Riggoperatørene er blant selskapene som ble hardest rammet av oljekrisen. Selv om det nå ser bedre ut, er markedet langt fra fullstendig friskmeldt.
Det skyldes blant annet at leieprisene for rigger er lavere enn før.
– Selv om det er økende aktivitet i markedet, er fortjenesten fortsatt ikke der den bør være. Det gjelder for rigg, offshoreservice og den øvrige leverandørindustrien. Vi skal drive en sunn forretning med fornuftige marginer, og derfor ser vi løpende tiltak for å optimere driften, sier administrerende direktør Jakob Korsgaard i Maersk Drilling Norge til Sysla.
Landjobber under lupen
Derfor vurderer selskapet nå nye tiltak for å kutte kostnader og bedre effektiviteten. Denne gangen er det støttefunksjoner på land som påvirkes. Det kan være jobber innen finans, regnskap, personal, innkjøp, logistikk og IT.
– Vi vil gjerne skape en effektiv og skalerbar organisasjon, som tar høyde for at markedet er i endring og at kundene ønsker integrerte tjenester. Det krever at vi ser på måten vi er organisert på i våre støttefunksjoner, det vi internt kaller våre «Global Business Solutions», sier Korsgaard.
Prosessen er satt i gang fra København, og målet er å se på noen av disse arbeidsoppgavene på tvers av landegrensene. Noe av det man vurderer, er hvorvidt arbeidsoppgaver kan flyttes mellom selskapets ulike kontorer. Det påvirker også det norske kontoret i Stavanger, der Maersk Drilling har 70 ansatte. I tillegg har selskapet 800 offshorearbeidere i Norge. Før krisen jobbet totalt 1350 for selskapet i Norge.
– Det er ikke tatt noen endelige avgjørelser, og det er fortsatt usikkert hva som blir utfallet. Vi er i tidlig fase, sier Korsgaard.
Børsnotering
Selskapet har kalt inn fagforeningene til drøftelser om mulige masseoppsigelser. Det gjøres i tilfeller der mer enn ti medarbeidere kan påvirkes. Det skal imidlertid ikke være bestemt at det blir oppsigelser. Et annet alternativ er at ansatte får nye oppgaver.
I forrige uke ble Maersk Drilling notert på børs i København. Det skjedde etter at morselskapet A.P. Møller – Mærsk i lang tid hadde forsøkt å selge riggdatteren. Den danske giganten ønsker å rendyrke seg som logistikkselskap.
Ifølge Korsgaard har de nye endringene ingenting å gjøre med at selskapet nå er på børs.
– Det er ingen sammenheng mellom noteringen og denne prosessen. Dette er en del av vårt løpende arbeid for å bedre konkurranseevnen, sier Korsgaard.
Misnøye
Blant de ansatte har prosessen skapt uro. Fagforeningen Industri Energi har i et skriv til sine medlemmer gitt uttrykk for at man ikke er fornøyd med hvordan de ansatte er involvert i prosessen.
– Vi er i det store og hele veldig misfornøyd med prosessen. Men jeg vil gi ledelsen en mulighet til å rydde opp, sier foreningsleder Frode Larsen, som også representerer de ansatte i bedriftens styre.
– Vi vil gjerne være med på å finne gode løsninger i denne prosessen, men det skal skje på en ordentlig måte, sier han.
I skrivet vises det spesielt til paragraf 5.9 i hovedavtalen. Den sier at ansatte har rett til drøftelser med konsernledelsen i prosesser som dette. Spørsmålet er hvorvidt de har den retten når konsernledelsen sitter i utlandet.
– Vi mener bestemt at denne paragrafen ikke gjelder internasjonalt, sier Korsgaard, som likevel synes det kan være interessant å få en prinsipiell avgjørelse på om den gjør det.
– Jeg er helt uenig og mener saker fra andre selskaper underbygger det, svarer Larsen.
Etter påske er det likevel lagt opp til et møte i København. Der skal både konsernledelsen, norsk ledelse og ansatte i Norge delta. Møtet er imidlertid ikke offisielle drøftinger.
– En god dialog mellom ledelse og medarbeidere er nyttig uavhengig av referanse til avtaleverk, og det mener jeg vi er flinke på, sier Korsgaard.
NB: I forbindelse med børsnoteringen ble det kjent at selskapet skifter navn til The Drilling Company of 1972. Ifølge Korsgaard er dette en børsteknisk endring. Selskapet skal fortsatt operere som Maersk Drilling.
