Dagens nyhetsbrev
Krantz-Underland møtte tirsdag 600 Equinor-leverandører på selskapets leverandørdag på oljekonferansen ONS.
Hun har nylig fått ansvaret for anskaffelser i oljeselskapet som i fjor kjøpte varer og tjenester for 144 milliarder kroner.
I denne Oilcast-episoden forklarer hun hva de ser etter i leverandører.
– Vi kan jobbe med mange leverandører. Vår strategi heter «alltid sikker, høy verdi og lav karbon». For oss viktig å ha leverandører som er interessert i å levere etter den strategien, sier Peggy Krantz-Undeland, den nye anskaffelsesdirektøren i Equinor.
I tillegg har de spesifikke krav angående finansiell soliditet, sikkerhetsresultater og at leverandørene må være registrert i deres database.
Hør hele Oilcast-episoden her:
Podcast link
I de siste årenes nedtur har flere leverandører sagt at de blir presset hardt for å levere til lave kostnader. Krantz-Underland sier til Sysla at hun håper at leverandørene nå ikke føler seg presset, men sier likevel at leverandørene har et ansvar for å være konkurransedyktige.
– Det finnes sikkert eksempler på at vi ikke har gjort jobben vår på en ordentlig måte, men vi ønsker å være en åpen, tilgjengelig og lydhør aktør. Vi er avhengige av leverandører som går med svarte tall over tid.
– Har Equinor et ansvar for at leverandørene har greie marginer og en sunn økonomi?
– Ja, men jeg tenker også at leverandørene har et ansvar for å jobbe med kontinuerlig forbedring. Det er et av budskapene vi har hatt i dag, sier Krantz-Underland.
Få også med deg disse sakene:
Equinor vil investere 125 milliarder i Brasil frem mot 2030.
Av de 3000 brønnene Equinor vil bore de neste tiårene, må de fleste – per nå – bli på eksisterende installasjoner, ifølge norgessjef Arne Sigve Nylund.
Odfjell Drilling øker omsetningen, men faller litt i driftsmargin i andre kvartal. De har også sikret finansiering for den bestilte riggen Deepsea Nordkapp.
Se oversikten: Så mye skal oljeselskapene legge i grønne bransjer.
Interwell og Tomax er vinnere av de to innovasjonsprisene som ble delt ut under oljemessen ONS i Stavanger. Interwell har utviklet en ny metode for permanent nedstenging av brønner. (Aftenbladet)
Saudi-Arabias statlige oljegigant Saudi Aramco er hovedsponsor for oljemessen ONS i Stavanger, der det offisielle Norge er sterkt representert. Samfunnsdebattant kaller det en skam. (E24)
Moen Marin leverer to hurtigående katamaraner til Cermaq sin flåte av arbeidsbåter i Finnmark.
MS Slettnes er allerede satt i arbeid ved selskapets lokaliteter, og MS Neverfjord ble levert i juli, skriver Moen Marin i en pressemelding.
I fjor leverte Moen Marin to identiske båter i NabCat-serien til Cermaq i Finnmark.
Nybyggene er utstyrt med to 380 hestekrefters Scaniamotorer fra Nogva, og båtene gjør 15 knop.
Arbeidsbåtene er også utstyrt med to vribare propellanlegg fra Nogva, kran fra Palfinger og capstaner fra Tenfjord.
Flere hundre tonn vann fylte maskinrommet.
Hovedmotoren har stått under vann og båten kan ikke lenger gå for egen maskin.
Fakta
Hardhaus
Bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted
Eies av Møgster-rederiet Hardhaus AS
Er 68,8 meter lang, 13,8 meter bred
Har en maksfart på 17 knop
Båten har en lastekapasitet på om lag 2000 tonn
– Fiskebåten var nær totalhavari, forteller Geir Møgster til Bergens Tidende. Han er medeier i rederiet Hardhaus AS som driver to fiskebåter.
Et sørgelig syn
Møgster har reist til den danske ferge- og fiskerihavnen der «Hardhaus» ligger med slagside.
For snart to uker siden veltet den inne i flytedokken. Sist uke ble den trukket ut av dokken.
Nå står den mangeårige fiskeskipperen på dekket og ser nærmere på skadene.
