Austevoll-rederiet DOF fikk inn 1,8 milliarder kroner i årets andre kvartal, en liten nedgang fra samme periode i fjor som endte på 1,9 milliarder kroner.
Selskapets resultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) ble på 560 millioner kroner, ned 71 millioner fra 631 i andre kvartal av 2017.
Resultat før skatt endte på negative 549 millioner kroner – som er betraktelig større enn tapet i andre kvartal 2017 på 186 millioner kroner.
Spesielt innen Subsea-segmentet gjorde selskapet det bra dette kvartalet. Resultatet før ned- og avskrivninger ble på 398 millioner kroner, sammenlignet med 31 millioner for PSV-segmentet i DOF.
EBITDA-marginen i selskapets PSV-segment ble på 19 prosent, men det er ankerhåndteringsskipene som her er størst. Med 44 prosent EBITDA-margin får selskapet inn 14 prosentpoeng mer for ankerhåndteringsskipene, enn de får fra gjennomsnittet fra alle sine segmenter totalt.
Fortsatt globalt tilbudsoverskudd
Selskapet hadde en flåteutnyttelse på 76 prosent i andre kvartal i år. DOF ser tegn på forbedring i markedet hvor noen deler går bedre, mens de forventer at andre deler skal komme etter. Spesielt er det i Nordsjøen aktiviteten er økende, skriver selskapet.
– Nordsjø-markedet for PSV-skip har blitt forbedret med høyere utnyttelse og og dagrater, sammenlignet med i fjor, skriver selskapet.
Samtidig skriver selskapet at markedet for ankerhåndteringsskip i Nordsjøen har vært svakere enn forventet, og at markedet har tilbudsoverskudd på kapasitet. DOF skriver også at det globalt er et overtilbud av både ankerhåndteringsskip og PSV.
Offshore-rederiet Solstad Farstad fikk inn 1,3 milliarder kroner i andre kvartal av 2018. Dette er en økning på over 80 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, hvor selskapet hadde en omsetning på 710 millioner kroner.
Selskapets operasjonelle driftsresultat før avskrivninger endte på 268 millioner kroner, som er en oppgang på nesten 50 prosent fra samme periode i fjor – da endte det samme resultatet på 182 millioner kroner.
Etter avskrivninger blir imidlertid resultatet til Solstad Farstad på negative 148 millioner kroner, mot positive 22 millioner kroner i samme periode i 2017.
Resultatet før skatt ender på negative 779 millioner kroner, mot positive 1,3 milliarder i samme periode i fjor. Totalt i år ble samme resultat for første halvår på negative 1,3 milliarder kroner.
– Den positive biologiske utviklingen for SalMar fortsatte også i andre kvartal, og resultatet drives av kostnadsforbedringer og nok et kvartal med høye laksepriser. Imidlertid fungerer markedet slik at en andel av laksen selges på lange kontrakter til fast pris. I dette kvartalet har om lag 45 prosent av volumet blitt solgt med en prisoppnåelse som har ligget lavere enn de rekordhøye spotprisene. Slike utslag er normale og en del av vår virksomhet, sier konsernsjef Olav-Andreas Ervik i SalMar.
– God fiskehelse og fiskevelferd er grunnleggende for alle våre strategiske og operasjonelle beslutninger. Med dette som basis, søker vi kontinuerlig nye metoder og løsninger som kan bidra til å utvikle og sørge for fortsatt bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Vår visjon er å drive produksjon av laks på laksens betingelser. Vi har allerede investert over 700 millioner kroner i «Ocean Farm 1», og har nylig inngått et strategisk samarbeid om Smart Fish Farm, et utviklingsprosjekt som kan bringe havbasert oppdrett ytterligere ett steg videre.
Samlede driftsinntekter endte på 2,9 milliarder kroner i kvartalet, basert på et slaktevolum var 34 000 tonn. SalMars samlede driftsresultat per kilo ble på 25,80 kroner i kvartalet.
