Det melder selskapet på sine egne nettsider torsdag.
Lund ble foreslått som ny styreleder i den danske legemiddelgiganten tidligere i år, etter at den forrige styrelederen, Göran Ando, valgte ikke å stille til gjenvalg.
– Når Åge Hareide tør, så tør jeg også, sier Lund i en kommentar til borsen.dk, ifølge E24.
Lund er fra før styremedlem i den danske legemiddelgiganten. Han var konsernsjef for oljegiganten Statoil i perioden 2004 til 2014, før han ble toppsjef i BG Group. Der sluttet han i 2016 etter at selskapet ble kjøpt opp av Shell.
Novo Nordisk er Nordens største selskap målt i markedsverdi, skriver E24.
I overgangen mellom februar og mars ble Norge og Europa rammet av en ekstrem kuldebølge forårsaket av kald luft fra Sibir.
Det fikk også konsekvenser på norsk sokkel.
Onsdag 28. februar klokken 23.00 ble Gjøa-plattformen 60 kilometer sørvest for Florø stengt som følge av frost i prosessanlegget. Det viser et varsel sendt fra operatør Neptune Energy til Petroleumstilsynet (Ptil).
Fakta
Gjøa
Olje- og gassfelt i Nordsjøen.
Startet produksjonen i november 2010
Ligger 60 kilometer sørvest for Florø.
Neptune er operatør, mens Shell, DEA, Petoro og Wintershall er partnere.
Koblet opp mot Vega-feltet, som er operert av Wintershall.
“Situasjonen ble da vurdert til at det ikke var forsvarlig å fortsette videre produksjon under gjeldende forhold, og det ble besluttet å gjennomføre en kontrollert nedstenging,” skriver selskapet i brevet.
Først halvannet døgn senere, fredag 2. mars klokken 13.00, startet produksjonen igjen.
Aldri skjedd før
Kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Neptune Energy Norge, tidligere Engie Norge, er ordknapp om hvorfor situasjonen oppstod.
– Vi jobber nå med å finne årsakene til at enkelte komponenter i prosessanlegget frøs. Når dette er avklart, vil vi presentere funnene for Ptil. Før det ønsker vi ikke å kommentere saken ytterligere, sier Omdal til Sysla.
Engie selger oljevirksomheten
Hun bekrefter imidlertid at hendelsen er svært uvanlig.
– Gjøa har aldri tidligere blitt stengt som følge av kulde, sier Omdal om plattformen som ble satt i drift i november 2010.
– Skal tåle kulden
Også for Ptil er saken unik.
– Det er svært sjelden at en innretning stenger ned på grunn av kulde. I utgangspunktet skal systemene tåle de kuldegradene det er snakk om her, og vi er derfor i dialog med Neptune for å få mer informasjon, opplyser pressekontakt Eileen Brundtland.
Nå har Gjøa fått nye eiere
– Basert på det vi vet nå, mener vi operatøren håndterte situasjonen riktig ved å stenge produksjonen, legger hun til.
Gjøa-plattformen er bygget for å tåle ni minusgrader. Ifølge varselbrevet til Ptil var det minus seks grader den aktuelle dagen, men sterk vind gjorde at den effektive temperaturen var betydelig lavere.
– Kombinasjonen av vind og kulde skapte denne unormale situasjonen, sier Liv Jannie Omdal.
70 millioner
Hun ønsker ikke å kommentere hva stansen betyr økonomisk.
Feltene Gjøa og Vega, som er koblet opp mot Gjøa og dermed også ble rammet, har imidlertid en samlet produksjon på 17,6 millioner standardkubikkmeter gass og knapt 25.000 fat olje per døgn.
Prisen for et fat nordsjøolje lå de aktuelle dagene rundt 64 dollar, om lag 505 kroner. Gassprisen er ikke offentlig på samme måte, men en tommelfingerregel i bransjen er 2 kroner per standardkubikkmeter.
