En kommer knapt lengre sør i Norge enn Korshavn i Lyngdal kommune, en kort båttur nordvest for Lindesnes fyr. Her, i Skagerak, holder landets mest lønnsomme fiskeoppdretter, Korshavn Havbruk, til.
I fjor landet driftsmarginen på astronomiske 80,2 prosent.
Samdrift
Korshavn Havbruk har samdrift og deler overskuddet med Hellesund Fiskeoppdrett, fremgår det av selskapets årsrapport.
«Det nye samarbeidet gir en større og jevnere produksjon ved at det settes ut fisk i Lyngdal i partallsår og i Farsund i oddetallsår».
Mens Korshavn Havbruk topper lønnsomhetsstatistikken i år, er Hellesund Fiskeoppdrett på jumboplass, noe som naturligvis speiler utsettene av fisk.
Til sammenligning var Korshavn Havbruks driftsmargin nøkterne 22,9 prosent i 2016 – mot 69,2 prosent for Hellesund Fiskeoppdrett samme år.
Tre over 50
iLaks har i år som i fjor gjennomgått 2017-regnskapene til 67 lakseoppdrettselskaper, som nå har avlagt sine årsrapporter i Brønnøysund registeret.
Her fremgår det blant annet at kun ett av disse, det allerede nevnte Hellesund Fiskeoppdrett, tapte penger i 2017. Med et driftsresultat på 2,3 millioner kroner, endte driftsmarginen på minus ti prosent.
Det fremgår videre at tre selskaper oppnådde driftsmarginer over 50 prosent. Disse tre var, foruten nevnte Korshavn Havbruk, Øylaks og Finnøy Fisk.
Small is beautiful
Landets 20 største oppdrettselskaper fikk en gjennomsnittlig driftsmargin på 25 prosent ifjor.
Fortsatt er det slik at de minste oppdretterne er de mest lønnsomme her til lands. De 47 neste hadde nemlig en driftsmargin på 32,7 prosent.
Ethiopian Cargo, som er fraktdelen av Ethiopian Airlines, starter ruten med et Boeing 777-200F-fly i september.
Ifølge luftfartsiden Air Charter Service kan flyet frakte opptil 103 tonn last om gangen.
Det er enda ikke avgjort hvor mange hyppige flyvningene vil være, men kommunikasjonsavdelingen i Avinor opplyser overfor Sysla at de sikter seg inn på en til to ukentlige avganger.
Dette skal avgjøres i en samtale med speditører og eksportører i sjømatnæringen, som vil avholdes på Gardermoen i slutten av august.
Mannen, som var i 50-årene, ble funnet livløs mellom flåten og båten ute på Marine Harvest anlegg i Leka i Ytre Namdalen i Trøndelag. Hjerte- og lungeredning ble forsøkt, men livet sto ikke til å redde.
– Dette er en tragisk hendelse, og våre tanker går til pårørende og hans nærmeste kollegaer. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan kommentere dette ytterligere nå, sier kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest til Namdalsavisa.
Den avdøde mannen sendes til obduksjon i Trondheim. Politiet skal etterforske saken.
– Det er fortsatt usikkert hva som har skjedd. Vi vet ikke om dette var et naturlig dødsfall, eller en ulykke. Vi må vente på rapporten fra Trondheim før vi kan si noe mer om dødsårsaken, sier avsnittsleder Erik Stovner ved Nærøy og Vikna lensmannskontor.
Arbeidstilsynet er orientert om hendelsen.
Det viser konsernets årsregnskap.
Selskapet har gått fra å være en ren fiskeribedrift til også å drive både med eiendom og bilverksted. Fjorårets regnskap viser at inntektene fra eiendom og bil fortsatte å vokse i fjor, mens inntektene sank innenfor fiskeri i Norge.
Liegruppen tjente 63 millioner kroner mindre på fisk i fjor, enn de gjorde året før. Inkluderer man eiendom og handel hadde konsernet en omsetning på 288,1 millioner kroner i fjor, mot 336,7 millioner året før.
Selv om inntektene faller, ender resultatet positivt også i 2017, om enn litt mindre enn i 2016. Samlet hadde Liegruppen-konsernet 19,7 millioner kroner i overskudd i fjor, mot 33,7 millioner kroner i 2016.
– Året ble et tilfredsstillende normalår uten noen ekstraordinære hendelser. De ulike forretningsområdene har gitt en tilfredsstillende avkastning, sier økonomisjef Eli-Katrine Rong i Liegruppen.
Fortøying av fiskebåten Liafjord, en av båtene i Liegruppen. Foto: Ørjan Deisz/Bergens Tidende (arkiv)
Hun opplyser at nedgangen i inntekter fra fiskeri har sammenheng med prisen på sjømaten.
