– Det er en fin restaurantdel da, er det ikke?
Konserndirektør i Statoil, Margareth Øvrum, svinger seg rundt, slår ut med armene og ser rundt seg i kafeen på den nydøpte plattformen Aasta Hansteen.
Øvrum har selv vært plattformsjef, faktisk den første kvinnelige i Statoils historie. Mye har forandret seg siden den gang, og mye har forandret seg siden plattformens navnesøster Aasta Hansteen levde – kvinnesaksforkjemperen på 1800-tallet som ble den første kvinnen i Norge til å utdanne seg til profesjonell kunstmaler.
Den teknologiske utviklingen i petroleumsbransjen, som Margareth Øvrum nå har ansvaret for i Statoil, har også tatt store fremskritt.
Aasta Hansteen ble døpt på kvinnedagen. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Så store fremskritt at restaurantdelen hun står i, stort sett aldri kommer til å se så mange folk i lokalet på samme tid igjen.
– Det vil være rundt 20 arbeidere som holder plattformen i gang under normaldrift, sier Øvrum.
– Det høres jo veldig lite ut?
– Ja, det er ganske få til at plattformen er så stor. Det er mye automatisering, mange sensorer, men ingen fjerndrift. Blant de 20 er jo en til helikopterkontroll, en til å føre kranen og så videre. Men når vedlikeholdsoppgaver skal gjøres kreves det flere, sier hun.
Plattformen er også utstyrt med 98 sengeplasser. Der fikk ikke pressen tilgang til på omvisningen torsdag, ettersom folk allerede er flyttet inn, og nattskiftet sover. I april skal plattformen bort fra Stord, men først skulle glass knuses og navn gis.
Mette Stattin er Aasta Hansteens gudmor. Her knuser champagneflasken. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Milliardsprekk
En Statoil-ansatt med gehør sang «Å, Vestland, Vestland» til de oppmøtte arbeiderne, partnere, Statoil-sjefer, presse og koreansk verftsledelse, før bløtkake og den beryktede champagneknusingen fant sted.
Datoen dåpen skjer på er ikke tilfeldig. Det er kvinnedag, og Statoil valgte å kalle den nye plattformen opp etter feministen Aasta Hansteen. Selve gassfeltet ble omdøpt fra Luva til Aasta Hansteen, på denne dagen i 2012.
Men passende dato til tross, prosjektet er et år forsinket. Produksjonsstart er ventet i slutten av året, og ikke slutten av fjoråret.
– Til sammen har kostnadene økt med ti prosent på grunn av utsettelsene, sier Margareth Øvrum i Statoil.
Margareth Øvrum. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Totalt er det fire milliarder i økte kostnader, sier konserndirektøren. Av de ti prosentene er to av dem økte kostnader alene, mens de resterende åtte er som følge av valutaendring.
Øvrum er likevel fornøyd med det.
– Det har tatt tid, men ikke så mye penger. Vi startet prosjektet i en periode med høy aktivitet, og det har vært forskjellige forsinkelser. Men vi har hatt kontroll hele veien, sier hun.
Rørledning i nord klar for nye funn
Samtidig påpeker hun at Polarled, gassrørledningen som går fra Aasta Hansteen til Nyhamna i Møre og Romsdal, har blitt 3,7 milliarder billigere enn forventet. Aasta Hansteen kunne ikke vært bygd uten denne.
I april skal den fraktes opp til Norskehavet. Åtte skip er bestilt for å taue den opp. Der skal Aasta Hansteen stå, på 1300 meters dyp, om lag 300 kilometer vest av Bodø. Det blir det dypeste feltet på den norske kontinentalsokkelen.
Det kunne merkes at det også for nordlendingene var en stor dag på Stord. Marianne Bremnes, ordfører i Harstad, hadde tatt turen for å overvære dåpen. Feltet skal drives fra Harstad, med forsyningsbase i Sandnessjøen og helikopterbase i Brønnøysund.
Tegning av Aasta Hansteen som barn, med Margareth Øvrum og Marianne Bremnes. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Hun overrakte en gave til Statoil, et bilde av den unge Aasta Hansteen, og kom med fortellinger om kvinnens femnistiske virke.
– Dagens Aasta skal tåle å stå sterkt når det blåser som mest, sa hun.
