Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
2018 ble dyrt for forsikringsbransjen: Ekstremvær og naturkatastrofer kostet verdenssamfunnet 225 milliarder dollar i 2018, ifølge forsikringsgiganten AON. Det tilsvarer omtrent 1,9 billioner kroner, eller en snau fjerdedel av oljefondets markedsverdi. Av dette var 90 milliarder dollar forsikrede verdier – 773 milliarder kroner. Dermed blir 2018 det fjerde dyreste naturkatastrofeåret i historien, ifølge Politiken. Skogbranner og tropiske stormer topper statistikken over dyre enkeltkatastrofer. Likevel er de totale kostnadene bare halvparten av det som var tilfelle for 2017, viser rapporten. Overslaget fra AON er noe høyere enn en tilsvarende utregning gjort av en annen forsikringsgigant, Munich RE, for to uker siden. De kom til at ødeleggelsene kostet 160 milliarder dollar (1,4 billioner kroner). AON venter for øvrig at klimaendringene vil få skadebeløpene til å stige fremover. Hyppigere ekstremvær kompliserer også pengepolitikken: Financial Times forteller her hvordan verdens sentralbanker forsøker å håndtere den hodepinen.
Ekstremvarme og oljeleting i Australia
Nok en hetebølge har rammet Australia, denne gangen først og fremst i South Australia. Port Augusta er foreløpig varmeste by, med 49,5°C målt torsdag ettermiddag. Samtidig pågår et tosifret antall skogbranner på Tasmania, flere av dem skal være ute av kontroll.Det er bare snaut to måneder siden provinsen Queensland ble rammet av en hetebølge som fikk 23.000 eksemplarer av storflaggermusarten Pteropus conspicillatus til bokstavelig talt å falle døde om. Også i Adelaide under den pågående hetebølgen detter døde flygehunder fra trærne. I den forbindelse virker det kanskje noe umusikalsk at Australias regjering nå åpner for oljeleting i Australbukta. Det er kontroversielt, men myndighetene har fått kritikk for minskende oljelagre. Australia er avhengig av import av fossile brensler. Og med bare rundt tre ukers forsyning av diesel og bensin på tank i Australia blir klimahensyn raskt forvist til baksetet.
Makt, avmakt og privatfly i Davos
«Globalisering 4.0» var hovedtema for årsmøtet til Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos. Nettopp globalisering ble fremmet som løsning på klodens klimaproblemer. Formaninger fra David Attenborough og en felles appell fra den nå verdenskjente svenske skoleeleven Greta Thunberg og eks-klimatopp i FN, Christiana Figueres kapret enkelte overskrifter. Men flere medier var minst like opptatte av at klimaproblemet i det hele tatt var tema på et møte der deltakere for en stor del ankom med privatfly – se for eksempel Fortune, The Guardian og andre. Og det ble en lettvint serve til de som ville hevde at det først og fremst er deltakerne på Davos som er skyld i verdens elendighet. James Hohmann i Washington Post har en interessant analyse om WEF – og de politiske og økonomiske elitenes manglende evne til å ta grep – blant annet på klimafeltet.
Smelting og spenning i nord
Isdekket sørvest på Grønland smelter raskere enn antatt, ifølge ny forskning. Forskerne tror smelting av innlandsisen kan bidra vesentlig til havstigning innen ett til to tiår, ifølge New York Times. De har en grundig gjennomgang av de nye funnene. Se for øvrig også denne artikkelen i The Guardian om hvordan et mer isfritt Arktis skaper økt aktivitet i området – og dermed også opprustning og økt spenning.
Svenske klimaambisjoner
Plutselig hadde Sverige fått ny regjering, og statsminister Stefan Löfven erklærte at «Klimatomställning ska genomsyra politiken» og «Sverige ska bli världens första fossilfria välfärdsnation.» Men leverer de? Det kommer litt an på. Mattias Goldmann fraTankesmien Fores har gått gjennom klimapunktene i regjeringsavtalen, og er i utgangspunktet positiv: Sverige kommer et godt skritt mot fossilfrihet med denne avtalen. Samtidig er såpass mange punkt koblet til utredninger at vi egentlig også må vente og se. Smertefri blir overgangen imidlertid neppe. For eksempel har et foreslått forbud mot salg av nye biler med forbrenningsmotor fra 2030 allerede møtt kraftig motstand. Også fagforeninger advarer mot å overlate klimaregningen til «vanlige folk». Altså: Eventuelle nye grønne skatter bør også innebære minst et element av økonomisk omfordeling.
