– Dette er framleis ei ung næring. Verda treng protein, og vi får sjå mykje meir produksjon av fisk. Ikkje berre laks og ørret, men ei lang rekkje andre fiskeslag. Og denne fisken skal transporterast.
53-åringen er direktør i det som er verdas største brønnbåtselskap. 21 brønnbåtar har Sølvtrans, og fire under bygging.
Den siste, Ronja Storm, vert 116 meter lang og 23 meter brei. Båten får eit lastevolum på 7.500 kubikkmeter, og i tillegg ta med seg 5.000 kubikkmeter ferskvatn. Prislapp; vel ein halv milliard kroner.
Halsebakk trur ikkje det stoppar der, og no vert det også sett på å byggje store frakteskip for å frakte laksen rett frå oppdrettsanlegga til kontinentet.
– Det trengst mange fleire skip, og vi skal i høgste grad bidra til veksten.
Ein livsstil
Han er i dag den store brønnbåtkongen, og sat på aksjar til ein verdi på nær ein milliard kroner då det britiske investeringsselskapet Antin Infrastructure Partners overtok aksjemajoriteten i Silver Holding, eigarselskapet bak Sølvtrans. I tillegg fekk Halsebakk ut ein bra haug med pengar ettersom han selde seg litt ned i selskapet, men kor mykje det er snakk om vil han ikkje ut med.
– Det er betre å eige mindre i eit selskap som har pengar og som du har kontroll på, enn mykje i eit selskap som har finansielle problem, seier han.
For det er heilt klart at det er han som skal styre selskapet vidare.
– Dette er ein livsstil. Det er dette eg kan, og dette eg likar, og eg har absolutt ingen planar med å gi meg med det første.
Roger Halsebakk har bygt opp verdas største brønnbåtselskap, her ved modellen av Ronja Storm, verdas største brønnbåt. Foto: Kjetil Haanes
Han seier at pengar ikkje har vore drivkrafta.
– Det er kanskje lett å seie no, men drivkrafta har vore å skape noko, bidra til arbeidsplassar og til vekst og utvikling.
– I tillegg har det vore kjekt. Stort sett.
– Eigentleg lærer ein mest av motgang og nedturar. Det har vi hatt mange av.
Alltid sandsøying
Sølvtrans har flytta inn i lokala til Ålesund sin tidlegare store stoltheit Farstad Shipping, eit symbol på at det er høge tindar og djupe dalar i næringslivet.
– Vi skal passe på slik at vi ikkje tek heilt av. Vi har i dag lite gjeld, vi har eigarar med god tilgang på kapital, og det ser bra ut framover.
Men han synst samstundes det er litt underleg å vere ein av av ålesunds rikaste.
– Det er noko som eg ikkje tenker så mykje på. Og uansett om eg har budd her sidan slutten av 80-talet, vil eg alltid rekne meg som sandsøying.
Litt luksus har han likevel tenkt å unne seg.
– Eg har bestilt ein 34 fots speedsjark frå Finland, ein båt med god dekksplass, heilt ideell til krabbe- og hummarfiske. Då kan eg drage teinene før eg reiser på jobb om morgonen, for står dei lenger, har dei ein tendens til å verte tome.
Brønnbåtfamilie
I tillegg planlegg han og kona Anita å byggje seg nytt hus på Blindheimsneset, ein stad der det frå før er ei god kai.
– Heilt ideelt, seier han.
For tida bur paret i leilegheita hos sonen Robin, om dei ikkje er på hytta på Strandafjellet.
– Vi brukar stadig meir tid på hytta, og trivst godt.
– Og det vert faktisk også ein god del skigåing om vinteren, sjølv om eg var 19 år før eg hadde mine første ski på beina.
Både Anita, sonen Robin og dottera Anja arbeider i selskapet.
– Det er hyggjeleg, men dei er her fordi dei er dyktige, ikkje fordi dei er i slekt med meg, seier Halsebakk.
Starta med stykkgodsbåt
Men det starta i det små på Sandsøya for 33 år sidan.
Halsebakk hadde drive som fiskar frå han var 15, delvis i ein open linebåt, før han reiste til militæret på kystartilleriet på Hysnes Fort. Der slo han ihel tida med å ta skippersertifikat.
