Sjømannsforbundet hevdet den var lovstridig. Hurtigruten mente de hadde sitt på det tørre.
Sjøfartsdirektoratet satt stille i båten, opposisjonen raste og næringsministeren måtte svare.
Sjelden har en hurtigruteseilas skapt mer rabalder enn MS Spitsbergens tur fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard.
Klikk på faktaboksen under for å se hva som har skjedd tidligere i saken
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Den 16. mai flagget skipet Hurtigruten sitt nyeste skip Spitsbergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Noen dager senere la skipet ut på en seilas fra Bergen som gikk innom fem havner på norskekysten før fartøyet anløp Bjørnøya og to havner på Svalbard.
Allerede to uker før omflaggingen sendte Sjømannsforbundet en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, og varslet at de mente seilasen ville være ulovlig under NIS-flagg.
Om bord på skipet skal 55 av 70 ansatte ha vært utenlandske.
NIS-flagg lar rederiet bruke utenlandske ansatte om bord, som er billigere å lønne, mot at skipet ikke er i direkte konkurranse med NOR-flaggede skip, som krever norsk tariff om bord.
Helt spesifikt krever regelverket av et passasjerskip at det kun kan anløpe flere havner langs norskekysten dersom minst to havner ved begynnelsen eller slutten av seilasen er i utlandet.
Sjøfartsdirektoratet grep ikke inn, men etter at Sjømannsforbundet sendte en ny bekymringsmelding da seilasen var startet, ba de Hurtigruten om en redegjørelse for vurderingen de hadde gjort.
Samtidig kastet politikerne seg inn i kampen. Arbeiderpartiet sa de ville undersøke om Hurtigruten har lov til å legge ut på ekspedisjonscruise til Svalbard uten at mannskapet får norske lønns- og arbeidsvilkår.
SV ba næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) redegjøre for Sjøfartsdirektoratets behandling av saken. Statsråden stilte seg bak direktoratet, og ga dem medhold i at det ikke ville være riktig å gripe inn før seilasen startet.
Besetningen på Spitsbergen skal ha bestått av 15 norske og 55 utenlandske sjøfolk da skipet startet på turen.
Nå har altså Sjøfartsdirektoratet konkludert med at Hurtigruten ikke handlet i tråd med loven under seilasen.
Kontroversielt flaggbytte
Rabalderet bunner i at skipet ble registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) før det gikk fra kai i Bergen 19. mai.
Byttet fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) innebærer at rederiet slipper å betale norsk tariff til de ansatte om bord, noe som gir dem store besparelser.
NIS-registeret ble innført i 1987, for å hindre utflagging fra Norge. Det er imidlertid strenge begrensninger på hva et skip i dette registeret kan foreta seg i norsk farvann.
Det er for å hindre utkonkurrering av skip som seiler under NOR og må betale norsk tariff.
Det var disse begrensningene Hurtigruten brøt i mai, konkluderer Sjøfartsdirektoratet nå.
Brøt loven
– Direktoratet er av den oppfatning at skip registrert i NIS etter gjeldende rett ikke kan føre passasjerer mellom havner på fastlandet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i en e-post til Sysla.
Hurtigruten har på sin side hevdet at de har anledning til å seile mellom norske havner, såfremt de ikke tar på eller slipper av passasjerer.
«På den omtalte seilingen tar vårt skip kun om bord passasjerer i Bergen og fører de til Longyearbyen – via diverse havner på
veien. Alle passasjerene føres derfor til eller fra Svalbard. Farten omfattes derfor av unntaket i § 2», skriver de i redegjørelsen direktoratet etterspurte fra dem i mai.
Her sier altså direktoratet nå at de tar feil. For at seilasen skulle vært lovlig, måtte Hurtigruten ha anløpt to utenlandske havner i løpet av seilasen.
Ikke utenlandske havner på Svalbard
Hurtigruten har tidligere uttalt at Svalbard har «en spesiell status», på spørsmål om de anser Svalbard for å være utenlandsk.
I redegjørelsen sin til direktoratet skriver Hurtigruten at de ikke har tatt hensyn til dette, siden de gjennomførte seilasen med hjemmel i paragrafen som tillater fart mellom Svalbard og fastlandet.
Direktoratets svar slår i alle tilfeller fast at seilasen heller ikke var lovlig i henhold til denne bestemmelsen.