– Det var nok en prisnedgang på alle fiskeslag fra 2016 til 2017, sier Rong.
– Hvilket fiske som er mest innbringende varierer fra år til år. Kvotestørrelse varierer ut fra fiskerimyndighetenes analyser og anbefalinger til beskatning av ressursene, pris varierer ut fra etterspørsel på verdensmarkedet.
Fiskeren som ble milliardær
Peder O. Lie, daglig leder i selskapet, hadde ikke anledning til å snakke med Sysla. Den tidligere fiskeren fra Sotra har gjort det stort som forretningsmann, og eier selv 79 prosent av selskapet, ifølge Bergens Tidende. Lie er for øvrig bestefaren til Brann-spiller Steffen Lie Skålevik, som fisker kreps når han har fri fra fotballen.
Sammen med tre andre bygget Peder O. Lie bilverkstedet Lieco Auto i 1972, et verksted som ble den første eiendomsinvesteringen til selskapet. Senere kjøpte de både Hansaparken på Kalfaret i Bergen, og kjøpte seg inn i Ågotnes Næringspark.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["rN06l"]={},window.datawrapper["rN06l"].embedDeltas={"100":269.011364,"200":244.011364,"300":220.011364,"400":220.011364,"500":220.011364,"700":220.011364,"800":220.011364,"900":220.011364,"1000":220.011364},window.datawrapper["rN06l"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-rN06l"),window.datawrapper["rN06l"].iframe.style.height=window.datawrapper["rN06l"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["rN06l"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("rN06l"==b)window.datawrapper["rN06l"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
I tillegg til bilverksted og eiendom har selskapet et rederi i porteføljen av datterselskap, Liegruppen Fiskeri AS. I 2016 solgte rederiet fiskebåten MS Libas, noe som også forklarer nedgangen i inntekter fra 2016 til 2017, forteller Rong.
Byggingen av pionér-fiskebåt er i gang
Tidligere i år kom nyheten om at datterselskapet Liegruppen Fiskeri AS investerte i en ny «Libas», som skulle bli verdens første fiskebåt med gass- og batteridrift.
Byggingen av nye Libas er nå i gang ved Cemre-verftet i Tyrkia. Salt Ship Design har utviklet båten, som blir 86 meter lang, 17,8 meter bredt og får flytende naturgass og en batteripakke som fremdriftsmotor.
Nye «Libas», som skal gå på gass og batteri. Illustrasjon: Salt Ship Design
– Båten blir levert i begynnelsen av 2020, sier Eli-Katrine Rong.
2018 har så langt vist gode resultater, noe som ikke er veldig overraskende. Tidligere i år solgte de seg ut av både Hansaparken på Kalfaret i Bergen og Ågotnes Næringspark.
Til sammen skal Liegruppen ha tjent 300 millioner kroner på salgene av de to eiendommene, skrev BT i april.
– Hittil ser 2018 ut til å bli et normalår for fiskeri. Eiendomssiden viser gode resultater så langt, sier Rong.
I juli meldte Marine Harvest om en «betydelig rømming» ved anlegget Punta Redonda etter et forrykende uvær. Det sto rundt 900.000 fisk med en snittvekt på 3,4 kilo i anlegget, skriver iLaks.
Felipe Riesco. FOTO: Chilenske Miljøverndepartementet
En rekke chilenske medier melder nå at Felipe Riesco, statssekretær i det chilenske Miljøverndepartementet, har levert inn en klage mot oppdretteren hos Chile’s State Defense Council (CDE) i Puerto Montt. Dette er et offentlig organ som forsvarer, representerer og gir juridisk rådgivning til den chilenske staten.
– Vi mener situasjonen i området er alvorlig, og har betydelige konsekvenser for miljøet. Det er derfor vi gikk til CDE for å levere klagen, slik at saken kan undersøkes, sa Riesco, ifølge El Mercurio.
Han ber organet etterforske rømmingen, og eventuelt ta ut søksmål på bakgrunn av miljøskader. Ifølge loven er det CDE som eventuelt må bringe søksmålet inn for retten.
Riesco, som ble statssekretær så sent som i juni, ønsker også at produksjonen skal stoppe på lokaliteten så lenge etterforskningen pågår.
Frøy Vest Rederi får bygget en 20 meter lang servicebåt hos Sletta Verft i Mjosundet i Aure. Det skriver selskapet i en melding. Hvor mye det skal koste å bygge båten vil ikke daglig leder i Frøy Vest Rederi, Joar Gjerde si noe detaljert om.
– Dette er en kostbar investering for oss, og båten ligger i øvre sjiktet sammenlignet med tidligere investeringer. Båten har avansert teknologi og er kanskje den mest avanserte servicebåten i Frøy-gruppen, det er klart det er kostbart, sier Gjerde til Sysla.
