Etter vellykket feltinstallasjon og testing, startet lasteskipet «Randgrid» offisielt opp sin charterkontrakt med Statoil på Gina Krog-feltet i Nordsjøen, ifølge Ingvild Sæther, konsernsjef i Teekay Offshore Group.
Det skriver Stavanger Aftenblad.
Milliardkontrakt
FSO-prosjektet (Floating, Storage & Offloading) er selskapets største noensinne.
– Dette er en milepæl. Avtalen styrker vårt strategiske partnerskap med Statoil og forventes å bidra med årlig kontantstrøm fra fartøyets virksomhet på cirka 60 millioner dollar, sier Sæther i en pressemelding.
Dette tilsvarer cirka 480 millioner norske kroner i inntekter før avskrivninger og eventuelle tap.
Fartøyet skal operere på Statoil-feltet fast i en charterperiode på tre år. Avtalen kan forlenges. Skipet har, ifølge eier Teekay, mulighet til å operere i maksimalt 15 års uavbrutt drift uten å måtte forlate feltet.
Brann i maskinrommet
Men veien fram ble litt mer humpete enn Statoil og skipets eier Teekay hadde planlagt for.
I september ble 138 stykker evakuert fra oljetankeren da det begynte å brenne i maskinrommet til kai ved Mekjarvik.
Sju personer fikk behandling av helsepersonell etter å ha blitt eksponert for røyk.
Gina Krog-plattformen startet produksjonen 30. juni i år. Statoil og partnerne har investert nærmere 31 milliarder norske kroner i utviklingen av feltet.
Forsinket fra Asia
Aftenbladet fortalte i mars at ombyggingen av tankskipet «Randgrid» til lagringsskip ble forsinket.
Teekays skytteltanker ble bygget om på Sembcorp Marine Admiralty Yard i Singapore.
Årsaken var delvis ingeniørarbeidet og økt arbeidsomfang og delvis framdriften i selve byggearbeidet, ifølge Statoil. Underveis var det nødvendig med mer oppgradering enn først antatt.
En midlertidig løsning måtte på plass på Gina Krog-feltet da produksjonen startet opp 30. juni 2017 klokken 17.02.
– Vi ønsker å ha dialog med Norled, Fjord 1 og Boreal i det videre arbeidet med utviklingen. Alle tre er solide aktører når det gjelder utviklingsløpet og driften av ferjesambandet framover, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen i en pressemelding.
I februar startet jakten på noen som vil bygge en hydrogenferge.
Utviklingsferjen skal i 10 år inngå i driften av sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik på riksvei 13 i Rogaland med hydrogen-elektrisk drift, og alle de tre fergerederiene er interessert i vinne oppdraget.
Med kravene i kontrakten skal CO2-utslippene fra sambandet reduseres med over 4.000 tonn/år i forhold til i dag. Ved bruk av hydrogen blir utslippet fra ferjen bare vann, og man unngår CO2-utslipp og lokal forurensing som diesel-motorer står for.
Verdens første
I dag er det ingen sammenlignbare hydrogendrevne fartøy i drift.
Det er et krav at den hydrogendrevne ferjen også skal kunne drives helelektrisk med lading fra kai, slik at rutetilbudet opprettholdes om det oppstår problem med hydrogendriften.
– Ambisjonen for prosjektet er å skyve nullutslippsteknologi et langt skritt videre. Det vil kreve et stort utviklingsarbeid for å bunkre og drifte et fartøy med hydrogen. Overføringsverdi til andre deler av sjøfarten er stor, sier vegdirektøren.
Samarbeid
Målet med prosjektet er å inngå kontrakt med et rederi som sammen med leverandørindustrien ønsker å bidra til utvikling av hydrogenbasert nullutslippsteknologi.
Fiskerstrand Verft på Sunnmøre er allerede i gang med å bygge om en ferge til hydrogendrift.
Det var en tilsvarende utviklingskontrakt som førte til el-fergen Ampere.
– Prosjektet gir Norge og Sør-Vestlandet unike muligheter. Vi er allerede verdens ledende på miljøvennlig maritim industri. Aktørene i dette prosjektet bør ha et godt utgangspunkt når de neste hydrogenprosjektene blir lansert rundt om i verden. Det er stor internasjonal interesse for prosjektet som vil knytte sammen mye av det siste innen innovativ klimavennlig fremtidsrettet teknologi, sier Gustavsen.