Vel heime igjen fekk han med faren Ragnvald, ein sambygding og svogeren hans frå Måløy til å satse på brønnbåtfrakt med den tidlegare klinkerbygde stykkgodsbåten Ida Båge, seinare Ripnes, som seinare vart omdøypt til Sølvtrans.
Prislapp; 2,2 millionar kroner, ferdig ombygt.
Halsebakk var skipper og altmulegmann, og båten kom etter kvart i fast arbeid for Anders Pedersen og Fjordlaks med å frakte ørret frå Tafjord til Ålesund.
Men Halsebakk ville byggje ein reindyrka brønnbåt.
– Ofte når vi låg til kai i Ålesund, kom Halvard og Olav Aas frå Aas Mek Verksted om bord, og vi sat og diskuterte korleis ein brønnbåt burde sjå ut.
Kritiske bankar
Halsebakk fekk ikkje finansiering, og det enda med at Fjordlaks bygde brønnbåten Havørn sjølv.
Frå Panormavindua på Skansekaia kan Halsebakk sjå rett bort på Fjordlaks-anlegget, der Havørn framleis ligg.
– Gode minner, men hardt arbeid, seier han.
Men det kosta å vere pioner i brønnbåtnæringa, og først i 1995, ni år etter overtakinga av Ida Båge, lukkast Halsebakk å få finansiert sitt første eige nybygg – brønnbåten Ronja Fish. Då hadde dei tre andre gründarane seld seg ut av selskapet.
Men finansieringa sat langt inne.
– Eg har mange meter med avslag liggjande. Eg trengde 17 millionar kroner, men bankane meinte det var for dyrt, for risikabelt og at eg hadde for liten eigenkapital.
– Det ordna seg til slutt i Kreditkassen då ein kjenning av meg kom tilbake frå Seattle, og forstod kva vi prøvde å få til.
Mot børs
Første båtane arbeidde i Norge, men etter kvart det satsa også i Skotland, men den siste satsinga vart fort eit mareritt.
– I 1998 vart det ILA-krise, all fisk vart slakta ned og det vart forbode å drive med brønnbåtfrakt der brønnbåtane overførte smitten gjennom opne ventilar.
Men Halsebakk visste råd. Saman med Aas utvikla Halsebakk lukka brønnbåtar, noko som fort vart ein suksess.
– Vi har vore først med utvikling av dei fleste nye standardar innanfor brønnbåtfrakt. Det er eit faktum, seier Halsebakk.
Etter at det vart bygt to nye båtar på 90-talet, og tre nye i 2000, hyrte Halsebakk i 2004 inn Pareto for å skaffe 40 millionar kroner i eigenkapital og eit ansvarleg lån. For dei pengane vart det kontrahert to nye båtar.
Og fleire nybygg kom til, i tillegg til at det vart gjort nokre oppkjøp.
Men dette var også starten på ei straumlineforming av selskapet, der Halsebakk ein periode forlet sjefsstolen medan selskapet segla mot børs. Det siste skjedde i 2010, samstundes som selskapet henta inn 150 millionar friske pengar.
Børsperioden karakteriserer Halsebakk som den vanskelegaste tida for selskapet.
– Eit mørkt kapittel, ei kjempetabbe, og eg lærte at eg aldri meir skal ta handa av rattet i dette selskapet.
Enorm interesse
Etter ein maktkamp klarde Halsebakk i kompaniselskap med medaksjonær og dagens styreleiar Anders Hvide å ta tilbake kontrollen over selskapet, samstundes som det amerikanske hedgefondet Oaktree vart hovudeigar.
– Dette berga oss, seier Halsebakk.
Han var fullt klar over at Oaktree berre hadde fire-fem års perspektiv på investeringa.
Alt i 2017 starta prosessen med å få inn nye eigarar.
– Interessa har vore enorm, både frå USA, Canada og Europa.
Halsebakk seier at britiske Antin Infrastructure Paertners var hans ideelle løysing.
– Bak står ein kar frå Paris og ein frå Liverpool som begge har entreprenørbakgrunn. Dei investerer innanfor logistikkløysingar, forvaltar verdiar for rundt 8 milliardar Euro og har ein lenger tidshorisont enn reine finansselskap.
– I tillegg er det hyggjeleg folk med føtene godt planta på bakken.
