– Vi er ikke medlem av Nasdaq Commodities, og berøres derfor ikke direkte av børsens store tap i Einar Aas-saken, sier Leiv Ingve Ørke, Lyse sin konserndirektør for energi, til Aftenbladet.
Einar Aas (47) er den mystiske og svært mediesky Grimstad-mannen som tjente seg søkkrik på krafthandel, men som tapte alt da kraftmarkedet gikk helt motsatt vei enn han trodde. Tapet er beregnet til 107 millioner euro (over én milliard kroner), og det må dekkes inn av de andre medlemmene av Nasdaq sin kraftbørs.
Mellomledd
Ifølge Ørke har Lyse har sin «clearing» med en større bank, men han ønsker ikke å si hvilken bank dette er.
– Det viktige for oss er at det nå blir en nøye gjennomgang av det som skjedde. En velfungerende børs er viktig for alle parter.
Når man bruker en bank som mellomledd (clearing) for handel i finansmarkedet, overføres risikoen til banken. Banken skal sikre at kjøper og selger overholder sine forpliktelser. Dette er en vanlig prosedyre i handler med futures og opsjoner, altså kjøp og salg som skal foregå i framtiden.
Hvis et selskap er direkte medlem av Nasdaq-børsen, kan børsen system brukes som «clearing house». Da risikerer man å måtte punge ut dersom et annet børsmedlem ikke kan gjøre opp for tapet som de løpende kontraktene innebærer. På Nasdaq må kontraktene gjøres opp daglig. Einar Aas sine kontrakter ga så enorme tap at milliardæren sist tirsdag ikke klarte å betale for seg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mange store selskaper ønsker en trygghet for hva man skal betale for elektrisk kraft, og strømprodusenter ønsker trygghet for inntektene sine.
Dermed handles strøm både for levering i dag og i framtiden. Einar Aas er en kraftmegler som selger og kjøper slike framtids-kontrakter (futures).
Et selskap vil kjøpe strøm levert i januar 2019, og betaler en viss sum. Men dersom spotprisen for kraft når januar kommer er lavere enn avtalt, var det en dårlig forretning. Og motsatt. Er du flinkere enn andre til å forutse hvordan kraftprisen vil bli i framtiden, kan du bli rik.
Einar Aas satt på utrolig mange kontrakter der prisutviklingen på kort tid gikk helt motsatt av det han hadde spekulert i. Tapene måtte han betale inn løpende, men til slutt var han tom for penger og børsens medlemmer måtte dekke tapene gjennom sikringsfondet.
Kritisk
Ørke er kritisk til det som nå har skjedd.
– Det er all grunn til å se på regelverket, og hvordan det er mulig at en enkeltperson kan spekulere i kraftkontrakter som tilsvarer 20 prosent av hele Norges kraftforbruk i ett år.
– Var det risikoen som var årsaken til at Lyse valgte ikke-medlemskap i Nasdaq-børsen?
– Nei, dette var en samlet vurdering av hva som forretningsmessig er mest fordelaktig for oss, sier Ørke.
Flere må betale
Selv om Lyse slipper unna, må en rekke norske selskaper betale inn til Nasdaq sitt sikringsfond. Deriblant det største kraftselskapet på Vestlandet, BKK i Bergen.
Hvor mye BKK må betale, er ukjent. Men det skal være et begrenset beløp.
Agder Energi må ut med ca 18 millioner kroner, Salten Kraftsamband nesten seks millioner og Ishavskraft har en regning på nesten 28 millioner kroner.
Statkraft må imidlertid betale inn 48 millioner kroner. Equinor må betale omkring 500.000 kroner. DnB må betale tre millioner kroner og også Hydro må betale et begrenset beløp.
Den finske kraftgiganten Fortum er blant dem som taper mest. Selskapet skal betale omkring 20 millioner euro, knapt 200 millioner kroner.