Sprekk i sveis førte til gasslekkasjen på Gjøa
Et overslag tilsier dermed at halvannet døgns produksjon tilsvarer om lag 70 millioner kroner.
Også andre deler av norsk petroleumsvirksomhet ble rammet av kulden tidligere i år. Aftenbladet har tidligere skrevet at kapasiteten på prosessanlegget Kollsnes utenfor Bergen ble redusert, noe som ga utfordringer for gasseksporten til Europa.
– Slikt er veldig uvanlig. Reduksjonen var imidlertid kortvarig og medførte ikke store konsekvenser. Anleggene Kårstø og Nyhamna ble ikke rammet, sier pressekontakt Lisbet Kallevik i Gassco, som er ansvarlig for gasstransporten fra norsk sokkel.
Statoil-plattformer ikke rammet
Statoil er operatør for Kollsnes-anlegget. Pressekontakt Morten Eek sier at kuldeperioden ikke ga ytterligere problemer for selskapets produksjon.
– Kulden førte ikke til begrensninger for våre installasjoner ute på sokkelen, forteller Eek.
Wintershall knytter Skarfjell til Gjøa
Han viser imidlertid til at produksjonen på plattformene henger sammen med kapasiteten på landanleggene. Derfor forbereder selskapet seg i slike situasjoner på at aktiviteten offshore kan påvirkes.
Ifølge Eek ga kulden likevel andre konsekvenser for arbeidet offshore.
– Det handler om hvilke arbeidsoppgaver som prioriteres. For eksempel kan utendørsarbeid som ikke er tidskritisk, bli utsatt. Det er vanlig prosedyre ved spesielt utfordrende værforhold.
Rolls-Royce meldte i slutten av januar at de skal reorganisere fra fem til tre divisjoner. Som en del av den endringen har konsernet besluttet å gjøre en evaluering av Marinedivisjonen, med salg som et mulig utfall.
Marinedivisjonen har totalt 3600 ansatte. Rundt 1.600 er i Norge, og rundt 1.400 av disse arbeider på Sunnmøre; i Ulsteinvik, Hjørungavåg, Ålesund, Brattvåg og på Longva.
I oversikten under ser du hvor mange som jobber på hvert sted:
Utfallet av prosessen er fortsatt ikke klart, og Rolls-Royce åpner for at salget kan bli lagt i skuffen.
Men blant de potensielle kjøperne det spekuleres i finner vi flere spennende selskaper.
Blant de utenlandske er tyske Siemens blitt nevnt, sammen med amerikanske General Electric, sveitsiske ABB og finske Wärtsilä.
Flere arbeidstakerorganisasjoner i Norge jobber for et samlet salg til en norsk aktør. Her har både Kongsberg og Aker vært nevnt som aktuelle kjøpere.
I slike prosesser er det også vanlig at private equity-selskap viser interesse, skriver Nett.no.
Kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk vil ikke kommentere spekulasjonene, men sier interessen er stor.
Et avgjørende moment ved et eventuelt salg, vil selvfølgelig være prisen.
Rolls-Royce sin finansavdeling vil ikke opplyse hva prisen på marine-divisjonen er.
– Det kan vi dessverre ikke kommentere, skriver kommunikasjonsdirektør Richard Wray ved London-kontoret i en e-post til Sysla.
Les også:
Kolliderte med fiskebåt og kantret i Den engelske kanal
Det russiske mannskapet på syv kom seg i redningsflåtene før det norskeide skipet kantret. Fartøyet var nesten fullastet med stål og hadde 48 tonn diesel om bord.
Les også den siste saken vår: Her slepes det kantrede lasteskipet til havn for å få ut 48 tonn diesel
Første skip med vindturbiner er kommet til Fosen
Det første av 18 skip med komponenter til Europas største landbaserte vindkraftprosjekt, har lagt til ved Monstad kai.