Lave kostnader
Det er vekstmulegheiter kombinert med gode driftsresultat som fanga interessa til det London-baserte selskapet.
Sølvtrans har siste åra hatt ein driftsmargin på over 30 prosent av ei omsetning som i fjor kom opp i 840 millionar kroner.
– Hovedgrunnen er at vi har lave kostnader. Mellom anna har vi som mål å ikkje ha meir enn 1,5 mann i administrasjonen per båt. I dag ligg vi på 1,2 – 1,3 mann på land per båt, forklarer Halsebakk.
29 tilsette er det no på landsida i selskapet, fordelt på 22 i Ålesund og sju i Chile. Men i dei nye lokala er det god plass til å vekse.
– Det skal vi, truleg også mykje, seier Halsebakk.
Og sjølv om prisen på båtane har skote til vers, meiner Halsebakk det likevel ikkje er så dyrt – for oppdrettarane.
– Det er ei heilt anna næring. Båtane har vorte større, meir effektive og kan gjere fleire operasjonar.
– Men det sentrale er at for oppdrettarane utgjer brønnbåtkostnaden berre rundt 1,30 kroner kiloen, og brønnbåtkostnaden har i fleire år stått stille.
Stort sprang
Medan intervjuet pågår, har Halsebakk fått tre-fire telefonar, og han svitsjar elegant mellom norsk og engelsk.
Det er eit stort sprang frå den opne linebåten i ungdomen på Sandsøya til å leie verdas største brønnbåtselskap frå dei mest attraktive næringslokala i Ålesund.
Så vi må berre spørje:
– Men kva ville du sagt om du som tjueåring utpå Sandsøya fekk vite at du 33 år seinare var ein av sunnmøres rikaste og god for rundt ein milliard kroner?
– Hadde eg visst det då, ville det nok ikkje gått bra.
I mørke og kraftig uvær ved Fedje fikk M/F «Bjørnefjord» motorstopp klokken 01.09 natt til 1. januar.
Da begge motorene stanset, måtte mannskapet kaste anker og få hjelp av taubåter, slepebåt og helikopter, skriver BT.
Mannskapet skulle flytte fergen fra Sunde i Sunnhordland til Lavik i Sogn da den stanset helt nord i Hjeltefjorden. Onsdag morgen, nesten halvannet døgn seinere, kom kaptein og mannskapet på fire endelig i land ved Steinestø kai.
Stor lettelse
På grunn av uværet måtte de vente med å legge til kai. I mellomtiden har de jobbet med å få maskinen i gang igjen. I 6.30-tiden onsdag morgen kunne de sette kursen mot Steinestø kai, der de gikk i land cirka tre timer seinere.
Mannskapet dro rett fra Steinestø til Norled-kontoret på Marineholmen i Bergen. Der hadde de samtaler med sikkerhetsavdelingen og bedriftshelsetjenesten.
Lettelsen er stor både hos mannskap og administrasjon over at ingen er skadet og alle er trygt i land.
– Jeg er veldig glad det ikke gikk verre. Hvor nært det var en alvorlig ulykke, får vi aldri vite, sier regionsjef for ferge, Inge André Utåker i Norled til BT.
Han roser mannskapets håndtering av situasjonen og mener de gjorde alt riktig. De kastet anker, varslet Fedje trafikksentral og fikk kjapt hjelp av taubåter og slepebåt. Et helikopter var også med en stund for ekstra sikkerhet.
– Diplom til Kystradioen
Like etter at ankeret var kastet i åpen sjø ved Fedje, kom vinden opp i storm styrke. I den sterke vinden røk slepetrossen tre ganger. I tillegg ble en puller, pålen der mannskapet fester trossene, ødelagt.
Kaptein Helge Andersen ønsker ikke å utdype opplevelsen til sjøs nå, men én ting vil han gjerne få frem:
– Jeg vil rose Hovedredningssentralen og Kystradioen. De skulle hatt diplom, sier han.
– Dominoeffekt
Ved kaien på Steinestø er maskinsjef Udo Olsen i gang med å sjekke motoren.
– Været medvirket nok til motorstansen. I sånt vær beveger ting seg om bord. Da oppstår det gjerne en dominoeffekt. Men det er for tidlig å si nøyaktig hva som er årsaken til stansen, sier han.
