Sør-Trøndelag tingrett har dømt en tidligere leder i fiskefôrprodusenten Ewos AS til fire års fengsel og inndragning av utbytte med 1,5 millioner kroner.
63-åringen er domfelt for fem tilfeller av grov korrupsjon i perioden 2003-2015 etter å ha mottatt vel 2,5 millioner kroner fra ulike leverandører, og for økonomisk utroskap.
– Svært samfunnsskadelig virksomhet
I dommen heter det at mannen “systematisk og planmessig har utnyttet sin posisjon som en sentral medarbeider” til å “skaffe seg store private fordeler fra Ewos sine leverandører og kontraktsparter” over mange år.
Ewos er blant verdens største produsenter av fiskefôr.
Sør-Trøndelag tingrett fastslår at “korrupsjon representerer svært samfunnsskadelig virksomhet” og at allmennpreventive hensyn derfor tilsier “et strengt straffenivå i slike saker”.
I samme sak er også en 56-åring bosatt i Sogn og Fjordane og en 58-åring bosatt i Hordaland dømt for grov korrupsjon og andre lovbrudd. Straffen er tre og et halvt år for førstnevnte og to år for sistnevnte.
Bestikkelser
De to skal ha gitt bestikkelser på henholdsvis vel 1,5 millioner kroner og vel 850.000 kroner.
56-åringen er domfelt for to tilfeller av grov korrupsjon, grov økonomisk utroskap og grov selvvask (hvitvasking av utbytte fra egne straffbare handlinger).
Han frifinnes for ett tilfelle av grov korrupsjon. Mannen er dømt til fengsel i tre og et halvt år og får inndratt utbytte med 75.000 euro.
58-åringen er dømt til fengsel i to år for to tilfeller av grov korrupsjon.
De to mennene må betale saksomkostninger med 50.000 kroner hver.
Tidligere er en person dømt til fengselsstraff i 11 måneder for grov korrupsjon i samme sakskompleks.
De domfelte har to ukers ankefrist.
Det melder selskapet denne uken.
Les også: Brunvoll sikret storkontrakt på kabelleggingsskip
Kontrakten er mellom Brunvoll og verftet Astilleros Zamakona i Spania hvor skipet bygges. Det var i mars tidligere i år at verftet signerte byggekontrakt med rederiet.
Tilpasset krevende forhold
Utstyrspakken fra Brunvoll består av gir, propellanlegg, tunnel-thrusterer og kontrollsystem for fremdrift og manøvrering. Selve fremdriftsanlegget er en «diesel-mekanisk-hybrid»-konstruksjon.
Les også: To utstyrskontrakter til Brunvoll
De to nye skipene vil erstatte Pajuttaat og Vestlandia, som ble bygget i henholdsvis 1979 og 1983, skriver veftet som bygger skipene. Fartøyene skal kunne seile i den nordvestlige delen av Grønnland, ha større kapasitet enn de nåværende skipene og være designet for arktiske forhold med høy isklasse.
Båtene blir 67 meter lange med kapasitet på 60 kontainere eller 500 paller.
Brunvoll har tidlegare levert lignende utstyr til Ivalo Arctica og Minik Arctica, begge levert i 2016.
Norsk design
Havyard Design & Solution leverer design til de to lasteskipene meldte selskapet tidligere i år.
Les også: Brunvoll sikrer kontrakt med Havyard
Skipene skal frakte temperaturregulerte kontainere og stykkgods til Grønland. Dette er Havyards første kontrakt innenfor dette segmentet.
Royal Arctic Line håndterer all sjøfrakt til og fra de 13 største havnene på Grønland etter å ha fått konsesjon fra den grønlandske regjeringen.
– Jeg ser ikke bort fra at det vil komme flere muligheter for Havyard innenfor dette segmentet, sa salgsdirektør Gisle Vinjevoll Thrane i Havyard til Sysla tidligere i år.
Ifølge tidligere meldinger skal Zamakona Yards levere skipene i 2020.
