TTS Group ASA har sikret seg nye kontrakter for levering av vinsjer til tre skipsbyggingsprosjekter ved Hyundai Heavy Industries i South Korea.
Fakta
Forlenge
Lukke
TTS Group
Børsnotert, internasjonalt konsern som leverer håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
Hovedkontor i Bergen, og rundt 930 ansatte på verdensbasis.
Har om lag 80 ansatte i Bergen.
Det skriver selskapet i en pressemelding. To av fartøyene er containerskip, mens det tredje er en tankbåt av typen VLCC (Very Large Crude Carrier).
Kontrakten har en samlet verdi på 55 millioner kroner, og vinsjene skal leveres i løpet av 2018 og 2019.
Tidligere i år solgte TTS nær hele virksomheten til finske McGregor for 840 millioner kroner.
Det var ikke første gang TTS har forsøkt å selge. I 2016 inngikk styrene i TTS Group og Palfinger en salgsavtale hvor østerrikerne skulle overta alle aksjene i selskapet.
Palfinger fikk imidlertid ikke ja fra nok aksjonærer og trakk budet, til TTS sin store overraskelse.
Planen var deretter å drive alene, men så banket McGregor på døren med et fristende tilbud.
Apply Sørco har signert en fem års rammeavtale med Point Resources om å levere såkalte EPCI-tjenester.
Fakta
Apply Sørco
Leverer vedlikehold, modifikasjon og driftsstøtte til oljenæringen.
Hovedkontor på Forus.
Har også kontorer i Bergen og Hammerfest, samt offshoreansatte.
Totalt om lag 650 ansatte.
Heleid av Hitec Vision.
Nærmere bestemt vil Stavangerbedriften få ansvaret for ingeniørarbeid, innkjøp, bygging og installasjon ved ulike prosjekter de neste årene.
Skal bore neste år
Først ut er oppgradering av boresystemet på Ringhorne-plattformen i Nordsjøen, vest for Karmøy.
Oppgraderingen skjer i forkant av boreoperasjonen som etter planen skal starte fra plattformen 1. mars 2019. Selskapene går ikke ut med verdien på avtalen.
Les også: Derfor vil statoil lære effektivisering av Apply Sørco
Point Resources opererer de tidligere ExxonMobil-styrte feltene på norsk sokkel, som Jotun, Balder og Ringhorne.
Kuttet egen lønn
I år gikk Apply Sørco i pluss for første gang siden 2013.
Som følge av den vanskelige situasjonen selskapet befant seg i, gikk de ansatte i Apply Sørco med på å kutte lønnen med 10 prosent, våren 2016.
Fra 1. mars fikk de ansatte komme tilbake til vanlig lønn.
Vard skal designe og bygge to ekspedisjonscruiseskip for det franske selskapet Ponant, ifølge en pressemelding.
For tiden bygger Vard fire lignende skip for Ponant, fartøy som er designet for reiser til tropiske destinasjoner og havner som kun er tilgjengelige for skip med liten kapasitet.
De to nye fartøyene har plass til 180 passasjerer, og beskrives som «luksuriøse». Disse er såkalte isbrytende cruiseskip, og har en undervannslounge som gjør at passasjerene kan oppleve verden under vann.
Skrogene skal bygges i Romania. Skipene skal leveres i første og andre kvartal i 2020. I tillegg skal det leveres et isbrytende ekspedisjonscruiseskip til Ponant i 2021.
I forrige uke inngikk Statoil avtale med Seadrill-selskapet North Atlantic om å bruke boreriggen West Phoenix for borejobber i norsk og britisk sektor i sommer.
Den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix skal først bore en letebrønn for Ragnfrid Nord-lisensen på norsk sokkel, og deretter tre brønner på britisk sokkel. Riggen er godkjent av myndighetene for bruk både på norsk og britisk sokkel.
Før Statoil-kontrakten har riggen vært i arbeid for Winthershall.
Et tilsyn, som Petroleumstilsynet gjorde i begynnelsen av januar på riggen, viser nå at riggen har store feil og mangler, skriver Aftenbladet.
– Gjennom tilsynsaktiviteten ble det avdekket en rekke alvorlige avvik og forbedringspunkter på flere områder innen North Atlantic sin styring av HMS for West Phoenix, skriver Petroleumstilsynet.