I flau vind, åtte grader og strålende påskesol ankom Northern Drillings nyeste borerigg kystbasen CCB på Ågotnes.
Nyvinningen er 118 meter lang, 78 meter bred og har en splitter nye batteriløsning fra Siemens om bord. Det er Northern Drilling som eier riggen, mens selskapet Seadrill skal drifte den.
Les også: Bli med på innsiden av Odfjells nye superrigg
«West Mira» blir dermed verdens første hybride borerigg. Prislappen på vidunder-riggen er på 365 millioner dollar, ifølge tall fra Northern Drilling.
Med dagens dollarkurs tilsvarer dette rundt tre milliarder kroner.
Det var opprinnelig Seadrill som hadde bestilt riggen, men selskapet kansellerte bestillingen som følge av for sein levering. Riggen skulle vært levert i 2014, men ble ikke ferdig før ut i 2015.
RIGG I PÅSKESOL: «West Mira ligger i dag i vannet utenfor CCB på Ågotnes. Foto: Arne Aarvik
På det tidspunktet var riggmarkedet knusktørt, og Northern Drilling kunne kjøpe nybygget på billigsalg.
I juni 2018 – fire år etter at riggen skulle stått ferdig – kom gigantkontrakten på 850 millioner fra Wintershall.
Batteriene lades av dieselmotorer
Den moderne batteriløsningen skal spare riggen 12 prosent av normalt drivstoff-forbruk, ifølge Siemens. I tillegg begrenses dieselmotorenes kjøretid med hele 42 prosent.
Utslippsreduksjonen riggen sparer inn som følge av den hybride driften tilsvarer utslippet fra mer enn 10.000 biler, skrev Siemens i en pressemelding i desember.
Batteriløsningen gir mulighet for å kjøre dieselmotorene på den mest energieffektive innstillingen. Når det er behov for ekstra kraft trår batteriene til og dekker inn «toppene». Når det produseres overskuddskraft kan denne energien lagres i batteriene.
Les mer om riggen i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
West Mira
Eies av rigg-rederiet Seadrill.
Bygget i 2019 ved verftet Hyundai Heavy Industries.
Riggen er vinterisert og laget for å takle tøffe værforhold.
Design: Moss Maritim CS-60 MK-design.
Riggen har tre systemer for dynamisk posisjonering, og kan bore ned til 10.000 fot under vann.
8 «thrustere» holder riggen i ro
Riggen har lugarplass til 150 arbeidere.
Sysla har gjennom høsten i fjor publisert artikkelserien «Batterirevolusjonen», som handler om at stadig flere skip får installert batteripakker.
Hør vår podkast Det vi lever av, og denne episoden om temaet:
På kontrakt frem til 2022
West Mira har fått kontrakt på Nova-feltet til det tyske oljeselskapet Wintershall, for boring av seks-brønner. I tillegg er det opsjon på ytterligere ti brønner for den splitter nye boreriggen.
Planlagt oppstart av kontrakten er mars 2020, men Northern Drilling holdt mulighetene åpne for at arbeidet kunne starte allerede i tredje kvartal i år.
Les også: Wintershall skal bygge ut Nova-feltet for 9,9 milliarder
– Dagratene for opsjonsperioden vil være basert på markedspriser. Dette vil gi Northern Drilling fordelen av et strammere marked med en borerigg godt posisjonert på den norske kontinentalsokkelen, skrev Northern Drilling da kontrakten ble kjent.
Det er forventet at riggen vil arbeide for Wintershall frem til 1. kvartal 2022.
Riggen ble påbegynt ved Hyundai-verftet i Sør Korea allerede i 2015 og ble overlevert til Seadrill 5. desember i fjor. Selskapet skal drifte riggen på vegne av Northern Drilling.
Skal levere olje fra 2021
Potensielt skal «West Mira» bore 16 brønner på Nova-feltet. Brønnene er estimert til å ligge på 370 meters dyp.
Les også: – Wintershall kommer ikke til å investere i fornybar energi
«West Mira» var ifølge daglig leder i Wintershall Norge, Hugo Dijkgraaf, avgjørende for å realisere planene om olje fra Nova i 2021.
