Kategoriarkiv: Offshore.no

Ser lysning om seks månader

– Viking Supply Ships reknar med at marknaden i Nordsjøen vert svært krevjande neste år, i alle fall til og med våren. – Men det er teikn som tyder på at riggetterspørselen vil forbetre seg mot andre halvdel av 2018, seier Myklebust til nett.no. Det Christen Sveaas-dominerte offshoreselskapet la denne veka fram tal for tredje kvartal. Store tap Inntektene i kvartalet var på 93 svenske kroner, mot 235 millionar i same kvartal i fjor. Driftsresultatet var på minus 18 millionar kroner, og resultatet etter skatt på minus 99 millionar. For første gang er Mandal hjemhavn for offshoreskip Hittil i år er resultatet etter skatt på minus 200 millionar kroner, mot minus 261 millionar kroner på same tid i fjor. Viking Supply Ships er børsnotert i Sverige, men har kontor både i Kristiansand og København. Medan hovudkontoret er i Göteborg, sit driftsorganisasjonen i København, og frå januar i år er det sunnmøringen Trond Myklebust som har leia selskapet. Trur på tøffe miljø Viking Supply Ships har ein flåte på 13 skip, inkludert spesialbygde ankerhandterar for bruk i nordområda. Og det er her Myklebust ser for seg ei forbetring i andre halvår neste år. – Viking Supply Ships ser auka tilbodsaktivitet i sine kjerneregionar som er tøffe miljø offshore. Han legg til at reiarlaget forfølgjer ei rekkje kontraktsmulegheiter og har ein klar ambisjon om å sikre langsiktige kontraktar for deler av flåten i 2018. Alle PSV-ar i opplag I kvartalsrapporten vert det opplyst at ankerhandterarane oppnådde gjennomsnittsrater på 37.500 USD i tredje kvartal, medan utnyttingsgraden var nede i 35 prosent. I fjor var snittratene 53.500 USD i kvartalet. – Flaggbyttet understreker at vi satser på våre gode sjøfolk Selskapet hadde ikkje PSV-ar i sving i tredje kvartal. Framlegginga av kvartalstala kom etter fleire utsetjingar, som følgje av at selskapet har vore i langvarige forhandlingar om restrukturering av gjelda. Restrukturering Sist veke kunne selskapet endeleg opplyse at ein hadde kome til semje om eit restruktureringsoppplegg som var støtta av alle senior långivarar. Opplegget føreset at Christen Sveaas gjennom morselskapet skyt inn frisk kapital. Viking Supply Ships har tre av sine åtte ankerhandterarar i opplag. I tillegg til Balder Viking og Vidar Viking, vart nyleg også Loke Viking lagt i standby-opplag i Uddevalla. Alle dei fem PSV-ane ligg i opplag, men selskapet opplyser at ein trålar marknaden etter langtidskontraktar for desse fartøya.

I jula tar Anette hånd om syke på Tyra West

De siste tre årene har Anette Røper jobbet offshore. 47-åringen arbeider i tillegg som anestesisykepleier på land for å beholde kompetansen. – I år holder jeg jul på Tyra West, men flyr til Tyra East og holder til nyttår der, forteller Røper. Hun skal tilbringe høytiden på dansk sektor i Nordsjøen. – Vi har heldigvis ikke mange alvorlige skader offshore. Vi er gode til å forebygge så vi slipper å helbrede, sier hun med et smil. Fra lege til festarrangør Selv uten de store skadene er det nok å gjøre i løpet av arbeidsdagen. -Dagen består av svært varierte oppgaver. Jeg fungerer som en praktiserende lege, som psykolog, som mor, arrangerer sosiale tilstelninger som filmkvelder og underviser også i hygiene og førstehjelp på hver tur. Hun forteller at det legges stor vekt på sikkerhet, hygiene, sosialt samvær og å forbli friske. Selv om alle offshorekollegaene er iført fullt verneutstyr på jobb, skjer det noen mindre finger- og øyeskader innimellom. I tillegg dukker også noen av de vanlige medisinske sykdommene som man ser på land opp som influensa, forskjølelese, diare, blodpropp og gallesten. Jobbe alene – På land har jeg mulighet til å få rask hjelp fra kollegaer, helikopter eller ambulanse og jeg har all verdens teknologiske apparater til rådighet. Offshore har jeg ingen av delene. Her er jeg alene og må konferere med en lege som sitter på land. Det betyr at hun må jobbe litt annerledes når hun er ute. – Jeg må hele tiden være et skritt foran og ha tenkt gjennom alle mulige og umulige situasjoner. Vi utfordres både faglig og personlig fordi vi arbeider prehospitalt og langt vekk fra land. Derfor er det enda viktigere, at vi som “medics” hele tiden er oppdatert på den siste fagkunnskapen. Det er utfordrende og lærerikt, men gjør også at jeg elsker jobben min.

