Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Kullfyrt vekst i Kina
Kinas kullforbruk økte med 0,4 prosent i 2017, skal vi tro statistikken som kom ut fra kinesiske myndigheter denne uken. Chinadialogue har en bred presentasjon av tallene, som også er omtalt i Financial Times. Tross veksten i fjor er kullforbruket godt under toppnivået i 2013, og kullets andel av Kinas totale energimiks er fallende. Blant årsakene til kullets forsiktige comeback i 2017, var politikk som hadde til hensikt å stimulere den økonomiske aktiviteten i forkant av den 19. partikongressen, ifølge Tim Buckley i IEEFA. Dessuten var vannkraftproduksjonen lavere enn normalt.
Samtidig virker tiltakene for å begrense forurensningen i retning av lavere kullkonsum. Det er ifølge ekspertene som siteres i Chinadialogue-artikkelen derfor liten grunn til å tro at kullet kommer tilbake til 2013-nivå. Veksten i sol og vindenergi var kraftig også i 2017, med henholdsvis 38 og 21,4 prosent. I tillegg økte bruken av gass med 14,8 prosent, først og fremst som et resultat av kampanjer for å bli kvitt kull til oppvarmingsformål.
Nå er Kinas energistatistikk kjent for å være notorisk upålitelig, og forskere og eksperter over hele verden vil ganske sikkert komme med sine tolkninger av disse tallene de kommende ukene.
Trumfer Trump
Kraftproduksjonen i USA ble vesentlig renere i 2017. Både kull og gass gikk ned, og utslippene fra strømproduksjonen falt med 4.2 prosent, ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance som er gjengitt hos Reneweconomy. Den amerikanske kraftsektorens utslippsintensitet har falt mye de senere årene, men inntil i fjor var det særlig overgang fra kull til gass som ga utslippskuttene. I 2017 falt imidlertid også bruken av gass – mens fornybar energi vokser. Det gjelder både vind og sol, men også vannkraft, som hadde et godt år. Utslippene fra kraftsektoren er nå 28 prosent lavere enn i 2005.
Foto: AP Photo/Andrew Harnik
Målet i Obamas Clean Power Plan som Donald Trump har lagt vekk var en reduksjon på 32 prosent til 2030, så dette burde være trygt innen rekkevidde. Utslippsreduksjonene gjør at USA nå er halvveis til sitt Paris-løfte om å redusere utslippene i økonomien som helhet med 26 prosent fra 2005 til 2025. For de som vil studere tallene i detalj, har også EIA, amerikanske energimyndigheter, nå lagt ut sin 2017-statistikk.
Italia velger
Det er ikke så ofte vi er innom den italienske energipolitikken på Energi og Klima, men søndagens valg gjør det naturlig å ta en liten visitt. Ifølge Platts er retningen på energipolitikken klar, kullet skal fases ut. Men en sentrum-høyre regjering vil være mindre aggressiv på tempo enn en sentrum-venstre regjering, mener analytikerne. Likeledes vil prioriteringen av ny fornybar energi variere langs samme akse. I for ble det bygd ut 200 MW vindenergi og 400 MW solenergi og dette er ikke på langt nær det nødvendige tempoet for å klare takten som omforente 2030-mål indikerer. Italia har fortsatt en god del kull, omkring 40TWh skal stenges ned og erstattes. Om sluttdatoen blir 2025 eller 2030 er uklart. Når vi først er i Italia, kan vi ta med at Roma har bestemt seg for å forby dieselbiler i sentrum fra 2024. Forurensningen truer historiske bygninger og monumenter.
Hvordan teller vi energi?