Dårlig 2017 kostet 835 stillinger i DNV GL
Verdens største klasseselskap for shipping, DNV GL, hadde et fryktelig år i 2017. Det kommende året blir også hardt, og trimmingen av selskapet er sannsynligvis ikke over, sier finansdirektør Thomas Vogth-Eriksen. (Shippingwatch)
Åpner for at gjeld blir egenkapital
Hardt pressede Oceanteam åpner for å omgjøre gjeld til egenkapital for å berge selskapet. (Finansavisen)
Kjøpte ut tysk medeier for 12 mrd. kroner
Stiftelsen Det Norske Veritas overtok eierandelen på 36,5 prosent som det tyske selskapet Mayfair hadde i DNV GL Group. Kjøpesummen er finansiert med et banklån på inntil 8 milliarder kroner, mens stiftelsen betalte resten av egne midler. (Finansavisen)
Det skriv iLaks.
Joint venture-selskapet av DSM og Evonik, Veramaris, kan ifølgje dei sjølv produsere 15 prosent av den globale etterspurnaden av omega-3-rik algeolje når fabrikken deira står klar hausten 2019.
Etter det iLaks kjenner til vert denne råvara tre gongar dyrare enn fiskeolje. Marketingdirektør i Skretting, Mads Martinsen, har ikkje høve til å kommentere eksakt sum, men forsvarar prisen.
– Følgjer ein prisutviklinga på fiskeolje, går kurva historisk sett oppover. Det held nok fram, i og med at etterspurnaden går opp. Plutselig kan algeolje utkonkurrere fiskeolja. Den er to til tre gangar så konsentrert, og då treng me mindre mengder algeolje i høve til fiskeolje. Så prisen kan forsvarast, seier Martinsen til iLaks.
Marketingdirektør i Skretting, Mads Martinsen. FOTO: Skretting.Flaskehals
Fiskeolje har lenge vore ein flaskehals for fôrprodusentane. Omega-3-fettsyrene EPA og DHA er absolutt naudsynt i fôret, og algeolje har difor vert sett på som eit godt alternativt til det kommersialiserte produktet fiskeolje.
– Om du er ein røynd fôrernæringsfysiolog, er det enkelt å rekne ut at dette er gunstig. Algeolje har ein svært høg konsentrasjon av EPA og DHA, seier administrerande direktør i Veramaris, Karim Kurmaly, til iLaks. Han fortel at dei har levert algeolje til fleire store fôrprodusentar.
Pilotfase
For øyeblikket produserer Veramaris pilotvolum av algeolja. Skretting har vore tett på utviklinga i fleire år, og meiner det er avgjerande å kome seg forbi den noverande fasen.
– I ein pilotfase er det kostbart å ta ei slik råvare i bruk. Men går me ikkje gjennom dette, får me det ikkje kommersielt. Me må gjennom det; me er nøydd til å sjå framover og gjere grep no for å hjelpe oss i framtida, seier han.
Veksten i oppdrettsnæringa har vore marginal sidan 2012. Det har òg fôrleverandørane merka. Skal næringa vokse, er alternative råvarer vegen å gå, skal me tru Martinsen.
– Flaskehalsen med fiskeolje har me sett i mange år. Dei siste åra har me fått ekstra tid, fordi det ikkje har vore særleg vekst – spesielt i norsk havbruksnæring. Skal me vokse, treng me alternativ, seier han.
Karim Kurmaly, administrerande direktør i Veramaris. FOTO: Veramaris.200 millionar dollar
Veramaris’ algeolje skal etter planen produserast på ein fabrikk i Blair, Nebraska, USA, når anlegget står klart i 2019.
DSM og Evonik investerer 200 millionar dollar i fabrikken. Planen vart lansert for nøyaktig eitt år sidan, og no er alle naudsynte løyver på plass.
– Som du veit, er den store etterspurnaden for fiskeolje eit problem. Eit anna problem et overfiske ulovleg og uregulert fiske. Algeolje er berekraftig, seier Kurmaly.
