Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Equinor Energy om tillatelse til boring av letebrønnen 36/1-3 Presto i Norskehavet.
Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen.
Brønnlokasjonen er kystnær, det er 29,5 km til Sendingane i Flora kommune.
Equinor planlegger borestart i midten av november.
Oljedriftsimuleringene viser kort drivtid til land med estimater mellom 2,6 til 4,2 døgn.
Ifølge Miljødirektoratet er det potensiale for stranding av større mengder olje, med estimater fra 795 til 3748 tonn, langs kysten av Sognefjorden i sør til Frøya/Foran i nord.
Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Aker BP om tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/11-29 JK i Nordsjøen.
Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8.
Planlagt oppstart er i midten av oktober.
Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialiet i Statfjordformasjonen, og det skal gjøres en fullskala brønntest.
Det er risiko for stranding av olje ved en eventuell utblåsning, og drivtid til land er relativt kort til tross for at avstanden til nærmeste land, Spannholmane i Utsira kommune, er 141 kilometer.
Søknaden omfatter utslipp av totalt 119 tonn gule kjemikalier og 1952,5 tonn grønne kjemikalier. Gul andel utgjør ca. 5,8 % av det totale planlagte utslippet til sjø.
Aker BP har vurdert det totale utslippet av kjemikalier og borekaks til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borelokasjon og havområdet for øvrig, skriver selskapet i søknaden.
I en børsmelding fredag morgen skriver Subsea 7 at de har fått has på en betydelig kontrakt fra Nexen utenfor Skottland.
Jobben skal utføres som en del av Buzzard fase 2-prosjektet, som befinner seg rundt 55 kilometer nord-øst for Skottland.
Installerer topside-modul
Subsea 7 skal stå for innkjøp, prosjektledelse, konstruksjon og installasjon av en fem kilometer lang rørledningspakke med tilhørende brønn- og plattformkoblinger.
I tillegg stiller selskapet opp med et skip som skal transportere og installere den nye topside-modulen på prosjektet.
Opp mot 150 millioner dollar
Projektledelsen er allerede i gang fra Subse 7 sine kontorer i Aberdeen.
Arbeidet offshore vil i hovedsak foregå i 2020.
Kontrakten er på mellom 50 og 150 millioner dollar, skriver selskapet.
Volumet i julieksporten var 8 prosent høyere, mens eksportverdien økte med 7 prosent eller 2,2 milliarder kroner fra juli i fjor.
Sjømateksporten svinger med sesongene, og normalt er juli den svakeste eksportmåneden, ifølge Norges sjømatråd.
78 prosent av den totale sjømateksporten denne måneden kom fra havbruk. Her var eksporten på til sammen 5,5 milliarder, noe som er ny rekord.
For fiskeri var dette den nest høyeste julimåneden noensinne, med en eksportverdi på 1,5 milliarder. Det er en økning på 5 prosent siden fjoråret, men 9 prosent lavere enn julirekorden i 2015.
– Vekst i eksportvolumet av laks i juli, kombinert med fortsatte høye laksepriser, ga rekord i eksportverdien for juli måned, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Sjømateksporten satt også ny rekord i første halvår med en eksport på 1,4 millioner tonn sjømat til en verdi av 48,1 milliarder kroner.
I vinter har ti fylkeslag i Ap sagt nei til oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Denne uken kom også Bodø ut med et klart nei.
– Den utviklingen du beskriver peker i én retning, så må de i partiet som har et annet syn, møte det i debatten. Partiets politikk utformes gjennom debatt, vedtak i partilag og fylkeslag og ender opp med vedtak på landsmøtet, sier Støre til Aftenposten.
Han synes det er bra at temaet debatteres, men understreker at han fortsatt står på formuleringene i partigrammet, som sier delvis vern og at deler skal konsekvensutredes.
– Vedtaket i Bodø Ap om vern er viktig, fordi det kommer fra landsdelen selv.
Støre peker på viktigheten av en helhetlig forvaltningsplan.
– Og dersom det skal være oljeaktivitet i disse områdene, må miljøkravene være strenge, sier han.
AUF-leder Mani Hussaini sa i sin tale under sommerleiren på Utøya onsdag at de sier klart nei til oljeaktivitet i disse områdene. AUF vil reise spørsmålet om vern på landsmøtet til våren.
De siste to dagene åtte ankerhåndteringsfartøy fått oppdrag i spot-markedet, forteller megler Gøran Røstad i Westshore.
Olje- og gassoperatørene henvender seg til spot-markedet for korte kontrakter, som supplement til skipene de har på lengre kontrakter.