Det var like etter den store oljekrisa på 1970-talet, og krise i norsk verftsindustri. Det var også tilfelle på Stord. I tillegg vart det beslutta at Statfjord B-bygginga ikkje skulle til Stord Verft, noko som førte til massepermitteringar og nokre av dei verste kriseåra i verftet si historie, skriv Stord24.
For å motvirke krisa bestemte norske styresmakter seg for å leite opp oljeprosjekt i U-land, og tilby gunstige lånevilkår mot at landa kjøpte tenester frå norske verft. Dette førte til utbygginga av Sèmè-oljefeltet i Benin i Vest-Afrika.
Redning for arbeidarane på Stord
Dette gav etter kvart arbeid til Stord. I 1981 fekk Stord Verft i oppdrag av Saga Petroleum å byggje den einaste «jack-up-riggen» som har vore bygd på Stord: «Amazone».
Ein kjærkomen kontrakt på nær 200 millionar kroner, som gav arbeid til alle dei 1600 tilsette ved verftet.
Men plattformavtala med Norge skulle ikkje vise seg å vere ein god avtale for Benin. Feltet hadde avgrensa inntening, og det meste av inntektene forsvann i renter og avdrag for norske lån. Etter 1998 har det ikkje blitt tappa olje frå feltet.
Det er tydelege oljelekkasjar på riggane i Benin. Foto: Seme Oil Field Project
Tikkande miljøbombe
Men ein fersk FN-rapport sender no mørke skyer over det norskutvikla oljefeltet i Benin. Feltet har ikkje vore i drift på 20 år, og plattformane står framleis og rustar i havet. Dette kjem fram i den nyaste utgåva av Bistandsaktuelt.
Presidenten i det fattige afrikanske landet meiner Norge har eit ansvar for å stanse det han omtalar som ein «tikkande miljøbombe». Det vert frykta omfattande lekkasjer frå oljeledningane frå dei ti oljebrønnane.
– Eit utslepp vil vere svært alvorleg for lokalsamfunn og deira livsgrunnlag langs heile Benins kystline. Plattformane bør fjernast på den eine eller andre måten. Jo før det skjer, jo billegare, seier Muralee Thummarukudy til Bistandsaktuelt, som har skrive den ferske FN-rapporten.
Norske styresmakter har derimot gjentekne gonger avvist landet sitt ønske om hjelp til å rydde opp.
– Jeg fatter ikke at næringen ikke kan bruke mer ressurser på omdømme, sier Sandberg da iLaks møter han i Oslo sentrum.
Tiden som fiskeriminister er over, men engasjementet for norsk laks lever i beste velgående hos Sandberg.
Han sier det er uforståelig at norsk laks er blitt «folkelaks».
– Den er lavest priset, og sånn skal det ikke være. Vi har en utfordring med tanke på å bygge omdømme for å gjøre laksen mer enda mer attraktiv, sier han og fortsetter:
– Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging. De produserer og produserer, men tenker ikke på eventuell kritikk som kommer og hva den gjør med produktet de selger. Jeg er rimelig sikker på at det både nasjonalt og internasjonalt er et potensiale for å styrke omdømmet. Jeg laget faktisk en strategiplan for dette da jeg var fiskeriminister, enda det ikke var fiskeriministerens oppgave.
– Kan du fortelle hva som lå i denne strategiplanen?
– Nei, svarer Sandberg kontant.
– Den skal jeg bruke senere.
– Utfordrende å være generalist som fiskeriminister
Per Sandberg planlegger nemlig å fortsette å jobbe med fiskeri og havbruk. Det var likevel ingen selvfølge at dette var området han skulle bli mest interessert i.
– Jeg har aldri vært en sektorpolitiker. Jeg har vært en generalist, sier Sandberg og viser til at han har sittet i flere ulike stortingskomiteer.
– Men da jeg ble fiskeriminister ble det en utfordring å være generalist. Interessen for fiskeri og havbruk ble så altomgripende til slutt.
Men starten som fiskeriminister var tøff, innrømmer Sandberg.