Biomar tause
BioMar-direktør i Norge, Jan Sverre Røstad, ynskjer ikkje å røpe om dei har vore i dialog med høgtsatsande Veramaris, som jobbar med kommersialisering av algeolje.
– Med har god oversikt over kva aktørar som kjem inn på marknaden. Det er klart det har vore svært få, og me har hatt eit godt samarbeid med dei som var tidleg på bana. Så får framtida vise kva aktørar som kjem opp, men me er veldig nøgd med vår noverande levarandør, seier han til iLaks.
BioMar har i lengre tid produsert fiskefôr med alger levert av TerraVia i Brasil. Lerøy har vore blant kundane som har nytta AlgaPrime DHA i sitt fiskefôr.
Dagens nyheter
Martin Linge er ikke bare en jobb, men blir også et ruvende symbol i bybildet på at oljebyen Stavanger er på vei ut av dvalen.
Det skriver Aftenbladet få dager før Total-plattformen ankommer Rosenberg-kaien.
Over 300 personer vil gå i rotasjon på Rosenberg for å jobbe på plattformmodulene de neste månedene. Selskapet har nå litt over 800 ansatte, men skal trappe opp ytterligere til over 1000 ansatte i løpet av året.
For verftet er Martin Linge som å bli tatt med tilbake til 90-tallet, med travle tider og bemanningsoppgave de ikke har sett på årevis.
For andre forbindes kanskje plattformen i større grad med sin trøblete vei mot ferdigstillelse.
Per i dag seiler prosjektet inn på førsteplass i budsjettsprekk.
Det siste anslaget for Martin Linge-prosjektet er en sprekk på 12,1 milliarder kroner, eller 42 prosent, ifølge oversikten i statsbudsjettet. Prisen er nå oppgitt til 41,3 milliarder kroner. Dette er etter at valutaeffekt er tatt med.
Prisen i 2011-kroner da prosjektet ble vedtatt av Stortinget i mars 2012, var på 25,6 milliarder kroner.
Prosjektet er avhengig av en oljepris på 59 dollar per fat for at det skal lønne seg. Planen nå er en produksjonsstart i løpet av første halvdel av 2019, mot siste kvartal i 2016 ut fra opprinnelig plan for utbygging. Men det er fremdeles mye arbeid som gjenstår, og prosjektet kan bli enda dyrere enn dagens anslag.
Det er derfor usikkert hvor lønnsomt prosjektet blir.
Nummer to på listen er Aasta Hansteen, med en busjettsprekk på over 4 milliarder per i dag. Deretter følger:
Flyndre, med 777 millioner sprekk.
Gina Krog, som blir 157 millioner dyrere.
Byrding, med budsjettsprekk på 82 millioner kroner.
Prosjektet som kommer desidert best ut er Sverdrup, byggetrinn 1, med en reduksjon i kostnader på drøye 22 milliarder 2017-kroner.
Få også med deg:
To aktivister fra Greenpeace har bordet riggen West Hercules i Skipavika i protest mot oljeboring i Arktis.
Statoil tildeler kontrakt for rørlegging til Subsea 7 og for marine operasjoner til Ocean Installer i Askeladd-utbyggingen i Barentshavet.
Plattformprosjekter fra asiatiske verft har de siste årene hatt overskridelser for 70 milliarder kroner og kommer langt dårligere ut enn prosjekter gjennomført ved norske verft.
Med nesten 2000 tonn stål om bord havarerte et norskeid fartøy etter en kollisjon i Den engelske kanal. Med kjølen opp taues skipet til havn i Le Havre i Frankrike.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har mottatt en rekke trusler fra motstandere av EUs energiunion og energibyrået Acer.
Det første av 18 skip med komponenter til Europas største landbaserte vindkraftprosjekt, har lagt til ved Monstad kai.