Energi og Klimas lesere støter ganske ofte borti saker der fremtidige energiscenarioer presenteres, enten det er IEAs World Energy Outlook, Statoils Energy Perspectives eller andre liknende dokumenter som omtales. Hvordan energi telles, hva slags «valuta» som brukes, er viktig når det gjøres slike fremskrivninger. Erik Sauar skrev i fjor høst om hvordan fornybar energi undervurderes i slike analyser fordi tellemåten som ofte brukes gir sol og vind en mindre rolle enn det som er reelt. Nå har DNV publisert en artikkel som viser hvordan ulike metoder gir ulike utslag i statistikken. I sin Energy Transition Outlook spår DNV at det totale primærenergiforbruket på kloden vil toppe før 2030. Da bruker DNV en metode som kalles «Physical Energy Content Method». Med en annen metode, som for eksempel brukes av BP, vil bildet frem mot 2050 fremstå veldig annerledes. Nøkkelen er hvordan sol, vann og vind, altså energikilder som produserer uten tilførsel av råvarer, telles i statistikken. «På bakken» endrer ikke ulike metoder for statistikkføring noen ting, men inntrykket som skapes i tabeller og grafiske fremstillinger kan ha stor betydning for hvordan vi oppfatter tallene som blir presentert.
On the move
Denne artikkelen i Rolling Stone Magazine – Welcome to the age of Climate Migration – er ukens langlesning, en informasjonsspekket historie om hvordan klimaendringer vil føre til migrasjon internt i USA. Mens hyppigere orkaner og havstigning truer kysten i sørøstlige stater som Florida, vil varmen gjøre livet ulevelig i ørkenstrøk som Phoenix, Arizona. Det endrede klimaet vil gjøre at store eiendomsverdier går tapt, mens mange mennesker vil velge – eller tvinges – til å flytte på seg. – Folk vil gjøre som de har gjort i tusener av år, flytte til bedre klima, sier Vival Shandas, professor ved Portland State University.
Den nordiske strømprisen for februar ble på 39,58 €/MWh. Det er helt gjennomsnittlig om vi sammenligner med de siste ti årene, men sammenlignet med de siste fem milde og våte årene, er årets februar-pris hele 31 prosent høyere.
Strøm er en ferskvare på linje med direktesendt TV. Begge deler produseres, distribueres og konsumeres i samme øyeblikk.
Men, i motsetning til TV-sendingene, kan ikke strøm lagres til senere bruk, brukes flere ganger eller hentes fram akkurat når det passer deg.
Når vi betaler for strøm, er det situasjonen her og nå – i dette øyeblikket – som er avgjørende.
Uvanlig lave temperaturer og uvanlig lite nedbør har gitt uvanlig høye strømpriser i februar.
Vindkraften har også sviktet gjennom måneden, noe som har fått større betydning etter den massive vindkraftutbygningen de siste årene.
Les også: Rekordår for vindkraftproduksjon
Kan holde prisene oppe
De fleste av oss hører sjelden om «brå stratosfærisk oppvarming». Ikke så rart, dette er et værfenomen som kun inntreffer på vinterstid – og ofte med flere års mellomrom.
Det er heller ikke hver gang dette får store konsekvenser for været i Norden.
Men, i år kan det se ut til at dette meteorologiske fenomenet kan gi vedvarende lave temperaturer i hele mars.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Ingen vind eller nedbør
Hva skjer så i stratosfæren? Svært enkelt sagt: Når den vanlige luftsirkulasjonen over vår nordlige halvkule – polarvirvelen – bremser opp, og temperaturen i stratosfæren stiger med flere titalls grader celsius, får vi færre lavtrykk mot Skandinavia.
I stedet ser vi hyppigere etablering av høytrykk, og dermed forsvinner både vind og nedbør fra våre områder. Og som de fleste merker nå: Med skyfri stjernehimmel blir også temperaturene uvanlig lave.
Dette bidrar til at vi tapper reservene vi har av vann, samtidig som vindkraften ikke klarer å kompensere. Alt dette er faktorer som trekker strømprisen rett til værs.
Foto: Pixabay
Preger Nord-Europa
Dette værfenomenet gjelder ikke bare Norden, men også deler av Nord-Europa. Inkludert vindkraftlandet Tyskland. Og lite vind i Tyskland betyr umiddelbart høyere kraftpriser i dette landet.
For når de skal kompensere for mangelen på vindkraft, må de starte opp fossil energiproduksjon. Energiproduksjonen er igjen avhengig av prisene på kull og gass.
