Kategoriarkiv: Greenpeace

Statoil vil bore 5 til 7 letebrønner i Barentshavet neste år

Statoil ønsker å gjennomføre en større letekampanje i ulike deler av Barentshavet i 2017, blant annet gjennom transaksjoner med andre oljeselskaper. – Vi har arbeidet systematisk for å bygge en leteportefølje hvor vi kan teste gode og uavhengige prospekter i 2017 og 2018. For 2017 ser vi lovende prospekter i ulike deler av Barentshavet, sier Jez Averty, letedirektør for norsk sokkel i Statoil. Selskapet arbeider med å sikre partner- og myndighetsgodkjenning og for en letekampanje på 5-7 brønner i Barentshavet i 2017. Statoil opplyser at selskapet i løpet av de siste månedene har gått inn i eller økt sin andel i fem lisenser i den norske delen av Barentshavet gjennom en serie avtaler med Point Resources, DEA, OMV og ConocoPhillips. Alle avtalene Statoil har inngått med andre oljeselskaper, forutsetter myndighetenes godkjenning. Funn avgjørende – Transaksjonene som gir oss tilgang til nytt areal, viser vår tro på fortsatt letepotensial på norsk sokkel, sier Averty. Statoil opplyser at nye og vesentlige funn er avgjørende for å kunne opprettholde produksjonen på norsk sokkel på dagens nivå til 2030 og etter det. Områdene utenfor Nord-Norge vil spille en sentral rolle i å nå denne målsettingen, skriver Statoil i pressemeldingen. – Gjennom disse avtalene øker vi vår tilstedeværelse i Hoop-området og vi styrker oss rundt Johan Castberg-feltet, sier Averty. Store konsekvenser Greenpeace reagerer på at Statoil planlegger å bore mellom fem og sju letebrønner i Barentshavet i 2017. – Et eventuelt oljesøl nær Bjørnøya eller iskanten vil ha store konsekvenser for dyrelivet i området og vil være nærmest umulig å rydde opp, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace i Norge. Han sier de frykter for naturverdiene på Bjørnøya og livet i iskanten. – Nord i Barentshavet er hjelpen langt borte om noe skulle gå galt, mens iskanten er nær. Dette er ikke noe vi kan la skje i stillhet, sier Gulowsen videre. – Vi trenger en omstilling til fornybart, og det betyr at vi må slutte å tyne ut de siste dråpene med olje fra sårbare områder, avslutter Greenpeace-lederen.

Statoils konsernsjef har ikke prioritert å signere dokumentet som beskriver selskapets verdier