1400 Rolls-Royce-ansatte på Sunnmøre venter spent på hvem som blir ny eier.
Verdens største klasseselskap for shipping, DNV GL, hadde et fryktelig år i 2017. Det kommende året blir også hardt, og trimmingen av selskapet er sannsynligvis ikke over, sier finansdirektør Thomas Vogth-Eriksen. (Shippingwatch)
Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet at Havtare AS gis tilsagn om tillatelse til oppdrett av makroalger ved lokaliteten Flatøyna i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. (kyst.no)
Stiftelsen Det Norske Veritas overtok eierandelen på 36,5 prosent som det tyske selskapet Mayfair hadde i DNV GL Group. Kjøpesummen er finansiert med et banklån på inntil 8 milliarder kroner, mens stiftelsen betalte resten av egne midler. (Finansavisen)
Hardt pressede Oceanteam åpner for å omgjøre gjeld til egenkapital for å berge selskapet. (Finansavisen)
Hva har Magnus Carlsen, Jan Haudemann-Andersen og Kristian Siem til felles? Alle tre spytter inn penger i et fond som skal investere hos norske teknogründere. (DN)
Riggselskapet Ocean Rig har betalt ned 100 millioner dollar på et terminlån som totalt var på 450 millioner dollar. (Finansavisen)
Siden september i fjor har en container med vel 20 tonn laks stått i arrest i containerhavnen på Sjursøya etter at lasten ble sendt i retur fra Japan etter funn av tarmbakterier. (kyst.no)
Det skriver Bergens Tidende.
– Vi har bordet riggen «West Hercules» i Skipavika, skriver organisasjonen på sin Facebook-side torsdag formiddag.
Riggen som ble bygget i 2008 har ligget lenge i opplag i Gulen i Sogn og Fjordane.
Ifølge Greenpeace Norge selv kom aktivistene seg om bord litt før klokken 08 torsdag morgen. Aksjonen er en protest mot Statoils oljeboring i Arktis.
Seadrill-selskapet North Atlantic Drilling jobber med å få riggen klar til jobb, etter at den ble tildelt Statoil-kontrakt i Barentshavet.
– Vi har valgt denne riggen fordi den er vinterisert og klar til bruk i kalde farvann. Riggen har vi også brukt tidligere, både i Canada og i nordlige deler av norsk sokkel, sa Geir Tungesvik, leder for brønn og boring i Statoil, da kontrakten ble tildelt.
Riggen skal bore to letebrønner for Statoil i sommer. Kontraktene har en totalverdi på drøyt 270 millioner kroner.
Men det vil ikke Greenpeace ha noe av.
– Vårt hovedkrav er at Statoil stopper boring i områder omfattet av den 23. konsesjonsrunden, skriver Greenpeace Norge på Facebook.
View image on Twitter
I en direktesending på Facebook fortalte aktivistene at de holder igjen riggen fra å kunne dra. I tillegg til to personer på riggen er det en gruppe aktivister i kajakker i sjøen rundt riggen.
– Vi bruker de virkemidlene vi har for å få Statoil og norske myndigheter til å ta klimasituasjonen på alvor, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, til Teknisk Ukeblad, som skriver at de som er om bord på «West Hercules» skal levere et brev til kapteinen på riggen.
Det er det franske redningsfartøyet Abeille Liberte som sleper havaristen med cirka 3 knops fart.
Her befinner slepet seg like før klokken 10 torsdag formiddag. Skjermdump fra Marinetraffic. Klikk for å følge.
Mannskapene jobbet lenge med å få festet slepet, og valgte til slutt å feste det gjennom tunnelen til baug-thrusteren på bulkskipet.
Kom seg i redningsflåtene
Tirsdag skjedde ulykken, som førte til at Britannica Hav, det 33 år gamle bulkskipet til Oslo-rederiet Hav Shipping, kantret.
Les den første saken og finn ut mer om ulykken her.
Mannskapet på syv russere om bord i det Malta-flaggede fartøyet kom seg i redningsflåtene, og ble plukket opp av fiskebåten skipet hadde kollidert med.
Derfra ble de evakuert med helikopter.