Einar Aas har betydelige verdier i eiendommer i Norge og Sverige. Når verdiene realiseres, vil pengene innbetales til Nasdaq som så vil kunne tilbakebetale noe til de som nå har fylt sikringsfondet til børsen.
Europasjefen i CHC Helikopter Service, Mark Abbey, er på Sola-konferansen og snakker om utfordringer i bransjen fram mot 2038, skriver Aftenbladet.
– Kanskje vi da har elektriske helikoptre – helt uten piloter?
Framtiden er uviss, kanskje mer i helikopterbransjen enn i mange andre. Men det som er sikkert, er at CHC Group, morselskapet til CHC Helikopter Service AS, er en internasjonal storaktør innen offshore helikoptertransport – og at oljeprisfallet rammet hardt. Så hardt at selskapet i mai 2016 måtte be om konkursbeskyttelse i USA. Den ble avsluttet i mars i fjor.
– Etter restruktureringen og tilførsel av nye kapital, og ikke minst reduksjon i helikopterflåten vår, er vi nå på full fart opp igjen, sier Abbey til Aftenbladet.
– Jeg mener at vi nå er svært godt posisjonert for framtiden.
Abbey er altså Europa-sjef i CHC-konsernet. Hans ansvar favner også Canada, De kaspiske hav, Afrika, Irland og Kasakhstan. Halvparten av tiden er han på reise.
– Jeg leder 22 virksomheter i mange land, men jeg forsikrer at Norge er et svært viktig marked for oss i dag og i framtiden. Vi har 20 prosent økning i antall flytimer og vi har ansatt et fåtall nye piloter i Norge. I dag har vi 22 helikoptre her.
Totalt har CHC Group 252 helikoptre.
Mark Abbey er nesten alltid på reise. Foto: Anders Minge
Turøy fortsatt
Selv om havarikommisjonen har levert sin rapport etter Turøy-ulykken i 2016, vil ulykken ifølge Abbey alltid være med selskapet.
– Først og fremst tenker vi på de etterlatte. Selv mistet vi to av våre kolleger. Den ene kjente jeg godt, sier Abbey.
Det var et helikopter av typen Airbus H225 Super Puma som styrtet den fatale dagen, og operatør var altså CHC Helikopter Service. Siden har selskapet levert tilbake sine leasede Super Puma-maskiner. Selv om norske luftfartsmyndigheter har godkjent bruk av Super Puma i Norge, vil ikke oljeselskapene bruke dem.
CHC Helikopter Service eier selv to H225-maskiner, men de står parkert.
– Vi vil ikke benytte disse maskinene før vi vet enda mer om ulykkesårsaken. Vi avventer informasjon fra Airbus Helicopters, sier Abbey.
– Det må være kostbart å ha to helikoptre stående på bakken?
– Ja, det er det, men vi vil verken selge dem eller fly dem før vi vet mer.
Harde tider
Etter 2015 har CHC Helikopter Service kuttet svært mange ansatte. I september 2016 varslet selskapet at mellom 80 og 120 kunne miste jobben. Da hadde allerede 377 stillinger forsvunnet siden 2015.
Tidligere administrerende direktør Arne Roland sluttet i fjor høst. Det hadde vært tøffere enn han trodde.
Men CHC Helikopter Service kunne levere et mye bedre resultat i mai i fjor (avvikende regnskapsår) enn i 2016. Tallene viste en overskudd før skatt på 175 millioner kroner.
– Jeg kan ikke si noe om resultatet i år.
Utfordringer
Fakta
CHC Helikopter Service AS
Etablert som Scancopter-Services i 1956.
Var i en årrekke kjent som Helikopter Service.
Siden 1999 datterselskap i det kanadiske CHC-konsernet, som har hovedkontor i Texas i USA.
Norsk hovedkontor og basevirksomhet i Sola kommune. Har i tillegg baser i Kristiansund, Florø og Brønnøysund.
Om lag 275 ansatte i Norge.