Sjømannsforbundet jubler
Dette er i tråd med påstandene Sjømannsforbundet har fremmet siden begynnelsen av mai.
– Det var veldig godt at de var enige med oss, langt om lenge, sier leder Johnny Hansen.
Han har fortsatt ikke fått gått gjennom brevet fra direktoratet.
– Men slik som det ser ut har vi fått medhold i vår bekymringsmelding. Det positive er at direktoratet har avklart at fartøy i NIS ikke kan operere slik som Hurtigruten her har gjort, sier han.
– Vi er svært overrasket
Les også: Inspektører sendt i land fra MS Spitsbergen. Så fulgte de skipet til Svalbard.
I Hurtigruten er de ikke fornøyde med konklusjonen til Sjøfartsdirektoratet.
– Vi er uenige i tolkningen og mener Hurtigrutens Svalbard-seilinger ikke er i strid med NIS-regelverket, sier kommunikasjonsjef Rune Thomas Ege til Sysla.
Han fremhever at Hurtigruten har gjennomført tilsvarende seilaser med NIS-flagg i mer enn ti år, spesielt med ekspedisjonsskipet Fram som ble levert i 2007.
– Dette er seilaser hvor vi er på vei fra fastlandet til Svalbard, og er innom havner underveis. Vi tar ikke gjester på og av underveis, sier Ege, som mener konklusjonen til direktoratet representerer en endring i praksis fra deres side.
– Vi er svært overrasket over at de har valgt å tolke bestemmelsen på denne måten, sier Ege.
Den neste seilingen mellom fastlandet og Svalbard gjennomføres ikke før til neste år.
– Nå vil vi vurdere direktoratets tolkning nøye, og vurdere hvordan vi skal ta dette videre, sier Ege.
Ingen reaksjoner
Lovverket åpner både for sletting fra skipsregisteret og bøter ved overtredelser av regelverket.
Selv om direktoratet slår fast at seilasen var i strid med loven, kommer de ikke med noen sanksjoner overfor Hurtigruten.
– Grunnen til det er at Hurtigruten har opplyst at de mente de handlet innenfor gjeldende rett, og at direktoratets tolkning av regelverket var uventet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus til Sysla.
– Men det er presisert fra Sjøfartsdirektoratets side at en vil vurdere sanksjoner for seilaser fremover som ikke følger fartsområdebegrensingene, fortsetter han.
Det faller ikke i god jord hos Sjømannsforbundet, som mener det som har skjedd bør få konsekvenser.
– Det er en merkelig overholdelse av regelverket, sier forbundsleder Hansen.
– Vi sendte bekymringsmeldingen allerede før de brøt loven. Da seilasen startet og lovbruddet var et faktum, hadde de all mulighet til å gripe inn for å hindre at lovbruddet fikk fortsette.
– Vi tror på solenergi, også i regnbyen Bergen, sier BKKs konsernsjef Jannicke Hilland til BT.
Mandag markerte selskapet åpningen av et nytt solenergianlegg på sitt eget lagerbygg på Kokstad. I duskregn og tett skydekke ble den gule snoren klippet av byråd Dag Inge Ulstein (KrF). De inviterte gjestene ble for sikkerhets skyld utstyrt med hjelm som vern mot småhissige måker som voktet ungene under solcellepanelene.
I nær 100 år har BKK produsert vannkraft på Vestlandet, men nå tar selskapet offisielt steget inn i solenergiens tidsalder som kommersiell aktør.
– Ikke bare miljøraddiser
– Stadig flere kommer til å bo og jobbe i bygg som blir forsynt med egenprodusert solenergi. BKK ønsker å ta en rolle i dette markedet. Når kundene etterspør nye energiløsninger, ønsker vi å være en pådriver for å utvikle og tilby totalløsninger, sier Hilland.
BKK-sjefen sammenlikner energirevolusjonen med det som skjer på elbilmarkedet.
– For noen år siden var det miljøraddiser som kjøpte elbil. Nå er det blitt litt gammeldags å kjøre fossilbil, sier Hilland, som er kjapp med å understreke at vannkraften fortsatt vil være ryggraden i selskapets energisystem.
«MILEPÆL»: – Solcellepaneler er ikke lenger bare for de spesielt interesserte, sier BKKs konsernsjef Jannicke Hilland (helt til v.). Byråd Dag Inge Ulstein klippet den solgule snoren i gråværet under åpningen av det nye anlegget. BKKs konserndirektør for Entreprenør og Marked, Svein Kåre Grønås (til h.), har stor tro på den nye solsatsingen. FOTO: TOR HØVIK
– En milepæl
Byråd Dag Inge Ulstein representerer BKKs største eierkommune Bergen. Han kaller det nye anlegget en milepæl.