Priskommentar fra februar: Tung snø tynger strømprisene
Økte energipriser internasjonalt
Vi vet at god økonomisk utvikling i store deler av verden gir høyere etterspørsel etter energi.
Akkurat nå er det spesielt Asia som påvirker energiprisene, og det er Kina og India som har størst påvirkning på kullprisen. I Kina har de av ulike årsaker stengt ned en god del kullproduksjon. Dette gjør at Kina i større grad må handle kull på det internasjonale markedet. Europeiske kullkraftverk konkurrerer om å kjøpe det samme kullet.
Dette er en av årsakene til at vi må helt tilbake til starten av 2013 for å finne høyere kullpriser enn det vi ser nå.
I dag presenterer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en rapport over vindproduksjonen i Norge i 2017.
Rapporten viser at produksjonen aldri har vært høyere enn i fjor, men rådgiver i NVE, David Edward Weir betegner fjoråret som et år helt på det jevne.
– Det var et ganske normalt år, med produksjonsindeks bare to prosent over normalen, sier han.
NVE bruker en såkalt produksjonsindeks for å måle år opp mot hverandre. Fjorårets produksjon er delt på produksjonen over et normalår som blant annet er regnet ut ifra årets vindforhold. Fasiten for 2017 er 102 prosent. 2016 var et svært dårlig år for norsk vindkraft, noe NVE forklarte med dårlige vindforhold.
I 2017 var vindforholdene bedre, men ikke optimale. I Sør-Norge var forholdene bedre enn normalt, mens de var verre i nord.
Slik så det ut i 2016: Fra rekordår for norsk vind til dårligste vindår på lenge
Kraftig effektøkning. Kilde: NVE
Kan forsyne 316.000 leiligheter
Likevel var altså den samlede produksjonen på 2,85 terrawattimer (TWt), mot 2,1 TWt i 2016 og 2,5 TWt i 2015. Med et gjennomsnittlig strømforbruk på 9000 KWt i året, er det produsert nok strøm til å forsyne 316.000 leiligheter med elektrisitet i et år.
Oppgangen forklares med at tre nye vindkraftverk på Tellenes, Egersund og Hamnefjell ble satt i drift i 2017.
– 2017 var et rekordår, men vi ser at med den utbyggingen som skjer nå, vil det settes nye rekorder hvert år fremover, sier Weir.
Vindkraftverkene har også åpnet for utenlandske investorer som er på jakt etter avkastning, skrev E24 i fjor. Statlige subsidier gjør det attraktivt for store selskaper som Google, som på nevnte Tellenes i Rogaland er eneste kunde.
De statlige subsidiene vil opphøre fra 2020, der de «såkalte grønne sertifikatene» opphører.
Les også: Innvier Norges største vindpark
For første gang over 1GW
I 2017 økte den samlede effekten på norske vindkraftanlegg med 324 MW, en oppgang på hele 37,5 prosent mot 2016. Årsaken er de tre nye anleggene.
For første gang har vindkraftverk i Norge en effekt på over 1 GW. Dette tallet kommer til å øke betraktelig i fremtiden, hvor 1,6 GW vindkraft var under bygging ved utgangen av 2017. Dette tilsvarer omtrent 5,4 TWh produksjon, altså dobbelt så mye som ble produsert i fjor.
Derimot utgjør vindkraft stadig en veldig liten prosentandel av den totale norske elektrisitetsproduksjonen. I 2017 kom 1,9 prosent fra vind.
– Det blir spennende å se hva som skjer neste år. Vi har høye forventninger til de nye vindturbinene som kommer nå, sier Weir.
– Det finnes ingen gode grunner til at oljefondet skal investere i kullselskaper, sier rådgiver Martin Norman i Greenpeace.
Organisasjonene viser til at oljefondet blant annet har investert nærmere 1,4 milliarder kroner i tyske RWE, som eier kullkraftverk over hele Europa og utvinner brunkull i både Polen og Tyskland.
