Dette debattinnlegget er skrevet av Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene, og Kenneth Erdal, næringspolitisk rådgiver i Kystrederiene.
For Vestlandet som region er det viktig å ta grep om samfunnsutviklingen nå. Et viktig grep for fremtiden er en konkurransedyktig bruk av sjøen som infrastruktur. En effektiv avlastning av E39 er både nødvendig og fremtidsrettet.
Frem mot 2050 forventes det en nær dobling av godstransport på vei. Samtidig tilsier nasjonale miljømål at det må skje en halvering av miljøgassutslipp fra transport innen 2030. Dette er selvmotsigende, og med dagens politikk er det heller ikke mulig.
Sjøen er miljøveien
Klimaeffekten ved godsoverføring fra vei til sjø er godt dokumentert. Et lasteskip slipper ut mindre CO2, NOx og andre klimagasser enn om tilsvarende last blir sendt på semitrailere. Et eneste lasteskip kan flytte last tilsvarende 300 lastebiler.
Satsingen på godsoverføring går for sent
Regjeringen har de siste årene levert flere gode tiltak når det kommer til godsoverføring. Bl.a. er en reduksjon i noen statlige avgifter gjennomført. Men samtidig viser utviklingen at godstransport på sjø taper terreng for godstransport på land. Andelen av midlene i Nasjonal Transportplan som går til kyst og sjø, er rundt 3%. Det er underlig at den transportformen som er mest miljøvennlig og belaster samfunnet minst har det største myndighetsbelagte avgiftsregimet.
Staten må ta sterkere grep
Kystrederiene etterlyser et rasjonelt og konkurransedyktig sjøbasert logistikksystem, fullstendig og likeverdig, integrert i det nasjonale transportnettverk. I den nasjonale transportstruktur er havnene kommunale og staten mangler derfor virkemiddel. Løsningen er at Kystverket får fullmakt til en sterkere styring av havnevirksomhetene, uavhengig av eierskap. Dette bør innarbeides i den pågående revideringen av Havne- og farvannsloven. Vestlandet spesielt har mye å vinne her. Mer effektiv og miljøvennlig bruk av sjøveien vil kunne avlaste veinettet.
Kystverket som transportetat
Rederiene som går langs norskekysten og som skal konkurrere med både norske og utenlandske trailere trenger en effektiv havnestruktur. For å oppnå dette må staten, gjennom Kystverket, ta mer styring og kontroll med norske havner. Vi trenger et organ som sikrer mer helhetstenkning for bygging av infrastruktur og standardisering av teknologivalg i havnene. I samarbeid med andre transportetater, må det sikres samlokalisering for intermodale logistikk knutepunkt mellom sjø, vei og bane. Statlig investeringsstøtte, med vekt på standardisering av infrastruktur og teknologivalg i havnene, må etableres og styres fra sentralt hold.
Et havnenes Havinor
Se til luftfarten. Alt er standardisert. Staten har tatt grep gjennom Avinor. Denne modellen bør overføres til havnene. Staten bør snarlig opprette et havnenes Havinor ved sjøfartens egen transportetat, Kystverket. Dette krever imidlertid at Kystverket forsterkes med tilstrekkelig kompetanse, ressurser og et mandat som bringer oss fremover.
– Ja, det er flott å kunne ta skip ut av opplag. Vi har bygget fartøyene for aktivitet, så det er bra å få jobb igjen både for fartøy og mannskap, sier Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Simon Møkster Shipping.
Stril Mermaid kan endelig forlate kai etter lang tid uten jobb når fartøyet skal brukes som lager/supplyskip i forbindelse med fjerning av Jotun B-platformen. Den nye kontrakten har rederiet sikret seg med ExxonMobil.
– Det er 24 stillinger knyttet til fartøyet, så det vi er fornøyd med å ta Stril Mermaid ut av opplag.
Selv med en komplisert kabal for å holde sjøfolkene sysselsatt i flåten, vil likevel den nye kontrakten ifølge Møkster gi noen nyansettelser på det norskflaggede skipet.
To skip igjen i opplag
Etter den nye ExxonMobil-avtalen kom i boks er Stril Myster og Stril Power igjen i opplag.
I sommer valgte rederiet å selge flåtens to eneste ankerhåndteringsskip til Siem. Stril Commander hadde ligget i opplag siden 2015, mens Stril Challenger har operert i et vanskelig spot-marked de siste årene.