..men Statoils generalforsamling trender i sosiale medier. Kommentar av Chul Christian Aamodt, Ansvarlig redaktør, enerWE Live Nelvik fra NRK P3 holdt en fengende tale på Statoils generalforsamling tidligere i år. Talen ble filmet, og har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier. Nelvik utfordrer de som styrer Statoil til å være MODIGE. Etter talen oppfordrer hun forsamlingen til å klappe. Responsen blant selskapets aksjonærer i drakt og dress er laber. Jeg synes Nelvik er dyktig og morsom. Jeg synes også det er bra at NRK og Greenpeace lykkes med å skape god underholdning i kombinasjon med å sette søkelyset på et viktig tema. Jeg håper Nelvik, NRK og Greenpeace fortsetter med denne type stunt. Olje er som CDer Nelvik sammenlikner oljebransjen med musikkbransjen. – Snart vil oljen være den nye CDen. Jeg er sikker på at løsningen finnes her, men da må dere være energibransjens Spotify. Oljen vil fortsette å være like skitten, og vi må la noe av oljen få bli der den er. Dere burde jobbe hver dag for å sørge for at vi skal få bedre framtidsutsikter, sa hun. Vi vet alle hvordan det gikk med CDen. Nelvik mener det samme vil skje med Statoil dersom selskapet ikke har MOT nok til å satse på renere energi. Kanskje har hun rett. Forrige helg skrev jeg kommentaren: Hva skal vi leve av etter olja? Her oppfordret jeg Oslofolk til å slutte å slenge dritt om oljebransjen som gir oss det velferdssamfunnet vi er så redde for å miste. Kommentaren fikk en del oppmerksomhet. Mange var enige i kommentaren, mens kanskje like mange var uenige. Mange mente vi må ha MOT til å satse mer på innovasjon istedenfor å tviholde på en oljebransje de mener er ferdig pruta. Hvor viktige er verdiene til Statoil når det står at Helge Lund fortsatt konsernsjef? Statoil har som de fleste andre selskap helt sikkert OVERbetalt en dusin konsulenter med fancy moteriktige briller for å finne frem til selskapets verdier. De har kanskje kjørt en prosess med gule lapper på en tavle av glass. En av verdiene til Statoil er MODIG. På generalforsamlingen til Statoil så er det jo nettopp dette MOTET Live Nelvik etterlyser. Kanskje har selskapet glemt sine verdier etter at de faset ut kollegaprogrammet, eller etter at de ansatte bestod quizen i e-læringsprogrammet? Da jeg i dag (26.08.2016) gikk inn på Statoil sine nettsider for å finne ut hva selskapets verdier er, så fant jeg lenke til dette dokumentet som beskriver selskapets verdier. Noen burde kanskje børste støv av verdidokumentet til Statoil og fjerne Helge som konsernsjef? Eldar har tydeligvis ikke prioritert å bruke tid på å signere på dokumentet som beskriver selskapets verdier. Det er lett å latterliggjøre oljebransjen Det er lett å latterliggjøre oljebransjen. Jeg kunne fortsatt med å harselere med at det skal ha blitt brukt 100 millioner på å lære folk å holde i rekkverk og å rygge inn på parkeringsplassen. Jeg kunne også fortsatt med å skrive at jeg er pappa til ei lita jente, og at jeg ønsker en verden der hun kan puste i frisk luft uten eksos. Det er lett å spille på følelser og å spe på med humor. Det som er vanskelig er å takke nei til inntektene som AS Norge får fra oljebransjen, og den livsstilen vi har blitt vant med. I går uttalte KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen til DN at dagens handlingsregel om bruk av fire prosent av oljeformuen gir en falsk følelse av at vi har mer å gå på enn det vi faktisk har, sier. Både KrF og Venstre er invitert av statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen til perspektivkonferansen, der et av spørsmålene er hvordan velferdssamfunnet skal finansieres de neste årene. Mine spørsmål til alle som mener Statoil ikke er modige nok er følgende: Er vi modige nok til å beholde velferdssamfunnet på dagens nivå samtidig som vi stopper utbyggingen av nye felt på norsk sokkel? Dersom vi da ikke lykkes raskt nok med å finne nye bein å stå på så vil vi merke dette på vår personlige økonomi. Eller er vi modige nok til å stoppe utbyggingen av nye felt og ta velferdssamfunnet ned noen hakk med den konsekvensen at vi må foreta kutt i budsjettene til for eksempel skole, helse og omsorg? Eller er vi kanskje MODIGE til å gjøre noe konkret med vår egen livsstil? Er vi modige nok til å droppe ferieflyturene utenlands i all fremtid og heller ta toget? Er vi modige nok til å si at det er bra at flyplassen på Rygge legges ned, for det bidrar til noen færre flyreiser for det norske folk? Nei, det enkleste er nok å leve som før, trykke litt LIKE på Facebook og kritiserer Statoil for at de ikke er MODIGE nok til å satse grønt. Og det får vi god mulighet til i lang tid, for i går kom nyheten om at Oljedirektoratet har gitt grønt lys for at B-plattformen på Gullfaks-feltet i Nordsjøen kan brukes fram til 1. januar 2036. Festen er altså ikke over, det er kake igjen. I 2014 besøkte nesten 92.000 mennesker oljemessa i Stavanger. Neste uke braker det løs igjen. For å jobbe med stemningen skal Karpe Diem holde gratiskonsert. Da synes jeg vi alle skal synge med på ”Lett å være rebell i kjellerleiligheten din”. God helg! Mvh. Chul Christian Aamodt Ansvarlig redaktør, enerWE