Det er et sørgelig syn. Masten er knekt rett av. Det er dype kutt i førerhuset etter å ha truffet veggen inne i dokken. Båten har krenget så kraftig at den ene siden har kommet under vann.
Les også: Hardhaus er ute av dokka
Masten er knekt rett av. Foto: Eirik Brekke
Sjøen har stått halvannen meter over ripen, og vannet har også fosset inn gjennom de åpne ventilene.
– Situasjonen var svært alvorlig. Det er utrolig at slikt kan skje når båten står i dokk. Vi trodde vi kunne slappe av da båten var trukket opp fra sjøen og sto under tak. Slik er det altså ikke, sier Møgster.
Slo full alarm
Det var maskinsjef Nils Terje Melingen som kom først til dokken tidlig om morgenen og oppdaget det som hadde skjedd. Da slo han full alarm.
MS «Hardhaus» var til rutinemessig vedlikehold i Hirtshals, og verftet hadde plassert fiskebåten i flytedokken som ligger midt i den store havnen.
Flytedokken. Foto: Bente Poder/Nordjyske
Les også: – Nå handler alt om å redde Hardhaus
Melingen står på kaien og diskuterer hendelsen med danske kolleger.
– Når man har jobbet i mange år på samme båt, er det en tung opplevelse å finne båten slik jeg gjorde. Det var mange følelser, sier Melingen.
Verftet i Hirtshals driver nå ryddearbeid på fiskebåten. Reparasjonen av «Hardhaus» skal ut på anbud. Hvor omfattende skadene viser seg å være, er ikke klart ennå, men Geir Møgster slår fast at de er store.
Flytedokken startet å krenge mellom klokken 04.30 og 05.00 fredag morgen, viser webkameraet fra havnen. Skjermdump: Hirtshals havn
Mister sild- og makrellfiske
Det som er like alvorlig for rederiet, er at fiskebåten har kvoter på sild og makrell som skulle vært fisket denne høsten. Dette fisket går de glipp av.
Møgster mener verftet i Danmark har håndtert hendelsen på en god måte, og gjør sitt for å løse problemene.
«Hardhaus» er nå trukket ut av flytedokken, som er den grå bygningen foran skipet på bildet. Foto: Eirik Brekke/Bergens Tidende
Les også: Her krenger flytedokken med den norske fiskebåten inni
Årsaken til hendelsen kan være at dokken mistet balansen på grunn av lekkasjer.
– Men nå er det forsikringsselskapene som har overtatt saken, og de som må finne løsninger for hvem som skal betale for skadene, sier Møgster.
– Har dere regner på hvor mye dere taper på hendelsen?
– Nei, det er best ikke å regne på slikt. Det er også avhengig av hvordan det går med vår andre fiskebåt, og om den klarer å fiske de kvotene vi har. Den får en travel høst, og det er jo ikke sikkert den vil rekke over alt, sier Møgster.
Maskinist Nils Terje Melingen fant dokken med slagside. Foto: Eirik Brekke/Bergens Tidende
Ny båt under bygging
Rederiet Hardaus har en ny fiskebåt under bygging i Tyrkia som skal stå ferdig i 2020. Meningen er at «Hardhaus» som ble bygget i 2003 skal selges, til fordel for den nye båten.
Konsernet Hardhaus består av fiskebåtene Hardhaus AS og Hardhaus Eigedom AS. Hardhaus AS eier og driver fiskebåtene «Hardhaus» og «Harvest».
Rederiet har hatt mange gode år med høye inntekter fra fiskerivirksomheten.
«Hardhaus» til kai i Hirtshals. Foto: Eirik Brekke/Bergens Tidende
I fjor falt inntektene fra fisket med 20 millioner kroner – fra rundt 149 millioner kroner i 2016 til rundt 128 millioner kroner i 2017.
Dårligere priser på sild og kolmule/tobis får skylden for nedgangen i inntektene.
– Ja, gjekk det bra med seks av dei sju båtane vi var inne i 2017.
– Det er også situasjonen i år.
Det seier dagleg leiar Jostein Sætrenes i Shipsinvest, eit finansielt reiarlag han starta i 2010, til Nett.no.
Utbyte på 8,5 – 9,0 prosent
Totalt er det 58 aksjonærar i selskapet, der brorparten er frå nærområdet. Sætrenes er sjølv av dei største aksjonærane.