– Det første halve året når du får den motbakken, det var tungt. Du vet at alt du foretar deg må være så grundig og innenfor, og du kan ikke trå feil.
Men han sier at han etter dette halvåret innså at man som fiskeriminister kunne styre mye fra dag til dag.
– Som fiskeriminister har du et betydelig handlingsrom. Det er du som styrer feltet fra dag til dag. Man blir presentert for en problemstilling i feltet. Når jeg reiste tilbake til kontoret, sa jeg at dette var en problemstilling jeg ikke ville ha noe av, sier Sandberg.
Sandberg selv føler han har utrettet mye.
– Opposisjonen har sagt jeg har gått på nederlag på nederlag. Jeg har ikke gått på noen nederlag. På laks og havbruk er det ikke et eneste nederlag. Jeg har fått gjennomslag for rubbel og bit, sier Sandberg selvsikkert.
– Mye av foredlingen forsvinner
En av kampene mot opposisjonen har vært spørsmålet rundt en ny produksjonsavgift for næringen – en avgift Sandberg har vært sterkt imot.
– Jeg sa tidlig til Stortinget og regjeringen: Nå skal vi være forsiktig. De leser børsen, og så ser de alle pengene og at oppdrettere tjener så grovt. Så tenker de: Nå må vi ha inn noe mer.
Han mener næringen allerede er «pålagt betydelige utgifter», og at det svekker konkurransekraften.
– Konkurransen fra utsiden blir tøffere og tøffere. Næringen ser at politikere tenker sånn og og sånn, og legger da legger også næringen strategier. Jeg er stygt redd for, og det ser vi allerede, at mye av foredlingen forsvinner. Se på slaktebåtene som skal gå rett til Europa, sier han.
– Hva tenker du om denne utviklingen?
– Det er et resultat av at politikere på den ene siden legger større restriksjoner. Så kjenner næringen på at fortjenesten skrumper, og da må de lete etter nye marginer for å få inntjening, avslutter Sandberg.
Eidesvik Offhore og fartøyet Viking Neptun skal i arbeid for det tyske selskapet Merkur Offshore. Skipet skal gjøre støttearbeid for et havvind-prosjekt.
Kontrakten har oppstart i midten av september og varighet på fem måneder. Selskapet har ytterligere 2,5 måneder opsjon på skipet.
– Jeg er glad vi har sikret arbeid for Viking Neptun gjennom vintermånedene i det fornybare segmentet, uttaler administrerende direktør for Eidesvik Offshore, Jan Fredrik Meling.
Dette er den femte kontrakten selskapet har blitt tildelt i offshore-vindmarkedet siden starten av 2016, skriver han.
Merkur Offshore har en offshore vindpark i den tyske delen av Nordsjøen – omtrent 45 kilometer nord for øyen Borkum. Vindparken er 47 kvadratkilometer stor og vil ha totalt 66 turbiner installert når den står ferdig.
Selskapene vil ikke oppgi kontraktsverdi.
følge beregninger fra analysebyrået Rystad Energy vil produksjonen i 2024 kunne bli høyere enn i rekordåret 2004. Da ble det ifølge Oljedirektoratet (OD) produsert 4,54 millioner fat oljeekvivalenter daglig.
– Nå ligger det an til at rekorden kan slås og at vi får tidenes høyeste produksjon på norsk sokkel i 2024, sier analytiker Tore Guldbrandsøy til Sysla.
Usikker topp
Da OD la fram sin rapport om sokkelåret 2017 tidligere i år, ble det også vist til at det ventes vekst framover.
“Oljedirektoratets prognoser viser at produksjonsøkningen vil fortsette fram mot 2023 – kanskje helt opp mot nivået i rekordåret 2004,” sto det i rapporten. OD tror altså toppen kommer noe tidligere enn Rystad og har litt mer forsiktige anslag.
OD er bekymret over at oljeselskapene ikke vil lete etter gass
– I vår gjeldende prognose er toppen i 2023. Hvis nedgangen i eksisterende produksjon blir lavere enn ventet, kan toppen komme senere. På samme måte kan raskere avtrapping av eksisterende produksjon gi en tidligere topp.