I tillegg har fondet investert drøyt 900 millioner i australske Aurizon, et selskap som ifølge organisasjonene har som hovedvirksomhet å transportere kull, og over 760 millioner kroner i tyske Uniper, ett av verdens største kraftselskaper som bygger nye kullkraftverk.
Opplysningene fra miljøorganisasjonene får politikere til å reagere.
Vil stramme inn
– Det er på tide å forsterke uttrekkskriteriene for kull, sier Kari Elisabeth Kaski, som sitter på Stortinget for SV.
SV vil fremme forslag om dette denne våren, opplyser hun til NTB.
Partiet får, ikke uventet, støtte fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).
– Om selskaper som RWE ikke omfattes av reglene, er dette noe vi må se på på nytt, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
I 2016 vedtok Stortingets nedsalg i kraftselskaper med mer enn 30 prosent andel i kull, og samme år ble 59 kullverstinger kastet av oljefondet. I fjor skjedde det samme med ytterligere ni selskaper.
Lite gehør
Nå må finansminister Siv Jensen (Frp) sørge for at oljefondet også dumper de siste kullaksjene, krever miljøorganisasjonene.
Hos oljefondet får de imidlertid lite gehør for kravet.
– Nå har vi gjennomgått hele listen og tatt ut de selskapene som vi mener skal tas ut, sier leder i oljefondet Yngve Slyngstad til NTB.
– Men det er klart at 30-prosentregelen vil føre til at noen selskaper går ut og noen går inn over tid, fordi de endrer sammensetningen av energimiksen, sier han.
Tre krav
Miljøorganisasjonene mener oljefondet må trekke investeringene i kraftselskaper der kullandelen i strømmen som produseres, utgjør 30 prosent eller mer, som RWE. Ifølge organisasjonene har RWE 54 prosent strøm fra kull i energimiksen.
I tillegg vil de ha ut selskaper som bygger nye kullkraftverk, selskaper som produserer store mengder kull og selskaper som har hovedvirksomheten sin knyttet til kull.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. Tidlegare prosjektleiar i Datatilsynet.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Ny dom mot Theresa May: For tredje gang på tre år har den britiske regjeringa blitt dømt av High Court for ikkje å gjere nok i kampen mot luftforureining. Dommen kan du lese her. Konkret er det snakk om mangelfulle tiltak i 45 område (local authority areas) der luftkvaliteten har blitt målt til ulovleg høge verdiar. «God tru, hardt arbeid og oppriktige løfte er ikkje nok….og det verkar som om domstolen må halde presset oppe for å sikre at etterleving faktisk vert oppnådd,» uttalte dommar Garnham ifølgje Reuters. Ansvaret for å sikre adekvate tiltak mot luftforureining i dei aktuelle områda blir med denne dommen tydeleg plassert hos regjeringa. Samstundes gav Garnham skryt for arbeidet som no skjer i fem byar, deriblant Birmingham. Financial Times (abo.) skriv at tilnærminga i desse byane blei omtalt som «fornuftige, rasjonelle og lovlege». Dommen vil ikkje bli anka av regjeringa, skriv saksøkaren ClientEarth på sine heimesider. Har du halvanna minutt til overs bør du også få med deg denne videoen frå ordskiftet i Underhuset der statsminister Theresa May måtte svare for seg.
BP Energy Outlook: Denne veka kom BP med Energy Outlook 2018. Hovudforteljinga er at vi står midt oppi ein energiomstilling – der usikkerheita fram mot 2040 handlar om fart. BP ser som petroleumsaktør positivt på eigne forretningsområde (olje og gass) – med dei konsekvensar det har for klimaet: I hovudscenarioet Evolving transition (ET) vil ikkje klimagassutsleppa nå toppen før mot slutten av 2030-talet. Det mest interessante i rapporten er det som står om transportsektoren. Samanlikna med fjorårets Energy Outlook har BP i år oppjustert talet på elbilar i 2035 – frå 100 millionar til nesten 190 millionar. Men fleire elbilar åleine vil ikkje få dramatiske konsekvensar for oljekonsum eller klimagassutslepp, skriv BP. Effekten av elektrifisering blir langt større om han vert kombinert med autonom framdrift. BP trur heilautonome el-køyretøy vil gi «boost« for delt mobilitet frå 2030. BP analyserer også konsekvensane av eit globalt forbod mot sal av nye bilar med forbrenningsmotor. Får vi eit slikt forbod vil elbilar stå for 70 prosent av reiste passasjerkilometer i 2040 (mot 30 prosent i hovudscenarioet). Reuters og GTMgjer begge eit poeng av at BP i årets Outlook for første gang ser toppen på oljekonsumet. Mens Businessgreen spør: What’s changed since last year?
