Lakseprisen har de siste to ukene falt med 20 kroner kiloen – fra 75–80 kroner i slutten av mai til 55–60 kroner de første dagene i juni, skriver Dagens Næringsliv.
I mai satte næringen rekorder både i høyeste laksepris og i salg til EU-området på én måned.
– Det er enorme svingninger fra uke til uke. Jeg har aldri vært med på det før at prisen faller så mye så fort, sier administrerende direktør Robert Johansen i lakseeksportøren Polar Quality i Bodø.
Etter mange helligdager og få slaktedager i mai har slaktingen økt de to siste ukene. Lakseoppdrettere sendte mer laks ut i markedet, og dermed stupte prisene, ifølge sjømatnettstedet IntraFish , som først meldte om prisfallet.
– Det er ingenting som har så dårlig tid som fersk laks, den må selges. Når det kommer litt ekstra fisk ut i markedet, går prisene ned, sier analytiker Alexander Aukner i DNB Markets.
Ved utgangen av mai var det solgt 25.000 tonn mer laks enn på samme tid i fjor, til en gjennomsnittspris på om lag 65 kroner per kilo hittil i år.
Som første norske statsminister noensinne skal Erna Solberg (H) i slutten av uken delta på det eksklusive G7-møtet sammen med lederne av verdens mektigste industriland. Møtet finner i år sted i Quebec i Canada. Solberg er invitert til å delta i en spesialsesjon om bærekraftige hav.
I Quebec vil Solberg blant annet møte USAs president Donald Trump, som den siste tiden har ertet på seg en hel verden, Norge inkludert, etter å ha innført en skyhøy toll på import av stål og aluminium.
Fakta
Forlenge
Lukke
G7 (Group of 7) er et internasjonalt forum med verdens sju rikeste, demokratiske industriland: Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia (G6, 1975) og Canada (G7, 1976).
Den europeiske union (EU) møter dessuten som fast representant på G7s toppmøter.
Gruppen het tidligere G8 da Russland deltok, men landet ble ekskludert i 2014 på grunn av annektering av den ukrainske Krim-halvøya.
G7-landene møtes årlig for økonomiske og politiske samtaler mellom sine statsoverhoder, og mellom andre politikere og embetsverk. G7 er av noen, særlig kritikere, blitt kalt en «uoffisiell verdensregjering».
De årlige møtene er ofte mål for antiglobaliseringsprotester.
Årets møte er i Quebec i Canada 8. og 9. juni.
Erna Solberg (H) er som første norske statsminister blitt invitert til å delta på deler av møtet. Hun skal holde et innlegg under en spesialsesjon om bærekraftig hav.
Solberg utelukker ikke bilaterale samtaler med Trump om tollspørsmålet, men understreker at fokuset hennes under møtet ligger et annet sted.
– Når en får anledning til å snakke om den kanskje største langsiktige utfordringen for måten vi lever på, nemlig havene, så bør en benytte seg av det. Det er mange kortsiktig spørsmål som er viktig, men når 70 prosent av vårt BNP er knyttet til havene, så er det denne langsiktige utfordringen vi bør prioritere å ta opp, sier Solberg til NTB.
– En anerkjennelse
Den enorme og eskalerende plastforsøplingen av verdens hav, bærekraftig fiskerforvaltning og hvordan skape sterke kystsamfunn er blant temaene under en spesialsesjonen lørdag, der Solberg skal holde innlegg.
Hun mener den høyst uvanlige invitasjonen til en norsk statsminister må sees på som en anerkjennelse av arbeidet regjeringen har gjort de siste årene for å løfte hav som tema internasjonalt.
Solberg tok blant annet initiativ til et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi under World Economic Forum i Davos i januar i år, og Norge fikk FNs miljøforsamling med på en nullvisjon om utslipp av plast og mikroplast før jul.
– Initiativene våre tror jeg de andre landene har lagt merke til. I tillegg er jo Norge et land som gjennom mange tiår har klart å forvalte fiskerressursene bedre enn mange andre, i samarbeid med våre naboland og EU, sier Solberg.
– Vill vest
Solbergs mål er at G7-landene, som av noen omtales som en «uoffisiell verdensregjering», forplikter seg til å være med å utarbeide en felles agenda for hvordan verden skal møte havutfordringene fremover.
Norge skal være vertskap for den internasjonale konferansen «Our Ocean» neste år, og året etter følger en større havkonferanse i regi av FN. Solberg sier hun vil ha G7-landene til å være med og jobbe med temaene fram mot disse to møtene.