– Dette representerer en viktig leveranse for oss og vi har nådd en viktig milepæl i arbeidet vårt med å komme inn på det kinesiske markedet, sier daglig leder Tor Øyvin Aa i Brødrene Aa AS i en melding.
Skipsverftet i Hyen har inngått kontrakt på levering av 3 nye hurtiggående katamaranbåter i karbonfiber.
Kjøper er det kinesiske rederiet Zhong Shan-Hong Kong Passenger Shipping CO-OP og båtene skal operere i farvanene mellom Hong Kong og Guangzhou i Kina.
– Denne leveransen representerer et viktig utstillingsvindu for våre produkt overfor markedet i Kina og Asia ellers, sier verftsdirektøren.
42 meter og hundrevis av passasjerer
Kontrakten gjelder konstruksjon og bygging av totalt tre båter. Alle tre blir på 42 meter. To av de skal ta 300 passasjerer og yte 40 knop. Den tredje kan ta 230 passasjerer og gå 37 knop.
I november starter byggingen på Brødrene Aa sitt verft i Sogn og Fjordane, og fra oktober 2018 til juni 2019 blir det levering på løpende bånd.
Kinesisk medeier
Brødrene Aa fikk i 2015 inn kinesiske Chu Kong Shipping på eiersiden.
I dette partnarskapet inngår etablering av et felles produksjonsselskap i Kina, samtidig har det blitt en døråpner for levering av ferdige båter fra Brødrene Aa sitt verft i Norge.
Brødrene Aa leverte sin første båt i karbonfiber i 2002, og har spesialisert og videreutviklet konstruksjonen og produksjonen av fartøy i dette materialet.
OV Ryvingen er Kystverkets andre fartøy som kombinerer tradisjonell dieselkraft med batteridrevet drift.
Det drøye 46 meter lange skipet bygges på Fitjar mekaniske verksted, og den diesel-elektriske hybriden får en batteripakke med kapasitet på 2938 kWh.
Nå er Corvus Energy ESS valgt av Rolls-Royce som leverandør av et litiumionbasert energilagringssystem til fremdriften på multifunksjonsfartøyet.
Corvus-systemet skal gjøre det mulig for OV Ryvingen å kjøre på batteristrøm alene i flere timer uten å bruke dieselmotor. I tillegg vil batteriene gi strøm når fartøyet er forankret, slik at dieselmotorer ikke må holdes i gang. Batteriene vil bli ladet opp fra en landbasert strømforsyning i havner der dette er tilgjengelig.
Med batteridrift skal også støy og vibrasjonsnivåer kuttes ombord for å gjør Kystverkets nyeste fartøy til en bedre arbeidsplass for mannskapet.
Søsterskipet OV Bøkfjord ble overlevert i fjor høst, mens OV Ryvingen er planlagt levert mot slutten av 2018.
Lundin Norway AS har begynt boring av letebrønn 7219 / 12-2 på Hufsa-prospektet i PL533 i det sørlige Barentshavet.
Brønnen ligger i PL533, sør for Filicudi-oljefunnet og oljefunnet på Statoil-opererte Johan Castberg, og det anslås at Hufsa-prospektet kan inneholde 285 millioner fat.
Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare borriggen Leiv Eiriksson, og vil etter planen ta rundt 70 dager.
Lundin Norway er operatør av PL533 med en 35 prosent arbeidsandel. Partene er Aker BP med 35 prosent og DEA Norge med 30 prosent.
Statoil og partnerne har gjort et oljefunn i sidesteget til Verbier-brønnen på britisk sokkel. Det ble påvist minimum 25 millioner fat med utvinnbar olje i umiddelbar nærhet av borestrengen.
Bekymringen førte til at Petroleumstilsynet (Ptil) i sommer foretok et tilsyn av arbeidsmiljøet innen kjøkkentjeneste og renhold på Statfjord B-plattformen. Det viste seg at sykefraværet var på 18 prosent, skriver Stavanger Aftenblad.
Ifølge Herdis Rosland Eide, som er hovedtillitsvalgt for Industri Energi i forpleiningsselskapet Coor som leverer tjenester på plattformen, har det over flere år blitt kuttet i stillinger innen denne sektoren på hele sokkelen.
– Sykefraværet har gått opp fra rundt 10 prosent til nå å ligge rundt 15 prosent, sier hun.
Til sammenligning har sykefraværet i hele landet i snitt ligget stabilt på rundt 6,3 prosent de siste årene, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Ptil mener innsparingene på Statfjord B kan ha gått for langt. Tilsynet bemerker at Statoil og Coor har kuttet i antall kokker og renholdere uten å analysere konsekvenser og at det er et brudd på regelverket.