Målet har vore å utbetale eit aksjonærutbyte på 7,5 årleg. Det har selskapet klart.
– Vi har hatt eit snitt mellom 8,5 – 9,0 prosent frå 2011.
I starten var det målet å vekse raskt, og ein såg spesielt for seg store mulegheiter i offshore, men her stoppa det opp.
– Offshoremarknaden er tilnærma dødt og vert i praksis styrt av bankane.
– Enkelte synst vi er dyrt alternativ
Sætrenes seier at dei er eit alternativ til selskap som treng ein finansiell partner, eller treng å frigjere kapital for å gjere andre investeringar.
– Enkelte synst kanskje vi er eit dyrt alternativ, medan andre ser mulegheiter i denne typen løysingar.
Totalt har selskapet sju skip. Selskapet er 100 prosent eigar av dei to brønnbåtane Christine og Roy Christian, samt er 40,9 prosent eigar av Inter Caledonia. Dei tre brønnbåtane er chartra av Interfish.
I tillegg eig ein 70 prosent av fleibruksskipet Havila Troll, som er utleigd til Havila Shipping og Equinor, og 25 prosent a offshore konstruksjonsskipet Grand Canyon og 34 prosent av Grand Canyon II, begge under chart av Canyon Offshore.
– Vi sig sakte framover
Det sjuande skipet gjeld den ti år gamle ankerhandteraren MV Seacore Grant, som no opererer i spotmarknaden.
Sætrenes seier at det no ligg til rette for at det kjem inn to nye skip i løpet av hausten.
– Målet er å vekse, og vi sig sakte framover. Kanskje litt seint, men uansett med greie resultat.
Equinor forventer å investere mer enn 15 milliarder dollar, tilsvarende om lag 125 milliarder kroner, i Brasil frem mot 2030.
Det skriver selskapet i en pressemelding onsdag.
Equinor skriver at Brasil er blitt et kjerneområde, med en daglig oljeproduksjon på over 90.000 fat fra eksisterende felt.
– Vi har bygget en posisjon i Brasil siden 2001, og vi har klart å etablere en bred energiportefølje i landet. Med rundt 10 milliarder dollar allerede investert, og med minst 15 milliarder dollar i forventede investeringer frem mot 2030, viser vi hvordan vi jobber for å skape verdi for både Brasil og Equinor, sier Anders Opedal, konserndirektør for Utvikling og Produksjon Brasil, i meldingen.
Equinors eiendeler i Brasil inkluderer det produserende Peregrino-feltet og andre fase av det prosjektet som etter planen kommer i produksjon i 2020, en 25% andel i det gigantiske Roncador-feltet, pre-salt-funnene Carcará og Pão de Açúcar, så vel som globalt konkurransedyktig leteareal, skriver selskapet.
I 2017 ble Equinor også partner i solenergiprosjektet Apodi, som vil levere energi til 160 000 hjem innen slutten av året.
Dette er Equinors Brasil-prosjekter:
Peregrino-feltet er i produksjon, og neste fase i feltet kommer i produksjon i 2020.
Roncador-feltet med en andel på 25 prosent.
Eierskap i pre-salt funnet Pão de Açúcar
16 leteblokker
Eierskap i pre-salt funnet Carcará
Partner i solenergiprosjektet Apodi
15. oktober begynner Equinor-topp Margareth Øvrum som Brasil-direktør. Tidligere i august oppfordret hun norske leverandører til å se til Brasil, og lære seg det brasilianske markedet.
– Å kunne bygge opp dette som et av våre nye kjerneområder, med prosjekter i Sverdrup-størrelse blir en utrolig spennende jobb, sier Øvrum, nåværende konserndirektør for teknologi i Equinor.
Tirsdag la Equinors konserndirektør på norsk sokkel Arne Sigve Nylund fram konkrete tall og planer for hvordan selskapet skulle «fornye» norsk sokkel. I framtiden inngår et scenario konserndirektør Nylund helst skulle vært foruten: Mangelen på et stort prosjekt.
– Vi har, som Aftenbladet indikerer, mulighet for tilknytning til eksisterende infrastruktur, men store greenfield-prosjekter mangler, og det er en utfordring fordi vi må tilpasse oss. Vi må ha en aktiv letetilnærming slik at vi kan finne mer og utvikle nye felt – og forhåpentligvis har vi noe etter 2022 også. Men det tar omtrent ti år fra funn til produksjon, så det haster, sier Nylund til Stavanger Aftenblad.