Rederiet som måtte si opp 26 medarbeidere i fjor, trengte likevel ikke kvitte seg med medarbeidere som følge av dette salget. For knappe to år siden skrev Sysla at Møkster hadde innført et nytt begrep i rederiet: Sysselsettingskontrakt. I fokuset på å holde alle i jobb, tok rederiet kontrakter som knapt dekker driftskostnadene, for å bevare arbeidsplassene og unngå opplag.
I vinter ble det jubel på Stavanger-kontoret. Da vant rederiet den største enkeltkontrakten i Møksters historie og sikret 80 arbeidsplasser til sjøs med ny Statoil-kontrakt i boks.
Lysere utsikter
– Kundene våre viser til økt aktivitet i 2018 og fremover og det er positivt, sier Møkster.
Oppdraget for ExxonMobil Exploration and Production Norway AS som i utgangspunktet er for 3 måneder har i tillegg opsjoner.
Syv år gamle Stril Mermaid er bygget på Simek-verftet i Flekkefjord og seiler på norsk flagg. For to år siden var planen å flagge skipet ut til Færøyene, men rederiet ombestemte seg og har beholdt Stril Mermaid i NOR-registeret.
Pon Power AS sikrer seg kontrakt med Aas og Sølvtrans for levering av to ganger 3512C generatorsett til verftets byggenummer 199.
Brønnbåten som Sølvtrans har bestilt skal transportere levende fisk i åpent og lukket system samt være servicefartøy for oppdrettsanlegg.
I juni signerte rederiet avtalen om å bygge en brønnbåt hos Aas.Mek. Verksted. I tillegg lå det i kontrakten en opsjon på søsterskipet som Sølvtrans også vil bygge.
Brønnbåtene er i verftets eget design, og utviklet for å trykklosse til anlegg på land, til sortering, avlusing og lignende, uten bruk av vakuumpumpe for mest mulig skånsom behandling av fisken.
Ombord har skipet et lastevolum på 2500 kubikkmeter. Det gir kapasitet til å frakte 375 tonn med levende fisk. Nybygget blir videre utstyrt med filteranlegg på all sirkulasjon for utskilling av lus ved avlusing av fisken.
Gangveileverandøren Uptime International har oppnådd en såkalt TRL7 (Technology Readiness Level 7) -godkjennelse av Statoil for deres 23,4 meter aktivt bevegelseskompensert gangvei.
Dette er oljeselskapets høyeste kvalifiseringsnivå for bruk av teknisk utstyr på prøvd teknologi. Nivå 7 kan oppnås på utstyr som har vært brukt over tid og vist forhåndsdefinert grad av ytelse, sikkerhet og pålitelighet lenge nok til å avsløre eventuelle tidsrelaterte effekter.
Godkjennelsen fikk selskapet da Island Offshore-fartøyet Island Crown jobbet på Statoils nye ubemannede brønnhodeplattform Oseberg H fra august til oktober i år med gangveien montert på skipet. Allerede i 2013 fikk skipet installert gangveier så det er mulig å gå til jobb.
Statoils nye “billigprosjekt” på Oseberg nærmer seg borestart, og plattformen er helt strippet for utstyr.
Fakta
Oseberg Vestflanken 2
• Den første av tre planlagte faser for utvikling av de resterende reservene i Osebergområdet.
• Partnere er Statoil (operatør) (49,3%), Petoro (33,6%), Total (14,7%) og ConocoPhillips (2,4%).
• Lokasjon: I Nordsjøen, lag 8 kilometer nord-vest for Oseberg feltsenter
• Dybde: om lag 110 meters vanndyp
• Antatt levetid: Til 2040
• Utbygging: Ubemannet og fjernstyrt brønnhodeplattform. I tillegg skal to nye brønner boret fra en
eksisterende havbunnsraamme inngå i prosjektet.
• Alle brønnene skal bores av en oppjekkbar Cat J-rigg.
– Vi legger vekt på at hver dag skal være en ny mulighet for ytterligere å øke ytelse og sikkerhet for våre produkter. En blir selvfølgelig ydmyk, stolt og får en ytterligere iver for å fortsette arbeidet mot nye nivå når en mottar slik anerkjennelse fra Statoil, sier Uptimes salgs- og karkedsdirektør Svein Ove Haugen i en melding.