I slutten av 2018 inngikk Vår Energi og Simon Møkster Shipping en avtale om å redusere utslippene fra Goliat-produksjonen.
Les også: Elektrisk kamp for å lykkes hos oljegiganten Equinor
Første steg på veien var å muliggjøre landstrøm-tilkobling til skipet Stril Barents. Neste steg blir å montere batteripakker på skipet.
Skrur av motoren
I forrige uke var landstrømanlegget ferdig, og Stril Barents kunne for første gang sette støpselet i stikkontakten og skru av LNG-motoren.
Les også: Rigger Goliat-skip for batteri og landstrøm
– Vi brukte det i går og det fungerer veldig godt. Dette er nytt for oss og tar tid å bli vant med, men det vil gå seg til. De som er ombord og på basen er positive, sier Tom Karlsen, teknisk sjef i Simon Møkster Shipping.
Anlegget er trolig verdens nordligste landstrømsanlegg for offshore-skip som bruker standarden IEC 80005-1/3.
Stril Barents. Foto: Vår Energi
Ifølge Vår Energi vil landstrømtilkoblingen bidra til å vesentlig redusere drivstoff-forbruket og CO2-utslippene ved forsyningsbasen i Hammerfest.
– Dette er en viktig brikke å få på plass, og en forutsetning for at man skal gå videre med batteridelen, sier Erik Wolff, direktør for samfunnskontakt i Vår Energi til Sysla.
Les også: – Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Hverken Vår Energi eller Simon Møkster Shipping ønsker å gå ut med tall på hvor stor investeringen er.
Driftsdirektør i Solstad Farstad, Tor Inge Dale, fortalte til Sysla i oktober at det koster et sted mellom 10 og 15 millioner kroner å skaffe og installere en batteripakke på en offshorebåt.
Rundt halvparten av dette er investeringer i selve batteriene. Resten går til montering, kjøling, klassegodkjenning og tilpassing opp mot systemer som dynamisk posisjonering.
Hybridskip fra sommeren
Supply-båten Stril Barents skal i løpet av året få montert batterier produsert av Corvus Energy i Canada. Kongsberg Maritime og Vard Elektro har vært med på arbeidet. Når alt er montert vil fartøyet oppnå DNVGL’s klassenotasjon Battery Power, skriver rederiet.
Når arbeidet er ferdig etter sommeren skal skipet i gitte tilfeller kunne midlertidig erstatte en forbrenningsmotor med batteri og spare drivstoff og utslipp.
Administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i Simon Møkster Shipping om bord på «Stril Barents», som leverer forsyninger til Goliat-plattformen og er i beredskap i tilfelle en ulykke eller et oljeutslipp skulle skje. Foto: Fredrik Refvem
– Anlegget måtte være tilgjengelig for at prosjektet skulle ha en hensikt, og er et stort løft for basen, forteller Anne Jorunn Møkster som er direktør i Simon Møkster Shipping.
Hun er veldig glad for at de nå endelig er i gang med prosjektet.
– Det har tatt litt tid fordi vi har vært avhengige av å ha det på plass på landsiden. Vi er veldig fornøyd med å ha blitt enige om batteridrift og anlegget på land med Vår Energi, sier Møkster.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Torsdag fikk Sjøfartsdirektoratet flere spørsmål om den 12 år gamle brønnbåten Ronja Superior, som tilhører Ålesund-rederiet Sølvtrans.
– Vi hadde tenkt å kontakte rederiet for å høre om det hadde skjedd noe, men så kom de oss i forkjøpet, sier kommunikasjonssjef Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet til Sysla torsdag.
Ifølge informasjonssjefen meldte Sølvtrans samme ettermiddag fra om at hadde hatt en grunnstøting eller grunnberøring i Skottland, og at de nå var gått til Norge for å utbedre skadene.
Da var det gått 11 dager siden hendelsen fant sted.
Båten er registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR), og har dermed rapporteringsplikt ved denne typen uhell, uavhengig av om det dreier seg om en lettere grunnberøring eller en mer alvorlig grunnstøting.
