Møtet holdes i den tidligere vesttyske hovedstaden Bonn. Her skal grunnlaget legges for årets store klimamøte i Polen i desember.
I Polen skal den såkalte regelboken for Parisavtalen vedtas. Klimaavtalen inneholder en rekke målsettinger for kampen mot global oppvarming – men den gir ikke konkrete svar på hvordan alle målene skal nås.
Regelboken vil tydeliggjøre hva verdens land har å forholde seg til når avtalen skal gjennomføres.
– Retningslinjene har stor betydning for hvor strengt regimet blir, sier Todd Stern fra tankesmia Brookings Institution til nyhetsbyrået AFP.
Stern var i en årrekke USAs sjefforhandler i klimaforhandlingene, blant annet da Parisavtalen ble vedtatt i 2015.
Anklager hverandre
Så langt har arbeidet med reglene gått langsomt. Diskusjonene har også vekket til live gamle motsetninger mellom rike, vestlige land og raskt voksende utviklingsland.
– Det er ingen hemmelighet at ting så langt ikke har gått strykende, sier Alden Meyer fra organisasjonen Union of Concerned Scientists.
Utviklingslandene anklages for å prøve å lure seg unna strengere regler for måling av hvor store klimautslipp de faktisk har.
Samtidig mistenkes de rike landene for å lure seg unna tidligere løfter om finansiering av klimatiltak i fattige land. De har lovet en sum på til sammen 100 milliarder dollar per år – men når og hvordan pengene vil dukke opp, er fortsatt uklart.
Trump på vei ut
USAs president Donald Trump har ikke bidratt til å bedre stemningen i klimasamtalene. I fjor varslet Trump at han vil trekke USA fra Parisavtalen.
I tillegg har han jobbet målrettet for å fjerne lover og regler som begrenser klimautslipp og forurensing i USA.
Nærmest alle andre stormakter i verden har forsikret at de vil følge Parisavtalen, tross USAs motstand. Likevel er det stor bekymring for at Trumps linje vil gjøre andre land mindre motivert for å gjennomføre og trappe opp sine mål om utslippskutt.
Utbyggingen av klimavennlige energikilder som vind- og solkraft fortsetter i høyt tempo, ikke minst i Kina og India, hvor til sammen 40 prosent av verdens befolkning bor.
Men økningen skjer fra et lavt nivå, og fornybar energi ligger enn så lenge langt bak klimaskadelig kullkraft. I fjor begynte de globale CO2-utslippene å øke igjen, etter tre år med stabile utslipp.
Hetebølger og koralldød
Samtidig er konsekvensene av stigende global gjennomsnittstemperatur gradvis blitt tydeligere. En rekke hetebølger i ulike deler av verden de siste årene ville vært fullstendig usannsynlige hvis ikke klimaet hadde endret seg.
I Arktis skrumper sjøisen inn, og i tropene har store mengder koraller dødd av varme. En undersjøisk hetebølge i 2016 tok livet av 30 prosent av korallene på Great Barrier Reef utenfor Australia.
En rekke ødeleggende tørkeperioder og orkaner er også blitt knyttet til klimaendringene – men i disse tilfellene er sammenhengen noe mer usikker.
På møtet i Bonn skal klimaforhandlere fra hele verden prøve å ta noen skritt i retning av en løsning på klimaproblemet. Samtalene i den tyske byen varer fram til 10. mai.
Transportkomiteen på Stortinget har frist til fredag med å avgi innstilling i saken. Forslagets skjebne kan bli avgjort av KrF, som skal ta stilling til saken på sitt gruppemøte torsdag.
Høyre frykter at et skjerpet krav kan få dramatiske konsekvenser.
– Den største trusselen er at de med dette avlyser anbudet, slik at vi risikerer å stå uten et kystrutetilbud når dagens anbudsperiode går ut, sier Høyres Helge Orten til NTB.
Les også: Kystruten – når ambisjoner ikke matcher realiteter
Det skjer 1. januar 2021. Orten minner om at et vedtak om skjerpede miljøkrav vil føre til at pågående anbud må avlyses og prosessen startes på nytt.