Det er også usikkerhet knyttet til oppstart og produksjonsnivå for nye utbygginger, forklarer kommunikasjonsdirektør Eldbjørg Vaage Melberg i OD.
– Forskjellen skyldes hovedsakelig ulike antagelser om timingen for nye prosjekter, sier Guldbrandsøy, som legger til at Rystads tall blant annet bygger på ODs prognoser.
Tore Guldbrandsøy, Rystad Energy. Foto: Ola Myrset
Lavere kostnader
I rekordåret 2004 sto olje for om lag 63 prosent av produksjonen, men utover 2000-tallet fikk gass en stadig mer sentral rolle. I 2010 var gass for første gang større enn olje på norsk sokkel, og i fjor ble det produsert drøyt 30 prosent mer gass enn olje. Aldri tidligere er det solgt mer gass fra Norge, ifølge OD.
– Oljeproduksjonen toppet seg i 2000. Siden har gass fått en viktigere posisjon, men i årene framover endres bildet noe på grunn av Sverdrup-feltet, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank.
Så mye billigere er det å produsere på norsk sokkel enn britisk
Gigantfeltet Johan Sverdrup, som etter planen kommer i drift i Nordsjøen i andre halvdel av 2019, fører nemlig til en markant økning i oljeproduksjonen fra 2020. Equinor-feltet er den viktigste årsaken til at totalproduksjonen øker fram mot midten av 2020-tallet.
En rekke andre utbygginger som er godkjent og satt i gang den seneste tiden, bidrar imidlertid også – som Johan Castberg-feltet i Barentshavet.
– De siste årene er kostnadene blitt betydelig lavere i oljeindustrien. Det har ført til at flere prosjekter som tidligere var for dyre, nå har blitt lønnsomme. I løpet av de neste årene kommer dermed en rekke nye utbygginger i drift, forklarer Tore Guldbrandsøy.
Venter stor nedgang
Selv om pilene peker oppover fram mot 2024, er det som kjent malurt i begeret. Etter neste topp er det nemlig ventet kraftig fall i produksjonen. Ingen nye storfunn er klar for å bli bygget ut, og bransjen har lenge vært bekymret for situasjonen utover 2020-tallet.
Ifølge ODs prognoser vil produksjonen falle 4,3 prosent årlig fram mot 2030.
– Uten nye storfunn kan produksjonen falle ned mot 2,5 millioner fat daglig innen 2040. Det innebærer altså nær en halvering på om lag 15 år, sier Guldbrandsøy.
Derfor har Oljedirektoratet en stund vært svært opptatt av å understreke behovet for mer leting på norsk sokkel.
“For å opprettholde produksjonen på samme nivå etter midten av 2020-tallet, er det derfor behov for raskt å gjøre nye og større funn,” skrev letedirektør Torgeir Stordal i direktoratets ressursrapport i juni.
NB! Få med deg arrangementet “Etter oljekrisen – på vei mot himmelen igjen?” på Hanekam i Fargegata i Stavanger lørdag 8.9. klokken 16. Med Arne Sigve Nylund, konserndirektør i Equinor, og journalist Ola Myrset. Klokken 17 blir det debatt mellom forfatter Anne Karin Sæther og informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor, styrt av journalist Hilde Øvrebekk Lewis. Arrangementene er en del av Aftenbladets 125-årsjubileum. Her er hele programmet.
Nylig startet Susanne Kaluza som daglig leder i SHE Community. Selskapet jobber for likestilling i næringslivet.
– Helt konkret jobber vi for å få til en bedre likestilling blant ledere, investorer og gründere, forteller hun.
Kaluza har en omfattende jobb foran seg.
– 90 prosent av de administrerende direktørene er fortsatt menn – så vi har en god vei igjen å gå, sier Kaluza.
Fakta
Kjønnsbalanse i næringslivet
22 prosent av øverste ledelse i de 200 største selskapene i Norge er kvinner. Det er en svak stigning fra 18 prosent i 2014.