Ankerhåndteringsskip hentes nesten utelukkende fra spot-markedet, og brukes blant annet til å flytte rigger fra felt til felt.
– Nå er det en del riggflytt som er kommet samtidig, sier Røstad som forklaring på hvorfor det tetner seg til nå.
– Lav selvtillit
Det trengs typisk mellom 2 og 4 ankerskip for å flytte en rigg, så når flere slike inntreffer samtidig blir det fort tomt ved kaiene.
På norsk side av Nordsjøen er det kun et par ledige fartøy.
Likevel er ikke ratene mye å skryte av.
Ankerhåndteringsfartøyene ligger på mellom 130.000 og 150.000 kroner dagen. Forsyningsskipene har inngått kontrakter på mellom 100.000 og 135.000 kroner dagen.
Det er bare litt mer enn det koster å drifte disse skipene.
– Det viser vel at det er litt lav selvtillit blant rederne, sier Røstad.
114 båter i opplag
Mange hadde store forventninger til denne sommeren. En drøss med båter er tatt ut av opplag for å kjempe om jobbene i sommermånedene, som typisk er de travleste for disse skipene.
Slik ble det ikke.
– Juli ble veldig skuffende aktivitetsmessig. Det ble stikk motsatt av hva rederiene hadde sett for seg.
Island Dawn er blant annet tilbake i markedet, etter å ha ligget i opplag siden juletider 2016.
Det ligger fortsatt 114 norskkontrolerte offshorefartøy i opplag, men ingen flere blir reaktivert i år, mener Røstad.
Artikkelen fortsetter under bildet
Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten.
40 til må ut
Han er helt klar på at det fortsatt er for mye båter i markedet.
– Det er nok heller noen som vil bli lagt i opplag.
– Hvor mange båter må ut før det blir balanse?
– Det blir bare kvalifisert gjetning, men jeg vil tippe at det er cirka 40 båter som må legges i opplag før det er samsvar mellom tilbud og etterspørsel, fordelt på cirka 15 AHTS og 25 PSV, sier Røstad.
– Blir ikke bedring før om ett år
På tross av overkapasitet, kan ratene dra seg til når det skjer mye i Nordsjøen på en gang. En megler Sysla har snakket med antyder minst fem riggflytt til uken, noe som vil presse ratene oppover dersom rederne klarer å være disiplinerte til å holde igjen fremfor å slå til på første og beste tilbud.
Røstad sier han også forventer høyere aktivitet i august og september.
– Kommer det flere riggflytt nå vil naturlig nok ratene gå opp, siden det nærmer seg utsolgt.
Så går det ned igjen.
– I forhold til den aktiviteten vi forventer i markedet i vinter, er det alt for mye båter i markedet. Vi forventer ikke bedring i markedet igjen før våren/sommeren 2019, sier Røstad.
Sent onsdag kveld chilensk tid fikk man et etterlengtet syn: «Seikongen» flyter på egen hånd, skriver iLaks.no.
Brønnbåten har ligget under vann siden den sank utenfor landsbyen Chonchi, like sør for Castro på Isla Chiloé i sørlige Chile i oktober i fjor. Båten ble bygget i Hong Kong, og hadde bare vært i drift i en måned da den gikk ned. Årsaken til forliset er ikke kjent.
Brønnbåten er hjemmehørende i den chilenske laksehovedstaden Puerto Montt, og har vært under kontrakt med Camanchaca, som er børsnotert i Oslo.
Les også: Bergingen av brønnbåten som forliste for ni måneder siden er utsatt for fjerde gang
Autoridad Marítima de Chiloé informa que hoy 01 agosto se efectuó reflotamiento de MN Seikongen. Maniobras ejecutadas según planificación aprobada y a esta hora la nave flota por sus propios medios y adrizada. #SomosArmada pic.twitter.com/5wyC15OUXB
— Gob. Marítima Castro (@maritgobcas) August 1, 2018
Opprinnelig skulle slepet av båten til havnebyen Talcahuano startet onsdag, men dette ble litt forsinket. Båten er forventet å ankomme byen i løpet av få dager. Der vil den bli reparert, ifølge chilenske medier.
«Seikongen». FOTO: Gob. Marítima Castro
Hevingsoperasjonen har blitt ledet av det nederlandske bergingsselskapet Ardent og Marítimos Limitadas på oppdrag fra eieren av brønnbåten, CPT Empresas Maritimas. Den chilenske marinen har overvåket arbeidet. Totalt har operasjonen kostet rundt 40 millioner kroner.