Nordlending og Mette Stattin måtte tåle Vestland-sangen som åpning av programmet, før hun fikk æren av å kutte snoren som slapp champagneflasken mot plattformskroget.
– I am proud to be a nordlending, åpnet hun talen sin med.
Den nevnte rørledningen Polarled er ventet å legge grunnlaget for flere felt i Norskehavet, og mange arbeidsplasser i industrien i Nord-Norge, forteller konserndirektør for norsk sokkel i Statoil, Arve Sigve Nylund.
– Det er fem kryss på denne ledningen, og vi leter i området rundt. Allerede har vi funnet noe på feltet Snefrid Nord, sier Arve Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Statoil.
S. H. Kim ved Hyundai Heavy Industries. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
– Kunne ikke ha blitt bygd i Norge
På et tidspunkt var det 3000 arbeidere som jobbet på verftet i Sør-Korea for å ferdigstille spar-plattformen. En slik plattform består av en enkel vertikal sylinder, som skal festes til en havinstallasjon som allerede er på plass i Norskehavet. Sylinderen holder oppe et plattformdekk, som er satt på oppå sylinderen her på Stord.
Se video fra da de rettet opp Aasta Hansteen:
Fra topp til bunn måler Aasta Hansteen 320 meter, like høyt som Fløyen i Bergen eller Eifeltårnet i Paris.
– Jeg får gåsehud. Det er ingeniørkunst av ypperste klasse, noe av det mest komplekse vi har sett, sier Øvrum.
Sparplattformen er bygd sidelengs på Hyundai Heavy Industries i Ulsan i Sør-Korea. Hun brukte tid på å rose det koreanske verftet som har bygget plattformen.
– Den kunne ikke blitt bygd i Norge, fordi vi ikke har tørrdokker av de dimensjonene. Bare to verft i verden har kapasitet i denne størrelsen, sier hun.
Verdens største tunglastskip måtte til for å frakte den fra verftet til Norge. Sylinderen har ligget på Stord siden i fjor sommer, og på grunn av dårlig vær måtte man utsette monteringen av plattformdekket, som lå hos Westcon i Ølen.
Neste etappe går til Norskehavet i april.
Så høy er Aasta Hansteen. Illustrasjon: Statoil.
Dagens nyheter
Forslaget innebærer at kvinnelige fiskere vil få en større frihet til å ta en pause fra fisket en stund før fødselen. De skal også få anledning til å amme i inntil to år etterpå, uten at de mister rettigheter i fisket.
Utfordringen med dagens regelverk er at det er lite tilpasset den enkeltes behov, heter det i en pressemelding fra regjeringen.
– Høygravide skal ikke måtte stå ombord
Dersom en kvinne føder i slutten av januar, vil hun ha rett til å stå i fiskermanntallet frem til utgangen av neste kalenderår.
– Hun har god tid etter barnet er kommet til verden, men det kan oppstå en utfordring i tiden før fødsel. Vi kan ikke forvente at høygravide kvinner skal stå om bord på fiske, sier statssekretær Veronica Pedersen Åsheim (Frp) i en pressemelding
Til Skipsrevyen slår hun fast at dette er et reelt problem, og henviser til at fiskeryrket fortsatt er svært mannsdominert.
– Men vi ser en trend mot flere kvinnelige fiskere. Dette er en positiv utvikling som vi ønsker skal fortsette, og som åpenbart gjør det nødvendig å forholde seg til spørsmål om svangerskap, mammaperm og amming i fiskeriregelverket, sier hun til nettstedet.
Det blir flere fiskekvinner
I 2017 var 311 kvinner registrert som yrkesfiskere. Antallet kvinnelige fiskere har økt de siste to årene.
– Med den utviklingen vi nå ser, er det høyst naturlig og nødvendig at vi får en gjennomgang av kvinners adgang til å delta i fiske som fartøyeier, uttaler Åsheim i pressemeldingen.
I januar åpnet Nærings- og fiskeridepartementet for at kvinner kan få unntak fra forbudet mot bruk av leieskipper i forbindelse med fødsel. Åsheim mener det åpenbart er behov for flere forbedringer.
– Vi vil nå gå gjennom hele fiskeriregelverket for å vurdere reglene knyttet til fødsel. Blant annet vil vi se på hvordan vi kan legge til rette for at fedre kan ta ut foreldrepermisjon uten å miste rettigheter i fiske.