Les mer om Wintershall og Nova-feltet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
Nova-feltet
Olje- og gassfelt helt nord i Nordsjøen
Inneholder 80 millioner fat oljeekvivalenter
Skal produsere via Gjøa-plattformen
Wintershall er operatør
Capricorn, Spirit Energy, Edison og Dea er partnere
– Med anskaffelsen av denne moderne riggen har vi nå fått på plass den siste biten som gjør det mulig å bygge feltet, og levere den første olje fra Nova i 2021, uttalte Dijkgraaf.
Les også: Skal investere 20 milliarder på norsk sokkel de neste fire årene
Nova-feltet bygges ut ved å koble to havbunnsrammer til Gjøa-plattformen hvor oljen skal prosesseres og eksporteres. Gjøa-plattformen skal sørge for løftegass og vanninjeksjon.
Markedet for supplyskip har de siste månedene bedret seg. I dag melder både Havila Shipping og Eidesvik om nye kontrakter.
Les også: Nå er markedet støvsugd for supply-skip
Havila Shipping har inngått kontrakt med Equinor for supplyskipet Havila Clipper. Rederiet skal leie ut fartøyet for fire måneder i tillegg til opsjoner.
Havila Clipper. Foto: Havila Shipping
Havila Clipper starter jobben allerede denne måneden, melder selskapet i en børsmelding.
Skipet kom i november i fjor tilbake til spotmarkedet etter at det tilbakelevert før den opprinnelige kontrakten for Total DK var gjennomført.
«Total DK har tilbakelevert fartøyet og Havila Clipper markedsføres for nye oppdrag og vil inntil opereres i spot-markedet», skrev Havila i en børsmelding 20. november i fjor.
«Viking Queen» sikret jobb i fire måneder
Også Eidesvik har sikret seg fire måneder med arbeid for Equinor. Supplybåten Viking Queen er satt i jobb for oljeselskapet. Også denne kontrakten har oppstart i april, skriver selskapet i en melding.
Foto: Eidesvik
Det er utvinningstillatelsene PL 263 D og PL 263 E som Pandion Energy nå kjøper en femtedel av fra Equinor. Prospektet Appolonia er en del av kjøpet, melder selskapet tirsdag morgen.
– Appolonia prospektet, som strekker seg inn i begge utvinningstillatelser, er lokalisert i en petroleumsrik provins med mange felt og funn og er et verdifullt bidrag til vår voksende portefølje av attraktive letemuligheter, sier Jan Christian Ellefsen, administrerende direktør i Pandion Energy.
Dette er det tredje kjøpet av andeler i letelisenser for selskapet.
Pandion Energy eier fra før 10 prosent i Valhall-området og 20 prosent i Duva-utbyggingen. I tillegg har selskapet flere eierandeler i andre letelisenser på norsk sokkel.
Freiberg var mandag til stede under den formelle åpningen av havvindparken Arkona sammen med statsminister Angela Merkel og den franske energiministeren François de Rugy.
Vindparken i den tyske delen av Østersjøen drives av Equinor og det tyske kraftselskapet E.ON. Når parken står ferdig, vil den kunne levere kraft til 400.000 tyske husholdninger.
– Dette området har et stort behov for mer energi og ren energi i sitt system. Jeg er stolt over at Equinor har hatt en stor rolle i prosjektet, som betyr masse for det grønne skiftet, sier Freiberg til NTB.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Foto: Fredrik Refvem
Freiberg er ikke like positiv til å bygge en havvindpark her hjemme. Og det til tross for at en rekke aktører, som Aker Solutions og El- og IT-forbundet, den siste tiden har uttrykt at de ønsker en satsing på havvind i Norge. Rederiforbundet mener at regjeringen mangler en tydelig strategi for å lage et hjemmemarked for havvind.
Kan ikke konkurrere med energi på land
– Regjeringen vil legge til rette for at et eller to områder til havs kan bygges ut. Vi kommer til å peke ut områder som egner seg for havvind om kort tid, sier Freiberg.
Han understreker samtidig at havvind aldri kan konkurrere med mye billigere fornybar energi på land i Norge, som vind- og vannkraft. Og ifølge Freiberg vil en eventuell utbygging skje uten subsidier.
– Kostnadene ved å bygge ut havvind er en helt annen sammenlignet med å bygge ut vindkraft på land, sier han.
Freiberg viser til at Equinor har bedt om mellom 2,5 og 3 milliarder kroner for å drive deler av produksjonen fra Snorre- og Gullfaksfeltet med strøm produsert av flytende havvindmøller.