Vil la Norne leve enda lenger

Egentlig skulle produksjonsskipet stenge ned i 2014. Men fordi skipet er i god stand og området ikke er ferdig utforsket, har Statoil, sammen med partnere i Nornelisensen, Petoro og Eni Norge, søkt om å få opprettholde drift til 2036. – Norne er en suksesshistorie, og vi synes det er flott å avslutte jubileumsåret med å sende inn søknad om samtykke til forlenget levetid, sier avtroppende produksjonsdirektør for Norne, Kristin Westvik, i en pressemelding. For å kunne forlenge levetiden har produksjonsskipets tekniske integritet vært avgjørende. Flere uavhengige studier og inspeksjoner har konkludert med at skipet er i god teknisk stand, heter det i pressemeldingen. Skipet skal ikke tas til land for å oppgraderes, alt dette arbeidet vil foregå til havs. Tidligere er det gjort en forlengelse på skipet. I fjor sa informasjonssjef Ola Anders Skauby i Statoil til Sysla at de hadde intensivert arbeidet med å forlenge levetiden til Norne-skipet, og at de planla å starte søknadsprosessen om ytterligere ti år. Eni, Petoro og operatør Statoil godkjente planene i begynnelsen av desember. Svaret er ventet i løpet av 2018. Les også: Nå jakter Statoil mer olje til Norne-feltet  