Flere selskaper står nå helt uten kvinnelige representasjon i toppledergruppen: Andelen har steget fra 17,5 prosent i 2016 til 20 prosent i år.
90 prosent av de administrerende direktørene er menn.
Kilde: SHE / COREs topplederbarometer
På 50. plass
Norge tok en andreplass da World Economic Forum slapp rapporten Global Gender Gap Report i fjor.
– Vi er gode på mange ting som har med likestilling å gjøre, men vi blir rangert veldig lavt på listene når det kommer til andelen kvinnelige ledere. I en global undersøkelse som ble utført av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), kommer Norge på 50. plass når det kommer til andel kvinnelige ledere, sier Kaluza.
– Og da er vi langt under land som Island, Canada og Belgia, men vi er også under Ukraina, Russland og Sveits, som tross alt fikk stemmerett for kvinner så seint som på 70-tallet. Og det tror jeg ikke veldig mange er klar over. 50. plass er definitivt ikke bra nok for likestillingslandet Norge, slår hun fast.
Tre råd
Kaluza har følgende råd til bedrifter som vil jevne ut kjønnsbalansen blant sine ledere:
– Det aller viktigste er å gjøre kjønnsbalanse til en målsetning. Ikke bare for HR-avdelingen, men for hele ledergruppen sin. Det er viktig å ansvarliggjøre ledere. Det du ikke blir målt må, er det fort å nedprioritere, sier hun.
Hun påpeker også at det er viktig å bygge en talentpool, slik at man har nok talenter av begge kjønn når det blir behov for en ny leder.
– Da er det viktig å tenke gjennom hvilke stillinger man plasserer de flinke kvinnene inn i, at de ikke bare havner i stabs- og støttefunksjoner, men at de også får operativ erfaring, gjerne også internasjonal erfaring, sier hun.
En tydelig rekrutteringsplan må også på plass, mener hun.
– Det er veldig lett å rekruttere folk som ligner seg selv, for det er behagelig. Da må vi klare å jevne ut den “biasen” vi har, ved å ha rekrutteringsprosesser hvor man for eksempel alltid har en kvinne og en mann med fra selskapet når man rekrutterer.
Hun trekker også frem investeringsbanken Lloyd som et eksempel:
– Lloyd krever 50/50-fordeling av potensielle kandidater til sine lederstillinger. Ha en rekrutteringsplan så du ikke bare rekrutterer enda flere hvite menn i 40-årene fra Handelshøyskolen om det for eksempel er en gruppe du alt har nok av fra før, avslutter hun.
Hvorfor er nesten alle toppledere menn? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Her treffer du Susanne Kaluza, og to av de faste gjestene, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, og professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges handelshøyskole, Linda Nøstbakken:
Onsdag lanserte Sjøoffiserforbundet, Rederiforbundet, akademia og utvalgte bedriftsledere et nytt program for digitalisering til sjøs.
Målet for prosjektet er å finne ut hvilken kompetanse næringen vil behøve i fremtiden.
– Vi er allerede en maritim stormakt og har alle forutsetninger for å bli en digital maritim stormakt, men vi vet ikke helt hva digitalisering til sjøs betyr ennå, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Prosjektet har fått nvanet «Maritim kompetanse i en digital fremtid», og sluttrapporten leveres i februar.
Nå har dette skipet en digital tvilling
Frykten er å havne i bakevjen i en digital hverdag til sjøs.
– Dette handler ikke om hvorvidt vi skal ha autonome skip eller ikke, men å kartlegge hvilke endringer vi må være forberedt på og finne ut hvor vi skal sette inn støtet for å fortsette å være en ledende sjøfartsnasjon, sier direktør i Norsk Sjøoffiserforbund Hans Sande.
Håper på flere arbeidsplasser
En ny oversikt viser at antall norske sjøfolk fortsatt synker. Tall fra SSB viser at det gjennom 2017 var i gjennomsnitt 19.809 norske sjøfolk på norske skip.