Få også med deg:
Mongstad får norske eiere: Det norske selskapet Asset Buyout Partners (ABP) har inngått en bindende avtale om å kjøpe Mongstad Group fra EQT Infrastructure II, ifølge en pressemelding. EQT har hovedkvarter i Sverige. Asset Buyout Partners er eid av Stavanger-baserte HitecVision. Mongstad Group eier både anlegg og eiendommer på de to største forsyningsbasene i Norge, Mongstad og Dusavik. Basene forsyner 30 olje- og gassfelt i Nordsjøen.
Havila Shipping ASA selger forsyningsfartøyene Havila Faith og Havila Favour. Fartøyene forventes overlevert til ny eier innen kort tid. (Newsweb)
Torstein Hagen plasserer sin største ordre noensinne ved italienske Fincantieri. Verftsgruppen skal levere ytterligere seks cruiseskip til Viking Ocean Cruises. Pris: opp mot 20 milliarder kroner. (Finansavisen)
Dagens nyhetsbrev
For et drøyt år siden meldte Bloomberg at verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, skulle investere 40 milliarder i selskaper innen fornybar energi.
Også oljegigantene BP, Shell og Total er blant oljegigantene som gjør grønne investeringer. Dong Energy meldte i fjor høst at de gikk helt ut av olje og gass.
Fra 2015 til 2016 mer enn doblet de største oljeselskapene i verden sine investeringer i fornybar energi, ifølge forskning fra Bloomberg New Energy Finance. Den totale summen som brukes på fornybar energi er likevel bare en brøkdel av beløpet selskapene investerer i råolje.
I perioden 2012-2016 har 3,6 prosent av Statoils totale investeringer gått til fornybarprosjekter, ifølge Aftenbladet. Forsvinnende lite i forhold til investeringer i høyrisikoprosjekter i olje og gass, mener miljøvernorganisasjoner.
I fjor meldte Statoil at de planlegger å investere 100 milliarder kroner i fornybar energi til 2030. Til sammenligning anslår konsernet at deres samlede investeringer i år vil være i overkant av 90 milliarder kroner.
Det største oljeselskapet i Tyskland, Wintershall, har imidlertid ingen planer om å investere i fornybar energi. Det forteller konsernsjef Mario Mehren til Sysla i dag.
Mehren mener Wintershall best bidrar til grønn utvikling ved å sørge for at gass kan overta for verre alternativer, som kull.
– Vårt ansvar er å sørge for stabil produksjon og å fremme bruk av gass i det europeiske markedet, sier han.
Han peker også på at Wintershall er et mindre selskap enn de største oljegigantene.
– Derfor må vi være smalere i valg av forretningsområder, geografi og teknologi, sier han.
Få også med deg:
Stjernekokken Christopher Haatuft tror «det nye Apple» kan finnes i norsk havbruk. Sammen med Obamas tidligere landbruksminister og Jamie Oliver leter han etter bærekraftige løsninger i matproduksjonen.
På kvinnedagen kårer næringslivet de 50 fremste IT-kvinnene i Norge. Anette Ståløy er en av dem.
Statoil var ifølge Upstream blant budgiverne på konkursrammede Cobalt International Energys dypvanns-eiendeler i Mexicogulfen tirsdag. Statoil og Total la inn bud på den største delen, på 339 millioner dollar, melder TDN Direkt. (Hegnar.no)
Havila Shipping ASA selger forsyningsfartøyene Havila Faith og Havila Favour. Fartøyene forventes overlevert til ny eier innen kort tid. (Newsweb)
Statoil har tildelt Aker Solutions en kontrakt for modifikasjonsarbeid på Åsgard A. Kontrakten omfatter engineering, innkjøp, konstruksjon og installasjon for prosjektet som har til hensikt å optimalisere produksjonen og verdiskapningen på feltet. (Petro)
Fylkesmannen i Finnmark vurderer å halvere MTB-grensen til en Salmar-lokalitet grunnet «uakseptabel miljøtilstand». – Vi gjør tiltak for å bedre situasjonen, sier Salmar. (Intrafish)
Europeiske markeder kjøper stadig mer torsk, men salget av skrei har gått ned. Fiskerne får godt betalt for skreien og nå blir det skreikampanje fremover. (Fiskeribladet)
Bravo Seafood tapte søksmål mot den polske importøren Jan Pulawski for 1,7 millioner kroner. Bravo Seafood mener importøren ikke har betalt for leveranser til røkeriet BK Salmon, hvor Pulawski tidligere var sjef. (ilaks)
Hydros Brasil-trøbbel har så langt kostet aksjonærene flere milliarder kroner. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har full tillit til selskapet. (Finansavisen)
Ragnar Nystøyl i Kontali Analyse er klar på at laksemarkedet vil se en lavere tilbudsvekst i år. Han forventer en volumvekst på 4 prosent. (Finansavisen)
Torstein Hagen plasserer sin største ordre noensinne ved italienske Fincantieri. Verftsgruppen skal levere ytterligere seks cruiseskip til Viking Ocean Cruises. Pris: opp mot 20 milliarder kroner. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
– All oppmerksomhet rundt dette er bra. Om det er kåringer, konferanser eller andre arrangementer. Jeg er selvsagt veldig stolt av å bli hedret i denne kåringen.