– Nå må vi få gjennomført dette anbudet i tråd med planen, slik at vi får på plass en løsning som kan gi et stabilt og godt tilbud og god regularitet, sier Høyre-politikeren fra Møre og Romsdal.
30 prosent miljøvekting
Arbeiderpartiet ber i sitt forslag regjeringen legge til grunn strenge miljøkrav i forbindelse med anskaffelsen av kystruten Bergen-Kirkenes 2021–2030. Partiet foreslår at miljøvektingen i anbudet settes til 30 prosent, om det er mulig innenfor regelverket.
– Ap begir seg inn på en risikofylt vei og må ta på seg ansvaret for å endre rammebetingelsene på en måte som kan sette hele kystruteanbudet i fare, sier Orten.
Les også: – Still strengere krav til oss, Solvik-Olsen
Dagens avtale inneholder ingen miljøkrav, men fra 2021 vil det komme krav om reduserte CO?-utslipp på om lag 25 prosent. Det kommer også krav om utslippsfrie landstrømanlegg.
Ap viser til at Stortinget tidligere har bedt regjeringen innføre krav om minimum 30 prosent miljøvekting ved alle offentlige anbud, der det er relevant, men at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) ikke har fulgt opp i anbudet han har sendt ut for kystruta for årene 2021–2030.
Mange innvendinger
Men Høyre hevder kystbefolkningen vil få et dårligere tilbud med høyere priser hvis miljøkravet skjerpes, fordi man da må ta i bruk umoden teknologi som trolig vil være dyrere.
Partiet minner også om at kystruteskipene trafikkerer arktiske farvann med strenge krav til driftsstabilitet og advarer derfor mot å gjøre et omfattende anbud om til en «utviklingskontrakt».
Les også: – Fortsatt tid til å få inn strengere miljøkrav
SV ser imidlertid ingen grunn til å vente med strengere miljøkrav og har selv fremmet et enda skarpere forslag enn Ap.
– Det er i dag mulig å seile utslippsfritt fra Bergen til Kirkenes. Da er kravet regjeringen har stilt i kystruteanbudet, om kun 25 prosents reduksjon, altfor svakt, sier SVs Lars Haltbrekken.
Han minner om at ambisjonen i Nasjonal Transportplan er å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030 i transportsektoren.
Mulig flertall?
KrF behandler saken torsdag, og Venstre uttalte dette til NTB etter at forslaget var fremmet.
– Kystfart er også en stor kilde til klimagassutslipp. Vi er derfor enige i at det skal stilles strenge miljøkrav i anbud for kystruten og vil legge det til grunn når vi behandler denne saken i komiteen, sa energi- og miljøkomiteens leder Ola Elvestuen (V).
Senterpartiets Ole André Myhrvold er positiv.
– Vi synes det er riktig å stille strengere krav nå som anbudet er ute. Vi støtter intensjonen i Aps forslag, sa han til NTB da forslaget ble lagt fram.
– Vi jobber med miljø på alle andre områder, så det er naturlig å stille strengere krav også til kystruta, sier Myhrvold.
Svake klima- og miljøkrav i anbudskonkurransen for ny kystrute Bergen-Kirkenes har utløst debatt, blant annet i BT. Statsråd Ketil Solvik Olsen forsvarer i et innlegg i Bergens Tidene 22. november fraværet av offensive krav om utslippskutt med at regjeringen har vært i «tett kontakt» med fagmiljøer og næringsliv under utformingen av konkurransegrunnlaget for kystruten. Det kan nok hende. Men statsråden har ikke lyttet til innspillene han har fått. Gasnor og LMG Marin er blant aktørene som både i møter med Samferdselsdepartementet, og ledende politikere fra regjeringspartiene, har vist hvordan velprøvd klimateknologi kan levere langt større utslippskutt enn det regjeringen legger opp til.
Kunne redusert utslipp dobbelt så mye
Regjeringen nøyer seg i anbudet for ny kystrute med å kreve magre 25 % kutt i CO2-utslippene, og stiller ingen krav om reduserte utslipp av NOx, svovel og partikler. Ved å kombinere LNG med batterier og eventuelt noe biogass, kan en ny kystrute redusere utslippene av CO2 dobbelt så mye som regjeringen legger opp til – allerede fra første seilas.