Selv om fergen er relativt gammel, er navigasjonssystemet hele tiden blitt oppdatert og maskinen blir jevnlig vedlikeholdt. Han regner med å få den snart 30 år gamle fergen opp å gå igjen.
Maskinsjef Udo Olsen er glad han ikke var om bord da fergen stanset. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Store oppkjøp, eksportrekord og notering på Oslo Børs. Det har vært et begivenhetsrikt år for både chilensk oppdrettsnæring og Salmones Camanchacas konserndirektør Ricardo García, skriver iLaks.
– Mottakelsen hos europeiske investorer har overgått våre forvetninger, sier García til den chilenske avisen La Tercera, og legger til at verdien på selskapet har økt verdien med mer enn 80 prosent siden Salmones Camanchaca gikk på børs i Oslo og i Chile.
García omtaler 2018 som «oppdrettsnæringens år» i Chile. Det har vært en rekordstor eksport av laks fra landet. Store oppkjøp har skjedd, som da Agrosuper tok over AquaChile. I november ble det også kjent at et kinesisk konglomerat kjøper opp Australis for 7,4 milliarder kroner. Dette altså på toppen av at Salmones Camanchaca gikk på børs.
Har bedre kontroll
Ifølge García har lakseprisene vært som forventet, og kostnadene har vært under kontroll. García mener også at næringen håndterer sykdommer bedre.
– I tillegg har myndighetene vist en veldig proaktiv holdning i arbeidet med en bærekraftig vekst for næringen i Chile, sier han, og legger til at dette har ført til en positiv respons i markedet.
Utover at chilensk laks har hatt sterk vekst i Brasil og USA, trekker han spesielt fram Tyskland som et viktig marked. Også land som Mexico, Russland og Kina blir stadig viktigere for chilensk laks, ifølge García.
Tar opp konkurransen med Norge
García forteller at spesielt oppkjøpet av AquaChile er viktig for å ta opp konkurransen med Norge. Det gjør Chiles nye oppdrettsgigant til verdens nest største lakseoppdretter.
– Vi vil fortsette å konkurrere, sier García.
Alt har ikke vært rosenrødt i chilensk oppdrettsnæring i 2018. I juli opplevde Marine Harvest en «betydelig rømming» etter et forrykende uvær. Nylig ble det også rapportert en rømming hos Ventisqueros.
Tråleren Northguider står på grunn i fjæra litt sør for Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard.
Der har den stått siden fredag, da mannskapet på 14 måtte evakueres med helikopter etter at de mistet kontroll over fartøyet ved Hinlopenstredet.
Bortsett fra en forfrysning og noen brukne ribbein, kom mannskapet fra det uten skader. Båten er det verre med.
– Mannskapet har fortalt at de observerte vann i maskinrommet før de evakuerte. Det er ukjent om det er vanninntrenging også andre steder, sier vakthavende Hans Petter Mortensholm i Kystverket til Sysla.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
– Tyder på at den står hardt på grunn
Det er Kystverket som leder operasjonen med å hindre at den drøyt 50 meter lange tråleren forårsaker forurensning i det sårbare området hvor båten står på grunn.
– Båten står på samme sted som den har gjort siden fredag. Det kan tyde på at den står ganske hardt på grunn, sier Mortensholm.
Kystvaktskipet KV Barentshav var den av redningsressursene som var nærmest da havariet var et faktum.
Skipet har imidlertid ikke tilstrekkelige iskapasiteter til å ferdes i området hvor Northguider står på grunn, og snudde etter først å ha satt kursen mot havaristen.
Arkivfoto av KV Svalbard.
KV Svalbard, som lå ved kai på kystvaktbasen på Sortland, har gode spesifikasjoner for å gå i is. Skipet ble bedt om å seile den drøyt 1200 kilometer lange distansen opp til Hinlopenstredet.
Kan ikke ta seg om bord
Fakta
Northguider
Opilio AS er heleid av Br. Birkeland AS, som har Austevoll Seafood ASA som største eier, med 51,7 prosent.
Opilio AS eier og driver i tillegg til Northguider båten Northeastern. Båtene driver fiske og ombordproduksjon av snøkrabbe, men har også konsesjon for fiske av reker, ifølge årsregnskapet for 2017.