I Twitter-feeden under kan du se bilder og video fra redningsarbeidet, og holde deg oppdatert når de franske myndighetene frigir mer informasjon.
Tweets by premarmanche
Kapteinen på fiskebåten skal ha fått lettere skader i hodet, og en av russerne om bord på Britannica Hav skal ha havnet i vannet og blitt noe nedkjølt.
Ellers kom de fra det med skrekken.
Ifølge Petter Kleppan, som eier skipet, skal de være i god behold og bli godt ivaretatt.
– Mistet lastelukene
Det ble først opplyst at 82 meter lange Britannica Hav skulle slepes til England for å få pumpet ut 48 tonn marin diesel skipet hadde om bord.
Gjennom natten har imidlertid fartøyet blitt slept med kjølen opp sørover i den sterkt trafikkerte kanalen, mot havnebyen Le Havre i Frankrike.
– Det er beregnet ankomst tidlig i ettermiddag, skriver franske redningsmyndigheter i en pressemelding.
Det skal ikke være observert diesellekkasjer av betydning fra fartøyet.
Flere av lastelukene til skipet skal ha blitt revet av da det kantret, og må også slepes til havn for å unngå fare for andre skip i området.
Ifølge eier og styreleder Kleppan var skipet nær fullastet, og gikk uten ballast da ulykken skjedde.
Lasten på 1955 tonn stål skal ha falt ut av skipet da det kantret, og er tapt.
Nøyaktig hva som skjedde da det belgiskflaggede fiskefarttøyet kolliderte med det nær fullastede bulk-skipet, er fortsatt uklart.
Det skriver den delstatlige oljegiganten i en pressemelding torsdag.
Subsea 7 skal legge 42 kilometer med 20 tommer rørledning som knytter Askeladd til Snøhvit-feltet.
Støtteaktiviteter for operasjonene vil ta utgangspunkt i blant annet Hammerfest. Arbeidet starter umiddelbart og vil pågå ut 2019. Installasjonsperioden er sommer 2019.
Mobiliseres fra Hammerfest
Ocean Installer skal i 2019 installere to havbunnsrammer.
Fakta
Askeladd-prosjektet ble sanksjonert i mars med planlagt produksjonsoppstart mot slutten av 2020. Utbyggingen vil forlenge platåproduksjonen ved Hammerfest LNG-anlegg.
Askeladd bygges ut med tre brønner i to nye havbunnsrammer som har ledig plass til flere brønner i framtiden. I tillegg skal det installeres infrastruktur for å knytte Askeladd-utbyggingen opp mot det eksisterende Snøhvit feltanlegg.
Aker Solutions har tidligere blitt tildelt kontrakten for de to havbunnsrammene.
Kilde: Statoil
I 2020 skal det installeres 42 kilometer kontrollkabel, 35 kilometer MEG-rør (monoetylen-glykol) og to manifolder.
I tillegg skal Ocean Installer “fabrikkere og installere 4 spooler, beskyttelsesstrukturer, samt utføre tie-ins og RFO-operasjoner”, står det i pressemeldingen.
Operasjonene vil i hovedsak mobiliseres fra Hammerfest og gi ringvirkninger for lokale leverandører.
Letekampanje videreføres
Både Subsea 7 og Ocean Installer har tidligere blitt tildelt tilsvarende kontrakter for Johan Castberg.
Askeladd-prosjektet føyer seg inn i en periode for Statoil med viktige milepæler i Nord-Norge.
Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet starter opp produksjonen mot slutten av året. Johan Castberg-utbyggingen er for alvor i gang etter nylig å ha blitt sanksjonert.
Og i tillegg videreføres Statoils letekampanje i Barentshavet dette året, skriver Statoil i pressemeldingen.
En rapport fra Rystad Energy, som ble publisert i fjor høst, viste at fra 2009 til 2013 tildelte oljeselskaper i Norge 11 plattformkontrakter, skriver Aftenbladet. Fire gikk til norske verft og syv til verft i Sør-Korea og Singapore.