Det sier en av de nyvalgte 50 fremste IT-kvinnene, Anette Ståløy fra Bergen.
I dag utgjør kvinner bare 26 prosent av de ansatte og 17 prosent av topplederne i IT-næringen, samtidig som behovet for IT-kompetanse stadig øker.
Det ville bransjen gjør noe med. I fjor var den aller første kåringen, som trekker frem de fremste kvinnelige rollemodellene innenfor teknologi.
Les også: Andrea (26) samlet inn én million dollar til nytt kamerasystem. Vil utfordre drone med snor.
Abelia, NHO-foreningen hvor mange av landets teknologibedrifter er medlem, og ODA, nettverket for kvinner som jobber med IKT, står bak kåringen.
– Det er fortsatt for lav kvinneandel innen IT og tech, men det har heldigvis vært en positiv utvikling de siste årene, sier Ståløy.
– Jeg tror mye av grunnen til at kvinner har uteblitt fra teknologibransjen er at de ikke har hatt synlige rollemodeller, og at de ikke har kjennskap til de alle de ulike mulighetene som finnes. Det kan være vanskelig å velge seg inn på et studie eller en yrkesvei dersom man opplever eller tror at det bare er menn, sier Ståløy.
Hun er markedssjef i Dirtybit, et spillteknologiselskap som utvikler og publiserer spill til mobil. Bergensselskapet ble etablert i 2011 og består i dag av 17 ansatte, hvor 40 prosent av de ansatte er kvinner.
Spillene til Dirtybit når langt utenfor landets grenser, og er blitt lastet ned mer enn 100 millioner ganger over hele verden.
– Vi har troen på at mangfold bidrar til bedre produkter, bedre løsninger og bedre fremtid for bedrifter og samfunnet. Derfor er det viktig å øke kvinneandelen innen teknologi, sier Ståløy.
Les hele saken og se alle de 50 vinnerne hos Bergens Tidende.
For mange er han kjent som mannen bak Lysverket, en av Bergens fremste restauranter. Det langt færre vet, er at Christopher Haatuft også er rådgiver for et nyoppstartet fransk risikokapitalfond, der han sitter sammen med blant andre Jamie Oliver og Obamas tidligere landbruksminister Kathleen Merrigan.
Nå er han på verdens største havbrukskonferanse, North Atlantic Seafood Forum, et ukjent farvann for kokken med gulltann.
Les også: – Vi er kommet veldig kort i forståelsen av et kunnskapsbasert havbruk
Leter etter et «Apple-selskap»
Han har med seg erfaringen fra kjøkkenet, der Lysverket er drevet med fokus på råvarer av ypperlig kvalitet og bærekraft. Under en middagssamtale med risikokaptialisten Eric Archambeau, partner hos Wellington Partners og styreleder i Jamie Olivers filatropiske stiftelse, ble Haatuft «vervet» til å være på utkikk etter selskaper som ifølge ham selv kan gjøre matproduksjonen mer bærekraftig.
Samtidig gir han råd om selskapene risikokapitalfondet allerede har investert i.
– Archambeau har vært involvert i Silicon Valley, og gikk over til energi, før det nå handler om matproduksjon, sier Haatuft.