I april 2016 styrtet et av selskapets helikoptre ved Turøy i Hordaland. 13 mennesker mistet livet.
Eies med 45 prosent av CHC Group som har hovedkvarter i USA.
Abbey er svært opptatt av opplæring og nyrekruttering, og han er stolt av lærlingeordningen i selskapet.
Men visse utfordringer finnes.
– Det er ikke tvil om at vi under nedbemanningen har mistet mange flinke fagfolk. Derfor må vi kontinuerlig drive faglig intern opplæring. Vi har utfordringen med alderssammensetningen av staben. Pilotene våre er i snitt 46 år gamle, og ingeniørene 44.
Det er en rivende teknologisk utvikling i helikopterbransjen.
– I dag henter vi diagnoser og informasjon om helikopteret via et et datakort, men snart «snakker» helikopteret til oss kontinuerlig. Det blir sikrere, og mer effektivt. Og våre folk må følge med i en slik utvikling.
Økt trafikk, men
Abbey vil ikke si noe spesielt om sine konkurrenter. Selv har CHC altså redusert flåten sin kraftig, men totalt i bransjen er det i dag altfor mange helikoptre i trafikk.
– Dermed holdes prisene på et svært lavt nivå. Jeg forventer økt trafikk for oss i 2018, men det er ikke dermed sagt at inntektene våre stiger. Men jeg er betinget optimist, og spesielt for virksomheten her i Norge.
Framtiden
Havvind er svært interessant for CHC-konsernet.
– Vi er godt posisjonert med alle våre baser i og rundt Nordsjøen. Halvparten av all ny havvind-utbygging de neste par årene vil skje i britisk sektor, og dermed er våre base i Humberside perfekt. I fjor fikk vi også en seks års kontrakt med den store vindpark-utvikleren Ørsted, og vi tror på flere tilsvarende kontrakter framover.
Selv om personell-behovet i en havvind-park ikke kan sammenliknes med en oljerigg, vil det etterhvert komme så mange vindmøller til havs at den samlede trafikken vil bli betydelig.
Boligriggselskapet Prosafe har signert kontrakt med et oljeselskap for bruk av riggen Safe Caledonia. Det melder selskapet i en børsmelding.
Riggen skal brukes på britisk side av Nordsjøen med oppstart i midten av april neste år. Kontrakten har en total varighet på fire måneder, med opsjoner på ytterligere to måneder.
Kontraktsverdien er på 12 millioner dollar, som etter dagens vekslingskurs tilsvarer omtrent 99 millioner kroner.
Helikopterprodusenten Airbus og det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) fikk krass kritikk i den endelige granskingsrapporten til Havarikommisjonen som kom i sommer, skriver Aftenbladet.
Etter Turøy-ulykken: – Føler ekstra press og ansvar for de pårørende
Airbus og EASA kunne vært grundigere i oppfølgingen av en ulykke i 2009 med samme type helikopter i britisk sektor, mener Havarikommisjonen. Ulykken hadde mange likhetstrekk med Turøy-ulykken, blant annet mistet helikopteret også hovedrotoren i luften, slik som på Turøy.
– Ikke ferdig etterforsket
Vest politidistrikt nærmer seg en avslutning av etterforskningen etter ulykken som krevde 13 menneskeliv, to piloter og 11 oljearbeidere 29. april 2016.
Spørsmålet er om noen skal stilles til ansvar etter at nordsjøhelikopteret fra CHC Helikopter Service registrert som «LN-OJF» styrtet ved Turøy utenfor Bergen.
ETTERLATTE: -Vondt å høre at det ikke ble gjort nok etter ulykken i Skottland
– Håpet er fremdeles å ha klar en vurdering i løpet av september, sier politiadvokat og påtaleansvarlig Trygve Ritland ved Vest politidistrikt.
Alternativt kan saken bli henlagt.
