Dagens nyhetsbrev
– Det er trist at inntil 30 av våre kollegaer nå mister jobben, sier Andreas Bakken, hovedtillitsvalgt for Maskinistforbundet i Solstad Farstad.
– Når det er sagt, er vi glade for at det ikke ble mange flere.
Før jul fryktet de tillitsvalgte i rederiet at omfanget ville bli vesentlig større.
– Det kom signaler fra ledelsen som ga oss grunn til å frykte det. Vi er veldig glade for at det ikke skjedde, sier Bakken.
Rederisjef Lars Peder Solstad forklarer snuoperasjonen slik:
– Alt er avhengig av aktivitet. At det nå blir et mye lavere antall oppsigelser enn det lå an til for en tid tilbake, skyldes utelukkende at vi har vunnet flere kontrakter, sier han.
Flere hundre millioner i besparelser skal nå hentes fra andre steder enn mannskapssiden.
Få også med deg:
Norske verft har 11 offshoreskip liggende etter offshorekrisen. Rederiene har fortsatt ikke tatt over fartøyene, selv om de ble bestilt tilbake i 2014 og 2013. Dette tilsvarer skip for seks milliarder kroner.
De skal lede sine selskaper inn i den digitale fremtiden. Her kan du bli bedre kjent med noen av landets nye digitalsjefer.
Til tross for litt gryende oljeoptimisme, er riggmarkedet langt fra friskmeldt. 18 rigger ligger nå i opplag, og bransjen venter et svært krevende 2018.
Nå kan du få skipsgaranti selv om du bygger i Norge. Den nye ordningen ble vedtatt av Stortinget i desember og omfatter finansiering av blant annet fiskebåter, ferjer, brønnbåter, hurtigbåter og nærskipsfartsfartøy.
Det åpnes for tidens nybåtrush i første halvår av 2018. Fiskerisektoren tar imot nye båter for fem milliarder kroner. (Fiskeribladet)
Lundin Norway har boret en tørr letebrønn i lisens 533 i Barentshavet. Prospektet som ble undersøkt var Hurri (petro.no)
KNM Maud er Forsvarets nye logistikk- og støttefartøy og skulle egentlig blitt levert 30. september 2016. Etter gjentatte utsettelser ble en ny tidsplan spikret i fjor høst, som tilsa at skipet skal være klart 30. april i år, altså 19 måneder forsinket. Det ser ut til å holde. (TU)
Pengene renner ut av verftskonsernet Ulstein Group. Siden 2015 har de tapt minst 660 millioner kroner. Samtidig får eierfamilien skatteregning på 12-15 millioner kroner i formuesskatt hvert år. (Finansavisen)
Geir Berg, som er primærinnsider, styremedlem og produksjonsansvarlig i SalMar, har solgt aksjer i eget selskap for 653.940 kroner. (iLaks)
Oljeprisen stiger og stiger. På mindre enn to år er prisen opp over 150 prosent! (hegnar.no)
Hos Easy Form i Vågsøy er produksjonen av formene til den oppsiktsvekkande fiskebåten godt i gang. Skulle det kome ein kunde med hastverk kan den første båten leverast alt i haust.
Ein heilt overbygd fiskebåt i kompositt med katamaranskrog og måla 14,99 meter lengde og 8,1 meter breidde, er fartyet som er først i løypa.
HALVVEGS: Eivind Flister (t.v.) i Easy Form saman med Gunnar Carlson i produksjonslokala til Easy Form. Arbeidet med å formene til båten, er halvvegs. Kjem det ein kunde no kan første båt blir levert hausten 2018, seier Carlson. Foto: Ogne Øyehaug
FLEKSIBEL: Her er det som opphavleg var tenkt som ein sjark blitt ein arbeidsbåt med mellom anna kran og moonpool bak styrehuset. Illustrasjon: Easy Form
Men Carlson og utviklingsansvarleg Eivind Flister i Easy Form er godt i gang med å sjå langt ut over fiskebåtmarknaden.
Sightseeing
På teiknebrettet har dei allereie ein sightseeingbåt og ulike arbeidsbåtar, i tillegg til fiskebåten.