Greenpeace kritiserer manglende grønt skifte

Regjeringen har fortsatt ikke lagt fram konkrete planer for hvordan en grønn omstilling skal skje i praksis, mener Greenpeace. Klima og nødvendigheten av et grønt skifte er et av de store temaene når politikere og representanter for nærings- og samfunnsliv samles i Arendal denne uka. Men hva en grønn omstilling innebærer konkret, er fortsatt i det blå, mener leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen. – I Nydalen-erklæringen var partilederne rørende enige om at man nå skulle få en grønn omstilling. Men hittil har det kommet så godt som ingenting ut av dette i form av konkret politikk, sier Gulowsen til NTB. Tirsdag arrangerer NTB et eget debattmøte om klima i Arendal med tittelen «Europavei til et grønnere Norge», der både regjeringens klimamål og klimatiltak skal settes under lupen. Fra problem til ressurs I slutten av juli inngikk Norge et samarbeid med EU som forplikter oss til 40 prosent kutt i CO2-utslippene fram til 2030.Til nå har det vært innrettingen av skatter og avgifter som har dominert regjeringens grønne omstilling, men Gulowsen lister opp fire konkrete grep Greenpeace mener at regjeringen bør ta: Legge til rette for grønne arbeidsplasser Ikke lyse ut nye blokker for olje- og gassleting Vri subsidier som i dag går til olje og gass, over på prosjekter innen fornybar energi Gi oljeselskapene tilsvarende skattevilkår som på fastlandet. – Vi ser ingen politikk på verken det ene eller det andre området. Men nå vil vi kort og godt vite helt konkret hva regjeringen tenker å gjøre, utfordrer Greenpeace-lederen. Han peker blant annet på at arbeidsløse ingeniører fra oljenæringen må ses på som en ressurs, ikke et problem. – Men da må man ha en politikk som sørger for at det finnes jobber til dem i andre næringer. Det er den politikken som mangler, slår Gulowsen fast og viser til Tyskland og tyskernes langsiktig satsing på fornybar energi. – Ingen signaler – Det er denne type signaler som overhodet ikke er på plass. I stedet pøses det ut nye stimuliordninger til olje- og gassnæringen, mens vi ikke har noe tilsvarende på andre områder, sier han. Ifølge Eksportkreditt har norske selskaper en andel av eksportmarkedet til olje- og gassnæringen på nesten 8 prosent. Men når det gjelder leveranser til det internasjonale markedet på fornybar energi-området, et eksportmarked som er verdt 2.600 milliarder kroner, er andelen på fattige 0,3 prosent. – Her ligger det et enormt potensial. Det kan være bygging av vindmøller, levering av styringssystemer, konsulenttjenester og så videre, sier Gulowsen, som etterlyser nærings- og skattespesifikke tiltak for å få til en slik omlegging. I tillegg bør det satses langt mer på elektrifisering av veinettet og solenergi, mener han. – Vi får ikke til noen omstilling så lenge det fortsatt er attraktivt å satse på det gamle, nemlig oljen, slår han fast.

Er oljeutvinning i Arktis i strid med Grunnloven?