– Vi må få bedre internasjonale instrumenter for å håndtere utfordringene med forsøpling og overfiske. I dag er det litt vill vest i deler av verdenshavene, fordi ingen har jurisdiksjon for å forvalte dem. Vi trenger å få en større forståelse for at havene er en veldig stor del av økonomien til mange kyststater, og at vi må ta vare på havet også av denne grunn, sier Solberg.
Sliter med Trump
Selv om Solberg vil prioritere havspørsmål, er det ventet at USAs tollsjokk vil bli blant hovedtemaene under konferansen. EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har allerede varslet at han skal ha samtaler med Trump om temaet.
Canadas statsminister Justin Trudeau har utmeislet fem hovedpunkter for årets møte: klimaendringer, likestilling, økonomisk vekst som gagner alle, fremtidens jobber, samt fred og sikkerhet. Ifølge det amerikanske nettstedet Politico sliter imidlertid det canadiske vertskapet med å klare å finne enighet på noen av punktene fordi USAs president Donald Trump og hans diplomater vender tommelen ned for så godt som alt av forslag til felles formuleringer.
I fjor produserte de fisk for 198 millioner kroner i de fem oppdrettsanleggene i Solund ytterst i Sognefjorden. Overskuddet ble 74 millioner kroner.
Eierne får et utbytte på 25 millioner kroner.
Produksjonen var likevel noe lavere enn året før, og daglig leder Michael Niesar forklarer det med sykdomssituasjonen i et av anleggene.
– Her hadde vi PD (pancreas disease) og hjelleinfeksjon. Det gjorde at vi utsatte slaktingen i denne merden, sier Niesar.
Selskapet har oppnådd priser på mellom 45 kroner og 80 kroner kiloet for laksen som ble solgt i fjor.
Sulefisk AS
2017
2016
Driftsinntekter
198 021 000
221 589 000
Driftsresultat
72 572 000
95 614 000
Resultat før skatt
73 845 000
91 661 000
12. juni kommer Geir Egil Østebøvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Geir Egil Østebøvik tar sats.
Imenco-sjefen hopper fra en båt og over på en laksemerd hos Eide Fjordbruk i Fensfjorden i Hordaland. Haugesunderen er på besøk på fiskeoppdrettet for å se på kameraene firmaet har installert på merdene.
At en redningsvestikledd Østebøvik skulle stå på en merdkant i Hordaland, stod slettes ikke skrevet i manus for tre år siden.
Selskapet han leder har nemlig stort sett hatt som hovedgeskjeft å levere drivstoffsystemer til helikoptre på offshoreinstallasjoner. De hadde også levert undervannskameraer i 20 år.
Så kom oljeprisfallet i 2014.
Geir Egil Østebøvik, daglig leder i Imenco. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Næringen hadde gått for godt for lenge. Før krisen solgte vi til de prisene vi hadde, og det var sjeldent diskusjon om pris. Da oljeprisen falt, var Statoil harde med våre kunder, som ble negativt for oss små. De skviste sitronen, sier han.
Satte seg ned med penn og papir
Færre kjøpte drivstoffsystemene, selskapet måtte si opp flere ansatte, og Østebøvik måtte samle troppene.
D-Dagen var her. På et møterom satte hans fremste medarbeidere seg ned med penn og papir med en klar oppgave:
Hvilke andre næringer har vi kompetanse til å gå inn i?
Fra fôrflåten kan oppdretterne følge med hva som skjer både i og oppå merdene. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tunnelbygging ble vraket. Det samme ble fiskeri. Men havbruk og havvind ble også skrevet ned på lappene, og nå, tre år senere, står de i Fensfjorden i Hordaland og styrer kameraene på en laksemerd med en Xbox-kontroller.
IP-baserte subsea-kameraer
På fôrflåten ser man klare bilder av laksen, som svømmer tett i tett i sirkel. Noe grums ligger i bildene, som kameraføreren på broen forklarer med høy temperatur og dermed gode levekår for alger i sjøen.
– Tidligere er det gjerne brukt svarthvittkameraer på merder. Vi har gått for fargebilder, som er veldig lysfølsomme, noe vi har jobbet med på havbunnen før. Med et svarthvitt-kamera hadde man hatt vanskelig for å se forskjell på fôr og grums. Vi må se til at fisken spiser, og at fôret ikke renner rett gjennom merden.
– Vi var tidlig i subsea med IP-baserte kameraer. Nå begynner vi å få betalt for det vi har gjort tidligere.