Klimaendringane kan bli dramatiske for Europa: Ein ny studie utført av forskarar ved Newcastle University, og publisert denne veka i tidsskriftet Environmental Research Letters, viser korleis klimaendringane kan påverke sjansane for flaum, tørke og hetebølgjer i over 571europeiske byar. Utgangspunktet for analysen er at verda ikkje får kontroll med klimagassutsleppa – det vil seie ei utvikling langs IPCCs høgutsleppsbane (RCP8.5). Studien viser at mens Storbritannia og Irland vil få den største veksten i flaumar i urbane strok, vil veksten i hetebølgjer ramme Austerrike og Tyskland hardast. Meir enn 100 byar vil frå rundt 2050 oppleve vekst i to eller fleire ekstremværtypar (t.d. både flaum og hetebølgjer). Carbonbrief og The Guardian har begge fine gjennomgangar av rapporten.
Vedda på fossil energi…og tapte: Alwyn Scott i Reuters har denne veka ein veldig interessant gjennomgang av General Electrics (GE) fossile veddemål. I 2015 kjøpte GE kraftdelen av franske Alstom for meir enn 10 milliardar dollar – og med det gjekk den fossile eksponeringa kraftig opp. Så seint som i fjor forsøkte konsernsjefen i GE å overtyde Wall Street om at «Gass er den mest økonomiske energikjelda». Han tok grundig feil. Sol og vind er i ferd med å rive GEs fossilbaserte forretningsmodellar i stykker. Konglomeratet tener langt mindre pengar i energisektoren nå enn før – noko Reuters illustrerer godt i denne grafikken. For andre gong sidan depresjonen på 1930-talet måtte GE i 2017 kutte i eigaranes utbytte. No er beskjeden frå leiinga at det vil ta tid å snu skuta.
For å få innsikt i det som skjer i den amerikanske kraftmarknaden kan 2018-utågva av Sustainable Energy in America Factbook, som Bloomberg New Energy Finance og The Business Council for Sustainable Energy nyleg gav ut, vere nyttig lesing. I 2017 stod fornybar energi for 18 prosent av USAs samla strømproduksjon – opp frå 15 prosent i 2016. Fornybarveksten skuldast kraftig auke i vasskraftproduksjonen (pga. normalisering av vasstilstanden i tidlegare tørkeutsette område) og fleire solceller og vindturbinar som blei kopla til strømnettet. Gass er den viktigaste strømkjelda – sjølv om marknadsdelen i 2017 gjekk ned frå 34 til 32 prosent. Ser ein på ny kraftutbygging er sol og vind klart størst. I 2017 blei det installert 18,4 GW i ny fornybarkapasitet mot 10,7 GW i ny gasskraftkapasitet. Det er lite som tyder på at Donald Trump klarar å gjere kullet «great again». Ein ting er at kullkraftproduksjonen målt i TWh fall tre prosent i 2017, ein annan er signala om framtidige nedstengingar. Kullkraftverk med samla kapasitet på 12,5 GW kan bli stengt ned i år. I så fall blir 2018 det største kullnedsteningsåret sidan 2015 (15GW). Sjekk denne infografikken for meir fakta om energiskiftet i USA.