– Før har vi alltid tenkt at mye regn også betyr gode inntekter til BKK og Bergen kommune. Med solsatsingen blir det uansett godt BKK-vær, sier Ulstein, som er byråd for finans, innovasjon og eiendom i Bergen.
Ulstein sier kommunen, som eier av tusen bygg, må bli bedre til å utnytte mulighetene i solenergi og andre grønne løsninger.
– Vi har ikke noe valg hvis vi skal klare å løse den store klimautfordringen, sier Ulstein.
368 paneler
Solcelleanlegget til BKK er på langt nær stort nok til å dekke energiforbruket i hovedkvarteret på Kokstad. Det produserer 80.000 kilowattimer (kWh), det er fire-fem ganger mer enn forbruket i en vanlig norsk enebolig.
For å gi et annet bilde på størrelsesforholdet: BKKs største vannkraftanlegg produserer 17.500 ganger mer strøm enn det nye solcelleanlegget. De 368 panelene til BKK er likevel et av de største anleggene i Hordaland, og fungerer også som et testanlegg for ulike teknologier og løsninger.
Selskapet har som mål å levere totalløsninger av energianlegg og kommunikasjonsløsninger.
Les hele saken hos Bergens tidende.
Tre kjempekontrakter ble feiret og signert i Equinor sitt hovedkvarter på Forus i går morges. Aldri tidligere har statsoljeselskapet tildelt en kontrakt med høyere verdi, hele 30 milliarder kroner fordelt på tre selskaper.
Christopher W. Jones anslår at Baker Hughes nå er tildelt over halvparten av all boringen til Equinor på norsk sokkel.
– Og i pengeverdi får vi over 40 prosent av totalbeløpet gjennom denne kontrakten. Dermed vil vi få mer arbeid for Equinor. Det skal vi feire med kake, sier Jones til Aftenbladet.
Fra 53 til tre
Totalt 53 servicekontrakter er blitt tre. Og de som signerte papirene sammen med Equinor og Baker Hughes var Halliburton og Schlumberger.
Atle Nottveit i Schlumberger:
– Vi er stolte og glade for tildelingene og gleder oss til å samarbeide videre med Equinor. Samtidig hadde vi håpet å få enda flere oppdrag.
Klar tale der, altså.
Også Sanjeev Verma i Halliburton sier til Aftenbladet at de nå får mer å gjøre for Equinor.
2000 sysselsettes
Kontraktene vil sysselsette omlag 2000 personer fordelt på 17 faste plattformer og åtte mobiler rigger. Kontraktene løper først i fire år, og deretter med fem opsjoner på to år hver. Totalt altså over 14 år.
Kontraktene gjelder integrerte boretjenester, sementering og pumping, bore- og kompletteringsvæsker, elektrisk logging og komplettering.
Men er dette nye arbeidsplasser?
– På enkelte områder vil det være det. For eksempel innen digitalisering. Men i hovedsak er dette sikring av eksisterende arbeidsplasser, og det i mange år framover, sier anskaffelsesdirektør Pål Eitrheim i Equinor til Aftenbladet.
– Ja, jeg vil anslå at vi kommer til å ansette mellom 100 og 200 nye medarbeidere som følge av denne kontrakten, de fleste i Nord-Norge, sier Halliburtons Sanjeev Verma til Aftenbladet.
Kontraktene bygger på samhandlingsmodellen, noe som skal sørge for et svært tett samarbeid mellom riggselskap, operatør og serviceselskapene. Det er også slik at serviceselskapene får et større totalansvar enn tidligere.
– Dette blir bra. Ansvar er vi ikke redde for, sier Sanjeev Verma.
– Samhandlingsmodellen er allerede testet ut på Johan Sverdrup fase 1, Aasta Hansteen, Mariner og Cat J-riggene Askeladd og Askepott, med svært gode erfaringer både på sikkerhet og effektivitet, sier Geir Tungesvik.
– Her er det tre vinnere
Equinor og selskapene vil ikke røpe hvor stor andel av kontraktene de tre selskapene får hver.