– Dette kan vere starten på eit stort norsk eventyr

– For meg vil ein suksess vere at vi skaper arbeidsplassar gjennom miljøvenleg og berekraftig hausting av ressursane i havet. Bøyer på rekkje og rad der det er festa dyrkingstau som taren veks frå. Totalt har Tango Seaweed konsesjon på taredyrking over 160 dekar ved Skarveskjeret i Herøy. Foto: Kjetil Haanes – Det er viktig også å tene pengar, men verdiskaping er mykje meir enn berre pengar. Her er det også snakk om mat til folk i verda. Saman med Bjørn Otterlei i selskapet Polar Seafrozen har Chapman starta tang- og tareselskapet Tango Seaweed, skriv Nett.no. To konsesjonar Selskapet har sikra seg to konsesjonar i Herøy, den eine ved Skarveskjeret ikkje langt frå Herøybrua, den andre i Måløystraumen på Leikong. Les også: Mange vil drive oppdrett av tang og tare Ved Skarveskjeret er det lagt ut fire kilometer med tau som det skal dyrkast tare på. Anlegget er godt synleg frå land, med ei lang rekkje raude og kvite bøyer med dyrkingstau mellom, og med store gule flottørar rundt som avgrensar området. – Anlegget er festa og merka om lag på same måte som eit oppdrettsanlegg, seier Chapman. Rask vekst På dyrkingstaua er det ved hjelp av eit spesiallaga biologisk lim festa tett i tett med bittesmå sporofyttar (‘tarefrø’) som no er mindre enn ein millimeter store. Alt om eit par veker er taren truleg eit par centimeter lang, og etter tre-fire månader er håpet at kvar tareplante er på to-tre meter. Det er i første omgang butare og sukkertare det vert satsa på. Store mengder sporofyttar vert blanda saman med eit spesiallaga biologisk lim, som seinare vert festa til dyrkingstaua. Foto: Tango Seaweed – Det er rundt 450 ulike sortar makroalgar i Norge, så vi har nok å velje mellom, men butare og sukkertare er av dei vi veit mest om når det gjeld dyrking, forklarer Chapman. Les også: Her dyrker de 100 tonn tare i året Avling av lokal tare Vaksen butare vart hausta på Remøya, og sukkertare ved Herøy gard, og deretter sende til eit firma i Nederland som tok seg av formeringsprosessen og produksjon av millionar av sporofyttar. – Det er viktig at avlingane kjem av tare frå same området som tareproduksjonen foregår, slik at vi mellom anna ikkje får framand genetisk innblanding, seier Chapman. Ho har arbeidd med tang og tare heilt sidan ho studerte og tok doktorgrad ved Universitetet i Hamburg i 1995. Etter at ho kom til Norge i 2008, var ho forskar ved Runde Miljøsenter, seinare ved Møreforsking og har mellom anna leia eit stort internasjonalt forskingsprosjekt der målet er å kartleggje korleis ein kan utnytte tang og tare til menneskemat og dyrefôr. Les også: Har fått to millioner til å lage mat av tare Mange bruksområde Ho seier at bruksområda er mange. – Stadig fleire brukar no tang og tare som ingrediensar til middagsrettar. Her har både Maki og Klippfiskakademiet vist stor interesse, og Orkla Foods er no også på bana. – Men tang og tare kan også nyttast innanfor kosmetikk, i medisinsk samanheng og i område vi enno ikkje veit. Fakta Tang og tare Kan blant anna brukast til: Mat og helsekost Fôr og fôringredienser Kosmetikk Farmasøytiske produkt Biokjemikalier Bioenergi Mineral Gjødsel og jordforbedring Miljøgevinster ved dyrking av tang og tare: Produksjon av biomasse som kan erstatte produkt laga av fossile råstoff Erstatning av fôproteiner dyrket på areal som opphavleg har vore regnskog Nye habitat for oppvekst av yngel Re-etablering av tapte tareøkosystem Kilde: Norsk senter for tang- og tareteknologi Bruken av tang og tare er ikkje ny i Norge. Fjøreartane grisetang og blæretang er nokre av dei som tidlegare vart brukte til husdyrfôr, menneskeføde og gjødsel, og ein har forska ein del på bruk av tare til biodrivstoffproduksjon. – Allereie vikingane brukte tang og tare på sine turar som middel mot sjørbuk, seier Chapman. Norsk eksplosjon Internasjonalt er tang og tare-produksjon store næringar, og no kjem Norge raskt etter. – Det er snakk om ein eksplosjon. No er det vel rundt 50 lokalitetar i Noreg, neste år er vi kanskje på det doble, og det er mange som har planar. For konsesjonen ved Skarveskjeret planlegg Tango Seaweed å utnytte direkte rundt 100 dekar av det 160 dekar store området ein har fått konsesjon på. Viktig gjennomstrøyming Hittil er det sett ut butare og sukkertare på 20 dekar. –  Her driv vi mykje med testing. Mellom anna testar vi no ut seks ulike tautyper. Vi vil også prøve oss med andre tare- og tangartar. Til dette treng vi resten av arealet, samt at vi er opne for samarbeid med andre aktørar i området, til dømes til testing av andre typar dyrkingsteknologi. I Måløystraumen på Leikong er planen å starte opp om to år. Annelise Chapman testar veksten på eitt av dyrkingstaua. Seks ulike tautyper vert testa, for å sjå kva som gir best avling. Foto: Kjetil Haanes – Dette ser vi på som ein svært god lokasjon med god tilgang til næringssalt fra eit oppdrettsanlegg. –  All næringa tang og tare får, er næringssalt som kjem med havstraumen, så når ein ikkje har opplagde kjelder, treng ein i det minste god gjennomstrøyming. Asiatisk interesse Den første produksjonen av tang og tare skal etter planen tørkast. Den første marknaden for produktet er restaurantar og spesialbutikkar i Europa, men ein forventar på sikt stor interesse frå asiatiske kundar. Les også: Austevollinger satser på tang og tare I Kina, Japan og Korea finst ein mykje større tradisjon for å ete tang og tare til vanleg, og Chapman seier at potensialet for å få sjå produkta i Asia er stort. Vil utnytte sommar-sesongen I tillegg til tørking er også frysing av råstoffet aktuelt, men her trengst det først meir kunnskap og utvikling rundt stabilisering av råstoffet. Chapman ser ikkje vekk frå at det kan verte meir enn tolv tonn tare på dei fire kilometer med tau som no ligg ute. – Ja, på Færøyane opererer ein med langt høgare tal per meter, men der kan dei i tillegg hauste tre gongar årleg. Her på Vestlandet er det så mykje groe i perioden mai til oktober at det har lite for seg å drive med dyrking då. – Men næringa vil i framtida fokusere på korleis ein kan utnytte sommar-sesongen betre også her. Positive sideeffektar Chapman seier at ho hittil berre har hatt velvilje rundt prosjektet. Heller ikkje fiskarane har vore negative, sjølv om taredyrking bandlegg store areal. – Dyrkingsfelt av tare trekkjer til seg mykje fisk, mellom anna leppefisk og rognkjeks, og vi ser også på om det er muleg å kombinere taredyrking med fiske. – Etter dagens kunnskap, har også tareproduksjonen ein del positive effektar på miljøet rundt, mellom anna på same måten som verdas regnskogar er viktige for klima og miljø. – Men det vil også viktig å følgje med når tareanlegga etter kvart blir større for å unngå mulige negative miljøeffektar, som ikkje vi veit om i dag, seier Chapman som opplyser at Tango Seaweed er inne i fleire forskingsprosjekt som har fokus på miljø. Angrar ikkje Chapman angrar ikkje på at ho hoppa av forskarlivet og starta sjølv som forretningskvinne. –  Nei, eg synst dette er veldig kjekt og interessant, der ein får bruke den teoretiske kunnskapen i praksis. Ho seier at det er ein god del kostnader knytt til å starte opp kommersiell tareproduksjon. – For meg er det snakk om mykje pengar, men det er visstnok ikkje så mykje for ein del andre her ute. – Uansett vil vi nok invitere inn fleire investorar etter kvart, seier Annelise Chapman.