Greenfield-prosjekt betyr nye prosjekt som ikke har begrensninger knyttet til tidligere arbeid (red.anm).
Vil forlenge levetiden til 20 installasjoner
Equinor legger opp til en forlengelse av levetiden for minst 20 felt, og vil sette opp boretempoet betraktelig. De neste tiårene planlegger selskapet å bore opp mot 3000 produksjons- og letebrønner – nesten like mange som Equinor har boret siden starten for nær 50 år siden. Målet om en utvinningsgrad på 60 til 85 prosent er nesten det dobbelte av en gjennomsnittlig global utvinningsgrad, ifølge selskapet.
Nyland vil ikke gå ut med de konkrete tallene på investeringer i eksisterende installasjoner, men sier det er snakk om et betydelig beløp.
– Det er klart at det ligger i sakens natur at det krever ombygging, modifikasjoner og utbytter av utstyr. Men igjen, det gir aktivitet og verdiskapning i mange tiår framover, sider Nylund.
I en situasjon der Equinor desperat leter etter store prosjekter, kunne oljeboring i Lofoten, Vesterålen eller Senja blitt en kjærkommen, men kontroversiell mulighet. Det kan imidlertid se ut til at det går mot nei fra Arbeiderpartiet (Ap) på landsmøtet neste år, etter at først Lofoten Ap og så Rogaland Ap tidligere denne måneden indikerte at de har gitt opp håpet om oljeboring i de sårbare områdene. Nylund vil ikke kommentere om han fortsatt har håp for en konsekvensutredning eller ikke.
– Vi mener at å gjennomføre en konsekvensutredning i Lofoten-området er den beste tilnærmingen for å gjennomføre beslutninger basert på kunnskap. Vi er klar over den politiske diskusjonen, den har vi respekt for, og vi går ikke inn for å promotere en oljeboring før det er gjennomført en skikkelig konsekvensutredning.
Vil fortsette effektiviseringen
Til tross for flere år med kostnadskutt og en svært lav break-even pris på mange av feltene, er effektiviseringen ikke over i Equinor.
– Vi ser at vi må forbedre oss ytterligere når det gjelder brønnkostnader. Vi må fortsette i det samme sporet som vi er på nå, og skape et enda mer forutsigbart aktivitetsnivå sammen med leverandørene våre. Da må vi samarbeide og spørre oss selv hvordan vi kan produsere med lavest mulig pris på en så sikker og effektiv måte som mulig, sa Nylund på en pressekonferanse tirsdag, og fikk støtte fra Tim Dodson, konserndirektør for leting:
– Vi er fortsatt sensitive for oljeprisfall. Det vi har gjort så langt for å effektivisere, er ingen grunn til ikke å fortsette å kutte kostnader, ifølge Dodson.
Her er de konkrete planene Equinor legger for norsk sokkel fram mot 2030:
Selskapet vil bore opp mot 3000 brønner de neste tiårene
Forlenge levetiden til over 20 installasjoner
Bore 20 til 30 letebrønner årlig og aktivt lete etter gass
Utrede havvind og elektrifisering for å redusere klimagassutslipp
Øke tempoet i digitalisering og bruk av ny teknologi
Styrke og fornye kompetansen.
Riggselskapets omsetning i andre kvartal øker til 175 millioner dollar, opp 10 millioner dollar fra samme periode i fjor. Driftsresultatet (EBITDA) ender på 66 millioner dollar, noe som er en nedgang fra 72 millioner dollar i andre kvartal i fjor.
EBITDA-marginen faller dermed fra 44 prosent til 38 prosent.
Resultat før skatt ender på 7 millioner dollar, mot 11 millioner dollar fra samme periode i fjor. Ingen utbytte blir betalt til aksjonærene i selskapet.
I kvartalsrapporten melder gruppen om en ordrereserve på 2,7 milliarder dollar.
Det gjør at selskapet er på riggjakt, slik Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh til Sysla tidligere i august. Selskapet har klart å holde sine rigger i drift, og trenger mer kapasitet. I april kjøpte de riggen Deepsea Nordkapp, som ifølge kvartalsrapporten blir levert i første kvartal 2019.