Les også: Kystruten – når ambisjoner ikke matcher realiteter
Kystrute-konseptet «Atlant» som Gasnor og LMG Marin har samarbeidet om, er designet for å ta i bruk LNG og batterier for å fjerne alle utslipp av NOX, svovel og partikler, og samtidig halvere klimagassutslippene fra 2020. Kombinasjonen av LNG og batterier er velprøvd og en kostnadseffektiv måte å sikre raske og store kutt i utslipp. Ytterligere potensiale ligger i hydrogen – der vårt konsept innebar å allerede fra dag en sette av plass til brenselceller som kan produsere energi fra hydrogen når hydrogen trolig blir mer tilgjengelig ut over 2020-tallet.
Ketil-Solvik Olsen viser i sitt svar til NCE Maritim Cleantech, Zero og Selfa Artic til at «ingenting» står i vegen for at de som deltar i konkurransen kan komme med konsepter som er mer miljøvennlige enn kravene i anbudspapiret. Det er vel og bra, men Solvik-Olsen vet nok godt at statens standard anbudsreglement gjør det vanskelig å vektlegge klima- og miljøhensyn ut over de minstekravene de stiller i anbudspapiret. Det betyr at så fremt en aktør kan dokumentere 25 % lavere CO2-utslipp, og vilje til å ta i bruk landstrøm der det er mulig, vil pris og oppfyllelse av andre ikke-miljørelaterte kriterier være de eneste som teller. Selv anbud med teknologi som gir 100 % CO2-kutt fra første dag vil ikke kunne stå seg i konkurransen mot et marginalt billigere konsept som akkurat oppfyller regjeringens minstemål.
Færre krav enn næringen ønsker
Et alternativ kunne vært å benytte en utviklingskontrakt. Samferdselsministerens eget Statens Vegvesen har i disse dager ute en konkurranse om å bygge nye nullutslippsferger. Her er opplegget å ha en totrinns konkurranse, der aktørene først er gjennom en dialogfase med vegvesenet/samferdselsdepartementet der ulike konsepter konkretiseres til løsninger. Disse ulike løsningene går deretter videre til en kommersiell tilbudsfase.
Kystrute-debatten: – Fortsatt tid til å få inn strengere miljøkrav
At regjeringen velger å gå ut med en anbudskonkurranse som legger listen for klimateknologi lavere enn det den maritime industrien selv ønsker, er et signal om at regjeringen ønsker stillstand, ikke grønn omstilling. Det er særlig uheldig i dette tilfellet. Kystruten er en nasjonal stolthet og et utstillingsvindu for den livskraftige shippingklyngen vår. Samferdselsdepartementet har tidligere, og nå, brukt fergekontraktene til å få fram LNG drevne skip og helelektriske løsninger, i tillegg til hydrogen initiativet som nå er tatt. Tilsvarende kunne Kystruten vært brukt til å få fram framtidsløsninger for større skip i sårbare farvann.
Taper omdømme
At framtidens kystrute-skip skal slippe ut store mengder NOx, svovel og partikler som skader folkehelsen og gjør isbreer svarte av sot er, for å si det mildt, ikke spesielt god Norges-reklame. Norge taper ikke bare omdømme på la forurensende skip seile vår mest berømte kystrute. Vi misbruker også muligheten til å understøtte teknologiutvikling. Kystruten Bergen-Kirkenes er en ideell katalysator for miljøteknologi. Settes det tøffere klima- og miljøkrav, og tydelige utviklingskrav som forutsetter at leverandøren hele tiden søker etter nye og bedre klimaløsninger, kan kystruten bidra til å åpne dører for nye, klimavennlig energiformer.