Songa Enabler fremleies av Statoil – skal bore i 50 dager for nytt selskap

Det skriver selskapet i en pressemelding onsdag. Brønn 35/9-13 skal bores på Tethys-prospektet i lisens 682. som er nabolisensen til Gjøa-feltet i Nordsjøen. Store forventninger – Vi har store forventninger fordi det er et prospektivt område, sa markeds- og kommunikasjonssjef i Bayerngas Norge Erik Eriksen til Sysla Offshore da beslutningen om å bore ble tatt i september i fjor. Som Sysla har skrevet tidligere har det årevis vært snakket om alle mulighetene som finnes rundt Gjøa og at plattformen kom til å få kapasitet til å koble på flere funn. Derfor følger mange spent med på hver eneste brønn i denne regionen. Fremleies av Statoil I juni i år kunngjorde Bayerngas at de ville bruke Songa Enabler til jobben. Riggen eies av Transocean, som kjøpte Songa Offshore i august i år. Songa Enabler er egentlig på kontrakt med Statoil, men de har fremleid den, skriver Petro.no. 180 ansatte i Norge   Spirit Energy Norge er et ferskt selskap, som oppsto 8. desember i år da Bayerngas Norge AS og Centricas oppstrømsvirksomhet slo seg sammen. Selskapet har over 700 ansatte, hvorav 180 er i Norge. De har 27 felt i produksjon og flere enn 70 letelisenser, opplyser de i pressemeldingen. Spirit Energy er operatør på lisens 682, og eier 30 prosent. Partnere er Capricorn Norge AS med 30prosent, Wellesley Petroleum AS med 20 prosent og Petoro med 20 prosent.