Selskapet går under navnet Quadia, som hovedsakelig har investert i energi. På sikt vil de lage et eget selskap som utelukkende skal investere i matrelaterte firmaer. Ifølge Haatuft ser de etter selskaper som gjør matproduksjonen mer bærekraftig.
Et av selskapene i Quadias portefølje er det franske fôrselskapet Ynsect. Selskapet bruker insekter som fiskefôr, og har gode resultater i demoprosjektet sitt. Med föring av torsk hevder de å redusert vekstperioden med 33 prosent.
– Det nye Apple-firmaet finnes i matproduksjonen, og det er det vi må finne, sier han.
– Det høres jo ut som et hårete mål?
– Vi har sett store skifter i verden, med elektrisitet, med internett, men i matproduksjonen har det ikke vært et stort skifte siden kunstgjødsel kom. Norsk havbruk kan være med på dette skiftet.
– Jeg mener at Quadia må se til Norge og Bergen, sier han.
Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Likestille bærekraft og profitt
I dagens siste bolk på det store konferanseprogrammet på Bryggen, snakket forskjellige investorer om hva de så etter når de skulle investere i oppdrettsnæringen. Bolken ble rundet av med en paneldiskusjon med temaet «Bærekraftige investeringer i havbruksnæringen».
Haatuft mener at bærekraft er noe som opptar næringen, men at det er et annet element som går foran: profitt.
– Fondet ønsker bidra til et bærekraftig skifte i matproduksjonen. Vi ser etter selskaper som kombinerer en ideell innstilling med en profittinnstilling, der de to er likevektige. I dette fondet skal det være like viktig at produksjonen er miljømessig bærekraftig, og ikke bare handler om penger, sier Haatuft.
– Så du mener at selskapene må slutte å sette penger først?
– Jeg er ikke så naiv at jeg mener at folk ikke må tenke penger. Men når vi velger hvor vi vil investere, velger vi dem som klarer å kombinere bærekraft og profitt.
Les også: Norge var verdensledende på laks. Så kom Færøyene.
– Gastronomien kommer langt bak
For Motte og Haatuft handler det om høykvalitet på fôret. For Haatuft delvis gastronomisk, delvis av miljøhensyn.
– Når man sitter på en slik konferanse, kommer gastronomien langt bak i prioriteringene, men det er til syvende og sist noe man skal ete, sier Haatuft med kokkebrillene på.
– For å ta Ynsect som eksempel, erstatter de fisk som for til fisk med en ressurs man tidligere ikke har tatt ut verdipotensialet i. Man bruker insektsmel som kanskje hadde gått på dyngen, og får en positiv utnytting av ressursene, i stedet for å tømme havet for enda mer fisk, sier han.
De siste årene har flere oljeselskaper begynt å investere betydelige summer i fornybare energikilde. Statoil har for eksempel varslet grønne investeringer for 100 milliarder kroner fram mot 2030.
Tysklands største oljeselskap, Wintershall, har ingen slike planer.
– Nei, vi har ingen intensjoner om å gå inn i fornybar energi, sier konsernsjef Mario Mehren til Sysla.
Fakta
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
Han mener selskapet best bidrar til grønn utvikling ved å sørge for at gass kan overta for verre alternativer.
– Vårt ansvar er å sørge for stabil produksjon og å fremme bruk av gass i det europeiske markedet, sier han.
Mehren viser til sitt eget hjemland, som har satt høye klimamål, men likevel bruker mye kull for å dekke energibehovet.
Samtidig peker han på at Wintershall er et mindre selskap enn de største oljegigantene.
– Derfor må vi være smalere i valg av forretningsområder, geografi og teknologi.
Norsk høydepunkt
Onsdag la Mehren fram selskapets resultater for 2017. Tallene viser at det går betydelig bedre enn da det stormet som verst under oljekrisen, med høyere priser for olje og gass som den viktigste driveren.
Bunnlinjen ble nesten doblet sammenlignet med 2016, fra 362 millioner euro til 719 millioner euro – om lag 7 milliarder kroner.
– Situasjonen føles mer komfortabel nå, men jeg lener meg ikke tilbake og slapper av. Nå handler det om å forberede seg på neste overraskelse, sier konsernsjefen.