Sågar nestenulykker skal rapporteres «uten opphold», ifølge regelverket.
– At de først rapporterer dette nå er et klart brudd på rapporteringsplikten de har. I utgangspunktet skal det gis melding innen 72 timer, sier Aarhus til Sysla.
Les også: Slik bygget han opp verdens største brønnbåtrederi
Bekrefter grunnberøring
Detaljene rundt grunnberøringen og grunnen til at den først ble rapportert nå, er fortsatt uvisst.
Sysla har sendt Sølvtrans-ledelsen en rekke henvendelser med spørsmål om dette.
Fredag kom rederiet med en pressemelding, hvor de skriver:
«Ronja Superior hadde en grunnberøring ved innseiling til Mallaig den 13. januar. Fartøyet gikk til Mallaig og losset fisken som etter planen. Der har ikke vært fare for liv, miljø og materielle verdier. Fartøyet er nå ved Solund Verft i Solund kommune for utbedring av skade, samt årlig vedlikehold. Sjøfart er informert.»
– Utover dette har vi ingen kommentar til saken, skriver finansdirektør Mariann V. Reite i e-posten til Sysla.
Mallaig er en by på vestkysten av Skottland, i regionen Highland.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
Kan ilegge overtredelsesgebyr
Regelverket er brutt når det ikke meldes fra om en slik hendelse som Sølvtrans meldte inn torsdag «uten opphold».
Sjøfartsdirektoratet har imidlertid ingen sanksjonsmuligheter ved manglende rapportering, utover å kreve at hendelsen blir meldt inn.
Les også: Festen fortsetter for Sølvtrans
Aarhus kan ikke kommentere denne saken spesifikt, men sier på generelt grunnlag at de likevel kan ilegge overtredelsesgebyr ved manglende rapportering om ulykker.
Denne muligheten utløses dersom skaden på skipet er så omfattende at det ikke lenger hadde gyldige sertifikater som følge av hendelsen.
– Vi har tidligere ilagt overtredelsesgebyr i slike tilfeller, sier Aarhus.
Vil gjennomføre tilsyn
Om det blir aktuelt her, gjenstår å se.
– Nå må vi først finne ut hva som har skjedd og hvorfor de eventuelt ikke har rapportert om dette.
Deretter må rederiet sende inn en ulykkesrapport til direktoratet.
– Så vil vi ganske sikkert gjennomføre et tilsyn på fartøyet. Dersom det er en skade, vil de kanskje behøve en godkjenning fra oss, sier Aarhus.
AIS-data fra Marinetraffic viser at det 57 meter lange skipet med en lastekapasitet på 1000 kubikkmeter ligger hos Solund Verft i Sogn og Fjordane.
Fartøyet, som er av de minste Sølvtrans har i flåten, satte kursen mot Norge 14. januar, ifølge marinetraffic.
– Detter er veldig gledelig. Det er en prestisjefylt jobb i et voksende marked, sier driftssjef Vidar Haugland i IKM Testing til Sysla.
Selskapet skal fjerne rester av olje og gass fra seks plattformer og et stort antall havbunnsrør på Tyra-feltet i Danmark. Deretter skal plattformene og rørene fjernes fra feltet, som skal gjennom en stor videreutvikling.
Kontrakten er blant de største enkeltkontraktene IKM Testing noen gang har fått.
– Vi har tidligere fått en del rammekontrakter som er mer verdt, men dette er et veldig stort enkeltoppdrag, sier Haugland.
Han ønsker ikke å oppgi verdien på avtalen, men etter det Sysla erfarer kan en kontrakt av denne typen bli verdt over 100 millioner kroner dersom alle opsjoner blir bekreftet. I første omgang skal imidlertid verdien være noen titalls millioner mindre enn det.
Da Scatec Solar la fram sine resultater for 2018 fredag morgen, var det med solid vekst i omsetningen. For der 2017 endte på 1,7 milliarder kroner, ga 2018 4,7 milliarder kroner i omsetning – en økning på 181 prosent, skriver Aftenbladet.
Solenergiselskapet karakteriserer selv resultatene som solide.