– Her er det tre vinnere, sier Pål Eitrheim i Equinor. Og så understreker han hvor tett samarbeidet skal være og at alle er avhengige av hverandre for å lykkes. Han sier også at det er i Equinor sin interesse at serviceselskapene tjener penger.
Les resten av saken på Aftenbladet.no.
Plattformsjefen tok avgjørelsen og stengte produksjonen fredag 1. juni. Plattformen er fortsatt nedstengt. Petroleumstilsynet er varslet, ifølge det spanske oljeselskapet.
Skulle ikke skjedd
– Dette er en uønsket hendelse, selv om den ble oppdaget under en test av anlegget i kontrollerte former. Siden dette relaterer seg til det instrumenterte sikkerhetssystemet valgte plattformsjefen å stenge ned produksjonen i påvente av utbedring, sier Grethe Foldnes som er pressekontakt i Repsol Norge.
Det er planlagt en vedlikeholdsstans fram til fram til 25. juni på plattformen. Innen den tid er planen at feilen skal være rettet.
– Repsol har etablert en egen arbeidsgruppe som vil følge opp hendelsen på en systematisk måte. Arbeidet med å finne feil pågår fortsatt, så det er for tidlig å konkludere med hva som er årsaken, sier Foldnes til Aftenbladet.
Nærmer seg slutten
Petroleumstilsynet holdes oppdatert på framdriften.
Gyda er et av flere felt på norsk sokkel som nærmer seg den siste olje.
Produksjonslisensen går ut i september i år, og da stanser produksjonen.
Japanske Mitsui & Co og Mitsui O.S.K. Lines kjøper tilsammen halvparten av aksjene i oljeserviceselskapet AKOFS Offshore.
Det kommer frem av en børsmelding tirsdag morgen.
AKOFS driver tre subsea-støttefartøy, ifølge en pressemelding fra Mitsui O.S.K. Lines. Selskapet kaller oppkjøpet en fullskala inntreden inn i støttefartøymarkedet.
AKOFS Offshore blir et samforetak (joint venture) mellom Mitsui & Co (25 prosent), Mitsui O.S.K. Lines (25 prosent) og Akastor (50 prosent). Akastor får 142,5 millioner dollar for salget. Det tilsvarer 1,16 milliarder kroner.
I mai sikret selskapet seg en avtale med Equinor over en femårsperiode. Avtalen omfattet leveranser av brønnintervensjonstjenester, og var verdt nesten tre milliarder kroner.
Oppkjøpet er ventet å fullføres i tredje kvartal.
Klikk for større bilde. Kilde: Oljedirektoratet
Oljedirektoratet har gitt A/S Norske Shell boreløyve for brønn 6304/3-1, eller Coeus som den også kalles.
Letebrønnen Coeus ligger i Norskehavet og utvinningstillatelsen ble gitt til Norske Shell i TFO 2015 (tildeling i forhåndsdefinerte områder).
Fire operatører
Her er selskapet operatør med en andel på 45 prosent. De andre som fikk en bit av området er Petoro (20 prosent), Spirit Energy (20 prosent) og DEA (15 prosent).
Arealet i boreløyvet består av den sørlige delen av blokkene 6404/12 og 6406/10, hele blokk 6304/3 og nordlig del av blokk 6305/1 (se kartet).
Går fra jobb til jobb
Brønnen blir boret om lag 40 kilometer nordvest for Ormen Lange-feltet.
Men først skal Scarabeo 8 gjøre seg ferdig med en annen Norske Shell-jobb, nemlig boring av undersøkelsesbrønnen 34/5-2 S på Knarr-feltet.
Oljeselskapet har inngått avtale med Martifer Renewables om kjøp av 50 prosent eierandel i solenergiprosjektet Guanizul 2A (G2A) i Argentina. Norske Scatec Solar kjøper også opp 50 prosent.
Her er prosjektet. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Equinor.
I en melding skriver Equinor at prosjektet har potensial til å forsyne rundt 80.000 argentinske husstander med fornybar energi.
I samme melding uttaler konserndirektør for Nye energiløsninger, Irene Rummelhoff, følgende:
– Vi går inn i et fornybarmarked med vekstpotensial gjennom et modent og avansert solenergiprosjekt. Etter en dramatisk reduksjon av kostnadene innen solenergi, ser vi fram til å samarbeide med vår partner, myndighetene i Argentina og den lokale forsyningskjeden for å fremme solenergi som en konkurransedyktig energikilde.