Maria-feltet har startet produksjonen
Han gir virksomheten i Norge mye av æren for at fjoråret ble bra. Blant annet trekker han fram åpningen av Maria-feltet som årets største høydepunkt for selskapet. Feltet ble åpnet ett år før tiden, og prosjektet ble nesten 25 prosent rimeligere enn antatt.
– Som oljesjef er det ikke ofte man kan vise til slike resultater, sier Mehren om prosjektet som var det første selskapet tok fra leting til drift på norsk sokkel.
Nå står snart et nytt for tur. Selskapet planlegger å levere utbyggingsplan for Nova, tidligere Skarfjell, i mai. Egentlig skulle planen leveres i februar, men fristen ble utsatt.
– Vi ba om utsettelse for å sørge for at alle tekniske løsninger er så solide som mulig. Det tar litt lenger tid nå, men betaler seg i andre enden fordi vi er enda bedre forberedt – noe vi også så på Maria-prosjektet, sier Mehren.
Fortsatt tro på Barentshavet
Selskapet har ambisjoner om videre vekst i Norge framover. I år brukes over halvparten av det totale letebudsjettet på norsk sokkel. Selskapet skal bore 4-5 letebrønner, derav 1-2 som operatør. Det inkluderer også en partneroperert brønn i Barentshavet.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Til tross for at oljeselskapene i hovedsak gikk fra skuffelse til skuffelse under letingen helt nord i fjor, mener nemlig Mehren det er for tidlig å avskrive Barentshavet – der selskapet også har tre letelisenser som operatør.
– Vi er fortsatt i en tidlig fase i dette området. Det er boret svært få brønner sammenlignet med andre deler av norsk sokkel, sier han.
Fra Norge til Brasil
I dag er Russland, Norge og Argentina Wintershalls viktigste regioner. I forbindelse med framleggelsen av 2017-tallene avslørte selskapet at det nå også har planer om å gå inn i Brasil.
– Det er en av de mest lovende regionene nå, sier Mehren.
– Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa
Med seg til Brasil tar han inspirasjon og lærdom fra norsk sokkel. Han ser for seg utstrakt bruk av havbunnsanlegg der, noe selskapet er blitt kjent med i Norge. Både Maria og Nova er havbunnsprosjekter.
– Erfaringene fra Norge er et viktig utgangspunkt for satsingen i Brasil, sier Mehren.
I høst ble det kjent at Wintershall skal fusjonere med den tyske konkurrenten Dea, og ifølge Mehren går den prosessen som planlagt. Det endelige avtalen skal etter planen skrives under i høst. Foreløpig er det for tidlig å si hva fusjonen konkret vil bety for de to selskapenes virksomheter i Norge.
– Dette er ein stor dag for Kværner. Og ein stor dag for Stord-samfunnet, og ikkje minst ein stor dag for norsk leverandørindustri. Å investere i eit kaianlegg til 370 millionar etter å ha investert 350 millionar i ein kran er eit ganske kraftig signal på at me har tenkt å bli varande i mange, mange år, sa Steinar Røgenes.
Like etter signerte verftsdirektøren kontrakten for hovuddelen av kontrakten med det Sandnes-baserte entrepenørselskapet Birken & Co. Denne kontrakten går på utdjuping av hamnebassenget og bygging av det nye kaianlegget på verftet. Partane ønskjer ikkje å opplyse om verdien av kontrakten.
Kaien på vestsida av verftet blir forlenga med 266 meter. Det vil føre til 17.000 kvadratmeter nytt produksjonsområde på vestsida. Heile hamnebassenget skal bli 16 meter djupare.
Signeringa kjem berre nokre veker etter at Kværner blei tildelt kontrakt for bygging av Johan Castberg-plattforma. Nokon som kjend var ei føresetnad for heile prosjektet.
– Castberg var triggerpunktet som gjorde at me fekk gå i gong med utbygginga, seier Røgenes.
Her er ei oversikt over nokon av dei viktigaste kontraktane på Johan Castberg som er blitt utdelt til norske selskaper.
– Var utvidinga ein føresetnad frå Statoil for at de kunne få kontrakten?
– Det var me som kom på ideen om å gjere dette. Me la det inn som ein føresetnad då me prisa jobben med Statoil, men det er ikkje Statoil som har pålagt oss å gjere dette. Då me ga tilbodet sa me at me vil bygge kaien dersom me vinn kontrakten.