– Fjerde kvartal har vært et av de aller mest hendelsesrike noen gang for Scatec Solar. Vi har koblet til nye prosjekter i Brasil og Malaysia, og med det økt vår totale installerte kapasitet til 584 megawatt. Vi har også nådd noen store mål med finansiering og byggestart for nye solenergianlegg i Argentian, Malaysia og Ukraina. Sammen med fortsatt høy aktivitet i seks andre land vil vi få 1,1 gigawatt med ny kapasitet. Våre rekordresultater i 2018 innen en rekke områder gjør oss et solid grunnlag for å utvikle vår virksomhet i 2019 og videre, sier administrerende direktør Raymond Carlsen i Scatec Solar.
Én megawatt er 1000 kilowatt, mens én gigawatt er 1000 megawatt. 1,1 gigawatt er altså 1100 megawatt. Watt er et mål på effekt – eller energikapasitet. Da det i januar 2016 ble satt ny strømrekord blant elleve kommuner i Sør-Rogaland, var strømforbruket 1245 megawatt – eller 1,245 gigawatt.
Inn med Equinor
Overskuddet til Solar Scatec øker derimot ikke med omsetningsveksten. Resultatet endte på 398 millioner kroner i 2018, mot 326 millioner i 2017. Her viser imidlertid tallene for fjerde kvartal en bedring i 2018 – overskuddet er her på 204 millioner kroner i 2018 mot 110 millioner året før.
Også kontantstrømmen viser god bedring i 2018, med 1,3 milliarder kroner i 2018 mot 844 millioner i 2017.
Equinor er den tredje største eieren i Scatec Solar, etter et å ha kjøpt 9,7 prosent av aksjene til 700 millioner kroner i november i fjor. Konserndirektør Pål Eitrheim forklarte oppkjøpet med at oljeselskapet, som nå ønsker å bli et bredere energigselskap, vil styrke seg innen fornybar energi – og lønnsom solenergi.
– Vi samarbeider allerede med Scatec Solar i Brasil og Argentina, og vi verdsetter deres kompetanse og erfaring, sa Eitrheim.
Equinor viste også til at solenergibransjen vokser med 40 prosent hvert år det siste tiåret, og forventer at veksten fortsetter. Selskapet samarbeider allerede med Scatec i Brasil (fra 2017) og Argentina (fra 2018).
Hovedeier i Scatec Solar er Scatec AS, med 17,2 prosent av aksjene. Ferd AS gar 11,8 prosent.
Stavanger-mannen Terje Osmundsen var lenge konserndirektør for forretningsutvikling i Scatec Solar, men sluttet i 2017 for å satse på andre prosjekter innen fornybar energi gjennom selskapet Empower New Energy.
Ei oversikt frå Norsk Industri viser at vi må tilbake til 2012 for å finne eit år med større ordreinngang enn i 2018, skriv Nett.no.
Norsk Industri registrerte kontraktar inngått i 2018 for til saman 21,6 milliardar kroner. Det er på same nivå som i 2012. Ordreinngangen har ikkje vore større enn den var i 2012 og 2018 sidan 2007.
Nye skip
Statistikken viser og den store snuoperasjonen mot nye marknadar verfta har vore gjennom.
I 2015 var 53 av i alt 67 skip norske verft hadde under bygging offshorefarty.
Ved inngangen til 2019 utgjer offshorefartya fire av i alt 66 skip under bygging. Cruisefarty utgjer nesten halvparten av ordreverdien, fordelt på 19 skip.
Auka ordrereserve
Samla ordrereserve ved verfta er 40,4 milliardar kroner ved inngangen til 2019, opp frå 27,6 milliardar ved starten av 2018.
Ordrereserven er den høgaste sidan 2008.
Tala til Norsk Industri er ikkje identiske med tala til sals- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft, som også fører statistikk over ordreinngangen hos verfta.
Les også: Skip for 24 milliardar
Skilnaden skuldast kva dei to organisasjonane tel med. Norske Skipsverft tel med kontraktar som er større enn 50 millionar kroner, Norsk Industri tel alle kontraktar for farty større enn 40 meters lengde.
14. januar i år kom Storbritannias tredje største bank, Barclays, med en energi- og klimaendringsmelding.
Ett av punktene omhandler arktisk olje og gass, som de definerer som utvinning nord for polarsirkelen.