– Det forteller noe om kostnadene ved å bygge ut havvind. Noen må betale for dette til sjuende og sist, sier han.
– Går hardt utover fiskeriaktiviteten
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pekte nylig ut 13 områder i Norge de mener egner seg for utbygging av vindkraft på land. Forslagene har møtt kraftig motbør. Turistforeningen kaller det «en katastrofe» at NVE har pekt ut mange flotte, spennende og mye brukte naturområder i sitt forslag.
Også Miljøpartiet De Grønne reagerer på NVEs rapport. Talsperson Arild Hermstad understreker at partiet ønsker en storstilt satsing på vindkraft, men mener denne må skje til havs og ikke på land.
Freiberg tror ikke det er løsningen og hevder det vil være like mange konflikter knyttet til utbygging av vindmøller til havs.
– Fiskeriaktiviteten langs norskekysten er kjempeviktig. Det er like konfliktfylt å sette opp vindmøller langs kysten. Vi vil få akkurat de samme problemstillingene som på land, sier Freiberg.
Ja, det norske oljeeventyret skal fortsette i mange år, men alle vet at produksjonen på norsk sokkel er på hell. Da er det viktig at Equinor drar ut og skaffer seg flere bein å stå på.
– Jeg vet ikke om noe sted som er mer spennende enn Brasil de neste årene. Behovet for mer energi er stort, og det er enorme muligheter både innen olje og gass, vind og sol. Dette skal vi i Equinor være med på, og jeg synes det er helt fantastisk at jeg får sjansen til å lede Brasil-satsingen vår!
I dag er energiforbruket per person i Brasil bare en tidel av forbruket i Norge.
Øvrum er Equinors første kvinnelige plattformsjef. Les mer om henne i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Margareth Øvrum
er født 19. september 1958, og er en norsk sivilingeniør. Hun er landsjef for Equinor i Brasil, og tilhører selskapets konsernledelse. Var direktør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor/Statoil i mange år.
Øvrum har jobbet i Statoil/Equinor siden 1982. Som 33-åring ble hun selskapets første kvinnelige plattformsjef, på Gullfaks A.
I 2013 ble hun kåret til årets mest innflytelsesrike teknologikvinne. I 2017 ble hun tildelt Norsk Petroleumsforenings pris.
Gift med Inge Sørvik, tre barn.
– Dette kommer til å øke de neste årene. Og i dette landet bor det 220 millioner mennesker. Det er beregnet at olje- og gassproduksjonen i Brasil vil doble seg de neste 10 årene, sier Øvrum.
Energibunt
Margareth Øvrum sprudler i kjent stil når hun får snakke om energisektoren, nå i kjempelandet Brasil. Oljeprisfallet i 2014 rammet Brasils oljesektor som en bombe, og mye sterkere enn i Norge. Investeringene tørket inn, og både oljeserviceselskaper og internasjonale oljeselskaper forsvant. En viktig grunn til krisen var dårlige og uforutsigbare rammebetingelser for selskapene – og dessuten statsoljeselskapet Petrobras sin dominerende posisjon.
Nå er dette endret, og Equinor har bestemt seg for å satse på Brasil. Satse mye. I fjor sommer kom meldingen om at Equinor skal investere 15 milliarder dollar (134 milliarder kroner i 2019-verdi) i Brasil de neste 10 årene.
Kjøpt seg opp
Vi får ikke Margareth Øvrum til å si at Brasil blir det viktigste landet for Equinor i framtiden, men det er jammen ikke langt fra.
– Vi har kjøpt oss inn i svært viktige felt her i Brasil. Og vi er i gang med utrolig lovende letebrønner. Dessuten har vi investert mye i solenergi, og vi diskuterer også havvind med myndighetene her. Om Brasil blir det viktigste landet for Equinor? Vi får se hva som skjer.
Margareth Øvrum synes det er utrolig spennende å få lede Equinor i Brasil. – Jeg har litt latinsk blod i meg! Foto: Anders Minge
Statoil, den gang, kom til Brasil allerede i 2001, så dette er ikke ukjent terreng for selskapet. Men for vel to år siden ble det avgjort at det var trygt å satse stort. Dermed ble Brasil oppgradert til et eget kjerneområdene for Equinor, og dessuten ble altså tungvekteren Øvrum satt på sjefsjobben.
Forlenge levetiden
Equnior har vært flinke til å forlenge levetiden og øke utnyttelsesgraden i eksisterende olje- og gassfelt på norsk sokkel.