Les også: Petroleumstilsynet fremdeles bekymret for storulykke
Oppsummert fant Petroleumstilsynet mangler innenfor beredskap; brannberedskap og rømningsveier, logistikk.
Les også: Petroleumstilsynet: – Sikkerhet er ferskvare
Petroleumstilsynet har også varslet Fylkesmannen i Rogaland om hygieniske forhold om bord på innretninger. Forhold som ble avdekket på innretningen under tilsynet gjorde at fylkesmannen ble kontaktet for å vurdere videre oppfølging av de observasjoner som gjelder hygiene.
Petroleumstilsynet ga først varsel om pålegg og satte en frist for oppfølging fra North Atlantics side. Siden dette ikke er etterkommet fra selskapets side, har Petroleumstilsynet sendt pålegg, som er et juridisk forpliktende virkemiddel som benyttes med alvorlige avvik.
Les hele saken hos Aftenbladet.
14 dager er satt av til rettssaken hvor Statoil saksøker Neodrill og Neodrill saksøker Statoil.
Hele mandagen gikk med til Statoils innledningsforedrag, og da retten ble satt tirsdag morgen, fortsatte oljeselskapets prosessfullmektige, advokat Are Stenvik i Advokatfirmaet BA-HR, skriver Aftenbladet.
Oppfinner krever 100 millioner av Statoil
For Statoil er det viktig å vise hvorfor oljeselskapet mener at Neodrills patenter knyttet til sugeankerteknologi må kjennes ugyldig.
Neodrill fikk stanset Statoils leteboring i Barentshavet i fjor sommer fordi selskapet mente at Statoils sugeanker – Cap-X – inneholdt kopier av Neodrills patentbeskyttede sugeankerteknologi – CAN.
Ikke nytt
Statoil har kommet frem til at det vil koste oljeselskapet over 700 millioner kroner om det blir nektet bruk av Cap-X. At Cap-X er et stort prestisjeprosjekt for Statoil, gjør ikke rettssaken mindre viktig for oljegiganten.
Statoil anfører at teknologien til Neodrill, som blant annet eies av Statoil, ikke er enestående i oljeindustrien. Tvert om hevder Statoil at teknologien var allment kjent da Neodrill fikk patent.
Statoil kan forstå om Neodrill er skuffet
Statoil angriper tre patenter: senterrørpatentet, støtteelementpatentet og støtterammepatententet.
Mandag la prosessfullmektig Stenvik frem en rekke dokumenter, også interne dokumenter, som Statoil mener taler for at patentene er ugyldige. Statoil mener patentene mangler nyhetsverdi – altså at den patenterte teknologien allerede var kjent i bransjen.
Flere spørsmål
På bordet foran administrator Per Kaare Nerdrum og hans to fagkyndige meddommere står flere modeller som Statoil mener taler deres sak mot Neodrill. Modellene viser blant annet Cap-X-teknologien som Neodrill mener at Statoil har “knabbet” fra deres CAN.
Den ene modellen viser teknologien for brønn i sugeanker. Statoil sier at de har brukt denne teknologien siden 1999.
– Slik vi ser det er kjernen i denne saken patentspørsmålet. Det er dette spørsmålet som avgjør hva Neodrill har rettighetene til. Om retten kommer til at patentene er helt eller delvis gyldige, er det neste spørsmålet om deres patentbeskyttete løsninger er benyttet i Cap-X. Dette nekter Statoil for. Om det var tilfellet ville Cap-X sett helt annerledes ut, sier Stenvik.
100 millioner
I motsøksmålet vil Neodrill legge ned påstand om at Statoil dømmes til å betale 100 millioner kroner til selskapet. Summen knyttes til lisensavgift for bruk av Neodrills teknologi og til at en investor skal ha trukket seg som følge av striden med Statoil.
Patentrettssaken startet med en fiskebolleboks-oppfinnelse
Om teknologien Neodrill har patent på virkelig er allment kjent, som Statoil hevder, og Statoil har brukt denne teknologien allerede før Neodrill fikk patent, kan det gi forbenyttelsesrett – at den som utnytter en oppfinnelse på det tidspunkt patentsøknad blir inngitt, kan fortsette med utøvelse innen gitte rammer
Det er usikkert om forbenyttelsesretten vil bli en sentral del av saken i Oslo tingrett.
I starten av 2014 såg alt lyst ut for dagleg leiar Åsmund Vaage og kollegaene i Vertikalservice i Volda, skriv nett.no.