– Enhver kunde som utfører ny leting eller utvinning av arktisk olje og gass vil bli underlagt en grundigere selskapsgjennomgang, og vi forventer ikke at slike prosjekter vil oppfylle våre kriterier, skriver den britiske storbanken på sine nettsider.
Andre internasjonale storbanker som HSBC, ING og BNP Paribas har tidligere gitt lignende uttalelser.
Til nå har ingen av de største norske finansinstitusjonene gitt så klare lovnader om en restriktiv strategi i nordområdene.
Styrer unna
DNB, Norges og en av verdens største shippingbanker, vil fortsatt vurdere prosjekter nord for polarsirkelen.
Banken hadde ved utgangen av tredje kvartal i år lånt ut vel 88 milliarder kroner til selskaper innen olje, gass og offshore. Utlånene til shipping var på drøye 56 milliarder kroner.
Hvor mye av utlånene som er tilknyttet nordområdene er uvisst.
– Når vi investerer eller låner ut penger gjør vi alltid en vurdering av selskapers samfunnsansvar, inkludert klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB Bank ASA i en e-post til Sysla.
– For aktiviteter i eller i nærheten av definerte sårbare områder, vil vi gjøre en særskilt vurdering.
Han sier DNB har interne regler som tilsier at de ikke yter finansiering til «selskaper som utfører operasjoner som er til vesentlig skade for naturområder som har en særskilt beskyttelse etter lov eller lokale retningslinjer».
Eksempler er UNESCOs verdensarvsteder og våtmarker registrert av Ramsar-konvensjonen.
– Må finne seg en annen bank
DNB har ifølge Westerveld en risikobasert tilnærming, og vurderer selskaper og prosjekter nøye ut fra en rekke ulike faktorer før de gir lån.
– Selskaper som ikke møter våre standarder, vil vi enten jobbe med for å få til endring, eller de vil måtte finne seg en annen bank.
Mange av lånene DNB gir til aktører som rederier, olje- og riggselskaper, gjør de sammen med andre banker, og også statlige aktører.
I Norge er det Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) som bestemmer hvilke prosjekter Staten skal være med og ta risiko i, for å utløse eksport fra Norge.
Mye av Norge er i arktiske områder og norske myndigheter har utviklet et risikobasert regelverk som også GIEK forholder seg til, skriver bærkraftsrådgiver Sigrid Brynestad i GIEK til Sysla i en e-post via kommunikasjonsavdelingen.
Har måttet avslå søknader
Forskningsfartøy som skal seile i sårbare områder kan for eksempel være greit, mens trålere i ANWR-område vil få et nei.
– Det er den totale risikovurdering for bærekraft, samt den øvrige kredittvurderingen, som avgjør om vi gir garanti eller ikke. Et dårlig prosjekt kan ha stor miljørisiko sør for polarsirkelen og få et nei fra oss. Eller et godt prosjekt med riktig sertifisering og god risikohåndtering nord for polarsirkelen kan få et ja.
– Finnes det områder hvor fartøy skal operere som dere ville anse som så risikable at dere avslår kontrakt, eller er dette kun knyttet til de forholdene du nevner – teknisk stand og prosedyrer?
– I noen få tilfeller har vi vært nødt å avslå søknader på prosjekter som vi mener at norske eksportører burde holde seg unna.
– Hva kjennetegner de prosjektene?
– Dette er svært forskjellige saker hvor vi mente at et eller flere av våre bærekraftskriterier ikke var ivaretatt. Det er umulig å generalisere.
– Ikke et statlig miljøtilsyn
Brynestad understreker at GIEKs hovedformål er å fremme norsk eksport ved å stille finansielle garantier.
– Vi er ikke et statlig miljøtilsyn. Men vi jobber aktivt med våre kunder for å sjekke – og ved behov styrke – deres risikostyring og profesjonalitet hva angår bærekraft og miljø.
Les mer om GIEKs vurderinger i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette gjør GIEK før de utsteder garantier
Før GIEK kan gi garanti, påser de:
1) at søker er godt kjent med norske og/eller internasjonale krav til miljø, arbeidsforhold mm.,
2) at søker har gode interne systemer for å følge disse kravene i sine operasjoner,
3) at låneavtalen som de garanterer for inneholder en juridisk bindende varslingsplikt til GIEK dersom disse kravene er brutt.