– Ja, dette er årsaken til at vi har oppnådd vår posisjon her, sier Øvrum. – Det var de som kom til oss og spurte om vi ville inn i Roncador-feltet. I fjor sommer fullførte vi kjøpet til 16 milliarder kroner, og dermed økte vi produksjonen vår i Brasil vesentlig.
Kart over Equinors virksomhet i Brasil.
Ifølge Øvrum trodde man først at det var mulig å øke utnyttelsegraden i feltet med 5 prosentpoeng, en enorm verdiøkning.
– Nå tror vi at vi kan øke utnyttelsen med 10 prosentpoeng. I dag samarbeider vi svært tett med Petrobras om Roncador. Ja, våre folk jobber faktisk inni lokalene deres. Vi bruker hele verktøykassen vår fra norsk sokkel, og vi ser en svært fin oppside i dette feltet.
Les mer om Equinor i Brasil i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor i Brasil
Etablert i Brasil: 2001.
Ansatte: Øker nå antall ansatte, og har nå ca 500 medarbeidere i Brasil. Ca 50 av disse er norske.
Eget område: Brasil er nå etablert som et eget forretningsområde i Equinor, og Margareth Øvrum ble fra årsskiftet 2018/19 ansatt som landssjef med plass i konsernledelsen.
Produksjon: 90 000 fat per dag.
Antall lisenser: Totalt 20, 9 som operatør, 11 som partner.
Operatør for felt i produksjon: Peregrino-feltet.
Partner for felt i produksjon: Roncador. Kjøpte seg opp til 25 prosent eierandel i desember 2017, noe som nesten tredoblet Equinor sin oljeproduksjon i landet.
Felt under utvikling: Carcará og BM-C-33 (operatør for begge).
Solprosjekt: Eier 40 prosent i Apondi solkraftverk. (Scatec Solar 60 prosent)
Lovende felt
Equinor er også i gang med å planlegge første fase av Carcará-feltet, der selskapet er operatør. Feltet skal inneholde rundt to milliarder fat og skal være lønnsomt ved en oljepris på rundt 35 dollar fatet. I dag er oljeprisen dobbel så høy.
Så er det Peregrino-feltet. Dette er Equinor sin viktigste eiendel i Brasil, og foreløpig det eneste produserende feltet der Equinor er operatør.
Margareth Øvrum har ca 500 medarbeidere i Equinor i Rio. Øistein Johannessen (til venstre) er kommunikasjonsleder, her sammen med informasjonsmedarbeider Erik Haaland som er stasjonert ved hovedkontoret i Stavanger. Foto: Anders Minge
– Fase to av Peregrino skal starte opp i slutten av neste år. Da skal en ny plattform bore ned til reservoar som ikke er tilgjengelig med eksisterende plattformer. I år skal boligmodulen fraktes hit, og den er produsert av Apply Leirvik på Stord, sier Øvrum.
Gass sin framtid
Gass er svært viktig for Equinor i Brasil, og funn er gjort i feltet BM-C-33. Men her er det i dag utfordringer.
– I dag er hele gass-verdikjeden monopolisert her i Brasil, og Petrobras er eier. Sånn kan det ikke fortsette, og det har vi gitt myndighetene klar beskjed om. De jobber nå med å endre eierskapet. Om det blir sånn som i Norge, vet jeg ikke, men endringene vil komme, og det må til for at vi skal hente opp gassen.
Les mer om import og eksport i Brasil i faktaboksen:
Fakta
Forlenge
Lukke
Brasil: Import og eksport
Brasil er nummer 22 på listen over verdens største eksportører.
I 2017 eksporterte Brasil varer for 219 milliarder dollar og importerte varer for 140 milliarder dollar, noe som ga en positiv handelsbalanse på 78,3 milliarder dollar.
Bruttonasjonalproduktet i Brasil var 15.500 dollar per person i 2017. (I Norge 75.500 dollar samme år.)
Største eksportartikler fra Brasil er soyabønner, jernmalm, råolje, råsukker og biler.
Største import-artikler er raffinerte oljeprodukter, bildeler, medisiner, IT-produkter og biler.
Brasil eksporterer dobbelt så mye til Kina som til USA. Også på import-siden er Kina en større handelspartner for Brasil enn USA.