Inntektene stupte fra 45 millioner kroner i 2014 til 29 million kroner i 2015, og falt ytterligere i fjor, til 26 millioner kroner i 2016. Men Offshore Simulator Centre har gått med pluss hele veien, og står nå foran en oppbemanning som vil bringe antall ansatte til ny rekord.
OSC-sjef Joel Mills sier til Nett.no simulatorselskapet vil ansette to til fem personer i løpet av de neste 12 månedene. Hvor mange det blir kommer an på om han finner de riktige folkene, og det er spesielt folk med grafisk kompetansen han er på jakt etter.
I dag har selskapet 27 ansatte i Ålesund og fire i Nederland.
La om i tide
Før oljeprisfallet i 2014 var OSC allerede i ferd med å snu seg fra trening og opplæring av mannskaper på offshorebåter til å satse mer på virtuell prototyping, å utvikle og teste ut produktideer fra datamodeller i stedet for fysiske modeller.
Det gjorde det mye lettere å omstille seg da oljeprisen falt, og satte også fart i den planlagte omstillingen, i følge Mills.
Raskere svar
OSC har tatt svært store steg i evnen til å løse problemer raskt.
Men det før typisk tok seks måneder å utvikle et simulatorprogram for en bedrift, tar det nå bare seks uker. Når OSC tar betaling for timer som går med sier det seg selv at det er blitt mye billigere å bruke simulator, noe som gjør at simulator kan brukes til mange flere og mindre oppgaver enn før.
OSC har investert tungt i å utvikle den nye plattformen som alle programmer nå lages på.
– Det har tatt oss to år å lage den nye programvareplattformen, sier Mills.
Samarbeid
Med åpningen av ÅKP Blue Innovation Arena og flyttingen av nautikkutdanningen inn i den nye fløyen av NMK-bygget, har antall simulatorar under samme tak blitt større.
Mills sier det kan gi nye oppgaver til OSC, i samarbeid med NTNU.
Oljeserviceselskapet PSW Group, med hovedkontor på Mongstad utenfor Bergen, har spesialisert seg på å støtte bore- og havbunnsoperasjoner på norsk sokkel.
Fakta
PSW Group
Etablert i 2007
Hovedkontor på Mongstad
Har også kontorer på Ågotnes og i Liverpool. I ferd med å etablere seg i Stavanger
Leverer hovedsakelig tjenester knyttet til bore- og havbunnsoperasjoner
Har 70 prosent av omsetningen fra olje og 30 prosent fra marin sektor
200 fast ansatte
Herkules Capital er største eier med om lag 96,5 prosent av aksjene
Som for så mange andre aktører har oljekrisen rammet hardt, blant annet som følge av lavere leteaktivitet hos oljeselskapene. De to siste årene har gitt et samlet underskudd før skatt på knappe åtte millioner kroner og totalt har om lag 40 medarbeidere blitt permittert eller sagt opp.
– Vi har måttet omstille for å begynne å tjene penger igjen. Det blir bedring i år. Vi ligger an til å doble omsetningen sammenlignet med fjoråret, sier administrerende direktør Oddbjørn Haukøy, som var med på å stifte bedriften i 2007.
Tålmodige eiere
Han forklarer at fremgangen både skyldes oppkjøp og økt aktivitet i den eksisterende virksomheten, såkalt organisk vekst.
– Det er likevel ikke sånn at markedet er friskmeldt. Det er hard kamp om jobbene, og marginene er lavere enn de var før, sier Haukøy.
PSW Group kjøper SEC AS
– Ingen lever med underskudd i lang tid, heller ikke vi. Men eierne våre har vært tålmodige i de dårlige tidene vi har vært gjennom. De har vært ute en vinternatt før, og har vist tillit til at vi i ledelsen skulle klare å snu situasjonen. Det er vi glad for, sier Haukøy.
PSW Groups hovedeier er i dag oppkjøpsfondet Herkules Capital.
PSW Group – nøkkeltall
Infogram
Ny teknologi
Til tross for trange tider og underskudd har bedriften brukt mye penger på produktutvikling de siste årene. Haukøy ønsker ikke å oppgi nøyaktig hvor mye, men beskriver det som en vesentlig investering sett i lys av bedriftens størrelse.
– Det handler om å posisjonere oss innenfor flere segmenter for å få større bredde og flere bein å stå på, sier Haukøy.