Etterlatte krever penger
Andre som ventet spent på granskingsrapporten, var de etterlatte. De krever oppreisning etter ulykken og har engasjert amerikanske Kreindler & Kreindler LLp, som er spesialister på søksmål etter store ulykker og hendelser. Advokatfirmaet har blant annet jobbet med Malaysia Airlines-forsvinningen i 2014 og Germanwings-styrten over Alpene i 2015.
Det jobbes fortsatt med et erstatningskrav rettet mot helikopterprodusenten Airbus og deres underleverandører, bekrefter partner Stephan Eriksson i Stockholm-baserte Excello Advokatbyrå, som bistår Kreindler & Kreindler i denne saken.
– Vi er i diskusjon med Airbus om et erstatningsbeløp. Forhåpentligvis kommer det til en konklusjon senere i høst, sier Eriksson til Aftenbladet.
Blir det ikke enighet om et forlik med Airbus, kan det bli rettssak.
Advokat Stephan Eriksson representerer 12 av de 13 familiene som er etterlatte etter Turøy-ulykken.
«Kunnskap er Norges viktigste konkurransefortrinn», uttalte statsråd Iselin Nybø da 130 bedrifter tidligere i år samlet mottok i overkant av en milliard kroner til støtte til forskning og innovasjon.
Til tross for flere tiltak ligger Norge bak EU- og OECD-landene i andel brutto nasjonalprodukt som brukes på næringsrettet forskning.
Regjeringen har derfor klare ambisjoner om å «Ha gode ordninger som stimulerer næringslivets egen forsknings- og utviklingsaktivitet[…]», og å «Innrette de næringsrettede virkemidlene og skattesystemet mest mulig effektivt for å stimulere til verdiskaping, omstilling og innovasjon.». Men regjeringens ekspertutvalg for oppgaver til de nye fylkeskommunene, kalt Hagenutvalget, har lagt frem et forslag vi mener undergraver disse ambisjonene.
De foreslår å halvere Forskningsrådets næringsrettede midler for å dele midlene ut i regionale fond. En regionalisering av Forskningsrådets midler vil ikke styrke næringsrettet forskning, men vil trolig øke de administrative omkostningene.
Mange av våre store og viktige næringer er spredt over hele landet og langs kysten. De er etablert internasjonalt, og samarbeider og konkurrerer med selskaper globalt.
Mange har forsknings- og utviklingssamarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner på flere kontinenter. Næringslivet forholder seg derfor i begrenset grad til fylker og regioner, og vil neppe fristes av å måtte søke om offentlige forskningsmidler i flere fylker parallelt.
For slike selskaper er det viktigere at næringsrettede virkemidler er nasjonale og setter de i stand til å konkurrere om prosjekter og samarbeid i f.eks. Europa og finansiert av EU.
Det er et mål å øke verdiskapingen og den nasjonale og internasjonal konkurranseevnen, og her er forskning et viktig verktøy for å forsterke ens fortrinn. De ulike forskningsnivåene – regionalt, nasjonalt og internasjonalt må derfor utfylle og støtte opp om hverandre.
De regionale forskingsfondene kan spille en rolle for noen bedrifter, men de representerer først og fremst inngangsporten til de store nasjonale forskningsprogrammene og til EU-programmene. Hvis det nasjonale nivået nå samtidig skal miste en betydelig andel av de næringsrettede forskningsmidlene, forrykkes hele balansen i verdikjeden og vi risikerer å ødelegge et system som frem til nå har sørget for betydelig utvikling, verdiskaping og konkurransekraft.
Ved å splitte opp Forskningsrådets virkemidler vil konkurransen bli mindre. Dette kan synes forlokkende, men norske næringsliv er helt avhengig av å kunne konkurrere. Da er de mest originale ideene, kreative innovasjonen og spennende forskningen en forutsetning. Næringslivet verken ønsker eller trenger å bli skjermet for konkurranse og deres konkurransekraft styrkes ikke gjennom en oppsplitting av Forskningsrådets virkemidler.