Samtidig har de økt arbeidsstokken fra 2.211 ved utgangen av 2017 til 2.365 ved utgangen av første halvår.
Fartøyer som kommer med forsyninger og materialer til offshore-installasjoner kan kompensere for vind, havstrømmer og bølgehøyde ved hjelp av såkalte DP-systemer – dynamisk posisjonering – og hivkompensatorer.
En utfordring som fortsatt må håndteres ved hjelp av manuell arbeidskraft er selve rotasjonen av det som skal løftes ombord.
Dette mener oljeserviceselskapet Kolberg Caspary Lautom de har funnet løsningen på. Ved hjelp av gyrobasert teknologi, som selskapet har døpt YawStop, kan kranfører styre den vertikale rotasjonen av objektet som skal løftes ombord.
– Dette kan spare tid, penger og redusere risikoen for skader, sier Thor Jegard, styreleder og hovedeier i selskapet.
Fjerner mennesker fra løftesonen
Ifølge deres egen analyse kan man spare opp mot 45 prosent av tiden det tar å løfte ombord lasten. I tillegg senker de terskelen for når man kan gjøre løfteoperasjonene, som for eksempel under dårlig vær, skriver selskapet.
HMS-risikoen blir lavere som følge av at man ikke trenger manuell arbeidskraft for å styre rotasjonen. Dette holder mennesker utenfor løftesonen.
– Siden man kan kontrollere uønsket rotasjon på lasten, får man gjort mer på kortere tid og kan i tillegg øke operasjonstiden ved værforhold som tidligere var definert som krevende. Dette øker både produktivitet og forutsigbarhet, uttaler Jegard.
20 millioner i utviklingsstøtte
Selskapet har fått nesten 20 millioner kroner i støtte fra Horisont 2020, som er et forskings- og innovasjonsprogram i EU.
Støtteprogrammet har et svimlende budsjett på 80 milliarder euro – tilsvarende 764 milliarder norske kroner – som skal deles ut i løpet av en periode på sju år.
Oljeserviceselskapet Kolberg Caspary Lautom har hovedkontor i Asker og tilsammen 76 ansatte i 2017. Selskapet hadde i fjor driftsinntekter på 237 millioner kroner, og endte med et driftsresultat på negative 8 millioner kroner.
I slutten av april kjøpte Odfjell Drilling riggen Deepsea Nordkapp, tidligere Stena Mixmax for 505 millioner dollar.
Tirsdag kveld opplyste selskapet i en børsmelding at de har akseptert et tilbud om en senior sikret lånefasilitet på 325 millioner dollar, tilsvarende om lag 2,7 milliarder kroner, for den halvt nedsenkbare boreriggen.
Leveres neste år
Fasiliteten inkluderer en transje på 162,5 millioner dollar som er garantert av K-SURE, og en femårig kommersiell banktransje på 162,5 millioner dollar.
Lånefasiliteten vil være tilgjengelig ved levering, opplyser selskapet.
Endelig signering av avtalen er ventet å skje innen utgangen av september.
Med dette er Deepsea Nordkapp fullfinansiert, opplyser Odfjell Drilling, inkludert såkalte «ready-to-drill»-prosjektkostnader, arbeidskapitalkrav, med bankgjeld, egenkapital og verftets selgerkreditt.
Riggen skal leveres i første kvartal neste år.
Behov for mer kapasitet
Tidligere i august fortalte Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh til Sysla at selskapet jakter to-tre nye rigger.
At Lieungh nå ser etter enda flere rigger, kommer som et ledd i at Odfjell har klart å holde sine rigger i drift.
– Da helvetet kom, besluttet vi at vi for en hver pris skulle holde riggene i gang. Ikke sett riggene i opplag, da kommer de aldri ut igjen, sa vi. Vi greide det, og vant Sverdrup og Maria. Jeg er grå i håret og har sett nedturer før, sa han i sin presentasjon på arrangementet Hordaland på Børs.
Selskapet ser blant annet til Kina når de skal finne ny rigg.
– Vi har et behov for å skaffe mer kapasitet, for å betjene det arbeidsomfanget vi har tilgang på. Vi er i gang med diskusjoner med flere aktører i flere områder, som vi enten kan dele rigg med, eller skaffe nye rigger. Til og med vurderer vi nybygg, dersom det kan forsvares gjennom en kontrakt, sier Lieungh.