I segment Midt-Norge har den biologiske utviklingen gjennom kvartalet vært god. Kostnaden på slaktet biomasse har vært synkende gjennom perioden. Siste rest av fisk satt i sjøen høsten 2016 ble slaktet ut i april. Resterende del av slaktevolumet er fisk satt i sjøen våren 2017. Denne produksjonen har fortsatt den positive utviklingen og slaktes med en produksjonskostnad som er lavere enn foregående generasjon.
Segment Nord-Norge opplevde som tidligere kommunisert økte kostnader i andre kvartal, hovedsakelig som følge av lusekostnader. Høy snittvekt sammen med gunstig slakteprofil gjennom kvartalet bidro på den andre siden til god prisoppnåelse. Det er ventet et relativt lavt slaktevolum for segmentet i tredje kvartal 2018. Lavere volumer vil kunne påvirke de faste enhetskostnadene, og SalMar venter flat kostnadsutvikling fra andre til tredje kvartal for segmentet.
Resultatet for salgs- og prosesseringsaktivitetene viser et underskudd på 150 millioner kroner i kvartalet, som skyldes at rundt 45 prosent av slaktevolumet ble solgt på kontrakter til priser godt under den høye spot-prisen i kvartalet. Driften for både slakteri og videreforedlingsaktivitetene har vært god, og økte volumer har bidratt til økt kapasitetsutnyttelse og bedret driftseffektivitet.
Kontraktsdekningen for tredje kvartal 2018 ligger per 23. august på rundt 35 prosent.
Basert på anslag over stående biomasse ved utgangen av andre kvartal 2018, er det for hele 2018 ventet økning i det globale tilbudet av atlantisk laks på inntil seks prosent. Kombinert med forventninger om god etterspørsel, indikerer dette et balansert laksemarked med utsikter til fortsatt god inntjening.
SalMar forventer å slakte rundt 143 000 tonn i Norge i 2018, fordelt på 100 000 tonn i segment Midt-Norge og 43 000 tonn i segment Nord-Norge. I Norskott Havbruk (Scottish Seafarms) og Arnarlax er det i 2018 ventet et slaktevolum på henholdsvis 26 000 tonn og 6 700 tonn.
– Vi trenger et par-tre rigger til, i løpet av et års tid, sier Simen Lieungh, administrerende Odfjell Drilling til Sysla.
Han er på arrangementet Hordaland på børs, hvor de børsnoterte selskapene i fylket samles for å presentere sine firmaer.
At Lieungh nå ser etter enda flere rigger, kommer som et ledd i at Odfjell har klart å holde sine rigger i drift. Til de oppmøtte på arrangementet viste Lieungh at de har klart å beholde store ordrereserver gjennom oljekrisen.
– Da helvetet kom, besluttet vi at vi for en hver pris skulle holde riggene i gang. Ikke sett riggene i opplag, da kommer de aldri ut igjen, sa vi. Vi greide det, og vant Sverdrup og Maria. Jeg er grå i håret og har sett nedturer før, sa han i sin presentasjon.
Les også: Sverdrup-boring ble 6,5 milliarder rimeligere enn ventet
Deepsea Stavanger.
Har behov for mer kapasitet
I slutten av april kjøpte Odfjell Drilling riggen Deepsea Nordkapp, tidligere Stena Midmax. Kjøpesummen var 505 millioner dollar.
I presentasjonen sin sa han at de blant annet ser til Kina når de skal finne ny rigg. Overfor Sysla forklarer Lieungh hvorfor de nå ser seg rundt etter enda flere til flåten sin.
– Vi har et behov for å skaffe mer kapasitet, for å betjene det arbeidsomfanget vi har tilgang på. Vi er i gang med diskusjoner med flere aktører i flere områder, som vi enten kan dele rigg med, eller skaffe nye rigger. Til og med vurderer vi nybygg, dersom det kan forsvares gjennom en kontrakt, sier han.
Test betaversjonen av Syslas nye tjeneste “Riggdata” her.