20 års kraftkjøpsavtale
G2A er ifølge selskapet byggeklart. Prosjektet er på 117 megawatt og ligger i San Juan-regionen i Argentina.
I desember i fjor ble prosjektet tildelt en 20 år lang kraftkjøpsavtale i en auksjon arrangert av elektrisitetsmyndighetene i Argentina.
Les også: Uenighet om hvor fort solselskapet skulle vokse førte til at hele styret gikk
Endelig investeringsbeslutning skal komme senere i 2018, med mulig produksjonsstart mot slutten av 2019, skriver Equinor.
Sikret større prosjekter i Ukraina
Tidligere denne måneden sikret Scatec Solar, som nå er blitt partner med Equinor i Argentina, seg to større solprosjekter i Ukraina.
Det oslobaserte solselskapet har ekspandert til stadig flere land de siste årene.
Hør podkast: Solenergi gir store muligheter for norske bedrifter
På kapitalmarkedsdagen for Scatec Solar i mai meldte selskapet at de nå produserer elektrisitet fra solparker på til sammen 322 megawatt.
Per i dag har de kraftverk på totalt 1,1 gigawatt under konstruksjon, og målet er å nå en produksjon på 3,5 gigawatt innen 2021.
Prognose for årlig etterspørsel i solkraftmarkedet. Tall i gigawatt. Kilde: GTM Research og Scatec Solar sin kapitalmarkedsoppdatering 2018
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske fylker eksporterte varer til land som omfattes av EØS-avtalen, til en verdi av over 230 milliarder kroner i 2017. Det var en økning fra omkring 200 milliarder året før.
Størst vekst hadde Hordaland fylke, som kunne notere en økning på 6 prosentpoeng i EØS-eksporten fra 2016 til 2017. Også Oslo økte EØS-eksporten, med 4 prosentpoeng, mens både Østfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordane økte med 3 prosentpoeng.
Størst tilbakegang hadde Oppland og Buskerud. Eksporten til EØS-land falt med 4 prosentpoeng i begge fylker.
– Ikke tulle
Rundt tre firedeler av Norges eksport går til EØS-området. Det er primært olje, gass og sjømat som sendes fra Norge til Europa, men også sektorer som metaller, jern og stål og organiske kjemiske produkter utgjør en betydelig del av eksporten, ifølge SSB.
Det er Høyre som har bestilt eksporttallene, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) advarer sterkt mot å skape usikkerhet rundt EØS-avtalen.
– Å ikke tulle til EØS-avtalen er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning, sier han til NTB.
Statsråden sier avtalen har stor støtte i befolkningen og er viktig for distriktene:
– Ti- og kanskje hundretusener av norske arbeidsplasser hviler på at vi har tilgang til EUs indre marked.
Under angrep
Derfor kaller næringsministeren regjeringspartner Frps krav om å reforhandle EØS-avtalen «en veldig dårlig idé».
– Det første det ville gjøre, er å skape en grunnleggende usikkerhet, konstaterer han og minner om at Frps standpunkt ikke er regjeringens politikk.
Røe Isaksen mener en reforhandling ikke ville gjøre det lettere for Norge å få gjennomslag i EU for for eksempel tiltak for å hindre trygdeeksport, en viktig sak for Frp.
Sp, SV og Rødt vil alle si opp EØS-avtalen, men Røe Isaksen har også en høne å plukke med Arbeiderpartiet.
– Ap har sagt at de skal si nei til EUs fjerde jernbanepakke. Problemet er at EU da kan suspendere relevante deler av EØS-avtalen, sier han, og fortsetter:
– Vi vet at det ville komme en reaksjon fra EU, men ikke hvilken. Alt dette skaper usikkerhet rundt en avtale som norsk næringsliv og norske arbeidsplasser er ekstremt avhengig av.
– Skremsel
Klassisk skremselspropaganda fra Høyre, mener Aps stortingsrepresentant Sverre Myrli.
– Å beskylde Ap for å skape usikkerhet om EØS-avtalen faller på sin egen urimelighet. Vi er imot EUs fjerde jernbanepakke fordi vi er imot politikken om at all jernbanetrafikk skal konkurranseutsettes, sier han til NTB.
Myrli minner om at samferdselsministeren har sagt at det kan bli aktuelt å si nei til de nye reglene om liberalisering av såkalt kabotasjekjøring i EUs mobilitetspakke.