Båten og formene for å produserer den blir dessutan laga i modular, for å kunne bygge båten både lengre – alt etter formålet – utan at det er naudsynt med eit komplett sett med nye former for kvar storleik eller for ulike bruksområde for båtane.
Carlson anslår at båten kan byggast heilt opp i 27 meters lengd.
– Vi må finne mange marknadar for skroget i og med at det er dyrt å lage formene til det, seier han.
Vaks fram
Easy Form har spesialisert seg på å bygge alle slags former, frå båtar til vindmøllehus.
Selskapet ligg vegg i vegg med modelltanken til Stadt Towing Tank, og begge selskap har Carlson som styreleiar og stor aksjonær.
Skroget er grundig testa i modelltanken, og erfaringane er lovande.
– Då vi såg sjøeigenskapane til båten så forsto vi at vi kunne bruke det mange plassar, seier Flister.
Norske rederier har tidligere kunnet få garantier hvis de bygger i utlandet, men ikke om de bygger i Norge. Det syntes statsminister Erna Solberg var urettferdig.
Derfor foreslo hun og regjeringen i august i fjor en ny låne- og garantiordning på 10 milliarder kroner for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge.
Les også: Aldri før har offshore-Norge hatt så mye høyrisikogjeld
I desember vedtok Stortinget ordningen, og fra januar 2018 kan du søke Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) om denne garantien.
Fakta
Eksportkreditt og GIEK
Eksportkreditt Norge AS er et norsk statlig aksjeselskap som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering.
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). GIEK fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten.
Eksportkreditt Norge kan gi statlig eksportlån, som garanteres av GIEK og/eller bank. GIEK og Eksportkreditt har felles søknad for eksportkontrakter under 100 millioner kroner.
GIEK krever premie for garantien, som er lik bankenes risikopremie og på like vilkår. I eneklte typer finansiering tilkommer også andre kostnader.
Eksportkreditt Norge har GIEK som garantist på de fleste av sine utlån og krever en rente på lånet, enten markedsrente eller CIRR-rente (fastrente).
Når både GIEK og Eksportkreditt benyttes, skal kunden betale premie til GIEK og rente til Eksportkreditt.
Kilder: Wikipedia, eksportkreditt, GIEK
– Vi håper den nye skipsgarantiordningen kan være med på å sikre flere kontrakter til verft i Norge, og at den vil bety mye for norske redere, verft og deres underleverandører, sier næringsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Garantien skal avlaste risiko på lån fra bank eller annen finansinstitusjon, og sikrer tilbakebetaling av lån fra kjøper.
– Åpenbare skjevheter
Sysla spurte Erna Solberg hva hun mente suksesskriteriene for ordningen er.
– Det er at vi bidrar til å få opp aktiviteten i Norge, utvikler ny teknologi, og at staten ikke tar for høy risiko, sa hun.
GIEK og Eksportkreditt har vært sentrale i finansieringen av den norske offshore-flåten, hvor vi i dag har betydelig overkapasitet.
Sjekk opplagregisteret her.
– Har dere noen betenkeligheter ved å ta mer risiko med statlige penger, mens GIEK fortsatt er part i restruktureringene i offshore-rederiene?
– Det er alltid slik at det beste ville vært om det ikke trengtes statlige støtteordninger. Men her ser vi at det forekommer åpenbare skjevheter, og at bankene ikke vil gå inn i usikre prosjekter, svarte Solberg.
Prøves ut i tre år
Eksportkreditt Norge forventes å kunne tilby lån under den nye ordningen i løpet av første halvår i 2018.
– GIEK har lang erfaring med finansiering av ulike skip som eksporteres fra verft i Norge eller brukes internasjonalt, men GIEK kan nå også finansiere skip og fartøy som skal brukes innenriks i Norge, sier Wenche Nistad, administrerende direktør i GIEK.
Ordningen for finansiering av skip til bruk i Norge, baserer seg på de samme vilkårene som annen skipsfinansiering i GIEK.