Han sier at de ser etter halvt nedsenkbare rigger som kan operere i krevende klima. Et eksempel på en slik rigg er Ocean GreatWhite, som er eid av Diamond Offshore, står i Malaysia og nettopp gikk av kontrakt. Den er ganske lik Deepsea Nordkapp, men mangler utstyr som kreves for norsk sokkel.
– Det er en fin rigg, men er ikke utstyrt for norsk sektor. Da må man gjøre investeringer. Det er også på agendaen, men jeg har ikke noen videre kommentar på det, sier han.
Les også: Odfjell Drilling sier opp 230 offshoreansatte
– Konsolideringsdiskusjon ikke høyt på agendaen
I den siste tiden har det versert rykter om at Transocean kunne kjøpe opp Odfjell Drilling. Lieungh sier at “nettopp bare er rykter”.
– Ryktene med Transocean har kommet og gått, og det finnes også andre rykter. Det kommenterer vi ikke. Vi konsentrerer oss om noe vi kan påvirke, og noen konsolideringsdiskusjon er ikke noe vi setter høyt på agendaen.
Likevel har han forståelse for at ryktene finnes.
– Vi er ikke det største selskapet, men vi har moderne, avanserte rigger i drift, så det er naturlig at det er interesse for oss. Det segmentet vi opererer i er bedre nå, det er mye aktivitet, men ikke et kjemepestort marked. De som har tilgang til kundene har en bedre posisjon enn andre, sier Lieungh.
– Det vi leser fra tallene er at vi er et konsern i sterk omstilling med klare vekstsignaler. Vi har markeder hvor etterspørselen er robust og stigende, i tillegg til markeder som er svekket og preget av restrukturering, det sier konsernsjef i Bergen Group, Torgeir Nærø til Sysla.
Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) i andre kvartal utgjorde minus NOK 6 millioner.
Han sier at konsernet nå skal flytte kapasiteter, regulere kapasiteter og «right-size» selskapet innen de ulike segmentene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bergen Group
Det børsnoterte vestlandsselskapet Bergen Group hadde på det meste 2100 ansatte og en markedsverdi på godt over en milliard kroner.
Etter at toppsjefen i selskapet, Magnus Stangeland, i 2015 solgte offshoreverftet og eiendommen på Hanøytangen var gruppen redusert til et selskap med 250 ansatte og en omsetning på 400 millioner.
I dag er selskapet 188 ansatte og omsatte i 2017 for 272 millioner, og endte med et driftsresultat på negative 3,6 millioner. I årets første kvartal sank imidlertid omsetningen sammenlignet med samme periode i 2017.
Nylig kjøpte selskapet opp den integrerte fôrflåteproduksjonen og tørrdokk-kapasiteten fra Backe Bergen.
– Det har vært en stor jobb for oss å underbygge vekstretningen inn mot havbruk. Vi gjør en betydelig investering inn mot havbruk i år og leverer produkter som det er stor etterspørsel etter. På halen av dette kommer det mange muligheter innenfor blant annet settefisk-anlegg, sier Nærø.
Selskapet har allerede fått sin første ordre innenfor det nye segmentet, og er i full gang med produksjonen av en ny betongflåte som skal leveres i første kvartal 2019.
Satser på synergiene
Konsernsjefen i Bergen Group mener det vil åpne seg mange muligheter etterhvert som selskapet utvikler fotavtrykket innen havbruk.
– Rett og slett fordi mange av grunn-disiplinene er de samme innenfor flere av våre segment, enten det er skips-teknisk vedlikehold, olje og gass eller nå også havbruk.
Det tidligere storkonsernet er svært endret etter salg av virksomheter og konkurser. Nå mener Nærø at selskapet må fokusere på vokse kontrollert fremfor å vokse seg stor.
– Vi ser ikke på dette som et bunn-nivå. Vi er veldig klare på at vi vil ha gode økonomiske resultater av vekst så lenge vi fokuserer på tilliggende områder og synergiene. Det er ikke et mål i første omgang å bli veldig store – det er jo det enkleste. Det vanskeligste er å vokse kontrollert.
Hvorfor vil dere ikke bli stor?