Bruk av ubemannede brønnhode plattformer er helt nytt på den norske kontinentalsokkelen. Under arbeidet var Island Crown tilkoblet med Uptime-gangveien kontinuerlig for åpen tilkomst og sikker rømningsvei om evakuering skulle være nødvendig for teknisk personell.
– At Uptime International som verdens første gangveileverandør oppnår Statoils høyeste godkjennelsesnivå er basert på 39 års erfaring innen bygging av offshore ”walk to work” gangveier.
Oseberg Vestflanken skal bygges ut med en ubemannet brønnhodeplattform med ti brønnslisser. I tillegg skal to eksisterende havbunnsbrønner gjenbrukes. Brønnstrømmen fra Oseberg Vestflanken skal gå til Oseberg Feltsenter gjennom en ny rørledning, og brønnene skal fjernstyres fra feltsenteret.
Rundt en halv million kroner koster det å tilpasse et av Solstad-fartøyene til landstrøm. Det er ifølge Svein Erik Isaksen raskt tjent inn.
– Investeringen har vi spart inn på under en måned. Det er varierende kraftbehov om bord, men i snitt trenger vi ikke tilgang til landstrømpunktet i mer enn 20 dager, sier miljøingeniøren i SolstadFarstad ASA.
Sommeren 2015 var det landstrømanlegg på plass i Bergen, og DOF-skipet Skandi Vega koblet seg på som førstemann ut.
Et halvt år senere kunne Solstad-skipet Normand Prosper også plugge i kontakten. Et elendig spotmarked trigget offshorerederiet å slå av motoren til fordel for landstrøm.
Ombyggingsstøtte
Svein Erik Isaksen. Foto:Heine Birkeland
SolstadFarstad har nå konvertert fem skip til å ta imot elektrisitet fra kai. Snart er Normand Drott klart som det sjette.
– Vi har fått 70 – 80 prosent i støtte fra NOx-fondet til investeringen. Dermed går vi i null på under en måned til kai. Uten støtten hadde det vært vanskeligere å få det til.
NOx-fondet skal støtte utslippsreduserende tiltak. Mulighetene her har spart rederiet for opptil 400.000 kroner per skip.
I tillegg reduseres utslippene ved å ikke bruke diesel til kai.
– I snitt kutter en båt på landstrøm åtte tonn Co2 og 100 kilo NOx i døgnet. I Bergen er vi midt i sentrum, så det er en stor bonus at vi også reduserer partikkel-forurensing, sot og støy når vi slår av motoren. Det er gledelig at vi faktisk bidrar til å minske utslippene.
For to år siden vedtok havnevesenet i Bergen å innføre miljørabatt med halv pris til de mest miljøvennlige båtene og belønning av skip på landstrøm.
Støtten fra Nox-fondet var viktig for å finansiere investeringen, men det var da Bergen havn satte ned strømprisen at beslutningen i Solstad ble gjort.
3000 liter om dagen
Ved å plugge i kontakten blir det både rabatt på havneavgiftene og kutt i drivstoffutgiftene.
– Strømmen koster litt, men når vi regner i kroner og øre er det halve prisen sammenlignet med diesel. Vi har også hatt en forutsigbar strømpris å forholde oss til i Bergen havn.
I fjor fikk Arendal-rederiet K Line montert landstrømanlegg på det to offshorefartøyene KL Sandefjord og KL Saltfjord. Med strømpluggen i sparer hvert fartøy 3000 liter drivstoff om dagen.
Men mulighetene for landstrømtilkobling er fortsatt begrenset.
– Utfordringen er at det ikke er så mange punkter, men vi må bare benytte det som er satt i gang, og så tror vi det kommer flere etter hvert, påpeker Isaksen.
Bygger ut i Bergen
I sommer fikk Bergen og Omland Havnevesen en etterlengtet landstrøm-tildeling på 16,1 millioner kroner til nye ladepunkter.
Havnen oppfordrer derfor supplynæringen til å investere mer i landstrøm.
– I utbyggingsplanene våre inngår landstrømstilbud på Festningskaien, Nykirkekaien og Dokken. I løpet av 1,5 år skal vi ha på plass 8 nye punkter, sier miljøleder Even Husby i Bergen Havn.
Hos SolstadFarstad håper Isaksen at det blir fart på landstrømutbyggingen i alle havner.