– Jeg er glad for at vi har fått dette på plass. Denne ordningen vil kunne bety mye for aktørene i fiskerinæringen, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Les også: Nå er kreditt-kranene helt stengt
Oppdraget med å forvalte den nye ordningen ble formelt gitt GIEK 10. januar via tildelingsbrevet for 2018.
Den nye ordningen er i første omgang treårig. Den vil så bli evaluert.
Kystverket har de senere årene tatt i bruk satellitter for å bedre sjøtrafikkovervåkingen, noe som forsvarsminister Frank Bakke-Jensen hadde som tema i sin tale i Oslo Militære Samfund mandag.
– Vår beliggenhet langt mot nord gjør at satellitter i bane ved ekvator gir liten dekning. Satellitter i polar bane gir imidlertid suverent god dekning over norske områder og våre nærområder, sa forsvarsministeren.
Tre satellitter planlagt
I likhet med sine forgjengere, NORSAT-1 og -2, vil den nye AIS-satellitten NORSAT-3 også ha med en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD).
Les også: Denne kulen skal øke sjøsikkerheten
Fakta
AIS
Alle større skip og mange mindre er utstyrt med anti-kollisjonssystemet AIS (Automatic Identification System).
Gjennom AIS kringkaster skip sin posisjon og identitet med korte mellomrom på maritime VHF-frekvenser. Disse signalene fanges opp av andre skip, av Kystverkets basestasjoner langs kysten og satellitter.
Satellittenes datainnsamling brukes først og fremst i trafikkovervåking i norske havområder, men de registrerer skip globalt.
Kilde: Kystverket
I første rekke skal den teste og demonstrere teknologien, men vil også ifølge Kystverket bidra til et bedre maritimt trafikkbilde innen 2020.
– Utviklingen av mikrosatellitter har gjort at også mindre nasjoner kan utvikle kapasiteter i verdensrommet. Norge har skutt opp fire slike satellitter til nå. Tre satellitter er planlagt skutt opp de neste årene, og flere kan komme til, sa Bakke-Jensen.
Kystverket eier og finansierer også den kommende NORSAT-3-satellitten. Norsk Romsenter er prosjektleder. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leder utviklingen av selve NRD-nyttelasten, finansiert av Forsvarsdepartementet.
Testet landbasert prototype
I oktober i fjor satte Kystverket opp signalstasjonen Greenfield AIS på Svalbard. Det var en helt ny prototype på en landbasert basestasjon som automatisk skal identifisere skip.
– Da lyset gikk i vinterdvale ble den autonome signalstasjonen utplassert på Svalbard. Sola er nå tilbake og batteriene er i ferd med å lades opp, sa Harald Åsheim, senioringeniør i Kystverket.
Greenfield er en del av AIS -nettverket i Norge, som mottar signaler som viser fartøyets posisjon, identitet, kurs og fart.
Det spesielle for denne basestasjonen er at den er utviklet for iskalde forhold og miljøvennlig drift.
Med en oljepris som vaker like under 70 dollar fatet, signaler om et arbeidsmarked som er i bedring og tilbakemeldinger om bedre tider fra bedrifter i Rogaland, har ført til en gryende optimisme.
Riggbransjen pleier være en god indikator på hvordan det egentlig går i oljebransjen og for hvor lista for forventninger legges framover.
Meldingen fra riggbransjen er klar: Markedet beveger seg litt i riktig retning, men fortsatt er det tøft.
– Vi ser enkelte lyspunkt i næringen, men vi kan ikke friskmelde oss. Det vil fortsatt være svært krevende i 2018, både for rigg og offshore. Ratene er fortsatt lave og aktiviteten må ytterligere opp, sier administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet til Aftenbladet.
18 rigger i opplag
Ifølge Rederiforbundet er situasjonen ved inngangen til januar at det er 18 borerigger i opplag. Dette er sju færre enn i januar i 2017. Snart vil det være 24 rigger i drift på norsk sokkel.
Ser vi litt lenger tilbake i tid, var det bare rundt 11 rigger i opplag ved utgangen av 2015 – vel halvannet år ut i oljekrisen.