Ifølge Marsteinen ble Northguider opprinnelig bygget i Danmark i 1988, før BR. Birkeland kjøpte tråleren i 2016 og bygget den om hos Fitjar Mekaniske.
I fjor solgte selskapet totalt 568 tonn snøkrabbe, og gikk med et underskudd på 40,5 millioner kroner.
Natt til i dag var de fremme, men inntil videre får de ikke gjort annet enn observere tråleren, som begynner å bli nediset.
– Det blåser sterk særlig kuling og er mye is i området. De vurderer det ikke som trygt å sette ut lettbåter for å gå om bord, sier Mortensholm.
Les også: Norsk fiskebåt i nød ved Svalbard – Alle 14 om bord er reddet
Ifølge værmeldingen skal det bli et værvindu i morgen, fredag.
– Men de vil ta seg om bord så snart de anser det som forsvarlig.
Kan trenge ekstra fartøy
Fartøyet ligger for øyeblikket stabilt, med slagside på cirka 15 grader.
Foto: Kystvakten/Kystverket.
Om bord i tråleren, som tilhører Austevoll-rederiet Opilio, er det 300.000 liter marin diesel.
– Det er foreløpig ingen tegn til at noe av dette har lekket ut, sier Mortensholm.
KV Svalbard var innom Longyearbyen og hentet personell samt oljelenser og pumper før den gikk videre nordover.
Kystvaktskipet kan dermed samle opp eventuelt søl, men har ikke selv kapasitet til å ta om bord den marine dieselen fra havaristen hvis den skal nødlosses for drivstoff.
Les også: Maskinrommet ble fylt med vann
Dersom fartøyet skal debunkres, altså at dieselen som er om bord skal tas ut og lagres et annet sted, er det primært to alternativer.
– Det er mulig å komme til med mobile tanker, eller hente opp et annet fartøy. Dette med å identifisere fartøy som kan gjøre jobben er noe skipseieren jobber med nå, sier Mortensholm.
Et slikt fartøy må både ha god tankkapasitet og isklasse.
Slik så den Austevoll-eide fiskebåten ut søndag. Video: NRK
Skal fjerne trålen
I tillegg til mannskapet på kystvaktskipet, er to representanter fra Kystverket med på operasjonen.
Representanter fra sysselmannen på Svalbard, rederiet, bergingsselskapet Ardent Global og nøkkelpersoner fra besetningen på Northguider er også om bord i KV Svalbard.
Også SARex Svalbard deltar i bergingsoperasjonen med rådgiver Andreas Kjøl fra Sjøsikkerhetsavdelingen i Kystverket, samt nordområdeekspert Knut Espens Solberg, ifølge en pressemelding.
Trålen drev fiske da mannskapet mistet kontrollen over fartøyet. Trålen ligger fortsatt ute, men vil bli forsøkt fjernet av KV Svalbard i løpet av kort tid, opplyser Kystverket.
De opplyser også at det er krevende sambandsforhold rundt havaristen.
Det er ennå uklart hva som var årsaken til havariet. Mortensholm opplyser at Sysselmannens politiavdeling etterforsker saken.
Onsdag startet arbeidet ved vraket av KNM «Helge Ingstad» opp igjen – først med en grundig inspeksjon av sikringen av fartøyet og kontaktpunkter mot bunnen. Tidligere undersøkelser har vist at fregatten sank ytterligere 30 centimeter gjennom julen.
Undersøkelsene onsdag viste at en av sikringsvaierne har røket etter slitasjen uværet skapte. Et av landfestene viser også tegn til at fjellet sprekker opp, opplyser forsvaret.
Arbeidet med å erstatte sikringene startet først natt til torsdag, etter at bølger gjorde det umulig å komme i gang onsdag.
– Det fortsettes med dykkeoperasjoner utover torsdagen med innfestning av løftekjettingene til skroget, heter det i meldingen fra Forsvaret.
Vi kan skilte med en veletablert havbruksnæring og en sterk og driftig maritim sektor. Kulturen for næringsutvikling og innovasjon utgjør også et klart konkurransefortrinn. Alt dette gir gode muligheter for overføring av kompetanse fra veletablerte næringer til gründervirksomheter på nye områder.