Ei kontrakt med Statoil var plass og arbeidsstokken oppe i rundt 45 personar. Men så stupte oljeprisen.
Då det botna ut i 2016, var staben nede i 14. Dermed hadde to av tre ansatte forlate selskapet på to år. Driftsinntektene var meir enn halvert.
Ei liknande utvikling har Norwegian Group, også det i Volda, vore gjennom.
Åsmund Vaage. Foto: Vertikal Service
Søkjer etter folk
Vertikalservice og Norwegian Group arbeider innan same marknad, der inspektørar og vedlikehaldsarbeidarane på oljeinstallasjonane nyttar seg av tau og annan tilkomsteknikk som stammar frå fjellklatring, i staden for å bygge dyre og tidkrevande stillas for å få jobben gjort.
No er begge selskapa i ferd med å auke bemanninga kraftig.
Vertikal Service er pr. i dag opp i rundt fast 25 tilsette, i tillegg til innleigde i einskilde prosjekt. Selskapet starta oppbemanninga våren 2017.
Dagleg leiar Morten R. Borøchstein i Norwegian Group seier selskapet starta oppbemanninga i desember 2017. Hittil har 20 personar fått jobb. I løpet av 2018 vil det kome rundt 15 til, slik at arbeidsstokken kjem opp i 50-60 personar, same nivå som før oljeprisfallet.
Plussår i fjor
Det tøffaste året økonomisk var i 2015, seier Vaage. Då var driftsinntektene nede i 16 millionar kroner, og underskotet før skatt 2,8 millionar kroner. Det er store beløp for eit lite selskap. I 2016 fall driftsinntektene ytterlegare, men då dreiv selskapet praktiskt tala i balanse etter kraftige kutt og omstruktureringar.
Med ny eier skal oljeklatrere snu trenden etter kriseår
Våren 2017 fekk Vertikal Service ny kontrakt med Statoil og Statens Vegvesen. Marknaden tok seg opp, og året enda med 10 millionar kroner i auka driftsinntekter og den nest beste lønsemda selskapet har hatt.
Kay Ove Johansen og Morten R. Borøchstein i Norwegian Group. Foto: Ogne Øyehaug
Snudde i fjor
Hos Norwegian Group botna det ut i 2016. 2017 enda med ei driftsinntekt på nivå med 2016 (cirka 30 millionar kroner), men med eit resultat i pluss mot eit underskot på 3,1 millionar kroner i 2016.
– Så langt i år er det inngått kontrakt for 45 millionar kroner, seier styreleiar og største aksjonær, Kay Ove Johansen. Kontrakten er over to år.
Det begge selskapa har opplevd er at oljeselskapa brått kutta ned på vedlikehaldsarbeid då oljeprisen fall. Det er ein metode for å spare kostnadar som ikkje kan brukast så lenge i slengen, og med stigande oljepris i tillegg har marknaden fått eit kraftig løft.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_4894', '101320845S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_9386', '101020716S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
Ledelsen i Hunter group melder at den varslede ekstraordinære generalforsamlingen i selskapet den 15. mars nå er avlyst, skriver Aftenbladet.
Skulle revolusjonere leteboring. 14 år og 385 millioner kroner senere har den kun boret to meter.
Årsaken er at selskapet Apollo Asset Ltd, kontrollert at investoren Arne Fredly, har varslet ledelsen i Hunter at de nå kontrollerer en tredel av aksjene i Hunter, og at de vil stemme mot transaksjonen som innebærer at IKM Gruppen til Ståle Kyllingstad får kontroll i Hunter Group.
Eierne sa nei – mens ledelsen ville si ja
Ledelsen i Hunter skriver i en børsmelding at de er skuffet over at transaksjonen med IKM nå ikke blir gjennomført, og at dette hadde vært i selskapets interesse.
28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sin livs sjanse.
Samtidig kommer det melding om at finansdirektør Ola Beinnes trekker seg fra stillingen sin.
Dermed har Arne Fredly vunnet fram i striden med Ståle Kyllingstad og IKM Gruppen. Fredly mente at transaksjonen, som innebar at Hunter overtok IKM Subsea & Technology og at IKM fikk kontroll over Hunter, var for kostbar, og at det vil ta lang tid før selskapet tjener penger dersom overtakelsen hadde skjedd. Fredly har den siste tiden kjøpt seg opp i Hunter for å blokkere transaksjonen, som nå altså likevel ikke blir noe av.’