Ifølge Øvrum er det svært høye gasspriser i Brasil i dag, og dette rammer industrien i landet. Flere selskaper truer med å forlate landet hvis ikke gassprisene senkes. Dette taler også for at det kommer endringer som gjør at Equinor får utnyttet sine gassforekomster.
Utførselen av maskiner bidro sterkt til oppgangen. Råolje og naturgass trakk samlet vareeksport ned, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Norge hadde en samlet vareeksport til en verdi av 79,7 milliarder kroner i mars. Dette er et fall på 3,2 prosent sammenlignet med mars i fjor.
Importverdien steg 2,2 prosent og utgjorde 65,8 milliarder kroner. Oppgangen dempes av lavere importverdi for varer av metaller, der investeringer på norsk sokkel bidro til svært høy import i mars i fjor.
Eksportverdien av råolje endte på 20,5 milliarder kroner og var 9 prosent lavere enn i mars i fjor. Oljeprisen styrket seg, men lavere volum trakk verdien ned. Prisen på råolje endte på 568 kr fatet – opp 10,5 prosent fra mars i fjor. Antall eksporterte fat var 36,1 millioner, en nedgang på hele 17,6 prosent fra fjoråret.
Naturgasseksporten falt 15,8 prosent og endte på 18,2 milliarder kroner. Nedgangen skyldes langt lavere priser. Det ble utført 10,4 milliarder standard kubikkmeter gass, som er 1,3 prosent mer enn i fjor.
Elbilimporten fortsetter å vokse og mars ble ny rekordmåned. Importverdien for elektriske personbiler utgjorde hele 4,7 milliarder kroner og mer en doblet seg sammenlignet med mars i fjor. Antall innførte elbiler var nærmere 12.000.
Etter tolv år med adresse Kypros vurderer nå Prosafe å flytte selskapet hjem til Stavanger, skriver E24.
Selskapet som leier ut boligrigger flyttet fra Stavanger i slutten av 2007, men selskapet har hele tiden vært listet på Oslo Børs.
I en børsmelding mandag formiddag innkaller selskapet til generalforsamling, hvor et av forslagene er å ta selskapet hjem.
– Årsaken til forslaget om å flytte selskapet er blant annet at selskapets aksjer er listet på Oslo Børs, og at selskapets ledelse ligger i Stavanger, skriver selskapet i innkallingen.
Ifølge meldingen mener selskapets styre at flyttingen vil være en viktig strategisk beslutning for selskapet og dets eiere.
Generalforsamlingen skal skje i Oslo 8. mai klokken 09.
– Selv om vi med oss selv har visst at vi ikke har gjort det vi har vært anklaget for, har disse årene likevel være krevende. Og i retten kan man aldri med sikkerhet si hvilken vei det går.
Det sier Nere Skomedal (63) og Trygve Halvorsen Espeland (37) til Fædrelandsvennen.
Tirsdag kom dommen etter at deres tidligere arbeidsgiver Umoe Mandal hadde saksøkt dem. Retten frifant de to blankt på alle punkt.
Verftet har påstått at de tok med seg bedriftshemmeligheter da de to sluttet ved bedriften sommeren 2015.
Etablerte eget firma
De etablerte nemlig sitt eget skipsdesignfirma like etter, ESNA AS. Noen måneder etter lanserte de sin første båt, «Ternen». Om båten noen ganger hadde blitt bygd, kunne den ligget stille i mer enn to meters høye bølger inn til vindmøller – akkurat slik Umoe Mandals Wave Craft-båter gjør.
– Vi kan selvsagt forstå at noen tenker tanken på at det var underlig at vi designet en båt med disse egenskapene. Men «Ternen» var tegnet fra bunnen av og hadde en rekke ulikheter som skrogform, byggemateriale, maskinsoppsett og så videre, sier de to.
Slik ser designet til «Ternen» ut som Umoe Mandal mente lignet for mye på deres egen båtserie, Wave Craft. Illustrasjon: Esna AS
Stridens kjerne har vært knyttet til den såkalte SES-teknologien – hvordan luftputene på fartøyet er utviklet og får den til å ligge stille. Men dette mener Skomedal og Espeland er teknologi som har vært offentlig kjent i flere tiår.
Tingretten enig
Det er Kristiansand tingrett enig i. «Det er ikke tale om utnyttelse av Umoes bedriftshemmelighet (…). Det er kun tale om utnyttelse av offentlig tilgjengelig opplysning om Wave Crafts ytelser», skriver retten i dommen.