Sunt, naturlig, bærekraftig
I Asia har tang og tare lenge vært en viktig del av kostholdet. Slik har det ikke vært i Europa. Men ressursen får nå økende oppmerksomhet fra både vestlige forbrukere og næringsmiddelindustrien. Det kan sees som et svar på en økende etterspørsel etter sunne og naturlige matvarer som kan produseres på en bærekraftig måte. Det er spennende å registrere at industriell taredyrking nå vokser som næring i Europa og spesielt i Norge.
Gryende næring
I Norge spår man at dette vil bli en betydelig industri med mange bruksområder i fremtiden. Stadig nye aktører melder sin interesse. Lokalpolitikere og myndigheter i enkelte regioner viser sterk vilje til å legge til rette for etablering av nye dyrkingskonsesjoner og aktivitet knyttet til bruk av råstoffet. Det jobbes med flere aspekter parallelt:
Utvikling av effektive dyrkingsstrategier og teknologi.
Utvikling av energi- og kostnadseffektive prosesseringsmetoder og logistikkstrategier tilpasset storskala produksjon.
Utvikling av produkter fra tang og tare til bruksområder som f.eks. mat, kosttilskudd og dyrefôr.
Effektive prosesseringsmetoder som gir optimal kvalitet for produktene er ennå ikke etablert. Det er noe av det som foreløpig begrenser utviklingen av denne næringen.
Forskning gir svar
I mitt doktorgradsstudium ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU har jeg studert effekten av relevante prosesserings- og lagringsmetoder på tang- og tareprodukter til mat. Jeg har konsentrert studiet til tre arter av kommersiell interesse i Norge og resten av Europa: Sukkertare (Saccharina latissima), Butare (Alaria esculenta) og Søl (Palmaria palmata). Konkrete funn er oppnådd under arbeidet. Det har gitt ny kunnskap som blir viktig i den videre utviklingen av en norsk industri som utnytter råstoff fra tang og tare.
Det har for eksempel vist seg at de sensoriske egenskapene til tang og tare (smak, lukt og tekstur) påvirkes av lagringsforhold. Økt fuktighetsinnhold i råstoffet og lagring under kontrollerte forhold, kan gi en mer kompleks sensorisk profil enn det man får fra tørket tang og tare.
Les også: – Potensialet for tang og tare er enormt
En risikovurdering for av bruk av de tre artene som mat viste at høyt jodinnholdet i sukkertare kan være en risiko ved hyppig bruk hos sensitive konsumentgrupper , som eldre og folk med skjoldbruskforstyrrelse. Enkle prosesseringsmetoder som eksponering for varmt vann eller damp kan imidlertid effektivt redusere jodinnholdet. Generelt er jodinntaket blant den europeiske befolkningen imidlertid for lavt. Spiselige tang- og tarearter – og da ikke bare sukkertare – kan hjelpe til å øke jodinntaket.
Studiene har også gitt ny kunnskap om energikravene knyttet til relevante behandlingsmetoder som mellomlagring i sjøvann, tørking og frysing. På grunnlag av forskningsresultatene kan man nå foreslå måter å optimalisere prosessene for bearbeiding.
Potensial for innovasjon innen gastronomi og matindustri
Forbrukerne blir stadig mer bevisst på at tang og tare er et alternativ for smakstilsetting i mat, og at råstoffet inneholder viktige næringsstoffer. Imidlertid er ikke tang og tare allemannseie i europeeres matlaging og kosthold. Skepsis er foreløpig et betydelig hinder for dette.
For å øke konsumet av denne bærekraftige matressursen, må næringen utvikle et større utvalg av nærings- og smaksrike produkter som er attraktive for vestlige markeder. Møreforsking Ålesund har bidratt til viktig kunnskap og forskning på dette, og jobber videre med å finne metodene for dyrking og foredling av tang- og tarebiomasse. Målet er å optimalisere kvaliteten på råstoffet. Utvikling av slike produkter vil styrke konkurranseevnen til den voksende tang- og tarenæringen i Norge.
Kan bidra til det blå skiftet
Industriell dyrking av tang og tare kan være et klimagunstig alternativ for matproduksjon. Råstoffet kan brukes i ulike typer industrier. Gjennom bioteknologiske metoder kan tang og tare også omdannes til biodrivstoff og biokjemikalier.