Hagenutvalgets forslag innebærer å bruke Forskningsrådets verktøy og mekanismer for vurdering av søknadene. Med andre ord foreslås en marginal, eller ingen, administrativ innsparing hos Forskningsrådet i Oslo, og en ikke ubetydelig styrking av det administrative apparatet regionalt. Sett i et regionalpolitisk perspektiv er dette nok nytt, men uforenelig med et overordnet ønske om avbyråkratisering og mer effektiv bruk av forskningspengene.
Mat, mineraler og medisiner fra havet, fornybar energi og grønn teknologi, digital løsning i alt fra detaljhandel og finans til medisin og media, er alle kunnskapsbaserte forretningsområder hvor norsk næringsliv både bør og kan hevde seg. Konkurransen er allerede hard, den er internasjonal og fordrer høyt kompetent og ettertraktet arbeidskraft. Oppstykking av næringsrettede forskningsmidler gir mindre strategisk slagkraft og gjør nasjonal koordinering vanskelig.
Rektor ved Høgskolen i Innlandet skriver i universitetsavisa Khrono at med Hagenutvalgets forslag vil «fylkeskommunene få styrket sin handlekraft på feltet næringsutvikling».
Det er naturligvis korrekt, men viktigere enn hva som tjener fylkene og regionreformen er hva næringslivet er tjent med. Forskning er viktig og utvikling, vekst og omstilling i det norske næringslivet.
Norge har passert 2% av brutto nasjonalprodukt til forskning og utvikling, men næringslivets andel er fortsatt lavere enn i mange andre land i EU og OECD. Næringsrettet forskning må styrkes gjennom hele verdikjeden for forskning, og da foreskriver Hagenutvalget feil medisin.
(Innlegget ble først publisert i en noe annen form i universitetsavisa Khrono)
Tidvis gloheit sommar dreg opp sjøtemperaturane, og følgjeleg vert det meir lus. Dramatisk er det likevel ikkje, skal me tru trøndelagsoppdrettaren.
Slakta ut halv årgang i 2017
– Det har vore normalt, og eigentleg ganske bra fram til no. Men me reknar me med at det dreg seg til framover, seier Sinkaberg til Ilaks.
– I år er det meir lus enn i fjor, legg han til.
I 2017 hadde dei likevel langt mindre fisk i sjøen på denne tida. Ei PD-utslakting fekk fatale konsekvensar, og driftsresultatet vart meir enn halvert frå 197 millionar kroner til 88,8 millionar kroner.
– Me fekk PD og slakta ut ein halv årgang. Så i fjor var det litt spesielt, med lite fisk i sjøen, seier Sinkaberg.
– Vanskeleg å få lusa heilt bort
For å halda seg under lusegrensa, behandlar SinkabergHansen med spylesystem, og held seg unna både medikament og andre verktøy som termisk behandling eller ferskvatn i brønnbåt.
– Det tek veldig lang tid å avluse med ferskvatn. Den metoden er verken enkel eller særleg bra å bruke. Det tek fleire dagar å avluse, så det er ikkje ei veldig god løysing, seier han vidare.
– Me må bli betre på brakklegging og sonestruktur og så vidare. Når lusa først kjem, så er det vanskeleg å få den heilt bort, seier han.
– Må løyse problemet med måten me produserer på
Frå tidlegare er det kjent at SinkabergHansen utvider smoltkapasiteten sitt på setjefiskanlegget til dotterselskapet Bindalsmolt. Det er det viktigaste grepet dei gjer for å gardere seg mot lusa.
– Me er nøydd til å løyse problemet med måten me produserer på. Fisken må ha kortare tid i sjøen, seier han.
Fredag 29. april 2016 styrtet Super Pumpa-helikopteret over en holme nær Turøy, kun minutter fra Bergen lufthavn Flesland. Minutter senere startet avdelingsdirektør Kåre Halvorsen og resten av Havarikommisjonen arbeidet med å avdekke hva som hadde skjedd og hvorfor. Arbeidet tok ikke slutt før han leverte den fullstendige rapporten i juli.