– Man må holde fatt i inntjeningspotensialet. Det å vokse veldig raskt innenfor veldig mange segmenter samtidig, kan føre til vanskeligheter når du skal hente ut synergiene som veksten er kalkulert på.
Konsernsjefen har stor tro på særlig et av selskapets segmenter.
– Det er markeder vi tror vil ha etterspørsel så og si alltid, og det er selvsagt vedlikehold. Man kan gjerne bygge ting i utlandet, men du må alltid modifisere det på stedet.
Neste år blir milepæl for konsernet
Bergen Group og Torgeir Nærø har et uttalt mål om å nå et operasjonelt driftsresultat (EBITDA) på 100 millioner, som skal utgjøre ti prosent av omsetningen, innen 2020. Konsernsjefen tror ikke dette er urealistisk
Driftsinntekter og driftsresultat for Bergen Group ASA. Den stiplede linjen viser selskapets ambisjoner frem mot 2020. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla
– Det må vi klare gjennom å gjøre to ting. Først må vi få orden i eget bo, og utvikle det til å tjene penger. Det krever en robust plattform med et disiplinert forhold til kostnader. For det andre må vi sitte med de rette prosjektene for selskapet.
Sysla kunne tidligere i år melde om nyansettelser i selskapet. Det kommer ifølge Nærø til å fortsette fremover.
– Vi er midt i en prosess hvor vi etterspør flere folk, spesielt innenfor olje og gass. Det kommer nye medarbeidere til oss hver dag.
Når bryter dere null-linjen for resultatet?
Vi må bryte null-linjen neste år. Det er vi nødt til skal vi klare å forfølge målene våre mot 2020.
Aker Solutions har i dag informert ansatte ved subsea services-virksomheten på Ågotnes om et behov for permitteringer på grunn av en fortsatt utfordrende markedssituasjon.
Rundt 150 ansatte fra offshore, verksted og kontor kan bli berørt av tilpasningene, opplyser selskapet til Sysla.
Under et tilsyn på Goliat-plattformen som Petroleumstilsynet gjennomførte i slutten av mai i år, kommer gamle feil igjen til overflaten, skriver Stavanger Aftenblad.
Petroleumstilsynet avdekket sju avvik i tilsynet og fem forbedringspunkter.
Forvirring om rømningsveier
Blant annet er det full forvirring om rømningsveier i boligkvarteret på Goliat-plattformen.
-Det er påmontert flere ulike skiltsammensetninger i samme posisjon, noe som kan skape usikkerhet i en eventuell nødsituasjon, skriver Petroleumstilsynet i sin rapport.
På Goliat-plattformen er det nemlig ikke klart hvilken vei som er beste rømningsmulighet for oljearbeidere dersom faresituasjoner oppstår. Piler i et trappehus viste at evakueringsvei til livbåtene er ned trappen, mens andre skilt fortalte at evakuering skulle skje opp trappen.
Les også: Petroleumstilsynet stenger Goliat-plattformen
-Den framlagte skilt- og merkeplan viste ikke på en helhetlig måte hvordan skilting og merking skal gjennomføres på Goliat.
Tidligere er det kjent at varmekablene på Goliat-plattformen som skal holde gangveier isfrie, har vært feildimensjonerte. Dette har ført til at varmen har ført til oppsprekkinger i belegget.
Nå skriver Petroleumstilsynet at dette utgjør en en sikkerhetsrisiko og sprekkene kan fungere som «snublekanter». Eni har noen steder hvor det er sprekker lagt på metallplater, men Ptil mener disse kan blåse bort ved sterk vind.
Eni jobber fortsatt med å finne en løsning på problemet.
Påpekt tidligere
Et av hovedproblemene til Eni i Goliat-skandalen, er at selskapet tidligere har registrert avvik og feil som utbedret og lukkede saker, uten at forhold er utbedret. Igjen påpeker Petroleumstilsynet at Enis oppfølging er mangelfull:
«Flere av forholdene er avdekket i tidligere tilsyn og gransking. Noen av forholdene er også omfattet av pålegg gitt tidligere, slår Ptil fast.