– Et brudd kan for eksempel være et utslipp eller alvorlig personskade. Brudd på varslingsplikten blir fulgt opp, skriver Brynestad.
Når det gjelder Arktis, kan GIEK ikke finansiere faste installasjoner for olje og gass på norsk sokkel, på grunn av konkurransereglene som skal hindre subsidier til egne næringer.
– Vi har derimot finansiert mange skip konstruert for å operere i arktisk områder, både til offshore virksomhet og til cruisetrafikk, skriver Brynestad.
Fra 2017 krever de at skip er klasset til såkalt Polar Code hvis de skal opererer i sensitive arktiske områder og områder med is. Polar Code krever at mannskapet er opplært i operasjoner i arktis, i tillegg til krav til selve skipet.
– Videre krever GIEK at skipene som vi finansierer har operatører med styringssystemer som vurderer risiko og er underlagt internasjonale regler med arbeidsforhold og bruksområder. Altså vurderer vi flaggstaten, skriver Brynestad.
GIEK har også mulighet til å vurdere hvilke kontrakter som skal tegnes for de ferdige skipene.
– Vi kan avslå kontraktene hvis de skulle, for eksempel, operere i ANWR, eller andre sårbare områder, uten at risikoen er tilstrekkelig håndtert.
Brynestad vil ikke kommentere pågående søkeprosesser.
– Men vi gjør alltid en helhetsvurdering av prosjektet: hva slags aktivitet, hvor aktiviteten skal skje, under hvilken nasjonal jurisdiksjon og så videre.
GIEK følger OECD guidelines, IFC Performance standards, samt en intern GIEK-policy som er vedtatt av deres styre.
– NFD gir oss i tillegg retningslinjer, og kan bestemme at vi ikke skal finansiere visse typer transaksjoner – f.eks kull.
Kilde: GIEK
Avklaringen fra Ap-lederen kommer etter at Aps klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide i Klassekampen torsdag åpnet for å diskutere leterefusjonsordningen, som gir milliarder tilbake til oljeselskapene. Direktøren i Norsk olje og gass rykket raskt ut og ba Ap-ledelsen komme på banen.
– Dette er helt i strid med det Arbeiderpartiet har vært tydelige på før valget og for kort tid siden, der partiledelsen gjorde det klart at rammebetingelsene ligger fast, sier Schjøtt-Pedersen til NTB.
– Vi kan ikke frede oljepolitikken, sa Eide. Men det er nettopp det Ap skal gjøre, ifølge Støre.
Støtter dagens ordning
– Olje- og gassnæringen betyr mye for norsk økonomi og for arbeidsplasser i Norge. Ap støtter dagens oljeskatteregime og har ingen planer om å endre det. Dagens regelverk sikrer oljenæringen forutsigbare rammebetingelser og gjør det mulig å opprettholde kompetanse og gjøre langsiktige investeringer. Dette ligger fast, sier han.
– Det Espen Barth Eide er opptatt av, er for eksempel at våre ungdomspolitikere må få debattere alle sider ved vår tids største samfunnsutfordring, klimakrisen, inkludert skattespørsmål. Det er jeg enig med ham i. Det tåler vi, sier Støre i en epost til NTB.
I dag tar staten 78 prosent av regningen for oljeselskaper som leter etter olje uten å gå med overskudd. I 2017 ble det utbetalt i alt 3,3 milliarder i leterefusjon, viser tall fra skatteetaten.
Skolen har sviktet
Topper i oljenæringen gikk i forrige uke hardt ut mot ungdomspartiene som vil avvikle oljenæringen innen 2035 og skrote leterefusjonsordningen.
Til Dagens Næringsliv sa oljeservicetopp Ståle Kyllingstad at særlig AUF ikke har skjønt hvor mye oljenæringen betyr for norsk økonomi. Han mente skoleverket har sviktet fundamentalt når så mange unge ikke har forstått betydningen av oljesektoren for norsk økonomi.
– Det er en ukledelig arroganse å antyde at ledere av viktige ungdomsorganisasjoner ikke skjønner at olje har bygd mye velstand. Det skjønner de, men de ser også hvilken retning dette går, og anbefaler å ta tak i dette nå, sier Eide.
Han mener Norge må forberede seg på at oljens andel av rikdommen blir mye lavere i fremtiden.