Ferskt riggselskap brukte tre milliarder på rigg forrige kvartal
Når det gjelder offshorefartøy er situasjonen fortsatt krevende med 130 skip i opplag, mot nesten 160 skip i januar i fjor.
Den nye administrerende direktøren, Harald Solberg, i Rederiforbundet påpeker at situasjonen for riggselskapene har vært svært krevende de siste årene. Selskapene har restrukturert, lagt rigger i opplag og mange har mistet jobben.
6800 jobber ikke besatt
Utfordringen har vært å beholde så mye kompetanse som mulig i næringen og samtidig effektivisere driften.
– Markedet vil fortsatt være krevende, men heldigvis ser vi noen positive bevegelser i form av økt aktivitet. I løpet av første del av 2018 er det planlagt at fire nye rigger kommer i arbeid på sokkelen. Dette er en bedring fra året før, sier Harald Solberg.
Bli med ombord i verdens største rigg
For å drifte en flyterigg, er det normalt mellom 350 og 380 direkte ansatte – rundt 180 fra boreentreprenøren, 100 fra tredjeparter, 15-20 fra operatøren og mellom 50 og 80 som er knyttet til øvrige selskaper, som kurs, service, verft og opplæring.
Det betyr at når 18 rigger står i opplag, er det mellom 6300 og 6800 jobber som ikke er besatt. I tillegg kommer underleverandørene som er indirekte berørt.
Les hele saken på Stavanger aftenblad.
Opprinnelig var kontraktene på tilsammen rundt seks milliarder kroner, men i dag er det vanskelig å angi en eksakt verdi, skriver administrerende direktør Asle Strønen i bransje- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft i en oppsummering av verftsåret 2017, ifølge nett.no.
Det var blant annet tap på et slikt skip som bidro til det stor Klevenunderskuddet i 2015 og 2016.
Skipet var ferdig i 2015. Da var krisen for offshorerederiet et faktum, og det malayiske rederiet tok aldri over fartøyet, som endte med å bli solgt til et canadisk rederi ifjor.
Opptur i 2017
De uavhentede skipene er et minne om en byggeboom som er over. Når er det nye skipstyper som dominerer ordreboken, og ordreinngangen ble høyere i 2017 enn i 2016.
I 2017 ble det inngått 47 kontrakter på bygging av skip over 50 millioner kroner.
Samlet kontraktsverdi var 15,5 milliarder.
I 2016 ble det inngått 30 kontrakter til en verdi på 12,5 milliarder kroner.
Ordreboken består ved inngangen av 2018 består av 82 fartøy, med en samlet verdi på 34 milliarder kroner.
Ved inngang til 2017 besto ordreboken av av 66 fartøy med en konktraktstverdi på 28 milliarder kroner.
Økningen i orderinngangen er positiv, men ikke tilstrekkelig til å opprettholde en forsvarlig inntjening i næringen, skriver Strønen.
Bekymret for manglende ferjekontrakter
Norske Skipsverft er bekymret for konsekvensen av at tyrkiske verft har funnet i underkant av ferjekontraktene der det er er stillet nye miljøkrav til ferjene.
“Fasit for 2017 viser både flere enkeltordrer og større totalsum enn for 2016. Det viser at ordreinnganen nå har en annen struktur enn under offshore-boomen for noen år siden. Nå er det altså flere, men mindre kostbare enkeltprosjekter som gjelder selv om totaliteten ikke er tilstrekkelig til å opprettholde en forsvarlig inntjening i næringen. – Vi har som samfunn derfor ikke råd til å fortsette med eksportlekkasjene av f.eks. nye fergekontrakter til utlandet.”, skriver Strønen.
Som grafen under viser, er interessen knyttet til digitalisering i kraftig vekst.
De siste månedene har Sysla Teknologi satt søkelyset på en tydelig tendens i norsk næringsliv: fremveksten av digitalsjefer i norske virksomheter.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ZPWXO"]={},window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas={"100":343,"200":293,"300":268,"400":268,"500":243,"600":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["ZPWXO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ZPWXO"),window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ZPWXO"==b)window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
De sitter ofte i konsernledelsen, de skal være et bindeledd mellom forretning og IT-avdelingen. De skal fornye, innovere, inspirere og helst sørge for at virksomheten tjener mer penger på nye måter.