Salmar-sjef Trond Williksen presenterte sitt hjertebarn på North Atlantic Seafood Forum (NASF) i Bergen tirsdag. Selskapets havmerd er den første av prosjektene som fikk utviklingstillatelse fra Fiskeridirektoratet, som har blitt satt i produksjon.
Utviklingstillatelsene er til for å gjøre oppdrettsnæringen mer innovativ og ta opp kampen mot lus og rømming.
Les også: Derfor kniver oppdrettsselskapene om disse tillatelsene
Vil gå fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert
North Atlantic Seafood Forum er selverklært verdens største konferanse innen havbruksnæring, og avholdes over tre dager på Bryggen i Bergen. Det overordnede temaet for årets konferanse er digitaliering og innovasjon, forklarte ordstyrer Karl Almås fra NCE AquaTech Cluster.
Foran de oppmøtte på konferansen fortalte Williksen om deres ambisjon om at næringen skulle gå fra å være erfaringsbasert til å bli kunnskapsbasert.
– Jeg sier ikke det for å snakke det erfaringsbaserte, det ligger jo i grunn. Men jeg mener at når du er erfaringsbasert, ser man seg tilbake for å si noe om fremtiden. Slik får du ikke en optimalisert produksjon, sier Williksen til Sysla.
En av måtene Salmar skal nytte seg av kunnskap er 20.000 sensorer som sikrer full optimalisering på den nye havmerden.
– Vi er kommet veldig kort i forståelsen av å være kunnskapsbaserte. Det er noe som fungerer bra, og noe som ikke gjør det. Men dette er et pilotprosjekt, sier han.
Salmar har nå finansiert et professorat på NTNU over fem år, hvor de går inn med to millioner i året. Dette er for å bygge kunnskap, sier Williksen.
Les også: Salmar med milliardutbytte
Trond Williksen. Foto: Adrian Nyhammer Olsen / Sysla
Skal slakte fisk i høst
Selskapet, hvis største eier er Norges rikeste mann Gustav M. Witzøe, har brukt 690 millioner kroner på å bygge merden, som ble fraktet fra Kina til Frøya i fjor.
Merden er plassert på åpent hav på to av fire sider, og i september ble den satt i bruk, med en million laks i som innbyggere. 5-6 arbeidere er på merden til enhver tid, med to skift om dagen.
Nå er laksen et kilo tunge, og skal slaktes i høst.
– Det går bra med fisken. Vi ser veldig lave luseverdier, og lav dødelighet, sier Williksen til Sysla.
– Men vi tror ikke vi vil unngå lus, men posisjoneringen av den vil holde det på et så lavt nivå, sier han, uten å ville utdype dette videre.
Les også: Dette er Salmars havmerd
Podcast link
Antyder en farm nummer to
Til en musikkbetont promovideo, viste dronebilder og avansert klipping den store gule merden, som heter Ocean Farm 1.
– Jeg hadde vel ikke trengt å si så mye mer enn å vise den videoen, sier Williksen med et lurt smil overfor Syslas utsendte.
– Den heter Ocean Farm 1. Kommer det en til?
– Tiden vil vise det, men vi tar sikte på det. Vi har ikke tatt stilling til når, sier Williksen.
Oljeselskapet TMC Compressors skal levere luftkompresjonssystemer til fire tankbåter.
Kontrakten er med Samsung Heavy Industries, som for tiden bygger tankbåtene for Teekay Offshore. De nye båtene skal ifølge en pressemelding være mer miljøvennlige enn selskapets tidligere tankbåter.
Miljø-teknologi
Teknologien som brukes skal ifølge Teekay Offshore gi svært effektiv drivstoffbruk og redusere utslipp, kombinert med LNG (flytende naturgass)-fremdrift.
Selskapet kaller dem for “verdens mest miljøvennlige tankbåter”.
Fartøyene skal leveres i 2019 og 2020, og operere i Nordsjøen.
– Banebrytende
TMC skal levere sine første kompressorer i fjerde kvartal av 2018. Selskapene vil ikke gå ut med verdien på kontrakten.
– Samsung Heavy Industries har valgt TMC sine kompressorer for et vidt spekter av nybygg de siste årene. Det er fantastisk å bli involvert i disse miljømessing banebrytende fartøyene også, sier Hans Petter Tanum i TMC i en melding.