Greenpeace varsler mulig søksmål, Tord Lien besvarer miljøvernernes spørsmål i enerWE.  Storstilt utvinning av olje og gass i nord vil bryte med Grunnloven. Denne konklusjonen fattes i Norsk Klimastiftelses nye rapport som stiller spørsmål ved det rettslige grunnlaget for ny oljeutvinning i Arktis, hvorav Norge utgjør ett av åtte land. Nå varsler en rekke aktører om mulig klimasøksmål mot regjeringen. Rapporten “Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case.” er utarbeidet av professor ved Det juridiske fakultets Institutt for privatrett (UiO), Beate Sjåfjell og Anita Halvorsen, professor ved University of Denver. I rapporten heter det blant annet: “Videreføring av norsk fossilindustri vil på sikt gjøre det umulig for Norge å oppfylle forpliktelsen om å sikre et levelig miljø for sine innbyggere. Med utgangspunkt i våre konklusjoner vil den norske regjeringens 23. konsesjonsrunde måtte anses uforenlig med den norske Grunnloven. ” 23. konsesjonsrunde planlegges i juli den kommende sommeren, og er en formell fordeling av utvinningslisenser for nye boringsprosjekter i Arktis/Barentshavet. Hevder Grunnlovens § 112 brytes Rapporten henviser spesifikt til Grunnlovens § 112, en paragraf som Stortinget skjerpet ved å presisere hva politikere kan, og ikke kan gjøre innenfor miljøpolitikk. Paragrafen spesifiserer nå at den norske stat plikter å: Sikre enhver rett til et sunt miljø og til en natur som ivaretar artsmangfold og naturens reproduserende evne. Sikre denne retten også for kommende generasjoner. Hedre sin informasjonsplikt ovenfor borgerne vedrørende naturmiljøets tilstand og virkningene av planlagte/eksisterende inngrep i naturen. Rapporten konkluderer videre med at “regjeringens konsekvensutredning for ny boring i Barentshavet ikke er i samsvar med Grunnloven § 112 annet ledd, ei heller med Norges EØS- og folkerettslige forpliktelser.” Frykter verdens dyreste olje midt i matfatet Truls Gulowsen er leder for Greenpeace Norge, og kan fortelle enerWE at Greenpeace og en rekke andre organisasjoner stiller seg bak rapporten. — Grunnlovsbestemmelsen skal sikre miljøet. Dette er noe regjeringen plikter å etterleve, spesielt i lys av den nysignerte klimaavtalen i Paris. Den praktiske politiske konsekvensen er da at man ikke kan åpne nye oljefelt på rullende bånd, som om ingenting har hendt. Det er snakk om utvinning i områder hvor hensynet til fiskebestanden er viktig, noe Gulovsen mener er risikabelt. —  Forurensningsulykker ved boreriggene kan få store konsekvenser for havmiljøet, og utvinning ved slike felt er derfor en dårlig beslutning. Vi vil sitte igjen med verdens dyreste olje midt i matfatet – i sårbare områder, langt fra land. Greenpeace varsler mulig klimasøksmål  Gulowsen på vei til Statoils generalforsamling. Greenpeace eier fire aksjer i selskapet, og han skal ved forsamlingen varsle regjeringen om et mulig klimasøksmål dersom konsesjonsrunden går som planlagt. — Klimasøksmål er en økende trend verden over. Feltene som tildeles i 23. konsesjonsrunde vil ikke komme i drift før om tjue år, et tidspunkt hvor raten for klimautslipp skal være lik null. Vi ville aldri vurdert et sånt søksmål for fem år siden, men ser nå at advokater og jurister kommer til oss. De sier at dette er en god sak, og vil bidra med ekspertise. Han forteller at støtten fra organisasjoner og forskere vil bli viktig i et mulig søksmål, men at man nå venter til konsesjonsrunden er over før kursen videre stakes ut. Tord Lien svarer Greenpeace Gulowsen legger til at det er mye hemmelighold rundt prosessen fra regjeringens side, og forteller at forespørsler om innsyn i sentrale dokumenter avslås. — Korrespondansen mellom Olje- og energidepartementet (OED), Oljedirektoratet (Oljedir) og de interesserte utvinningsselskapene er hemmeligstemplet, så vi vet per dags dato svært lite om hva som foregår. — La oss si du kunne spurt olje- og energiminister Tord Lien om en ting direkte, hva ville det vært? — Da ville jeg spurt: På hvilken måte mener olje- og energiministeren at tildelingen av nye blokker i Barentshavet er i tråd med Paris-avtalen? enerWE videreformidlet spørsmålet til olje- og energiminister Tord Lien, som ga følgende svar til Greenpeace: — En politikk forenlig med klimamålene vedtatt i Paris tilsier at det over tid vil måtte gjennomføres stadig dyrere klimatiltak. Resultatet vil bli at EUs kvotepris vil øke over tid. Denne prisøkningen vil oljeselskapene ta inn over seg når de beslutter seg for å lete, bygge ut og produsere olje og gass på norsk sokkel. Dagens virkemidler er derfor i tråd med målene satt i Paris. — Og hvordan stiller OED seg til den nye rapporten, samt forskernes konklusjoner om mulige brudd på Grunnloven dersom oljeutvinningen i nord går videre etter planen?  — Oljevirksomhet i nord er langt fra noe nytt, verken globalt eller i Norge. Slik aktivitet har pågått i 100 år globalt og i norsk del av Barentshavet i snart 40 år. Stortinget åpnet i 2013 nye områder, som nå er utlyst i 23. konsesjonsrunde. Rammene for 23. konsesjonsrunde ligger fast, og har bred støtte i Stortinget. Vi har registrert påstanden om at 23. runde er grunnlovsstridig. Et eventuelt søksmål forholder vi oss til dersom det skulle komme. Vil bruke domstolen som politisk tvangsmiddel Advokat Pål W. Lorentzen er en av de store initiativtagerne bak bevegelsen for å benytte domstolene i klimakampen. Han har lang juridisk fartstid innen menneskerettigheter og ytringsfrihet, og bekrefter overfor enerWE at en utredning pågår for å analysere sakens eventuelle holdbarhet i retten. —Mange har bevitnet krenkelser av 112 i lang tid, men ser at politikken kommer til kort. Det synes nå klart at regjeringen vil tildele de utlyste blokkene i Barentshavet og åpne for oljeboring i Arktis, stikk i strid med vitenskapelige og juridiske råd om overholdelse av togradersmålet og våre grunnlovsfestede rettigheter. Lorentzen sitter i det juridiske rådet i Foreningen Grunnloven § 112, en base for alle interesserte i saken. Målet er å stanse den 23. konsesjonsrunden i Barentshavet. —Kortsiktige økonomiske interesser taler for at man kjører på som før, men paragraf 112 har nå fått et tydelig innhold som åpner for å bruke domstolen til å tvinge politikerne til en annen type adferd. På verdensbasis pågår nå rettsprosesser mot en rekke stater som ikke oppfyller sine forpliktelser mot eksisterende og kommende generasjoner, men dette vil kunne bli første gang et slikt søksmål reises i Norge. Hvilken motstand har der møtt så langt i prosessen? —  Motstand møter vi nok dersom saken når retten, da vil vi få sterk motstand. Men det får vi ta om vi kommer dit! Les Norsk Klimastiftelses rapport i sin helhet her: “Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case.”   *Illustrasjonsbildet i saken er utformet i tråd med Creative Commons