Nå er Halvorsen på helikopterkonferansen på Sola – Solakonferansen – for å fortelle hva vi kan lære av Turøy-ulykken.
– Vi føler på ansvaret. Ikke minst for de pårørende som skal få et godt svar, sier Halvorsen til Aftenbladet.
For tidlig å si om rapporten vil endre sikkerhetskulturen
– Alle ulykker er krevende, men det er klart at det er ekstra press når det er så store implikasjoner internasjonalt og nasjonalt, sier Halvorsen.
– Vondt å høre at det ikke ble gjort nok etter ulykken i Skottland
I rapporten slår Havarikommisjonen fast at styrten skyldtes en feil i helikopterets girboks som ikke var synlig. Kommisjonen gikk langt i å kritisere Airbus og luftfartstilsynet EASA, og anbefalte i praksis et helt nytt design på girboksen. Vil dette endre noe? Ikke nødvendigvis, ifølge Halvorsen.
– Det håper vi endelig, men det er altfor tidlig å si om den har endret noe som helst. Først og fremst har vi gitt mange tilrådninger knyttet til design, og det er jo virkelig et langt lerret å bleke. Det er ikke sånn at man endrer reglene over natten, og det vil nok være lenge til vi ser et utfall av ulykken. Endringer vil eventuelt ikke skje før vi får nye helikoptertyper, sier avdelingsdirektøren.
– Det skal ikke gå an at enkeltfeil fører til at rotoren faller av
På Sola håper Halvorsen å nå gjennom med hovedfunnene fra Turøy-ulykken. Tannhjulet knakk i to. Girsystemet havarerte og rotoren løsnet. Sprekker hadde utviklet seg under overflaten, umulige å oppdage under vedlikehold, og helikopteret styret uten forvarsel til dem som var om bord.
– Vi håper å spre budskapet i miljøet og få tilbakemeldinger. Det vi har funnet er viktig for alle – både for dem bestiller tjenester og dem som bygger helikoptre.
Airbus og EASA kritiske
Mottakerne av rapporten, Airbus og luftfartstilsynet EASA, har 90 dager på seg til å svare på tilrådningene og funnene fra Havarikommisjonen. Allerede er det klart at mottakerne av rapporten ikke er helt enige i kommisjonens detaljer: I en pressemelding i etterkant av fremleggingen av rapporten, skrev EASA at rapporten er preget av en rekke «meninger og hypoteser». Airbus er uenig i detaljene i hvordan sprekken fikk vokse seg til å være et brudd, som igjen førte til havariet.
– Det rettes skarp kritikk mot Airbus
Avdelingsdirektøren er klar på at rapporten står godt slik den er, men at det sikkert er mulig å være uenig i deler av detaljene.
– Det er det jo Airbus og EASA, og ikke vi, som skal jobbe videre med, så det må vi respektere.
Hun er vertskap for en konferanse om klimaendringene og håndtering av risiko som denne uken holdes på Svalbard. Deltakerne var tirsdag i Ny-Ålesund, den nordligste permanente sivile bosetningen noe sted i verden.
Søreide mener den arktiske øygruppa gir en god illustrasjon av forandringene som skjer – om enn med et negativt fortegn.
– Man kan nærmest se klimaendringene mens man er her, sier Eriksen Søreide til NTB.
93 måneder over normalen
Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden, og Svalbard ligger i et område med raskere oppvarming enn resten av Arktis.
I 93 måneder på rad er det i Longyearbyen målt høyere temperaturer enn den såkalte normalen. Permafrosten smelter, sjøisen krymper og isbreene trekker seg tilbake.
Ved Svalbard globale frøhvelv, som skal beskytte såkorn fra hele verden mot naturkatastrofer og krig, er store utbedringer i gang for å hindre at smeltevann trenger inn i anlegget.