Statistikken omfatter personer med norsk fødselsnummer og maritimt arbeidsforhold, registrert blant bedriftene som omfattes av rapporteringsplikten til den såkalte A-ordningen.
Grieg Logsitics satser på havneteknologi
Næringsministeren håper digitalisering kan bidra til flere arbeidsplasser.
– Hvis vi skal klare å opprettholde arbeidsplassene på sjøen, og ikke minst skape nye, må vi ha sjøfolk som er fullt med i den digitale utviklingen. Her tror jeg vi har store fordeler fordi vi har en lang tradisjon for samarbeid både mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og mellom de ulike næringene i maritim sektor, sier han.
Kunnskap som innovasjonskraft
Sande frykter ikke at arbeidsplasser er truet av digitalisering, men sier nedgangen i antall sjøfolk skyldes tøffe tider i offshore.
– Jeg tror ikke det blir færre arbeidsplasser på grunn av utviklingen, det er heller en mulighet til å skape flere. Det viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser er å styrke norske sjøfolk sin kompetanse og ta nytte av deres kunnskap som innovasjonskraft, sier han.
Flere fiskeselskaper tar i bruk teknologi fra oljebransjen. 4Subsea gjorde det motsatte.
Sande er også tydelig på at samarbeid mellom de ulike sektorene er vesentlig for å bli en ledende digital sjøfartsnasjon.
– 8 av 10 sjøfolk som går i land tar jobb i den maritime klyngen, og tar med seg tidligere erfaringer og kunnskap inn i nye sektorer. Innen akvakultur bruker man for eksempel erfaring fra offshore, denne typen kunnskapsoverføring ønsker vi å se mer av, sier han.
– Utdannelse må styrkes
Ifølge Rederiforbundets konjunkturundersøkelse er it-kompetanse noe av det det vil være størst behov for i årene fremover.
Den maritime næringen vil bli utfordret til å tenke nytt når det gjelder operasjonsmønster, forretningsmodeller, kompetansebehov, sårbarhetsvurderinger, og en rekke andre deler av virksomheten, skriver Rederiforbundet i sin rapport.
Her styrer det autonome fartøyet rett mot lystbåten
Næringsministeren er tydelig på at maritim sektor må styrkes gjennom utdanning, forskning og kunnskap.
– Norske sjøfolk må ha den nødvendige kompetansen som trengs for å møte fremtidens behov, og dette sikrer vi gjennom at utdannelsen styrkes. Dette prosjektet vil forhåpentligvis gi oss svar på hvordan det kan gjøres, sier han.
Digitaliseringen av den maritime næringen er et av temaene når vi igjen tar journalistikken på scenen, under Sysla Live i Bergen 18. september. Vær til stede når vi intervjuer noen av verdens fremste eksperter på autonome skip.
Bjørn Tollefsen, konserndirektør for modifikasjoner og verftstjenester, er ferdig i Aibel, skriver Næringsforeningen på Haugalandet.
Gjennom sin stilling har han blant annet hatt ansvaret for verftet i Haugesund.
Aibel vinner Sverdrup-kontrakt verdt 500 millioner
-Jeg har lyst å prøve noe nytt. Jeg tror ikke Aibel har vært bedre rustet noen gang, sier Tollefsen til Næringsforeningen.
Han er ansatt i Sigurd Aases holdingselskap Vista og skal flytte til USA for å jobbe der ett år.
Tollefsen har jobbet ni år i Aibel og har et halvt års oppsigelsestid.
Maersk Drilling inngår en ett års-kontrakt med Aker BP for bruk av den høyspesifiserte jackup-riggen Maersk Integrator på norsk kontinentalsokkel fra juni 2019.
Maersk Integrator er den første riggen som blir tatt i bruk gjennom alliansen mellom Aker BP, Maersk Drilling og Halliburton. Riggen går fra arbeid på Gina Krog til Ula-feltet for et ettårig oppdrag for Aker BP i juni 2019.
Saken oppdateres.