Sletta Verft, som skal bygge båten, er et lokalt eid skipsverft etablert rett etter krigen. Verftet bygger i hovedsak båter for oppdrettsnæringen.
Designet av båten er gjort av Tomra Engineering i Tomrefjord. Den nylig bestilte båten skal ifølge meldingen være utrustet med det “siste innen teknologi for avanserte serviceoperasjoner spesielt rettet mot havnæringen”. I tillegg skal båten ha stor løftekapasitet og mye dekksutstyr.
– Vi er svært fornøyd med å kunne velge Sletta Verft i sterk konkurranse med flere norske og utenlandske verft. Sletta er konkurransedyktig på pris og vi har lange og gode erfaringer med dem, uttaler Gjerde i meldingen.
Bygget for mulige fremtidige miljøkrav
Båten vil inneholde en batteripakke med kapasitet på 170 kWh som ifølge selskapet vil redusere utslipp, minske drivstoff-forbruket og bedre komforten. Selskapet sier selv at pakken er “(…) den største batteripakken installert på større servicebåter til nå.”
– Hybridløsningen medfører selvsagt en ekstrainvestering som vi håper å ha spart inn i løpet av noen år. Vi sparer ikke bare utgifter til drivstoff, men også til vedlikehold, sier Gjerde.
Han mener de nå får en båt som skal være god nok for eventuelle fremtidige miljøkrav.
– Vi vet at det er sterkt fokus på utslippskrav, og utelukker ikke at det kan bli spesifikke krav også for oss i fremtiden. Vi må være fremoverlente og ha båter som er bygget for fremtiden, sier Gjerde.
Båten er forventet å bli levert i tredje kvartal 2019.
Volumet i julieksporten var 8 prosent høyere, mens eksportverdien økte med 7 prosent eller 2,2 milliarder kroner fra juli i fjor.
Sjømateksporten svinger med sesongene, og normalt er juli den svakeste eksportmåneden, ifølge Norges sjømatråd.
78 prosent av den totale sjømateksporten denne måneden kom fra havbruk. Her var eksporten på til sammen 5,5 milliarder, noe som er ny rekord.
For fiskeri var dette den nest høyeste julimåneden noensinne, med en eksportverdi på 1,5 milliarder. Det er en økning på 5 prosent siden fjoråret, men 9 prosent lavere enn julirekorden i 2015.
– Vekst i eksportvolumet av laks i juli, kombinert med fortsatte høye laksepriser, ga rekord i eksportverdien for juli måned, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Sjømateksporten satt også ny rekord i første halvår med en eksport på 1,4 millioner tonn sjømat til en verdi av 48,1 milliarder kroner.
Sent onsdag kveld chilensk tid fikk man et etterlengtet syn: «Seikongen» flyter på egen hånd, skriver iLaks.no.
Brønnbåten har ligget under vann siden den sank utenfor landsbyen Chonchi, like sør for Castro på Isla Chiloé i sørlige Chile i oktober i fjor. Båten ble bygget i Hong Kong, og hadde bare vært i drift i en måned da den gikk ned. Årsaken til forliset er ikke kjent.
Brønnbåten er hjemmehørende i den chilenske laksehovedstaden Puerto Montt, og har vært under kontrakt med Camanchaca, som er børsnotert i Oslo.
Les også: Bergingen av brønnbåten som forliste for ni måneder siden er utsatt for fjerde gang
Autoridad Marítima de Chiloé informa que hoy 01 agosto se efectuó reflotamiento de MN Seikongen. Maniobras ejecutadas según planificación aprobada y a esta hora la nave flota por sus propios medios y adrizada. #SomosArmada pic.twitter.com/5wyC15OUXB
— Gob. Marítima Castro (@maritgobcas) August 1, 2018
Opprinnelig skulle slepet av båten til havnebyen Talcahuano startet onsdag, men dette ble litt forsinket. Båten er forventet å ankomme byen i løpet av få dager. Der vil den bli reparert, ifølge chilenske medier.
«Seikongen». FOTO: Gob. Marítima Castro
Hevingsoperasjonen har blitt ledet av det nederlandske bergingsselskapet Ardent og Marítimos Limitadas på oppdrag fra eieren av brønnbåten, CPT Empresas Maritimas. Den chilenske marinen har overvåket arbeidet. Totalt har operasjonen kostet rundt 40 millioner kroner.
Les også: – Brønnbåten hadde feil da den forlot verftet
Med en aksjekurs klokket inn på 180,55 kroner onsdag ettermiddag, steg Marine Harvest til tidenes høyeste nivå.
Børsverdien er nå 80,5 milliarder kroner.
Siden inngangen til februar har aksjekursen lagt på seg med 38 prosent.