Eriksen Søreide påpeker at endringene ikke har sitt utspring på Svalbard, men i utslipp av klimagasser andre steder på kloden.
– Aktivitet andre steder globalt merkes først her. Det gjør Svalbard unikt i forskningssammenheng. Her kan man mye raskere enn andre steder se klimaendringene og det som kommer til å skje, sier hun.
Boring i Barentshavet
I tillegg til at den arktiske temperaturøkningen skaper lokale utfordringer, har den utløst stor internasjonal interesse for mulighetene som åpner seg når isen smelter.
Et konteinerskip er i disse dager på vei gjennom Nordøstpassasjen nord for Sibir, trolig for første gang for denne typen fartøy. Og norske myndigheter har åpnet for oljeboring i Barentshavet, hvor iskanten flytter seg nordover.
Equinor får bore brønn i Barentshavet
Oljen som i framtiden hentes opp i Arktis, vil bidra til å øke verdens CO2-utslipp når den forbrennes. Miljøaktivister mener oljeboringen i Barentshavet bryter med grunnlovens miljøparagraf – men påstanden ble i fjor avvist av Oslo tingrett.
På spørsmål om den økende utnyttelsen av ressurser i et smeltende Arktis er et paradoks, svarer Eriksen Søreide «både ja og nei». Hun framholder at mye næringsvirksomhet i nord må forholde seg til strenge miljøstandarder.
– Jeg mener Norge jobber med olje og gass på en måte som er bærekraftig og med et mye lavere miljøfotavtrykk enn mange andre, sier utenriksministeren.
Oljedirektoratet har gitt Equinor tillatelse til leteboring i brønnen Intreprid Eagle i Barentshavet.
Brønnen ligger om lag 30 kilometer nordvest for Gemini Nord, der selskapet gjorde et lite gassfunn i fjor.
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
Equinor er operatør på Intreprid Eagle og eier 55 prosent av lisensen. OMV og Petoro er partnere.
Det er riggen West Hercules som skal bore brønnen.
Skuffelse
Barentshavet er framtiden for norsk oljenæring, mener bransjen selv. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
I fjor gjennomførte statens oljeselskap Equinor sin første leteboring i Barentshavet på flere år. Selskapet hadde da hatt pause i nord etter at letingen i 2013 og 2014 bare ga ett funn på tolv forsøk.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Forventningene i fjor var høye, men resultatet ble igjen skuffende. Kun ett funn av en viss betydning ble gjort i de fem brønnene.
– Vi håpet å gjøre et stort funn som kunne forsvare en selvstendig utbygging. Samtidig var vi klar over usikkerheten. Barentshavet er enormt, og vi må være tålmodige, sa pressekontakt Morten Eek til Sysla i sommer.
To milliarder
I år gjør selskapet et nytt forsøk og skal bore fire brønner – Skruis, Interprid Eagle, Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep.
– Også i år har vi håp om å gjøre store funn, men vi vet at usikkerheten er stor. Årets leting er imidlertid helt uavhengig av den i fjor, så vi starter med blanke ark, sier Eek.
Oljeoptimisme i Barentshavet
En brønn i Barentshavet koster i snitt 200 millioner kroner for Equinor. Dermed investerer selskapet totalt opp mot to milliarder kroner på leting der over to år.
Det brasilianske oljeselskapet Petrobras har gitt Aker Solutions oppdraget med å gjennomføre vedlikehold og modifikasjoner på ni plattformer i Campos-bassenget i Brasil.
Kontrakten har en varighet på tre år og er verdt 250 millioner real – om lag 500 millioner kroner med dagens kurs.
– Vi er fornøyde med å utvide vår virksomhet i Brasil, et nøkkelmarked internasjonalt, uttaler konsernsjef Luis Araujo i en børsmelding.
Kontrakten er den andre store selskapet vinner i Brasil etter å ha gått inn i vedlikeholdsmarkedet der.