– Det er viktig at det kommer flere landstrømanlegg på resten av kysten. I Bergen har de vært tidlig ute, men det trengs også flere muligheter til å koble seg på. Vi er klar når de andre kommer.
Men i utgangspunktet vil de bruke tilkoblingen minst mulig.
– Vi vil jo helst ikke ligge til land, sier Isaksen.
Dagens nyhetsbrev
At tankratene har gått kraftig opp de siste ukene, har også gitt utslag i stigende aksjekurs for tankgiganter som Frontline, skriver Hegnar.
På en måned har ratene for VLCC (Very Large Crude Carriers) gått fra om lag 10.000 dollar dagen, til nå å være oppe i nesten 30.000 dollar pr dag.
I følge Shippingwatch har rekordstor oljeeksport ut av USA og sterk kinesisk etterspørsel sendt ratene for de største tankskipene tilbake på profitable nivå.
Skipsmeglerhuset Charles R. Weber venter ifølge TDN Finans at november-markedet vil bli betydelig strammere og viser til at Saudi-Arabias energidepartement har uttalt at landet vil eksportere 850.000 flere fat pr dag i måneden enn den anslåtte eksporten for oktober.
Arctic-analytiker Ole-Rikard Hammer ser høyere oljepriser og tankrater denne vinteren, og vil ikke utelukke ratetopper opp mot 50.000 dollar dagen, skriver Finansavisen.
Få også med deg:
Offshore har nådd bunnen mener meglerne i Fearnley. De hevder det er mye aktivitet knyttet til kjøp og salg i offshoremarkedet nå, og at bunnen er passert, skriver
Splash.Solund verft har signert kontrakt på bygging av to arbeidsbåtar til Engesund fiskeoppdrett. Dette sikrar omsetninga til verftet ut første kvartal 2018, skriv iLaks.
I løpet av oktober skal Sølvtrans avgjøre om rederiet skal bruke opsjonen på ny brønnbåt hos Aas Mek. Verkstad. Det blir trolig ja.
Statoil kan sette i gang med Songa Endurance og Deepsea Atlantic i Nordsjøen etter at Petroleumstilsynet har godkjent nye boreoperasjoner.
To av Solstad Farstad-fartøyene får mer jobb. Kontraktsforlengelsene til konstruksjonsfartøyet Normand Pacific og forsyningskipet Normand Naley har en totalverdi på rundt 80 millioner kroner.
Hans Petter Eikeland gir seg som konsernsjef i Bergen Group. I stedet er han foreslått som styreleder i konsernet Eikeland i dag leder.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Tor Lars Onarheim har gitt melding om at han vil fratre som styreleder og styremedlem i Bergen Group ASA.
Hovedaksjonærene foreslår at Hans Petter Eikeland overtar styreledervervet når ekstraordinær generalforsamling avholdes 8. november 2017.
Hans Petter Eikeland har siden høsten 2015 ledet konsernet gjennom en omfattende restruktureringsprosess. Når han nå av hovedaksjonærene er foreslått som ny styreleder i konsernet, så gjøres dette for å styrke konsernets vekstambisjoner ytterligere, heter det i en melding.
Konsernet er allerede i gang med å vurdere kandidater som kan overta som konsernsjef, og forventer en avklaring på dette innen nær fremtid.
– Bergen Group har gjennom det siste året lykkes i å ta en del strategiske og viktige grep som har gitt oss et godt fundament for ny vekst. Når nåværende styreleder Tor Lars Onarheim velger å takke av etter å ha ledet gjennom to krevende år, så har det vært viktig for hovedaksjonærene å sikre at vekstambisjonene både opprettholdes og forsterkes i tiden som ligger foran oss, sier Eikeland i meldingen.
Bergen Group var tidligere et stort konsern, men etter salg av virksomheter og konkurser er selskapet endret. Opprydningen har gitt plussresultater.
Konstruksjonsfartøyet Normand Pacific får forlenget den nåværende kontrakten med Prysmian Powerlink Srl, i et år til.
Den nye avtalen for SolstadFarstads skip gjelder frem til november 2018 og er i forbindelse med undervanns kabelsystemer.
I tillegg er oppdraget for supplyskipet Normand Naley utvidet med seks måneder til mai 2018 for å støtte kundens operasjoner på norsk sokkel.
Kontraktsforlengelsene har ifølge rederiet en totalverdi på rundt 80 millioner kroner.