Oljefondet har klimaforventninger til 4000 av verdens største bedrifter

Oljefondet møtte miljøbevegelsen til frokostkaffen.  Få dager etter at administrerende direktør i Norges Bank, Yngve Slyngstad svarte for forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland — populært kalt oljefondet— overfor Stortingets finanskommité tok han seg tid til å møte miljøbevegelsen, med Greenpeace og Framtiden i våre hender i spissen, for å fortelle om oljefondets klimatiltak. Les også: Oljefondet vurderer ytterligere 40 kullselskaper Fra talerstolen sa Slyngstad at det var i perioden Kristin Halvorsen satt som finansminister at oljefondet begynte å bevege seg vekk fra tankegangen om å investere “i verden som den er” og opprettet et etikkråd. Oljefond-sjefen fortalte videre at fondet hvert år utferdiger et forventingsdokument til alle selskapene de investerer i, og at de bare i år skulle ha møte med omtrent 4000 av verdens største bedrifter for å kommunisere fondets klimaforventinger. Slyngstad poengterte også at de hadde startet med måling av karbonfotavtrykk i porteføljen. Reklame (saken fortsetter under) Oljefondets miljømandater, fondets øremerkede investering i miljørelaterte områder,  og når de eventuelt skulle bli lønnsomme var også et hett tema — Dette er en type investering som er veldig påvirket av eksterne faktorer, slik det offentliges vilje til å putte subsidier inn i sektoren, og også den relative prisingen, sier Slyngstad om fornybarsektoren. Global ledestjerne Generalsekretær i Framtiden i våre hender beskrev oljefondet som en stor muskel i internasjonal sammenheng, men som fremdels er relativt ubenyttet i klimaarbeidet. Også ordstyrer Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea, ville vite om Slyngstad og oljefondet anså seg selv som potensielle ledestjerner blant internasjonale investorer. Til det svarte Slyngstad at oljefondet ikke hadde noe bestemt fokus på å lede andre investorer, men at de fokuserte på å gjøre jobben sin – forvalte det norske folks penger og investeringer på en fornuftig måte. Leder i Greenpeace, Truls Gulowsen sa at det nok engang har kommet frem for mannen i gata at det er politikerne som sitter ved rorert, og at dersom vi ønsker endring må vi spørre politikerne. Han mente også oljefondet hadde et ansvar for å trekke andre investorer med seg i klimainvesteringer globalt. — Oljefondet er en veldig stor investor i verden, en langsiktig aktør, og har store muligheter til å utvikle standarder, og det er det veldig viktig at de gjør, og at de er tydelige med at de gjør.