Danmark får sine første hydrogenbussar: Region Nordjylland og Aalborg Kommune har bestilt tre hydrogenbussar, meldar Dansk Radio. I seg sjølv ingen stor nyheit, men når eg likevel tek det med så er det fordi dette kjøpet handlar meir om innovasjon og nyskaping enn miljø og klima. Nordjylland har mykje vindkraft og ved å sette hydrogenbussar i rute er målet å gi lokale hydrogenprodusentar ein marknad å levere til. I Hobro (sør før Aalborg) ligg ein av Europas største elektrolyseanlegg – Hybalance. Hydrogenbussane til seks millionar stykke er med andre ord ei brikke i ein større strategisk satsing på å etablere ny dansk industri. Jesper Berggreen bloggar meir om dette poenget i CleanTechnia.
I om lag ti år var Thina M. Saltvedt blant landets mest profilerte oljeanalytikere. Men like før jul i fjor kom nyheten om at hun fra nyttår skulle droppe olje og gå over til Nordeas avdeling for bærekraftig finans.
– Rømmer du fra oljen?
– Du kan vel si det sånn. Det var flere årsaker til skiftet, men det var ikke tilfeldig. Personlig begynner jeg å bli bekymret for følgene av klimaendringene. Samtidig tror jeg den mest spennende utviklingen framover vil skje innen fornybar energi. Det vil jeg være med på, sier Saltvedt.
Satt ut av interessen
Interessen for grønn energi begynt gradvis å komme for om lag fire år siden. Lenge hadde hun forholdt seg til Det internasjonale energibyråets (IEA) «bibel», som slo fast at oljenæringen ikke var truet av nye energikilder – utsiktene for lønnsomhet var for små.
Etter en twitter-diskusjon med miljøtoppene Marius Holm og Nina Jensen begynte hun imidlertid å studere alternative kilder nøye. De tegnet et annet bilde.
– Hvis dette stemmer, er historien en helt annen, slo jeg etter en stund fast, forteller Saltvedt.
– Norge gambler milliarder på at Paris-avtalen mislykkes
Deretter begynte hun i stadig økende grad å tale de grønne energikildenes sak.
– Nå er jeg egentlig litt satt ut av hvor stor interessen for dette feltet har blitt.
Tror på topp før 2030
Likevel mener hun at mange ikke tar innover seg hvilke følger nye energiformer vil føre med seg for norsk og internasjonal oljebransje.
– Utgangspunktet er dette: I framtiden må vi bruke minst mulig fossile og mest mulig grønne energikilder. Norge har signert Paris-avtalen, som slår fast nettopp dette. Det kommer til å påvirke oss.
– Økende oljeproduksjon og Paris-avtalen kan ikke gå hånd i hånd – det er umulig, sier Saltvedt.
– Oljebransjen har vært gammeldags
Selv mener hun argumentasjonen fra mange politikere og oljebransjen i Norge er for sterkt preget av tilbudssiden.
– Det snakkes om å åpne nye områder og om hvor mye vi kan klare å produsere. Hvorvidt det vil finnes kjøpere, får mindre oppmerksomhet.
Selv tror Saltvedt etterspørselen etter olje vil nå toppen før 2030, blant annet fordi fornybare kilder som sol og vind blir stadig billigere å produsere. Derfor mener hun jakten på ny områder og ressurser bør prioriteres ned.
Skeptisk til LoVeSe
Saltvedt viser for eksempel til de omstridte områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Nå er området stengt også de neste fire årene. Dermed vil det i beste fall gå omtrent 15 år før eventuell produksjon kan komme i gang. Deretter vil det gå mange år før investeringene er tilbakebetalt. Fra et økonomisk perspektiv, med avtagende oljeforbruk og økende konkurranse fra den fleksible skiferoljen i USA og billig olje fra Midtøsten, ser jeg ikke noe poeng med å åpne disse områdene sier Saltvedt.
Også for hennes egen bransje spiller de nye strømningene en rolle.
– Finanssektoren må prise inn risikoen knyttet til klimaendringer. Våre kunder krever det. Det samme gjelder bankene. Virksomheter med høyt klimaavtrykk vil måtte betale mer for å låne penger, fordi risikoen er høyere.