Råstoffet har også et potensial som fiske- og dyrefôr. Skal det bli en næring, krever det imidlertid produksjon av et mye større kvantum enn det som dyrkes i dag.
Norge har som mål om å bli verdensledende på bærekraftig produksjon og utnyttelse av tang og tare. For å få det til må man sikre stadig bedre inntjening i næringen, som kan finansiere utvikling av ny teknologi nødvendig for å utvikle næringen mot målet. Forskning gir ny kunnskap og kan bidra til dette.
Hvilke oppdrettsarter bør vi satse på i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Det har ikke manglet spekulasjoner, harde ord eller anklager etter at DNO i november tilbød de andre Faroe-aksjonærene 152 pence per aksje i selskapet. Faroe har flere ganger gjentatt at budet fra DNO er for lavt, og 2. januar hyret førstnevnte inn et eksternt selskap til å gi en verdivurdering av selskapet.
Torsdag går DNO ut med en melding om at de forlenger tilbudsfristen på Faroe med 14 dager. Selskapet har også sikret seg ytterligere 13,1 prosent av aksjene. Fra før satt DNO på 29,9 prosent av aksjene.
Forvirret? Les det du må vite om striden mellom Faroe og DNO her.
DNO sitter nå med 43 prosent av aksjene i Faroe – men har satt et minstekrav på 57,5 prosent i sitt tilbud.
Konsulentselskapet Gaffney, Cline & Associates (GCA) konkluderte at Faroe var verdt mellom 7,6 milliarder og 9,3 milliarder kroner med dagens oljepriser. Det er mellom 22 og 48 prosent høyere enn DNOs bud.
På oppdrag fra Vår Energi og lisenspartner Equinor boret riggen West Hercules og fant mellom 07, og 2,2 millioner standard oljeekvivalenter på Goliatfeltet i Barentshavet. Dette tilsvarer fra 4,4 til 13,8 millioner fat olje.
Les også: Nytt oljefunn i Barentshavet styrker håp om oljeterminal i nord
Avgrensnings-brønnen, som har fått navnet Goliat West, ble boret rundt 2 kilometer sør for Goliat FPSO, og 80 kilometer fra Hammerfest i den sørlige delen av Hammerfest-bassenget.
Les også: Sammenslåingen er et faktum: Nå vil Vår Energi gi gass
Selskapet vil nå vurdere om de skal knytte de ny-oppdagede ressursene sammen med den allerede eksisterende infrastrukturen på feltet.
Øker ressursanslagene for Goliat
– Goliat er den første infrastrukturen for oljeproduksjon i Barentshavet og er strategisk viktig for videre utvikling av regionen. Norsk oljehistorie viser at når infrastruktur først er på plass i et område, gir dette betydelige muligheter for ytterligere ressursutnyttelse, sier Kristin Kragseth, adm. dir. i Vår Energi i en melding.
Les også: Rapport: Nye regelbrudd avdekket på Goliat
Vår Energi melder at de totale ressursene på Goliat økte fra 178 til 198 millioner fat før Goliat West ble undersøkt. Nå øker ressurs-anslagene for feltet ytterligere.
– Goliat West-brønnen vil bidra til ytterligere å styrke økonomien på Goliat. Jeg er veldig fornøyd med at vi kan starte året med denne nyheten for Vår Energi og at vår letestrategi for Goliat-området betaler seg, sier Kragseth.
Kan produsere i lengre tid
Vår Energi er operatør i uvinningstillatelsen 229 hvor oljefeltet Goliat ligger. Selskapet har en eierandel på 65 prosent av feltet. Equinor eier de resterende 35 prosentene av lisensen.
Ifølge Denis Palermo, letesjef i Vår Energi, er avgrensningsbrønnen et resultat av selskapets «nær-felt letestrategi». Strategien skal ifølge han gi hurtig utvikling av nye reserver gjennom tilkobling til den flytende produksjonsenheten Goliat FPSO.
– Dette vil øke oljeutvinningen i området og utvide produksjonshorisonten for Goliat feltet, avslutter Palermo.
– Vi investerte i Atlantic Sapphire på et tidligere stadium enn vi normalt sett gjør. Men vi så en unik mulighet til å være med på å investere i et spennende selskap med potensial til å revolusjonere lakseoppdretssektoren, sier Cathrine Gether til iLaks.