I Aftenbladets omfattende gjennomgang av Goliat-skandalen våren 2018, kom det fram at Eni var klar over at feil og mangler bare ble slettet fra systemene før plattformen seilte fra Sør-Korea i 2015.
Dette er problematikk som har fortsatt på Goliat etter at plattformen ble satt i produksjon i 2016. Flere forhold tilsynet tidligere har påpekt, og som Eni har gitt beskjed om skulle utbedres, er ikke blitt fulgt opp. Mangler blir registrert som lukket, uten at de er ordnet opp i.
I fjor høst ble det også avdekket at Eni løy om feil og mangler ved Goliat-plattformen.
Denne gang må Ptil igjen konstatere at noen av forholdene som ble avdekket under tilsynet i slutten av mai, også er omfattet av pålegg gitt tidligere.
Sju avvik
Her er avvikene som Ptil har registrert i Enis styring av beredskap på Goliat, inkludert gransking og tidligere tilsyn med logistikk og arbeidstakermedvirkning:
Manglende beskrivelse av krav til kompetanse og ansvarslinjer for personell involvert i kran- og løfteoperasjoner.
Mangelfull prosedyre for sakkyndig virksomhet.
Mangelfull dokumentasjon på utstyr brukt til lossing.
Mangelfulle risikovurderinger.
Mangelfull kompetanse og opplæring av personell.
Spreker og krakeleringer i evakueringsveier.
Mangler ved skilting og merking av evakueringsveier i ute. og inneområdene, samt mangler ved skilting av støy.
Forebdringspunkter er:
Feilbruk av løfteutstyr – under befaring ble det observert tilfeller av feil rigging som innbefattet bruk av flatflettede ståltaustropper.
Oppfølging og kontroll av stillas i bruk – Det ble ved befaring påvist mangler ved to stillas som var i bruk.
Mangler ved radiokommunikasjonsutstyr for brannlag.
Mangelfull trening og øvelse på alternative mønstringssteder.
Mangelfull informasjon ved endring av beredskapsfunksjoner underveis i offshoreperioden.
Ved utgangen av 2018 skal fusjonen mellom Eni Norge AS og Point Resources være ferdigstilt. Det nye selskapet får navnet Vår Energi.
Onsdag morgen ble det kjent at Shearwater Geoservices, som eies av Rasmussengruppen og GC Rieber Shipping ASA, kjøper eiendeler og virksomhet innen seismikk fra Schlumbergers datterselskap WesternGeco for 600 millioner dollar, om lag fem milliarder kroner.
– Planene bak kjøpet er å benytte det som har vært en nedtur i markedet til å vokse å ta en større posisjon. Dette er et marked som har vært modent for konsolidering i mange år, sier konsernsjef Irene Waage Basili til Sysla.
Kjøper tolv skip
Basili har tidligere sagt til Sysla at hun vil bruke krisen til å utvide seismikkflåten.
Shearwater kjøper 10 høykapasitets seiskikkskip, inklusive syv 3D-fartøy og tre flerbruksskip (MPVs), utrustet for å betjene det raskt voksende markedet for havbunnsseismikk, 12 komplette streamer pakker med reservedeler, samt to kildeskip.
– Nå kan vi ikke gjøre så mye før kjøpet fullføres i slutten av året, men etter det begynner en intens integreringsprosess mellom de to selskapene for å bringe fordeler ut til kundene, sier Basili.
– Naturlig å notere
Konsernsjefen utelukker ikke at selskapet etter hvert vil bli notert på Oslo Børs.
– Det er klart at et selskap av denne størrelsen naturlig nok vil gå mot en notering. Men det har vi ingen konkrete tidsplaner for, sier hun.
Hovedkontoret til den nye seismikkgiganten vil være i Bergen.
Allerede i januar varslet Schlumberger at det ikke lenger kom på å satse på seismikkinnhenting, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet meldte da at seismikkinnhenting var den eneste produktlinjen som ikke møtte lønnsomhetskrav fremover.