Fortsetter kampen mot svovelsyndere

Dagens nyhetsbrev Da svoveldirektivet trådte i kraft for tre år siden, satte Sjøfartsdirektoratet i gang en storoffensiv for å bøtelegge regelbryterne. Allerede et halvt år seinere var fire skip tatt. Like mange er bøtelagt så langt i år, med gebyrer som strekker seg fra 200.000-400.000 kroner. Ifølge Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, fortsetter fokuset på slike regelbrudd framover. – Vi jobber også med å finne enda mer effektive måter å avdekke mulige brudd på regelverket, sier han. Aarhus sier gebyrene for overtredelse av regelverket knyttet til svovel er relativt høye. – Dette skyldes, foruten miljøaspektet ved for høyt svovelinnhold, at vi ønsker å forhindre at de som ikke forholder seg til regelverket skal få en konkurransefortrinn ved å bruke rimelig og mer miljøfarlig drivstoff, forteller han. Fem slike gebyrer på mellom 200.000-500.000 kroner ble gitt i 2016, året før var det tre saker der gebyrene strakk seg fra 100.000-250.000. Den nederlandske rederen Gilbert de Bock var den første som ble ilagt svovelstraff etter de nye reglene trådte i kraft. Han fikk 100.000 i gebyr. Svoveldirektivet medførte at rederiene som seiler de bestemte utslippsområdene i innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal måtte redusere innholdet av svovel i bunkersen fra 1 til 0,1 prosent på skip. Tilsvarende krav er også innført i Nord-Amerika. I 2020 blir svovelkravene skjerpet internasjonalt. FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO har vedtatt at skip kun kan bruke drivstoff som har mindre enn 0,5 prosent svovel fra 2020. I dag er grensen 3,5 prosent. Få også med deg: For over tredve år siden brukte Tommy Håverstad to uker av ferien på sikkerhetskurs for å komme offshore. Nå er det blitt både gullklokke og hele 600 turer ut. Statoil gir Bouvet fornyet tillit, og fornyer to kontrakter med IT-selskapet. Sverdrup-prosjektet gir store ringvirkninger i Haugesund, og ble redningen for tre barndomsvenninner. Oljeprisen klatrer i romjulen til det høyeste prisnivået på 2,5 år etter en eksplosjon i en oljerørledning i Libya. I Sunnmørsbyga Fosnavåg er det ikke lenger flust med penger. Offshorekrisen har gitt kommunen budsjettproblemer. (DN) Per G. Braathen kjøper Norges største reisebyrå som utelukkende selger cruisereiser. – Jeg har et evighets-perspektiv på investeringen, sier han. (Finansavisen) Vard Aukra har inngått kontrakter på bygging av to frakt- og servicefartøyer til FSV Group i Molde. (Finansavisen) Sembcorp Marine selger den halvt nedsenkbare boreriggen «West Rigel» for 4,16 milliarder. Riggen var opprinnelig bestilt av North Atlantic Drilling/Seadrill. (Finansavisen) Etter en oppgang i oljeprisen på 10 dollar i 2017, er forventningene til videre stigning kraftig redusert hos deltagerne i Finansavisens oljepriskonkurranse. (Finansavisen)