Trass i at Kværner investerer fleire hundre millionar kroner i utvidinga, seier Røgenes at det på lang sikt vil spare verftet for mykje pengar.
– Alternativet hadde vore å leige inn tre store lekterar for å få avstand ut frå kaiane, og me måtte ha leigd inn masse kranar og tungløftefartøy for å løfte tunge modular. Det slepp me no, og vil sleppe på framtidige prosjekt.
Les heile saken på Stord24.
Dagens nyhetsbrev
Like før klokken 16.30 i går ettermiddag ble det sendt ut nødmelding om brann på konteinerskipet Maersk Honam, som befinner seg i Arabiahavet.
Mannskapet hadde forgjeves forsøkt å slukke brannen, men den ble for omfattende, og da klokken var blitt halv åtte i går kveld, ankom flere skip som befant seg i nærheten for å evakuere mannskapet. 23 personer ble evakuert, mens fire er savnet.
Det var skipet MRCC Mumbai som koordinerte evakueringen. Den indiske kystvakten er også på stedet.
@IndiaCoastGuard swiftly responded to major fire onboard MV Maersk Honam about 650 NM from Kochi on 06 Mar. MRCC Mumbai coordinated immediate rescue of 23 out of 27 crew through merchant vessels in area. ICG ship Shoor diverted for further assistance. @DefenceMinIndia pic.twitter.com/JyXJDhr3Gb
— Indian Coast Guard (@IndiaCoastGuard) March 7, 2018
Mærsk sine konteinerskip MSC Lauren, Edith Mærsk og Gerd Mærsk har også endret sine ruter og satt kursen mot Maersk Honam. På sine nettsider melder Mærsk at det var forventet at skipene skulle ankomme klokken syv onsdag morgen.
Selskapet holder nå på med å informere pårørende til mannskapet om bord. Mærsk-styremedlem Søren Toft sier at det evakuerte mannskapet har det tungt, og at to får førstehjelp om bord på ALS Ceres.
– Vi vil tilby krisehjelp for mannskapet og få dem hjem til deres familier. Våre tanker og vår dypeste empati går til familiene til mannskapet som fremdeles er savnet. Vi vil tilby dem all støtten vi kan i denne svært vanskelige situasjonen, uttaler han på Mærsks nettsider.
Årsaken til brannen er foreløpig ukjent.
Få også med deg:
Vard skal designe og bygge to ekspedisjonscruiseskip for det franske selskapet Ponant, ifølge en pressemelding. De to nye fartøyene har plass til 180 passasjerer, og beskrives som «luksuriøse».
TTS skal levere vinsjer til tre nye skip. Samlet verdi: 55 millioner kroner.
Petroleumstilsynet har gitt pålegg til North Atlantic etter at det ble oppdaget feil og mangler for boreriggen West Phoenix som Statoil skal leie i sommer.
Apply Sørco har fått fem års rammeavtale med Point resources, og skal oppgradere Ringhorne før boring.
En Neodrill-seier i Oslo tingrett kan koste Statoil over 700 millioner kroner. Oljeselskapet mener at motpartens patenter er ugyldige. Dette er modellene Statoil bruker mot Neodrill.
For Volda-bedriftene Vertikalservice og Norwegian Group startet den nye oljeoppturen i fjor. Nå fyller begge på med flere folk.
Havila Shipping har inngått kontrakt med Allseas for Havila Crusader. Kontraktsperioden er på 10 måneder, med opsjon på inntil syv måneder. Havila Crusader skal operere i Østersjøen, oppstart er sommeren 2018. (Newsweb)
Color Group-sjefen fikk en bonus på 2,3 millioner kroner i fjor. (Finansavisen)
Toppsjefen i et av verdens største oljeselskaper, Patrick Pouyanné (64) i franske Total, langer ut mot norske politikere som vil kutte oljeproduksjonen for å få ned klimautslippene. (DN)
Oslo tingrett slår fast at Saipem Drillings rigg «Scarabeo 8» ikke var verdt mer enn 6 milliarder kroner i 2012. Nå anker oljeserviceselskapet saken. (Finansavisen)
Otto G. Tidemand-familien har lånt ut 84 millioner kroner til Eastern Bulk Carriers. – Vi ser for oss at vi skal vokse, sier Kristin Tidemand. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