Les også: Etter tre år opphevet Kina blokaden. Effekten blir minimal, ifølge ekspertene
Mens lakseprisen i løpet av sommeren har falt tungt, har Marine Harvest klatret langt og høyt.
Laksekjempen Marine Harvest er ikke alene. Flere andre av de store lakseoppdretterne nærmer seg også toppnoteringer.
Skal en følge det normale sesongmønsteret for lakseprisen, er det ingenting som tyder på at lakseprisen skal styrke seg vesentlig med det første.
Spotprisen bunner som regel ut et stykke ut på høsten.
Les også: 20 000 settefisk rømt i Nordland
Spranget fra skyhøye aksjekurser ned til en laksepris som nå er nær årets bunn, på like over 50 kroner kiloet, er påfallende.
Men aksjene prises på forventninger. Ikke på dagens øyeblikksbilde, men på fremtidsforventinger. Og fremtidsoptimismen på vegne av sektoren er formidabel.
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets merker seg også et skift mot såkalte value-aksjer, når han skal gi sin vurdering av prisingen.
– Det som nå skjer er en sektorrotasjon på globalt basis ut av tech- og vekst-aksjer og inn value-aksjer. I Norge drar sjømatsektoren nytte av dette og dette vises blant annet i dagens oppgang i sjømatindeksen, sier Paul Harper til TDN Direkt.
Selv om forholdet mellom Norge og Kina ble bedret i løpet av 2017, opprettholdt kineserne importforbud mot laks fra fylkene Sør-Trøndelag, Nordland og Troms.
Kinesiske myndigheter krevde garantier for at norsk fisk var fri for laksesykdommen pancreas (PD), og uten virus som kunne føre til infeksiøs lakseanemi (ILA). Mattilsynet i Kina fant spor av disse sykdommene i fisk fra de tre overnevnte fylker, og stoppet dermed importen. For norsk eksportnæring var dette uforståelig, da sykdommene ikke er farlig for mennesker.
Denne blokaden ble opphevet 3. juli.
Eksporttalene for juli måned kommer på fredag, og man vil kunne se om opphevelsen av handelsblokaden har påvirket eksporten. Det tror ikke Christian Nordby, analytiker i meglerhuset Kepler Cheuvreux.
– Det kommer til å ta tid før vi ser effekten på eksporttallene. På sikt vil nok åpningen av de tre fylkene bedre tallene, men det kommer ikke til å skje over natten. Kina skal godkjenne selskapene, man skal bygge marked og slike ting, sier han.
Les også: Kineserne sier nei til laks fra Hordaland
Tror kineserne kan importere 400.000 tonn laks
Kina blir et stadig viktigere marked for norsk laks, med en befolkning som får økt kjøpekraft og blokade mot Russland, som tidligere var storimportør av sjømat fra Norge.
Lakseksporten til Kina gikk kraftig opp etter normaliseringen i fjor, med en foreløpig topp rundt kinesisk nyttår. Deretter sank eksporten nedover, og har hatt noen krusninger de siste ukene.
– Det toppet jo seg fullstendig mot slutten av 2017 og begynnelsen av 2018 med opp mot 600 tonn på en uke, også falt det ned til nesten null etter pågripelsen av den norske lakseeksportøren i Kina. Deretter har det gått litt oppover igjen, sier Christian Nordby i Kepler Cheuvreux.
Eksport av norsk laks til Kina, i tonn, fra uke 41 i 2017 til uke 29 i 2018. Data: Norges sjømatråd
Samtidig sier Nordby at en fersk analyse fra meglerhuset antyder at kineserne innen ti år vil øke sin totale import av laks fra 100.000 tonn til 400.000 tonn, i takt med den voksende middelklassen.
På fem år håper sjømatnæringen at kineserne skal importere 250.000 tonn laks i året, mot 100.000 tonn laks nå.
– Over en femårsperiode skal det være mulig å mer en fordoble volumet. Norges andel av dette forventes å være om lag 65 prosent, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd
– Selskapene flinke til å omstille seg
Lakseanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets, tror heller ikke at hevingen vil gi noe utslag, hverken på mengde eller pris.
– At man har fått åpnet de siste fylkene vil være bra spesielt for dem som er der. Jo mindre handelsbarrierer som er, jo bedre er det jo, men det er ikke noe som påvirker totalbildet.
– Hvis kineserne ønsker å konsumere fisk, så klarer de å få tak i det fra andre steder, for eksempel fra fylkene som ikke er stengt, utdyper han.
– Vil det ha en negativ effekt for oppdrettsselskaper i de fylkene som ikke har hatt blokade?
– Jeg tror ikke det. Hvis man ser på hva som skjer i forholdet med Russland, hvor det er en mye mer betydelig handelsbarriere, har selskapene vært veldig flinke til å omstille seg og finne nye steder å eksportere til, sier Aukner.