Skuffende
Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland, stortingsrepresentant fra Rogaland, kaller utspillet et slag under beltestedet på industrifolk i LO og hele Norge.
– Jeg synes det er fryktelig skuffende at det gamle industripartiet Arbeiderpartiet kan være så lite nyanserte. Dette er retorikk vi hører fra MDG og SV, sier Halleland til NTB.
Høyres energipolitiske talsmann Stefan Heggelund sier til at katta ute av sekken og at Eide har holdt LO for narr i to år.
I begynnelsen av januar ble det klart at oljeselskapet DNO vant oppkjøpskampen om konkurrenten Faroe. Dermed styrker Norges eldste privateide oljeselskap sin tilstedeværelse på norsk sokkel, etter lenge å ha konsentrert seg kun om Midtøsten, skriver Aftenbladet.
Selv om mye av utenlandsaktiviteten er knyttet til Irak, har DNO også en forhistorie i Jemen. Og der mener en rekke ansatte at oljeselskapet skylder dem lønn fra 2015, da uroen i landet også rammet oljebransjen hardt.
DNO trakk seg ut i all hast og ansatte ble sagt opp på SMS og e-post. Siden har arbeiderne – DNO hadde 242 ansatte i Jemen – kjempet for lønnen de har krav på.
Faroe-sjefen vurderer å etablere nytt oljeselskap etter DNO-striden
Norske Industri Energi har engasjert seg i saken til de jemenittiske DNO-ansatte, gjennom samarbeid med DNO Yemen Union. Sammen har fagforeningene to ganger klaget DNO inn for brudd på retningslinjene til OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Disse er norsk næringsliv forpliktet til å følge.
Nå har OECDs såkalte kontaktpunkt i Norge bestemt at det er grunn til å ta den siste klagen opp til behandling og granske saken.
DNO har ingen tiltro til at OECD vil behandle klagen upartisk. Her viser oljeselskapet til muligheten til å bli hørt før slutterklæringen til forrige klage ble skrevet og OECDs uttalelser til norske medier.
Les hele saken på aftenbladet.no
– Dette er helt i strid med det Arbeiderpartiet har vært tydelige på før valget og for kort tid siden, der partiledelsen har vært helt tydelige på at rammebetingelsene ligger fast, sier Schjøtt-Pedersen til NTB.
Han kaller saken alvorlig på flere plan.
– Dette er alvorlig for Arbeiderpartiet selv, fordi nesten 200.000 arbeidstakere kan bli usikre om partiet skaper uklarhet om rammebetingelsene. Men det er ikke minst alvorlig for inntrykket av stabilitet i Norge. Her snakker vi om svært store investeringer over veldig lang tid, og der beslutninger treffes langt borte, sier direktøren i Norsk olje og gass, som selv tidligere var en sentral Ap-politiker.
Faste rammer
Schjøtt-Pedersen sier at mange har vært betenkt over å investere i Norge på grunn av oljeskatten på 78 prosent, men investeringene har likevel kommet fordi at Norge er et land der man vet hva man har å forholde seg til.
– Derfor var det så utrolig viktig at den nye regjeringen slo fast i sin plattform at petroleumsnæringen skulle ha stabile rammevilkår. Men investorene ser ikke bare på den sittende regjeringen, de ser også på utsiktene videre, og det at klimatalsmannen i det største partiet skaper usikkerhet er alvorlig med tanke på investeringene på norsk sokkel.
En seksdel av inntektene
Schjøtt-Pedersen viser til at 40 prosent av investeringene fram mot 2023, unntatt letebudsjettet, er investeringer som er planlagt, men hvor endelig beslutning ikke er tatt.
– Dersom det oppstår uklarhet om hvilke rammebetingelser som skal gjelde, vil store deler av disse investeringene kunne bli avlyst eller utsatt, sier han.
Arbeiderpartiets ledelse må snarest avklare hva som er partiet syn her, framholder han.
– Oljevirksomheten utgjør en seksdel av Norges inntekter og 40 prosent av norsk eksport. Det har vært avgjørende for Norge at Arbeiderpartiet på den ene siden og Høyre på den andre siden har garantert for stabilitet. Det er en stabilitet som er helt nødvendig for at man skal tørre å investere. Her er det avgjørende viktig at det kommer en rask avklaring, sier han.