Det var i mars 2017 at de to eks-ansatte første gang fikk et advokatbrev fra Umoe Mandal der de ble anklaget for å ha tatt med seg bedriftshemmeligheter fra sin tidligere arbeidsgiver.
– Det var jo høyst overraskende, men vi svarte på brevet. Vi forsøkte også å komme dialog med bedriften, men det var kun to ganger at vi fikk møte ledelsen ansikt til ansikt, sier de to.
Ifølge dem var det selv da ikke mulig å få skikkelig rede på hvilke bedriftshemmeligheter de konkret skulle ha tatt med seg. – Vår opplevelse av dialogen var at Umoe Mandal i praksis krevde at vi skulle slutte å designe båter med SES-teknologi, sier Skomedal.
Yrkesforbud
I så fall mener de at det hadde betydd yrkesforbud.
– Det er jo dette vi kan – dette vi ønsket å utvikle i vårt nye firma. Så det kravet kunne vi ikke akseptere, sier Espeland.
I oktober i fjor kom så søksmålet – Umoe Mandal avkrevde dem for nær 25 millioner kroner for blant annet de tap de mener verftet har hatt som følge av utviklingen av «Ternen».
– Det var surrealistisk å få et slikt krav mot seg. Men vi mente vi ikke hadde gjort noe galt, og egentlig var det en lettelse at saken omsider skulle avgjøres av retten. Da hadde dette vært en plage for oss i flere år, sier Skomedal.
Tøft for familiene
Men tøft har det vært – ikke minst for deres familier. En dommer skulle sette seg inn i en komplisert sak og på egen hånd avgjøre utfallet.
– Så man vet jo aldri. Et slikt krav hadde betydd konkurs for firmaet og personlig konkurs for oss begge. Og at resten av livet hadde gått til å betale kravet, sier Espeland.
Men for de to er pengekravet en ting – de kjenner på en intens lettelse over å bli frikjent for anklagene om å ha stjålet bedriftshemmeligheter.
– Det har vært tungt og tøft med slike beskyldninger – og svært skuffende å få fra vår tidligere arbeidsgiver, sier de.
Dette er «Sea Puffin» som er designet av Esna AS og bygget i Danmark. Den er omtrent halvparten av fartøyet firmaet designet i 2015 og som det har vært rettsstrid om. Illustrasjon: Esna AS
Solgt design
Mens de venter på om Umoe Mandal vil anke dommen, fortsetter de med å designe båter. Allerede har de solgt designet til båten «Sea Puffin» som er bygget ved et verft i Esbjerg. Det er en båt halvparten så stor som «Ternen» var og kan ligge stille i opp til 1,75 meter høy sjø.
Les også: Har fått penger til fikst havvind-fartøy
– Vi har for lengst lagt bort «Ternen»-designet som var en altfor stor og dyr båt, sier de to.
Umoe-direktøren: Uenig i dommen
Umoe Mandal-direktør Tom Harald Svennevig vil i svært liten grad kommentere dommen og utsagnene fra de tidligere ansatte.
Umoe Mandal-direktør Tor Harald Svennevig i styrehuset til Umoe Rapid, en Wave Craft-båt som ble sjøsatt i mai 2017. Foto: Jarle R. Martinsen
– Det ligger i sakens natur at jeg er uenig i dommen. Jeg er også uenig i oppfattelsen av dialogen vi hadde med de saksøkte i forkant av rettssaken. Men ut over det vil jeg ikke si noe mer.
Han sier de ikke har bestemt seg for om de vil anke.
– Kunne dere gjort noe annerledes i denne saken?
– Det vil jeg ikke kommentere.
Vi kan skilte med en veletablert havbruksnæring og en sterk og driftig maritim sektor. Kulturen for næringsutvikling og innovasjon utgjør også et klart konkurransefortrinn. Alt dette gir gode muligheter for overføring av kompetanse fra veletablerte næringer til gründervirksomheter på nye områder.
Sunt, naturlig, bærekraftig
I Asia har tang og tare lenge vært en viktig del av kostholdet. Slik har det ikke vært i Europa. Men ressursen får nå økende oppmerksomhet fra både vestlige forbrukere og næringsmiddelindustrien. Det kan sees som et svar på en økende etterspørsel etter sunne og naturlige matvarer som kan produseres på en bærekraftig måte. Det er spennende å registrere at industriell taredyrking nå vokser som næring i Europa og spesielt i Norge.