– Vi har ein opsjon, og den tenkjer eg vi kjem til å ta, seier administrerande direktør Roger Halsebakk i brønnbåtreiarlaget Sølvtrans til nett.no.
Det betyr i så fall eit oppdrag på mellom 200 og 250 millionar kroner for verftet og kontrakt nummer 30 med Sølvtrans og dotterselskapet Bømlo Brønnbåtservice.
Ein milliard på halvt år
Medrekna opsjonen hos Aas Mek. Verksted har Sølvtrans inngått nybyggingskontrakter på i underkant av ein milliard kroner i løpet av eit halvt år.
I mai offentlegjorde Sølvtrans ein kontrakt på rundt ein halv milliard kroner for bygging av verdast største brønnbåt, Ronja Storm”.
Dette verftet har hatt nok eit knallår
I juni signerte reiarlaget avtale om ein brønnbåt til 200-250 millionar kroner (nett.no sitt anslag) hos Aas.Mek. Verksted, og det er eit søsterskip av dette skipet som Sølvtrans har opsjon på.
Brønnbåten er av Aas Mek. Verksted sitt eige design, og har ein kapasitet på 2500 kubikkmeter.
Skip for to milliardar kroner
Medrekna skipet Sølvtrans no ligg an til å skrive kontrakt på har reiarlaget 22 skip i drift og tre under bygging.
Lakse-oppdrettere har bestilt båter for over 3 milliarder
Halsebakk anslår at Sølvtrans har investert rundt to milliardar kroner i nye farty frå og med 2015 og fram til i dag.
– At vi totalt sett har hatt veldig godt av situasjonen vi har vært gjennom, må ingen prøve å benekte. Men hjelpe meg så tøft og vanskelig det har vært, sa Havila-eier Per Sævik under Sysla Live i Ålesund tidligere i høst.
Foran en fullsatt sal fortalte han og sønnen Njål om hvordan de har opplevd krisen, dramatikken og det å ha konkursspøkelset hengende over seg i flere måneder i strekk.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljenedturen har sendt ett av fire norske offshore-sjkip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri.
Knapt tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært et hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten.
Under Sysla Live i Ålesund 20.september, tok vi journalistikken ut på scenen. Her fortalte flere sentrale aktører om spillet om offshore-flåten. Videoen her er et opptak fra et av disse intervjuene.
76-åringen beskrev hvordan både kostnadene og gjeldsveksten i hele bransjen løp løpsk, i de ellevilt gode årene i forkant av smellen. Hvordan de så faresignalene, uten å ta konsekvensen av dem – og hvorfor det etter hans syn ville ha endt med krasj, også uten det plutselige oljeprisfallet.
– Ingen som har vært med på dette kan stå på utsiden og rope «korsfest, korsfest». Alle har et ansvar, bankene inkludert.
Nytt kostnadsnivå
Per Sævik gir honnør til oljeselskapene, som har tatt harde kostnadskutt og dermed bidratt til å «restarte» næringen på et forretningsmessig sunnere nivå. At det igjen vil komme gode tider, er han brennsikker på. Da gjelder det å unngå å miste hodet igien:
– Både aksjonærer, obligasjonseiere og banker vært med og virkelig skrapet bunnen. Vi får håpe at vi tar med oss en ny type ballast. At edrueligheten er en annen i forhold til å ekspandere fort og gale igjen, sa han.
Les også: Så mye måtte Havila ut med under restruktureringen
Familien har fortsatt ståltro på offshorenæringen, og i intervjuet får vi høre litt av bakgrunnen for at de har gått inn med nesten 300 millioner kroner i det som etter planen skal utvikles til et stort subseaselskap på Sunnmøre.
I videoen under får du også se og høre hva som blir den viktigste oppgaven for Havila Shipping fremover
Om trusselen om konkurs var høyt spill, eller et reelt scenario
Hvordan det oppleves at andre taper penger på dem
Hvordan ett år med gjeldsforhandlinger påvirket forholdet til kunder
Hva de tenker om behovet for å beholde kontroll og hovedkontor i Fosnavåg
Hva de vil gjøre dersom markedet ikke er tilbake innen 2020
Og hvorfor de i år vil sende julekort til Konkurransetilsynet i Bergen
Sysla Live – Spillet om offshoreflåten: Per og Nja?l Sævik from Sysla on Vimeo.