– Mener Høyre da at samferdselsministeren skaper usikkerhet om EØS-avtalen? spør han.
Myrli understreker at Ap er klare forsvarere av EØS-avtalen, men at partiet også må si nei når noe ikke er forenlig med Aps politikk.
– Står bak avtale
Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) er glad for at Norges handel med Europa vokser og sier hans parti «står bak» EØS-avtalen.
– Selv om EØS-avtalen har tjent vår økonomi godt, er det flere svakheter med avtalen. Frp ønsker strengere regler for trygdeeksport, mulighet til permanent grensekontroll og strengere kontroll på EØS-midlene som utbetales fra Norge, sier han til NTB.
Bjørnstad viser for øvrig til uttalelser fra tidligere EØS-minister Frank Bakke-Jensen (H) om at Frps krav kan innfris uten reforhandling av avtalen:
– Om vi kaller det reforhandling eller forhandling innenfor dagens avtale er revnende likegyldig for oss, så lenge det skjer noe på disse områdene. Det bør regjeringen prioritere.
Det er Fiskeridirektoratet som mottar rapporter om rømt fisk.
– Kun 15 av 197 undersøkte vassdrag i 2017 hadde mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks. Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet, sier prosjektleder for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk, Vidar Wennevik, til Nationen.
Aktørene i de norske lakseelvene gleder seg over utviklingen med færre oppdrettslaks i vassdragene.
– Fram til i år har det vært en jevn reduksjon i antallet oppdrettslaks på rømmen. Dersom dette stabiliserer seg på et lavere nivå, vil innvirkningen på de ville laksebestandene bli mindre. Det er også positivt at antall smolt som rømmer ser ut til å gå nedover. Her var det tidligere store mørketall, sier fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver.
Så langt i 2018 er imidlertid vel 100.000 laks på rømmen, viser statistikken fra Fiskeridirektoratet.
Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014.
– Endelig fikk vi gjennomført inspeksjonen. Det gikk pent og pyntelig for seg, sier leder i Sjømannsforbundets Johnny Hansen.
For en drøy uke siden var han ikke like fornøyd.
Les også: Inspektører sendt i land fra hurtigruteskip i Tromsø
Torsdag 7. juni troppet to inspektører fra Sjømannsforbundet opp på kaien i Tromsø for å gjennomføre en uanmeldt inspeksjon på hurtigruteskipet Spitsbergen.
Forbundet oppsøker jevnlig skip langs norskekysten for å sjekke at kontrakter og arbeidsforhold er i henhold til avtaleverket.
Inspeksjonen i Tromsø fikk de aldri gjennomført.
– Skyldtes misforståelse
Etter å ha konsultert rederikontoret sendte kapteinen de to inspektørene i land, ifølge Sjømannsforbundet med den begrunnelse at de ikke hadde noen avtale med forbundet for mannskapet som var på skipet.
Hurtigruten forklarte senere at det hele skyldtes en misforståelse, da det uanmeldte besøket ble vurdert som et brudd på de såkalte ISPS-reglene, som skal beskytte skip i havn mot terror.
De inviterte Sjømannsforbundets representanter om bord igjen, men en inspeksjon lot seg ikke gjennomføre før skipet skulle gå fra kai igjen.
Forbundsleder Hansen sier de da bestemte seg for å prøve på nytt, denne gangen i Longyearbyen på Svalbard.
Fire timer om bord
Fredag klokken 8 om morgenen gikk en inspektør fra Sjømannsforbundet og en lokal representant fra LO om bord i skipet.
– Vi ble ønsket velkommen om bord, og fikk ut den informasjonen vi har etterspurt i flere omganger, sier Hansen.
I motsetning til den første inspeksjonen var Hurtigruten informert om denne på forhånd.
Etter fire timer hadde de fått snakket med og sjekket kontraktene til 43 av de ansatte.
– Nå skal vi gå gjennom dokumentasjonen vi har hentet inn, sier Hansen, som er fornøyd med at de fikk gjennomført inspeksjonen.
– Håper på godt samarbeid
Også Hurtigruten er glade for at det ordnet seg.
– Det er godt å høre at Sjømannsforbundet var fornøyde med inspeksjonen. De er velkommen om bord på Hurtigrutens skip hvor som helst og når som helst. Vi håper på et godt og konstruktivt samarbeid med Sjømannsforbundet også framover, skriver kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten i en e-post til Sysla.