De har med andre ord ingen enkle jobber, landets nye digitalsjefer. I en rekke podkaster har vi snakket med noen av dem som har dette ansvaret i norske bedrifter. I denne artikkelen får du et gjensyn med de vi har snakket med i serien “De nye digitalsjefene”.
#1 – Ren strategi eller bare jåleri?
To av landets mest fremste akademikere med ekspertise på digitalsjefer, er Jon Iden (NHH) og Jannicke Rasmussen (BI). I første episode av serien gikk vi bak utviklingen, for å finne ut hva som fører til at stadig flere selskaper ansetter digitalsjefer.
Podcast link
#2 – Henter digitalsjef etter mareritt-resultat
2016 ble langt fra noe jubelår for det tradisjonsrike familiekonsernet med base i Bergen, GC Rieber. Minus 811 millioner var fasiten etter 2016. Et av konsernsjef Paul-Christian Riebers grep, var å ansette en ny digitalsjef.
– Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sa Rieber til oss den gang.
I skrivende stund har GC Rieber ansatt noen i denne stillingen, men hvem det blir vil selskapet først offentliggjøre i løpet av februar.
Podcast link
#3 – Vi må tørre å ta sjanser
Telenor nøyer seg ikke lenger med å tilby dekning og mobilsignaler, kunne vi melde i september. Nå vil telegiganten også satse på tjenester. I tredje episode av “De nye digitalsjefene” intervjuet vi Telenors digitalsjef på Skype fra Singapore. Jon Gravråk kunne blant annet fortelle at han gremmes når noen bruker begrepet “digital native”.
Podcast link
#4 – Når skipene blir smartere
TTS Group har i en årrekke levert kraner som blant annet brukes i maritim sektor. Når “alle” nå snakker om ubemannede skip, er det digitalsjef Mark Bakelaars jobb å sørge for at deres kraner ikke faller etter i utviklingen. Han mener en av digitalsjefenes viktigste oppgaver er å tørre å feile.
Podcast link
#5 – Da Elon twitret til Kongsberg
Visste du at Elon Musk tok til Twitter da amerikansk presse døpte Kongsberg Gruppens prosjekt “Yara Birkeland” for “Havets Tesla”? Historien, som selskapets digitaldirektør Hege Skryseth fortalte i dette intervjuet, er grunn nok alene til å lytte til episoden. I tillegg røpte Skryseth, som trolig er landets mest profilerte digitaldirektør, sine aller beste digitaliseringsråd.
Podcast link
#6 – Verdifullt søppel
At digitalisering tar mange former, er prosjekter som renovasjonsselskapet BIR nå jobber for å kommersialisere et godt eksempel på. Digitalsjef Andre Tangen tror at teknologi om få år vil gjøre det mulig for deg som forbruker å tjene penger på riktig sortert avfall. Hør hans tanker om mulighetene teknologi åpner for i sjette episode.
Podcast link
Sysla Live: “De nye digitalsjefene”
Som en bonus tar vi også med denne videoen fra vårt Sysla Live-arrangement under Atea Community i oktober. Da tok vi podkastserien vår til scenen. Der fikk med oss Jon Iden fra NHH, Inge André Sandvik fra Wilhelmsen og Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen.
I november sa Solstad Farstad-sjef Lars Peder Solstad til E24 at de ville legge åtte båter i opplag gjennom vinteren, med medfølgende permitteringer.
Solstad varslet også oppsigelser.
Nå bekrefter han overfor Sysla at mellom 25 og 30 sjøfolk mister jobben i rederiet.
– Det er en prosess som startet langt tilbake i tid, og som ble landet nå. Hovedsakelig kommer det som følge av at noen båter har endret operasjonsområde, sier Solstad til Sysla.
I tillegg begrunner han oppsigelsene med at storrederiet med nesten 150 skip fått kontrakter i Brasil, hvor det er krav om lokalt mannskap, og noen båter er blitt solgt.