Les også: Hurtigruten vil by på alle tre pakkene i kystruten
Ketil Solvik-Olsen er en handlekraftig og visjonær statsråd. I denne saken har forsiktigheten dessverre tatt innersvingen på endringsviljen. Vi håper Solvik-Olsen igjen går i dialog med næringen. Framtidens kystrute bør bidra til at den norske maritime klyngen strekker seg lenger – ikke til å stenge dørene for de som jobber for å sikre skipsfarten framtidens lavutslippsløsninger.
Statoil-sjefen var torsdag på besøk i Brussel for å snakke med EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.
Han vil ikke gå i detalj om samtalen, men bekrefter at han diskuterte fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, med den spanske kommissæren.
Sætre sier han «håper og tror» EU kan stille med penger.
Les også: Vil bygge CO2-mottaksanlegg på Kollsnes
– EU har mange prosjekter å forholde seg til, men jeg tror iallfall at noe av det vi jobber med som går på tvers av landegrenser, kan være prosjekter som er aktuelle for EU-midler, sier Sætre til NTB.
Høy kostnad
Norge har som mål å få på plass minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2. Men da statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram, ble det skapt betydelig tvil om regjeringens vilje til å gjennomføre prosjektet.
I budsjettforslaget er støtten til videre utredning kuttet med nesten 95 prosent.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at gjennomføring av prosjektet vil koste 2–4 milliarder kroner i året. Ifølge ham vil det dermed legge beslag på en stor del av handlingsrommet i statsbudsjettene.
Sætre har merket seg diskusjonen.
– Budsjettmessig så ser jeg jo at dette kommer til å kreve mye bistand over statsbudsjettet gjennom mange år. Det er et spørsmål som politikerne må håndtere. Men jeg er optimistisk, sier han.
Dirigentrolle
Skal CO2-rensing bli en realitet, krever det at noen tar rollen som dirigent, understreker Statoil-sjefen.
– Jeg ønsker veldig sterkt at Norge skal ta den rollen, sier han.
Sætre mener det norske prosjektet er godt gjennomtenkt. CO2 skal fanges ved ett eller flere industrianlegg. Så skal CO2-en fraktes med båt til et mottaksanlegg på Kollsnes i Hordaland. Derfra skal gassen sendes med rør ut i havet og pumpes ned i et reservoar dypt under havbunnen på Smeaheia øst for Troll-feltet.
Men anlegget kan også ta imot CO2 fra andre kilder, og reservoaret har stor kapasitet. Norsk sokkel kan derfor bli CO2-lager fra prosjekter flere steder i Europa.
Prosjekt i Nederland
I møtet med Arias var det blant annet muligheten for samarbeid med Nederland som ble diskutert.
Nederland hadde egentlig skrotet CCS-planene sine, men i koalisjonsforhandlingene i høst ble de gjenopplivet. Det vekker begeistring hos Statoil, som i samarbeid med Vattenfall og Gasunie har lagt planer om å forvandle gasskraftverket Magnum i Nederland til et hydrogenkraftverk.
Ideen er å fjerne karbon fra naturgass, slik at man kan drive kraftverket på ren hydrogen. Så skal karbonet lagres under den norske havbunnen.
– Hvis vi klarer dette, tilsvarer det utslippene fra cirka 2 millioner biler. Det sier noe om dimensjonene, sier Sætre.
Avhengig av oppskalering
Statoil-sjefen mener CO2-rensing vil bli avgjørende for å nå klimamålene. Problemet er bare at det i dag skjer altfor lite. På verdensbasis er det i dag bare en liten håndfull prosjekter som er i gang.
– Spørsmålet er hvordan vi skal få det ut av dødvannet, sier Sætre.
Det aller viktigste, mener han, er å få skalert opp omfanget. Først når det skjer, vil kostnadene falle og utviklingen gå raskere.
Standardene er utviklet av eksperter fra 16 land.
Norges fremste fagpersoner har deltatt i arbeidet med å utvikle standardene, ifølge en melding fra Oljedirektoratet.
Norske CCS-eksperter (Carbon capture and storage) fra næringslivet, myndigheter, forskningsinstitusjoner har i flere år deltatt i standardiseringsarbeidet i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Nå lanseres to viktige CCS-standarder, én for transport og én for lagring.