Les også: Atlantic Sapphire har satt de første 400.000 eggene i gigantanlegget i USA
Hun er porteføljeforvalter i Skagen Kon-Tiki.
Storeier
Siden aksjefondet investerte i selskapet for et drøyt år siden, har aksjen steget med 150 prosent. Atlantic Sapphire har i mellomtiden blitt notert på Merkur Markets.
– Da vi kjøpte oss inn med ti prosent av selskapet, kom blant annet DNB med på lånesiden. Det var et godt tegn siden de har mye kompetanse om næringen. Men det viktigste for oss var menneskene som står bak. Johan Andreassen har drevet i bransjen hele yrkeslivet sitt og har en enorm kompetanse. Han har investert betydelige summer i selskapet, så han er i samme båt som aksjonærene, sier Cathrine Gether i en uttalelse på Skagens egne nettsider.
Les også: – Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort
Atlantic Sapphire har et landbasert oppdrettsanlegg operativt i Hvide Sande i Danmark, og fører nå opp et nytt og vesentlig større anlegg utenfor Miami, Florida.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Mangedobles
Gether tror at kursoppgangen det siste året bare er begynnelsen.
– Selv etter en veldig hyggelig aksjekursutvikling ser vi fortsatt på dette som en langsiktig investering. Den skal mangedobles i pris på grunn av det enorme potensialet i en bransje hvor konvensjonell oppdrett sliter med å vokse på grunn av regulering og biologiske problemer samtidig som etterspørselen etter laks vokser. De ligger mange år foran alt annet vi har kommet over av landbaserte prosjekter, mener hun.
Gå ikke glipp av denne episoden av podkasten Det vi lever av: Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen?
– Prosessen er godt i gang med val av byggjeverft, seier Remøy til Nett.no.
Han seier at han vil kome med ytterlegare opplysningar når kontrakten vert effektiv.
Remøy kunne i desember glede seg over å få tildelt ein av to nye krillkonsesjonar.
Den andre konsesjonen gjekk til Aker Biomarine og Kjell Inge Røkke.
Rettsstrid
I dag er det berre Røkke-kontrollerte Aker Biomarine av norske aktørar som fangstar krill i Antarktis etter at Røkke overtok Stig Remøy sin tidlegare krilltrålar Juvel.
Dei to aktørane har ein pågåande rettsstrid om krillpatentar, men må no finne seg om å konkurrere vidare også på fangstfeltet, og ikkje berre i retten.
Aker Biomarine har under bygging ein 130 meter lang krilltrålar ved Vard Brattvaag.
Innovasjon
Då næringskomiteen besøkte Herøy i oktober, åtvara Remøy sterkt mot at Kjell Inge Røkke og Aker Biomarine fekk krillmonopol.
Fakta
Forlenge
Lukke
Krill er en gruppe rekelignende virvelløse dyr, som utgjør en svært viktig rolle i de pelagiske økosystemene i Nord-Atlanteren og Sørishavet.
Krillen beiter både på planteplankton og dyreplankton, og er sentrale byttedyr for viktige bestander av fisk, hval og sjøfugl.
Antarktisk krill er den eneste krillarten som utnyttes kommersielt.
kilde: Havforskningsinstituttet
.
Han fortalde også litt meir om planane til Rimfrost.
– Vår produksjonsløysing er truleg ei av dei største innovasjonane i norsk fiskerinæring på fleire tiår, sa Remøy.
Han viste til at heile krillen vart utnytta gjennom bioprospektering i staden for tradisjonell fiskemjølteknologi.
– Vi får fleire produkt, som krillmjøl, krillolje og krillhydrolysat, sa Remøy.
Krill til laksefôr?
Hovedfokuset for produkta har vore mot humant konsum, men han såg også store mulegheiter som tilsetning i laksefôr.
– Berre Marine Harvest brukar 550.000 tonn laksefôr i året. Om vi kan tilsetje 2-3 prosent hydrolysat, så snakkar vi om 10.000 – 15.000 tonn, sa Remøy.
Han opplyste at ein jobbar med å utvikle produkta og dokumentere fordelene med krillen til laksefôr.
– Våre analysar viser at det gir både auka vekst og auka fiskehelse.