Konsernsjefen i Shearwater har troen på en bedring i markedet.
– Vi er et mye slankere selskap en Schlumberger, og er spisset inn mot den delen av markedet vi er gode på, som er innhenting av data. Det gjør vi mer kostnadseffektivt enn noen andre.
Hør konsernsjef i Sharewater Geoservices, Irene Waage Baili, fortelle om dagens storhandel.
Venter bedring etter historisk nedtur
Seismikkbransjen har vært gjennom en historisk nedtur, med krevende år for noen av de større aktørene som PGS, TGS og Polarcus. Sektoren ble som andre oljeleverandører da oljeselskapene kuttet i pengebruken etter oljeprisfallet.
Seismikkselskapene, som gjennomfører geologisk kartlegging av havbunnen for å finne ut hvor det kan være olje, er blant de første som kjenner konsekvensene av oppturer og nedturer i markedet.
– Man må tåle tøffe markeder slik som vi gjør nå, samtidig mener vi dette er et svært gunstig tidspunkt for konsolidering. Når multiklientivesteringer tar seg opp, slik de gjør nå, er det en indikator på at totalmarkedet går i en positiv retning, sier hun.
Det sier ABG-analytiker John Olaisen seg enig i.
– Seismikkmarkedet generelt er i ferd med å gå litt bedre. Det er positivt at WesternGeco ikke ble kjøpt av kineserne eller listet som eget selskap, sier han.
GC Rieber Shipping stiger kraftig på Oslo Børs etter nyheten om kjøpet, melder E24.
Få også med deg:
Steinsvik omorganiserer – ni må gå fra Austevoll-kontoret.
Marine Harvest kutter årets slaktevolum med 20.000 tonn etter biologiske utfordringer. Oppdrettsgiganten oppnådde et operasjonelt driftsresultat på 175 milliarder euro i andre kvartal.
Lav aktivitet første til svake resultater for Bergen Group. Hadde driftsinntekter på 47 millioner kroner i andre kvartal.
Lerøy tjente én milliard kroner på driften i andre kvartal, og hadde det høyeste driftsresultatet i andre kvartal i konsernets historie.
Fjord1 solgte kaffi og sveler for 52 millioner kroner. Fergeselskapet har knalltall i andre kvartal, men taper penger på passasjerbåtene i Sogn og Fjordane.
Østensjø Rederi selger Edda fonn til marinen i New Zealand hvor den skal erstatte to fartøy.
Størrelsen på funnene på norsk sokkel er blitt dramatisk mindre. Er Sverdrup den siste oljegiganten? Hør siste episode av vår podkast.
Equinor forbreder fjerningen av en av Norges mestproduserende plattformer, Statfjord A, som vil koste mellom 3 til 3,5 milliarder, ifølge en fersk konsekvensutredning. (Petro)
Austevoll Seafood fikk en omsetning på 6 milliarder kroner i andre kvartal, nesten én milliard kroner mer enn samme periode i fjor. (E24)
Frontlines resultat etter skatt faller til minus 22,9 millioner dollar fra minus 13,6 millioner dollar i kvartalet før. Tankrederiet sier at 25 oljetankere er blitt sendt på skraphaugen i 2018. (E24)
Liegruppen og Salt Ship Design har vunnet Nor-Fishings Innovasjonspris for 2018 for sitt nye høyteknologiske, kostnadseffektive og miljøvennlig fiskefartøy. «Libas» gikk seirende ut i tett konkurranse med de andre finalistene. (Fiskeribladet)
Arne Fredly-kontrollerte Hunter Group fikk et nettotap på 3,5 millioner kroner i andre kvartal. Det er opp fra et underskudd på 66,1 millioner kroner i samme periode i fjor.
Selskapet har konsentrert seg om å skaffe syv VLCC-skip (Very Large Crude Carriers), hente kapital og skille ut Dwellop. (E24)
Fergeselskapet Fjord1 har stabil drift og gode tall for andre kvartal 2018. I dag ble tallene presentert på Oslo Børs, og direktør Dagfinn Neteland har all grunn til å smile.