Begrunnelsen for tildeling til asiatiske verft var at kontraktprisen var 25 prosent lavere. Konklusjonen i rapporten fra Rystad er at sluttregningen fra asiatiske verft i gjennomsnitt ble 75 prosent høyere enn fra norske verft.
22 prosent av dette er kostnadsoverskridelser, 42 prosent verditap knyttet til forsinkelser og lengre gjennomføringstid, og 11 prosent verditap som følge av produksjonavbrudd på grunn av kvalitetsproblemer på plattformdekket.
70 milliarder
De totale merkostnadene for operatør og samfunn som følge av kostnadsoverskridelser, forsinkelser og lengre gjennomføringstid for asiatiske prosjekter er estimert til 70 milliarder kroner, ifølge Rystad-rapporten.
Rystad fant også at gjennomføringstiden i Asia var i gjennomsnitt 40 prosent lenger enn i Norge.
Etter oppstart har i tillegg flere plattformer hatt driftsavbrudd som følge av kvalitetsfeil relatert til plattformdekket. Fram til i dag har de asiatiskbygde plattformene hatt 13 prosent lavere oppetid.
Til sammenligning hadde Lundins Edvard Grieg-plattform, som ble bygget i Norge, en oppetid på 96 prosent i gjennomsnitt det første året den var i produksjon.
Martin Linge kommer verst ut
Det siste anslaget for Martin Linge-prosjektet er at det sprekker med 12,1 milliarder kroner, eller 42 prosent, ifølge en oversikt over prosjekter på norsk sokkel i statsbudsjettet. Prisen er nå oppgitt til 41,3 milliarder kroner. Dette er etter at valutaeffekt er tatt med.
Prisen i 2011-kroner da prosjektet ble vedtatt av Stortinget i mars 2012, var på 25,6 milliarder kroner.
På denne oversikten er Martin Linge det prosjektet på norsk sokkel som er under bygging som kommer verst ut.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
Det er tårn og vingeblader til Roan vindpark som først vil fylle opp den nye kaien i Åfjord. Skipet kommer fra Vestas-fabrikken i Esbjerg i Danmark, skriver Fosen Vind i en pressemelding.
Fakta
Fosen Vind
Omlag 11 milliarder kroner skal investeres i seks vindparker på til sammen 1000 MW.
Anleggsarbeidene startet i april 2016 og alle parkene vil være ferdigstilt i 2020.
Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere 3,4 TWh fornybar energi i året.
Fosen Vind DA er et joint venture-selskap eid av Statkraft (52,1 prosent), TrønderEnergi (7,9 prosent) og Nordic Wind Power DA (40 prosent).
Fosen Vind-utbyggingen omfatter vindparkene Harbaksfjellet, Roan, Storheia og Kvenndalsfjellet på nordsiden av Trondheimsfjorden (ca. 750 MW), samt vindparkene Geitfjellet og Hitra 2 sør for Trondheimsfjorden (ca. 250 MW).
Det er Statkraft som gjennomfører utbyggingen på vegne av Fosen Vind DA.
Kilde: fosenvind.no.
På det nye kaiområdet ved Monstad i Åfjord er det klargjort for mellomlagring og omlasting til spesialtransporter for den videre transporten til Roan vindpark i Roan kommune.
Se alle sakene våre om prosjektet her!
– Etter to en halv dag i sjøen var det klart for lossing av det første skipet på den nye kaien i Åfjord 21. mars. Dette blir starten på en betydelig logistikkoperasjon for å realisere Europas største landbaserte vindkraftprosjekt, står det i pressemeldingen.
Roan vindpark med sine 71 turbiner er først ut og den nest største i Fosen-utbyggingen.
Hver turbin består av åtte hovedkomponenter.
Transporten langs den ca fire mil lange ruten fra Monstad til Roan vil derfor fylle 568 spesialtrailere.