Statoil gir Bouvet fornyet tillit

Som en noe forsinket julegave til IT-selskapet Bouvet, melder sistnevnte onsdag i en børsmelding om fornyelse av de to største avtalene selskapet har med Statoil. Avtalene har varighet på henholdsvis ti og seks år. I mai kunngjorde oljegiganten at de planlegger å bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering frem mot 2020. – Avtalene er med betydelig verdi og volum, skriver selskapet i børsmeldingen, uten å gå i detalj på konkrete beløper. – Stolt og ydmyk Den ene avtalen omhandler IT-systemutvikling, forvaltning, rådgivning og ulike supporttjenester. Den andre er knyttet til Statoils system for kvalitetsstyring. Her skal Bouvet fortsatt levere Business Process Services, rådgivning, teknisk IT-støtte og ulike supporttjenester, ifølge meldingen. Gikk du glipp av Sysla Live om digitalisering i oljesektoren? Få med deg hele intervjuet under: Les også: Statoils IT-sjef tror på flere ubemannede plattformer – Dette er to store og viktige avtaler for Bouvet som befester vårt tette og gode samarbeid med Statoil. Vi er svært stolte og ydmyke over den tilliten Statoil har vist oss og ser frem til spennende og verdiskapende leveranser, sier administrerende direktør i Bouvet, Sverre Hurum. Viktig for Bouvet I november offentliggjorde Statoil planer om et nytt operasjonsstøttesenter på land. Senteret skal bidra til å realisere selskapets ambisjon om å bli ledende innen digitalisering, og etter planen skal senteret realiseres i løpet av 2018. Bouvet-direktøren legger til: – Avtalene er også meget viktige for den videre utviklingen av Bouvet, sier Hurum.  

Johan Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene

På oljegiganten Johan Sverdrup i Haugesund treffer Aftenbladet barndomsvenninnene Hilde Vespestad, Marita Vespestad og Ellen Hovda fra Etne. De var alle arbeidsledige da Johan Sverdrup dukket opp som en kjærkommen mulighet for arbeid. Nå jobber de for den lokale Etne-bedriften ABT Rørmerking og henger høyt og lavt for å merke rør. – Altså, det er jo en veldig ny og annerledes måte å jobbe på. Her får vi bruke kroppen. Vi fikk også god opplæring og sikringskurs i klatring før vi ble kastet ut i arbeidet, sier Ellen Hovda. Les også: Nå er han i gang med å bemanne opp Johan Sverdrup – Å finne og merke rett rør kan mange ganger framstå som rene skattejakten, legger Marita Vespestad til, mens søster Hilde skryter av arbeidsplassen. – Arbeidsmiljøet er knallbra, og vi har nok merket oss at det trengs kvinner i arbeidskollegiet. Vi er tre kvinner av en gruppe på totalt 12 stykker i vår avdeling. Vi trives kjempegodt, sier hun. Boreplattformen til Johan Sverdrup ruver i sentrum av Haugesund. Foto: Jon Ingemundsen Trond Skree, nestleder i Fellesforbundet i bedriftsklubben Aibel, forteller at Sverdrup-prosjektet på mange måter ble redningen for et hardt prøvd Aibel og de mange lokale underleverandørene som spiller en viktig rolle i prosjektet. – Uten Sverdrup ville situasjonen vært svært vanskelig, sier Skree. En arbeidsplass hos Aibel, gir tre i Haugesund. Ringvirkningene er store. Prosjektet gir for tiden arbeid til en rekke lokale leverandører. Les også: Nå er første synlige del av Johan Sverdrup-feltet på plass Arbeidet med moduler som skal til ombygging av Heidrun-plattformen, er også kommet godt i gang i Haugesund. Heidrun må bygges om i forbindelse med at plattformen skal ta imot produksjon fra Dvalin-feltet, som kommer i produksjon høsten 2020. Skree mener at porteføljen av mulig framtidig arbeid hos Aibel i Haugesund aldri har vært med en lenger tidshorisont. – Mye skjer for tiden, og vi er veldig spente på tildelingene av oppdrag som skal skje de nærmeste ukene, sier han. Les hele saken i Aftenbladet.