Resultat viser at de henter mest penger på å drive ferger. I andre kvartal i år hadde de hatt en omsetning på 697 millioner kroner, med et driftsresultat (EBITDA) på 246 millioner kroner.
Les også: Fergemannskap hardt ut mot Fjord1 – frykter for sikkerheten
Solgte kaffi og sveler for 50 millioner
De kan også notere seg for et godt kvartal for kioskvarer, der Fjord1s cateringvirksomhet, Ferdamat, hadde et driftsresultat på 9 millioner kroner.
Fergeselskapet solgte kaffi, sveler og andre kioskvarer for 52 millioner kroner i andre kvartal.
Også på turistbåter tjener de penger, der de eier halvparten av selskapet The Fjords, som frakter turister i Nærøyfjorden, Lysefjorden og Geirangerfjorden. I andre kvartal fikk de inn 8 millioner kroner fra turistbåtene sine, med en profitt på 2 millioner kroner.
Nå i vår fikk selskapet også overlevert den helelektriske turistbåten «Future of the Fjords», noe som gjør Fjord1 selvsikker på enda mer aktivitet for turister.
Les hele rapporten her (ekstern lenke)
Minus fra passasjerbåter
Likevel går en av Fjord1s aktiviteter i minus i andre kvartal 2018. Passasjerbåtrutenemellom Flora, Vågsøy og Bremanger; Lærdal, Vik og Høyanger; og Gulen, Solund og Aksvoll har negative tall.
Tapet ender på 2 millioner kroner. I samme periode i fjor tjente de til forskjell 2 millioner kroner i dette segmentet. Fjord1 har fire passasjerbåter, og bruker ti innleide.
I tillegg eier de 49 prosent av selskapet Kystekspressen ANS, som de er i samarbeid med Fosen Namsos Sjø.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["NYlfj"]={},window.datawrapper["NYlfj"].embedDeltas={"100":269.011364,"200":244.011364,"300":220.011364,"400":220.011364,"500":220.011364,"700":220.011364,"800":220.011364,"900":220.011364,"1000":220.011364},window.datawrapper["NYlfj"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-NYlfj"),window.datawrapper["NYlfj"].iframe.style.height=window.datawrapper["NYlfj"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["NYlfj"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("NYlfj"==b)window.datawrapper["NYlfj"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Les også: Bygger hel-elektrisk ferge for Fjord1
Gjeld er dobbelt av driftsresultat
Som varslet øker også Fjord1s gjeld. Nå er gjelden to ganger så høy som driftsresultatet. Dette skyldes investeringer gjort i andre kvartal, der de har signert kontrakt med det tyrkiske verftet Tersan om bygging av en ny ferge med plass til 120 personbiler.
Selskapet The Fjords har også signert kontrakt for nytt fartøy, som skal benyttes i turistrute.
Total får aksjonærene i Fjord1 utbetalt 270 millioner kroner i utbytte i andre kvartal. Havilafjord AS eier 51,5 prosent av selskapet, med Perestroika (7,76%) og Verdipapirfondet DNB Norge (4,83%) som nest største aksjonærer.
Les også: Slik påvirkes norske redere av Tyrkia-krisen
Østensjø Rederi selger Edda Fonn til marinen i New Zealand.
Det opplyser Østensjø Rederi i en pressemelding onsdag.
Marinen i New Zealand kjøper fartøyet for 103 millioner australske dollar, tilsvarende om lag 640 millioner kroner.
Fartøyet blir utstyrt med system for dykking, fjernstyrt undervannskost (ROV) og hydrografi av Østensjø, før den leveres til marinen i Auckland i mai 2019.
– Edda Fonn ble bygget i 2003 og har tjent selskapet godt. Likevel er vi svært fornøyde med salget, som gir oss mulighet til å investere i ny tonnasje, sier Østensjø-sjef Kenneth Waaland.
Edda Fonn erstatter MHNZS Resolution og HMNZS Manawanui i den Newzealandske marinen.