Gryende næring
I Norge spår man at dette vil bli en betydelig industri med mange bruksområder i fremtiden. Stadig nye aktører melder sin interesse. Lokalpolitikere og myndigheter i enkelte regioner viser sterk vilje til å legge til rette for etablering av nye dyrkingskonsesjoner og aktivitet knyttet til bruk av råstoffet. Det jobbes med flere aspekter parallelt:
Utvikling av effektive dyrkingsstrategier og teknologi.
Utvikling av energi- og kostnadseffektive prosesseringsmetoder og logistikkstrategier tilpasset storskala produksjon.
Utvikling av produkter fra tang og tare til bruksområder som f.eks. mat, kosttilskudd og dyrefôr.
Effektive prosesseringsmetoder som gir optimal kvalitet for produktene er ennå ikke etablert. Det er noe av det som foreløpig begrenser utviklingen av denne næringen.
Forskning gir svar
I mitt doktorgradsstudium ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU har jeg studert effekten av relevante prosesserings- og lagringsmetoder på tang- og tareprodukter til mat. Jeg har konsentrert studiet til tre arter av kommersiell interesse i Norge og resten av Europa: Sukkertare (Saccharina latissima), Butare (Alaria esculenta) og Søl (Palmaria palmata). Konkrete funn er oppnådd under arbeidet. Det har gitt ny kunnskap som blir viktig i den videre utviklingen av en norsk industri som utnytter råstoff fra tang og tare.
Det har for eksempel vist seg at de sensoriske egenskapene til tang og tare (smak, lukt og tekstur) påvirkes av lagringsforhold. Økt fuktighetsinnhold i råstoffet og lagring under kontrollerte forhold, kan gi en mer kompleks sensorisk profil enn det man får fra tørket tang og tare.
Les også: – Potensialet for tang og tare er enormt
En risikovurdering for av bruk av de tre artene som mat viste at høyt jodinnholdet i sukkertare kan være en risiko ved hyppig bruk hos sensitive konsumentgrupper , som eldre og folk med skjoldbruskforstyrrelse. Enkle prosesseringsmetoder som eksponering for varmt vann eller damp kan imidlertid effektivt redusere jodinnholdet. Generelt er jodinntaket blant den europeiske befolkningen imidlertid for lavt. Spiselige tang- og tarearter – og da ikke bare sukkertare – kan hjelpe til å øke jodinntaket.
Studiene har også gitt ny kunnskap om energikravene knyttet til relevante behandlingsmetoder som mellomlagring i sjøvann, tørking og frysing. På grunnlag av forskningsresultatene kan man nå foreslå måter å optimalisere prosessene for bearbeiding.
Potensial for innovasjon innen gastronomi og matindustri
Forbrukerne blir stadig mer bevisst på at tang og tare er et alternativ for smakstilsetting i mat, og at råstoffet inneholder viktige næringsstoffer. Imidlertid er ikke tang og tare allemannseie i europeeres matlaging og kosthold. Skepsis er foreløpig et betydelig hinder for dette.
For å øke konsumet av denne bærekraftige matressursen, må næringen utvikle et større utvalg av nærings- og smaksrike produkter som er attraktive for vestlige markeder. Møreforsking Ålesund har bidratt til viktig kunnskap og forskning på dette, og jobber videre med å finne metodene for dyrking og foredling av tang- og tarebiomasse. Målet er å optimalisere kvaliteten på råstoffet. Utvikling av slike produkter vil styrke konkurranseevnen til den voksende tang- og tarenæringen i Norge.
Kan bidra til det blå skiftet
Industriell dyrking av tang og tare kan være et klimagunstig alternativ for matproduksjon. Råstoffet kan brukes i ulike typer industrier. Gjennom bioteknologiske metoder kan tang og tare også omdannes til biodrivstoff og biokjemikalier.
Råstoffet har også et potensial som fiske- og dyrefôr. Skal det bli en næring, krever det imidlertid produksjon av et mye større kvantum enn det som dyrkes i dag.
Norge har som mål om å bli verdensledende på bærekraftig produksjon og utnyttelse av tang og tare. For å få det til må man sikre stadig bedre inntjening i næringen, som kan finansiere utvikling av ny teknologi nødvendig for å utvikle næringen mot målet. Forskning gir ny kunnskap og kan bidra til dette.
Hvilke oppdrettsarter bør vi satse på i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