Transportstandarden stiller krav til design, konstruksjon og drift av rørledningene, mens lagringsstandarden blant annet omhandler krav til valg av lagringssted, operasjon og nedstengning.
Dette beløpet er ifølge VG åtte ganger høyere enn det forrige anslaget regjeringen gjorde i fjor, som var mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner.
– Dette blir vanvittige summer. Er det slik at regjeringen nå er i ferd med å trekke seg fra løftet om å innfri minst ett prosjekt med karbonfangst og lagring? sier stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap), som er medlem i energi- og miljøkomiteen.
Sammen med Espen Barth Eide (Ap) stilte hun flere spørsmål til Solberg om karbonfangst og lagring i Nordsjøen i forrige ukes spørretime.
Statsministeren informerte Stortinget om at de må være klar over at dette vil koste milliardbeløp de neste årene:
«Det er betydelige beløp de neste årene, som sannsynligvis – hvis vi skal gjennomføre tre prosjekter – fort kan være oppe i størrelsen til Nasjonal transportplan i de årlige prioriteringene i budsjettet».
Det årlige beløpet til Nasjonal transportplan er i snittet 77, 7 milliarder kroner fra 2018 til 2029, ifølge regjeringens anslag.
– Jeg håper hun tok feil, sier Botten.
Statsministerens kontor sier til avisen at det er olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) som svarer på dette. Han sier han vil rapportere på prosjektet til Stortinget senest i mai 2018.
I forslaget til statsbudsjett setter regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette skal gå til arbeidet med å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing ved norske industribedrifter.
I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner.
– Vi opplever at dette i realiteten betyr at prosjektene legges på is. Det er en stor skuffelse, sier Frode Alfheim, leder i Industri Energi.
I statsbudsjettet kommer det fram at hele prosjektet skal opp til ny vurdering til våren.
Marius Holm i miljøstiftelsen Zero mener det er uheldig med den usikkerheten som nå skapes.
– Derfor må Stortinget gripe inn og skape forutsigbarhet for de industrielle aktørene som har investert tid og penger i dette, sier Holm.
Tre prosjekter er de siste årene blitt utredet for CO2-fangst. De tre er Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Det jobbes også med planer for lagring av CO2-en som fanges. Her pågår utredningen fortsatt.
Her har vi samlet de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett.
To unge bergensgründere vil lage det ekstremt verdifulle materialet karbonnanofiber, som hele verden vil ha, ved å bruke CO?, som alle vil bli kvitt. I forrige uke flyttet de inn hos BKK på Kokstad, som tror at gründerne vil kunne lage stor industri på Vestlandet ved bruk av metoden sin, skriver Bergens Tidende.
De har allerede vært i kontakt med Statoil for å kunne bruke CO2-utslippene fra testsenteret på Mongstad til å produsere det verdifulle materiale, som har helt unike egenskaper, og vil blant annet kunne doble rekkevidden i batteriene til elbiler.
Columbi-egg
Gründer Finn Blydt-Svendsen og kompisen Jan B. Sagmo utviklet konseptet under sin bacheloroppgave ved Høyskolen i Bergen, for et drøyt år siden.
– Egentlig hadde vi en plan om å gå inn i oljen, men etter hvert har det dreid helt over på miljø, sier Blydt-Svendsen.
Oppgaven deres beskriver en metode til å lage råstoffet karbonnanofiber ved bruk av CO? fra luft, og store mengder ren vannkraft. Det er derfor BKK Grønn Invest har gått inn på eiersiden med to millioner kroner i gründernes selskap Bergen Carbon Solutions AS.
90 dollar per gram
– For oss er ikke kapitalen og eierskapet det viktige her. Men potensial som ligger i vannkraftforbruket, og ikke minst en helt ny industrisatsing på Vestlandet, sier leder for BKK Grønn Invest, Monika Inde Zsak.
Hun mener det her er snakk om en fantastisk råvare, som er omtrent på samme utviklingsstadium som plasten var før krigen. Zsak mener det har potensial til å danne helt nye produkter og tjenester her på Vestlandet.