Olve Byre i Imenco viser frem kameraet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Bildekvalitet er viktig for selskapet. På subsea-kameraer hevder de å ha eliminert forsinkelser på digitale kameraer, der det gjerne har tatt et sekund før det digitale bildesignalet kommer til føreren av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Det gir ikke gode forhold når jobben utføres på havbunnen.
– Vi har utviklet en programvare som eliminerer dette. Bilder sendes i sanntid over ethernet-kabel, sier Østebøvik.
Sliter med å kjøre seg opp i havbruk
Fortsatt kommer rundt 85 prosent av selskapets omsetning fra olje og gass, og fuel-systemene til helikoptre er fortsatt hovedinntekten.
Men det har blitt langt færre av dem. De har levert til Castberg og Sverdrup, men etter oljeprisfallet har antallet nye prosjekter lagt seg på et historisk lavt nivå (?). Fra ti leveringer i året på topp til rundt halvannen nå, måtte noe gjøres.
Med deres korrosjonsbeskyttelse på vindmøller offshore, gikk havvindsatsningen rett opp i 20 millioner kroner i omsetning etter de igangsatte satsingen. Kreftene på havbunnen hadde de kjennskap til fra før, og hadde så og si produktene de utviklet klare til bruk med en gang.
Kameraene styres med en Xbox-kontroller. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Det var spesielt avgjørende å komme inn i offshore-vind ganske tidlig. Uten det måtte vi ha redusert enda mer.
Innenfor havbruk har det tatt lengre tid, men Østebøvik har stor tro på 2018.
– Det har vært vanskelig. Det er nye kunder, nye personer og et nytt marked. Nå ansetter vi igjen, og bemanner opp bergenskontoret som er tettere på oppdrettsnæringen.
Oppdrettsselskapet Marine Harvest er pålagt miljøovervåking av åtte vassdrag, som følge av to større rømminger ved to av deres anlegg i vinter. 106.700 laks rømte fra Geitryggen og Austvika på trøndelagskysten.
De åtte vassdragene som skal overvåkes er Nordfolla, Salvassdraget, Namsen, Oksdøla, Aursunda, Bogna, Årgårdvassdraget og Steinsdalselva.
Fiskeridirektoratet står bak pålegget.
– Det er et ganske omfattende pålegg. Det er første gang vi pålegger denne type overvåking to år på rad, sier Ruth Lillian Kjæmpenes, seksjonssjef på havbrukseksjonen i Fiskeridirektoratet Midt.
Les også: I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar.
– Det er forskjellige grader av overvåking. Vi har hatt dialog med Marine Harvest og Fylkesmannen om hvilke metoder som er egnede i de forskjellige vassdrag. I noen kan det bety kameraovervåking, i andre at man tar ut fisk eller å gå ned med dykkere, sier Kjæmpenes.
Målet er å avklare om den rømte oppdrettslaksen har tatt seg opp i vassdragene. Kommer oppdrettslaksen i kontakt med villaks, kan det ha påvirkning på villaksstammen.
Overvåkingen gjelder over to år. Årsaken til lengden er at rømningsfisken var såpass liten at Fiskeridirektoratet mener det er mer sannsynlig at den kan gå opp i elvene til neste år, enn i år.
Ikke skyldfordeling
Å få et slikt pålegg er, ifølge Kjæmpenes i Fiskeridirektoratet, ikke synonymt med at Marine Harvest har opptrådt klanderverdig da fisk rømte fra anleggene deres.
– Miljøovervåking er knyttet til opprydningsbiten av rømmingen, og handler om skadebegrensning. Så får vi se om det er noe klanderverdig her, om man kan finne en grunn til at folk har handlet feil. Dette er ikke en vurdering av skyld, sier Kjæmpenes, som legger til at Fiskeridirektoratet alltid vurderer om det er grunnlag for å politianmelde oppdrettsselskaper ved større rømminger.
Marine Harvest har ikke vært tilgjengelig for kommentar.
– Aktiviteten på råvarebørsen har vært bra. Gjennomsnittlig mer enn en auksjon hver dag, og den første handelen ble gjennomført allerede tirsdagen etter lanseringen, forteller gründer Kristian Almås til iLaks.
– Jeg er litt usikker på totalkvantumet, men vi har hatt cirka 30 auksjoner hittil. Noen auksjoner har vært stykkgods på bare en palle, men hovedsakelig har det vært biler på 891 kasser.
Les også: Vil samle oppdrettere og eksportører på Laksebørsen
– Listen over selskaper som ikke er godkjent har også blitt lang. Det er utrolig viktig for Laksebørsen å beskytte sine brukere mot useriøse selskap og kriteriene for medlemskap blir dermed fulgt opp nøye, påpeker han.