– Glad for at det ikke ble mange flere
Oppsigelsene kommer etter flere runder med de tillitsvalgte i rederiet.
– Det er trist at inntil 30 av våre kollegaer nå mister jobben, sier Andreas Bakken, hovedtillitsvalgt for Maskinistforbundet i Solstad Farstad.
– Når det er sagt, er vi glade for at det ikke ble mange flere.
Før jul fryktet de tillitsvalgte i rederiet at omfanget ville bli vesentlig større.
– Det kom signaler fra ledelsen som ga oss grunn til å frykte det. Vi er veldig glade for at det ikke skjedde, sier Bakken.
Rederisjef Lars Peder Solstad forklarer snuoperasjonen slik:
– Alt er avhengig av aktivitet. At det nå blir et mye lavere antall oppsigelser enn det lå an til for en tid tilbake, skyldes utelukkende at vi har vunnet flere kontrakter, sier han.
Permitteringer gjennom vinteren
Totalt mistet om lag 90 jobben i landorganisasjonene i forbindelse med sammenslåing av funksjoner tidligere i år.
Spesielt Ålesund-kontoret ble hardt rammet i organisasjonen som nå har om lag 3000 ansatte, cirka halvparten av dem norske.
Solstad har ikke full oversikt over hvor mange som er sagt opp siden fusjonen.
– Men det er ikke mange, sier han.
I forbindelse med vinteropplaget på åtte av båtene er noen også permittert i rederiet, men ifølge Solstad skal det bli kortvarig.
– Det er gjort en del kontrakter og det er en del som tilsier at båter skal ut og jobbe igjen, sier Solstad.
Skal ikke kutte mer på mannskap
Rederiet hadde etter sammenslåingen som ambisjon å utløse inntil 600 millioner kroner i årlige synergier.
Lars Peder Solstad. Foto: Selskapets hjemmeside
Like før jul – et halvt år etter fusjonen – opplyste de at 400-millionersmerket allerede var nådd.
Fakta
Disse grepene er gjort med landorganisasjonen
I august i fjor varslet Solstad Farstad at mange på kontorene ville miste jobben.
37 stillinger skulle bort i Ålesund, mens REM sitt kontor i Fosnavåg, som hadde 28 ansatte for et drøyt år siden skulle reduseres til rundt 15.
I tillegg reduserer rederiet staben ved hovedkontoret i Skudeneshavn med 6-7 stillinger.
Regnskapsfunksjonen er flyttet til Kypros, hvor Deep Sea Supply allerede er etablert.
Det totale antallet oppsigelser på land var varslet å ende mellom 80 og 90, i tråd med det som ble annonsert i juni i år, da fusjonen var et faktum.
Grimstad-kontoret til Deep Sea Supply, med cirka ti ansatte, består.
Dermed er det mellom 30 og 40 stillinger som forsvinner ved utenlandskontorene.
– Vi har gjort mye på kostnadssiden generelt, inkludert på mannskapssiden, men de grepene er nå tatt. Og det er båter som har en annen mannskapssammensetning nå enn tidligere, men det går ikke ut over de norske sjøfolkene på de båtene.
Samtidig som milepælen var nådd økte rederiledelsen målet til inntil 800 millioner.
– Grunnen til at vi øker målet er at vi ser at det er mer potensial i de initiativene som allerede er satt i gang.
Fryktet masseoppsigelser
Selv om mannskapsutgifter er den største kostnaden rederiet har, skal ikke videre besparelse komme derfra, sier Solstad.
– Det pågår ingen prosesser med nedbemanning nå, verken blant sjøfolk eler i landorganisasjonene, sier Solstad.
Nestleder Kim Lekva Velve hos norsk sjømannsforbund i Solstad Farstad sier ingen av hans medlemmer blir berørt av nedbemanningen.
Velve sier han ser mye lysere på fremtiden nå enn han gjorde for kort tid siden.