Karbonnanofiber har i dag en pris på opp mot 90 dollar per gram.
Målet er å kunne produsere en god kvalitet av stoffet til en langt billigere penge gjennom metoden de har utviklet. Gründerne har blant annet vunnet SPIR-prisen for metoden sin.
Les hele artikkelen hos bt.no.
Her kan du høre innovasjonsdirektør Ingrid von Streng Velken i BKK fortelle mer om tanken bak Grønn Invest.
Podcast link
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen?
– Vi var en av de verste, og hadde en del å ta tak i, sier Mona Riis.
Hun er produksjonssjef for Gullfaks-feltet, et av de virkelige pengemaskinene på norsk sokkel. Ifølge Riis var fakling noe som man får bare få år siden sjelden, eller aldri snakket om. Hadde man faklet mye en periode, vel, da var det bare slik det var.
Mye har skjedd de siste årene.
– Vi har redusert CO2-utslippene fra fakling med 40 prosent siden 2010, forteller hun.
Kuttet 190 000 tonn
I en artikkelserie i sommer har Sysla satt søkelys på fakling. Flammen på norske olje- og gassinstallasjoner, står for hele to prosent av Norges samlede CO2-utslipp. Som vi har fortalt, øker faklingen ved hvert fjerde norske felt. Selv om Norge i et internasjonalt perspektiv havner langt nede på listen over fakle-verstinger, er det bred enighet om at fakling både kan og bør reduseres.
Dette innså Statoil også. Helt til topps i selskapet ble det bestemt at faklingen måtte reduseres.
Knut Simon Helland, Energileder for Norsk Sokkel i Statoil. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Resultatene har vært over all forventning. Siden 2007 har vi redusert CO2-utslippene fra fakkel med over 190 000 tonn. Ned fra 779 396 tonn i 2007, til 590 786 i fjor, forteller energileder Knut Simon Helland.
Elektriker vant forslags-konkurranse
Hvordan får man til en så kraftig reduksjon? Ifølge produksjonssjef for Gullfaks-feltet, Mona Riis, har kulturendring vært den viktigste delen av oppskriften.
– Fra å være noe som man omtrent ikke snakket om ute på installasjonene, er fakling nå en obligatorisk del av de daglige produksjonsmøtene. Det har nærmest gått sport i å redusere faklingen mest, sier hun.
Som et ledd i å få til denne kulturendringen, utlyste selskapet en intern idé-konkurranse. De spurte sine ansatte: Hva skal til for at fakling blir noe som “alle” er opptatt av?
Mona Riis Produksjonssjef Gullfaks Statoil. Bergen kontor Statoil Sandsli Foto: Chris Ronald Hermansen
– En av elektrikerne våre sa at det var vanskelig å forholde seg til tonn CO2, standard kubikkmeter gass, og andre lignende “vage” størrelser. Han foreslo å vise ansatte hvor mye det koster oss, altså hva fakling fører til i tapte kroner og øre. Dette har vi lagt inn i et digitalt verktøy vi bruker for å analysere faklingen. Når man ser at en natt med fakling kostet oss 240 000 kroner, er det vanskelig å ikke ønske å gjøre noe med det, sier Riis.
– Elektrikeren vant konkurransen, legger hun til med et smil.
Kutter mer i 2017
Foruten en holdningsendring, som ifølge Riis og Helland har vært det viktigste, er det også utført en rekke tekniske forbedringer på noen av installasjonene. Fakling er foreløpig en helt nødvendig sikkerhetsmekanisme for å kvitte seg med gass ved overtrykk. I må det fakles ved uforutsette produksjonsstanser. Dermed kommer man ikke utenom en viss grad av fakkel.
Statoil mener imidlertid at de har gjort mye riktig i arbeidet med å kutte fakkel, der det kan la seg gjøre. Likevel viser prognosene for 2017 at potensialet for ytterligere kutt er tilstede.
– Basert på tall fra årets fem første måneder ligger 2017 an til å bli året med lavest C02-utslipp fra fakkel, sier Helland.
Les også: Dette har Norge og Saudi-Arabia til felles