Fakta
Ålesund-gründerne Kristian F. Almås og Rune Bjørge har etablert en laksebørs, hvor kjøpere og selgere møtes, byr frem og handler sine produkter.
Dagens laksepriser ligger på et høyt nivå og svingningene kan være store, nærmest fra dag til dag. Dette gjør det vanskelig for aktører å fremlegge en «korrekt» pris i næringen.
På Laksebørsen dokumenteres de faktiske prisene på hver handel, og alle inngåtte avtaler er bindende mellom partene.
– Tilbakemeldingene fra næringen er gode, de fleste aktørene har savnet et sted å danne en råvarepris som er genuin, ekte og fri for påvirkninger.
Forbedringer
Det har blitt gjort flere endringer etter lansering. Den siste store endringen ble lansert denne uken: En prismodell som gjør det mulig å by på «hele slakt» og enkeltvis priser per størrelse.
– Flere auksjoner har blitt avsluttet uten budrunder, et klart tegn på at budgiverne har savnet informasjon om produktene. Mange skeptikere har derfor rynket på nesen og «satt seg på gjerdet». Nå hevder derimot vi i Laksebørsen at samarbeid med aktører i næringen har forbedret auksjonssiden betraktelig.
Kriterier
Laksebørsen opererer med klare kriterier for medlemskap. Alle medlemmer må være registrert hos Brønnøysundregisteret som aksjeselskap. Samtidig må de være registrert innen matfisk som produsent, distributør, foredler, eksportør eller engroshandler. De må også ha ansatte og kan ikke være såkalte holdingselskap. Selskapene må også vise til en betalingsevne på minimum fem millioner kroner.
– Det er gratis for medlemmer å delta, samt å selge produkter på auksjon, men det påløper et gebyr på 0,5 prosent av omsetningsverdi dersom man kjøper varer, forklarer Almås til iLaks.
Et flertall sammensatt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet er enige om at det bør lages en utredning som ser på ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Dette kan for eksempel dreie seg om en grunnrentebeskatning, skriver Høyre i en pressemelding.
Tirsdag formiddag oppdaget mannskapet om bord på KV «Sortland» det de mener var ulovlig fiske i Allebanken i Nordsjøen.
– Dette er et område med mye yngel, så det er forbudt å fiske her, sier skipssjef Bjørn Amundsen.
Den tyske tråleren «Bianca» ble funnet i Allebanken i Nordsjøen, et område som er stengt for fiske. FOTO: KYSTVAKTEN
Den tyske tråleren «Bianca» og mannskapet på fem måtte pent følge med KV «Sortland» inn til Bergen sentrum, der påtalemyndighetene tok over.
20 tonn
Politiadvokat Torunn Strand ved Vest politidistrikt forteller at det ble funnet cirka 20 tonn fisk om bord. Dette er fisk som politiet og kystvakten ble fisket ulovlig.
– Vi ga dem et forelegg på 170.000 kroner som de ikke godtok, sier Strand.
Dermed blir saken sendt videre til Bergen tingrett.
Fartøyet og mannskapet på Bianca kan dra videre så snart eier har stilt bankgaranti. Da med fangsten om bord.
Får beholde fangsten
– Får de beholde fangsten?
– Ja, så snart vi har fått garanti om at den eventuelle boten vil bli betalt, sier Strand.
– Hvor stor kan boten bli?
– Vi får se. Vi mener fangsten var verdt 170.000 kroner, svarer politiadvokaten.
Det er Stingray Marine Solutions som skriver i en pressemelding at de nå ruller ut en ny programvare.
150 til 200 laserenheter skal kunne bistå med telling av lakselus, skriver selskapet.
Ved bruk laseren skal en, ifølge Stingray, kunne unngå håndtering av fisk for å sjekke status og lusenivå i merdene.
Tar laksebilder automatisk
I stedet vil en kunne telle og sjekke fisken via bilder som blir tatt mens fisken svømmer rundt for seg selv.
I første omgang skal dette gi de på merdkanten raskere responstid når det gjelder varierende lusetall.
– Så de flinkeste vil nok kunne erstatte noen av de manuelle tellingene allerede i løpet av sommeren, hevder Stingray.
Investert opp mot 30 mill
Selskapet har siden 2016 investert mellom 20 og 30 millioner kroner og mer enn 30.000 timer på å bygge opp en digital plattform og infrastruktur for den nye programvaren.
Stingray skriver: “Våre lasernoder har hatt en samlet oppetid på over 100 år i sjøen og nærmer seg 1 milliard laserskudd mot lakselus uten at det er meldt om en eneste skade på fisken.”