I februar fikk selskapet kontrakt av Hyundai Mipo Dockyard på leveranse av luftkompresjonsystemer til fem tankskip.
Dagens nyhetsbrev
I går startet det som skal bli en nesten tre uker lang rettssak mellom Neodrill og Statoil i Oslo tingrett.
De to selskapene har saksøkt hverandre. Statoil har saksøkt Neodrill for å få fjernet patentbeskyttelsen som selskapet har på en boreteknologi som kan spare oljeselskaper for store summer.
Samtidig har Neodrill gått til motsøksmål mot Statoil fordi selskapet, ifølge Neodrill, brukte selskapets patentbeskyttede teknologi under leteboring i Barentshavet, melder Aftenbladet.
I 2000 fant Harald Strand i Neodrill opp, og tok patent på, en teknologi som tok utgangspunkt i sugeankeret. Ved å bruke dette i kombinasjon med støtteordninger, klarte han å få til at brønnen kan bores gjennom selve ankeret. Fordi mer av prosessen kan gjøres med båt i stedet for borerigg, blir det billigere og mer effektivt.
Strand illustrerte teknologien med en fiskebolleboks i en større reportasje i Aftenbladet: Boksen senkes ned på havbunnen, der en fjernstyrt undervannsrobot pumper ut vann, og boksen suger seg fast til bunnen.
Flere år etter oppfinnelsen til Strand, begynte oljeselskapene å interesse seg for teknologien, og gründeren var optimist.
Så lanserte Statoil også en løsning for effektiv boring – som Neodrill mente i stor grad var deres teknologi. Første dag i retten påpekte Statoils prosessfullmektig, advokat Are Stenvik, at sugeankre ble tatt i bruk på 1960-tallet.
– Statoil har vært en av pionerene på området og tok i bruk sugeankre i stor omfatning på 1980-tallet. Statoil har brukt sugeanker som brønnfundament i omlag 90 brønner siden 1990-tallet. Cap-X er helt ulikt Neodrills teknologi, sa Stenvik.
Det er satt av 14 rettsdager til saken mellom de to selskapene.
Få også med deg:
Historien om flytende havvind startet med et knippe “crazy norwegians” som tenkte de kunne bruke kunnskapen de hadde fra oljeindustrien, til å lage en banebrytende teknologi. I dag tror mange at flytende havvind kan bli Norges neste industrieventyr. Her kan du lese alt du trenger å vite om temaet.
Etter at Statoils vindpark Hywind utenfor Skottland åpnet i oktober, har produksjonen vært høyere enn forventet.
Scatec Solar opplyser i en børsmelding at det har sluttført finansiering og vil starte bygging av et 40-megawatt prosjekt i Mosambik. Kostnadene er 76 millioner dollar, tilsvarende 594 millioner kroner. (Hegnar.no)
Biomar har startet et prosjekt med mål om å optimalisere fôrkonsepter for bedre helse hos oppdrettslaks. Laksens tarmflora står i sentrum for utviklingen. (Kyst.no)
Luftkvaliteten i Bergen skal bli bedre når havnen tredobler antall ladepunkter for landstrøm, og til sammen får 12 landstrømkontakter. Drømmen er å kunne få cruiseskipene også til å koble ut motorer og generatorer til strømproduksjon de timene de ligger til kai. (Teknisk Ukeblad)
Den japanske bilgiganten Toyota kunngjorde mandag at de skal slutte å selge dieselbiler i Europa. (E24)
Donald Trumps utspill om mulig skattlegging av bilimport fra Europa kan ifølge DNB Markets ramme bilskips-rederiet Wallenius Wilhelmsen hardt. (Finansavisen)
Oljemyggen Questerre tar inn en partner på et oljefelt for å slippe å finansiere utviklingen selv. Analytiker Teodor Sveen Nilsen i SpareBank 1 Markets gir tommelen opp. (Finansavisen)
Finanstilsynet krever en detaljer forklaring på regnskapet Oceanteam har lagt frem uten revisor. Med svært kort frist. (DN)
Sørlendingen og milliardæren Bjarne Skeie synes alle sakene rundt oljeselskapet Skeie Energy er helt forferdelig. Nå har han brukt mellom 40 til 50 millioner kroner på advokater for å renvaske seg. (DN)
Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg har aldri opplevd en like stor krise som Hydro har i Brasil nå. – Den mest alvorlige situasjonen jeg har hatt, sier han. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