Mye av pengene har gått til utvikling av en «capping stack» – et verktøy som raskt skal bidra til raskt å stenge brønner dersom de kommer ut av kontroll. Det var en slik hendelse som forårsaket den alvorlige Macondo-ulykken i Mexicogulfen i 2010.
Vedlikeholdskontrakt til PSW Group
Myndighetene og industrien selv stiller i dag krav til at systemer for brønnkontroll er på plass ved boring av brønner.
– Med vårt nye system har vi svært kort responstid og tilgjengelig mannskap døgnet rundt. En brønn skal kunne være stengt innen 72 timer, forklarer Haukøy.
Nylig ble utstyret testet i Fensfjorden i samarbeid med Wellesley Petroleum, og de to selskapene har nå skrevet under kontrakt for bruk av utstyret.
– Vi har også fått positive signaler fra andre selskaper. Vi satser også på å nå ut i det internasjonale markedet. Målet er at denne teknologien kan stå for 30 prosent av omsetningen vår om noen år, sier Haukøy.
Ansetter igjen
Som følge av bedre marked har PSW den siste tiden hentet tilbake permitterte medarbeidere og begynt å ansette nye. Den utviklingen fortsetter i tiden framover. I dag har selskapet om lag 200 fast ansatte.
Etablering av nytt kontor i Stavanger er også like om hjørnet.
– Vi ser at operatørene begynner å lete mer. I kjølvannet av det blir det mer å gjøre også for oss. Det er også tydelig at sikkerhetsaspektet tidlig blir en del av planleggingen av brønnoperasjoner.
Arne Roland tok over som administrerende direktør i CHC Helikopter Service i 2012. Etter at oljenedturen begynte i 2014, har det vært noen tøffe år også for helikopterbransjen.
– Jeg har vært gjennom en tøff periode med omstillinger. Det ble en større omstilling enn jeg trodde da jeg startet, sier Roland til Aftenbladet.
– Når en sitter i en sånn lederrolle gjør en det ikke fordi det nødvendigvis er lett. Du er forberedt på at det kan komme omstillinger. Men det har vært tøffere enn jeg trodde.
Går godt i Norge
Roland sier videre at driften går godt nå, og at det derfor er det en god tid å gi seg på.
– Nå skal jeg puste litt, og plukke opp alt det som har blitt tilsidesatt ellers. Jeg har ikke noe nytt å gå til, og jeg skal ta meg tilstrekkelig med tid på å finne noe nytt.
Les også: Nå er Statoils nye redningskjempe på vei til Stavanger
Overfor Aftenbladet beskriver Roland perioden som sjef for selskapet som en tid der markedet har vært i motgang.
– Men organisasjonen og folkene som jobber her er entusiastiske. Det er en bransje som har dratt dette sammen, så det har vært et privilegium å jobbe sammen med kolleger, kunder og leverandører. Bransjen er ikke friskmeldt ennå, og trenger fremdeles omstilling, men i Norge går det greit nå, sier han.
– Nå er alle indikatorer bra for selskapet. Og det å levere et bo i god stand, betyr mye. Nå er størrelsen på selskapet tilpasset markedet, og driften går bra.
– Vil alltid være med meg
Det var CHCs helikopter som styrtet i ulykken ved Turøy utenfor Bergen 29. april i fjor. 13 mistet livet. To av disse var ansatt i CHC. Roland sier at ulykken vil prege ham for resten av livet.
– En ulykke som Turøy-ulykken er det verste som kan skje en leder. Selv om du må være forberedt på at det kan skje, er det annerledes når det faktisk hender.
– Den ulykken er noe jeg vil ha med meg for alltid. 13 mennesker døde, og jeg mistet to av mine egne. Folk snakker om kriser og ting som skjer i hverdagen. Men etter en sånn ulykke blir en mer nøktern med å bruke slike ord på dagligdagse hendelser. Du ser litt annerledes på ting. Den lille motgangen i markedet blir relativt liten sammenlignet med en sånn ulykke.
Fleksibel avtale
Roland er utdannet siviløkonom fra Universitetet i Agder. Han har tidligere vært konserndirektør i Kværner Verdal, og har vært nesten 20 år i olje- og gassindustrien, både i Norge og internasjonalt.
Men basen har siden 1995 vært i Stavanger.
– Jeg har barn som fremdeles går på videregående. Så min base er her. Jeg har en fleksibel avtale med CHC, og skal etter planen sitte som sjef her i et par måneder til.
Det er ikke kjent hvem som kommer til å ta over som sjef for CHC etter Roland, skriver Aftenbladet.