Les også: – Brønnbåten hadde feil da den forlot verftet
Netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i olje- og gassvirksomheten var per første halvår 56 milliarder kroner, en økning på 14 prosent fra samme periode i fjor.
– Skal inntektene fortsatt holdes høye må innovasjonsdrivet i bransjen bli enda sterkere, sier administrerende direktør i Petoro Grethe Moen, i en pressemelding.
Økningen i kontantstrøm skyldes i hovedsak høyere olje- og gasspriser.
Lavere produksjon
Samlet olje- og gassproduksjon var 1,073 millioner fat oljeekvivalenter per dag, 4 prosent lavere enn samme periode i fjor.
Rystad Energy gjennomførte nylig en vurdering av SDØE-porteføljen som viste at verdien har økt fra 810 mrd. til 1093 mrd. de siste to årene.
– I vår portefølje utgjør de modne feltene omtrent 85 prosent av verdien, sier Moen.
Tidligere i år ble videreutviklingen av Snorre-feltet godkjent av Olje- og energidepartementet, samt plan for videreutvikling av Troll overlevert til myndighetene.
Verdiene fra Snorre og særlig Troll utgjør alene om lag 50 prosent av verdien til SDØE-porteføljen.
– Juvelen i porteføljen
Petoro forvalter en eierandel på 56% i Troll-lisensen.
Ifølge Petoro er Trollfeltet det viktigste gassfeltet i Norge, og videreutviklingen vil styrke leveranser av gass til Europa.
– Videreutviklingsprosjektet på Troll vil gi om lag 500 milliarder norske kroner i kontantstrøm kun fra Petoros andel. Gjennom dette prosjektet vil Troll fortsette å være juvelen i Petoros portefølje og viser at mulighetsrommet åpner seg når evnen til å bruke ny teknologi og nye verktøy er til stede, understreker Moen.
Systemprisen for juli endte på 51,7 euro/MWt, og dermed ble rekorden fra 2006 – den gang notert på 49,52 – slettet. Årets julipris er den høyeste månedsprisen så langt i år og hele 60 prosent høyere enn prisen for januar i år.
Forklaringen er åpenbar: Årets tørre sommer er årsaken. Det uvanlig varme sommerværet innebar også lite vind over Norden og Nord-Europa.
Dette betyr at det knapt har vært noe billig fornybar kraft å bruke, verken i Norden eller de tilgrensende landene. I sommer har også noen av de nordiske kjernekraftverkene gjennomført planlagt vedlikehold, noe som spisser situasjonen ytterligere.
Les også: «Slik styrer verden strømprisen»
Må bruke mindre magasinvann
I løpet av juli stoppet den nordiske strømeksporten til utlandet opp og prisene ble temmelig like mellom Norden og kontinentet. For Norges del ble det i juli eksportert strøm ut fra Sør-Norge både til Danmark, Nederland og Sverige.
Det er ingen vannmagasiner som nå er tomme, men som kraftreserver skal de vare lenge. Selv om de er lavere enn det som er vanlig for årstiden, er de i praksis fremdeles godt fylt opp.
Fakta
Forlenge
Lukke
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Normalt bruker magasinnivåene å vokse jevnt frem mot høstferien, både på grunn av snø som smelter og regn som faller. I år faller de derimot svakt, uke for uke. Utfordringen er dermed å sikre at det er nok magasinvann også når det trengs i mars og april, og ved en tørr værutvikling utover høsten må bruken av magasinvann derfor reduseres.
Les også: Værrekorder i mai førte til strømprisrekord
Kan måtte importere strøm
For å bremse vannkraftproduksjonen setter vannkraftprodusentene opp prisen. Dette skjer i små steg dag for dag så lenge det er tørt – og helt til prisnivået havner over kull- og gasskraft i Nord-Europa. I så fall stopper vannkraften opp, og vi vil måtte importere fra våre naboland.
Dersom tørken fortsetter, vil prisene først øke til dagprisnivåene i Tyskland, som per i dag forventes noen euro høyere enn dagens nordiske nivå. Deretter vil prisen øke til dagprisnivå i Nederland, som ligger ytterligere noen euro over Tyskland. Til sist vil prisen gå opp til det nivået der industrien finner det lønnsomt å koble ut sin virksomhet. Dette sistnevnte skjedde noen få uker i 2002/2003 vinteren og desember 2010, da vi hadde gjennomsnittspriser på 70-80 euro/MWt.
Men etter sol kommer alltid regn, og markedet forventer ikke en lang og vedvarende tørkeperiode. Markedsprisene for høsten og neste år er derfor lavere enn prisene vi så i slutten av juli.
Les også: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.