– For tre uker siden satt vi og snakket om masseoppsigelser og permitteringer. At vi nå kan lande på mellom 25 og 30 oppsigelser ser jeg veldig positivt på, selv om det er trist for dem det gjelder.
Tilsynet har gransket hendelsen der 19 ansatte måtte evakueres fra Gjøa-anlegget 21. juni i fjor. En gasslekkasje i en prosessmodul førte til full alarm, nedstengning av anlegget og full mønstring av de 49 ansatte.
Lekkasjen oppsto klokka 20.01 om kvelden og var stengt en halv time senere. Kondensatet ble ikke antent på noe vis og ingen personer kom til skade.
– I vår gransking av hendelsen har vi funnet at Engie har hatt manglende vedlikehold på nødavstengingsventiler med tilhørende aktuatorer. Problemene har vært kjent over lengre tid, men ble ikke utbedret, skriver Petroleumstilsynet i en kunngjøring.
Tilsynet presiserer at «et varsel om pålegg» er et ledd i prosessen som kan ende med at en aktør faktisk ilegges et pålegg etter en hendelse. Et pålegg er et sterkt forebyggende virkemiddel som er juridisk bindende for mottakeren.
Gjøafeltet ligger i Nordsjøen, om lag 65 kilometer sørvest for Florø. Feltet startet produksjonen i 2010.
Dagens nyhetsbrev
I 2006 startet Trym Tveitnes og Jostein Ueland opp gründerselskapet innen markedet for flytende naturgass sammen med Philip Fjeld.
Forretningsideen til Flex LNG var da å hente ut naturgass fra små, ikke-lønnsomme felt, og kjøle den ned til flytende form (LNG) på selskapets spesialbygde skip.
I fjor sluttet Ueland og Tveitnes som finansdirektør og teknisk direktør før rederiet hadde fått skip på vannet.
Nå sitter John Fredriksen som hovedeier.
Etter at opprinnelig levering ble forskjøvet, er skipet Flex Endeavor endelig i gassrederiets hender. Og snart kommet ett til.
– Vi er glade for å endelig ta levering av vårt første nybygg og søsterfartøy senere denne uken. Vi ser også frem til å levere Flex Endeavour til Uniper, som er en førsteklasses charterer, sier rederiets administrerende direktør Jonathan Cook i en pressemelding.
Han overtok sjefsstolen i Flex LNG for et drøyt år siden.
Leiekontrakten for Flex Endeavour med Uniper går over 15 til 18 måneder.
Få også med deg:
Siden årtusenskiftet er antallet rettssaker om styreansvar mangedoblet, og andelen som blir dømt øker. De siste tre årene har hele 32 av 44 saksøkere fått medhold.
Én person er funnet omkommet, mens 31 fortsatt er savnet av mannskapet på oljetankeren «Sanchi». Nå jobbes det på spreng for å unngå en oljekatastrofe etter ulykken i Øst-Kina-havet lørdag kveld. Norske Skuld har både kaskoforsikringen av Sanchi og ansvarsforsikringen for lasteskipet CF Crystal som det kolliderte med.
Verdens største leverandør av skytteltankertjenester, Teekay, har bestilt byggingen av fire bøyelastere med opsjon på ytterligere to, opplyser Wärtsilä i en pressemelding. Det er Wärtsiläs største kontrakt noensinne.
Investoren Frederik W. Mohn, mest kjent som hovedeier av riggselskapet Songa Offshore, kan være på vei ut av BW Offshore, selskapet som driver med flytende produksjonsskip. (DN)
Meglerhuset Clarksons Platou Securities venter at det brede tankmarkedet vil hente seg inn igjen i løpet av 2018, og at bunnivåene i skipsverdier og inntjening vi så i 2017 vil markere et gulv. De forventer óg en kursdobling i tankrederiet til Herbjørn Hansson, Nordic American Tankers. (hegnar.no)
Eidesvik Offshore meldte fredag at de hadde blitt enige med kreditorene om avtaler som skulle holde dem flytende til 2022. Mandag kveld skriver selskapet at de har fått inn 120 friske millioner etter en vellykket, rettet emisjon. (hegnar.no)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
