Kontraktene omfatter levering av integrerte løsninger innen boring, brønn og reservoarstyring, teknisk opplæring, samt konsulenttjenester.
I 2017 kommer selskapet til å levere fire brønner hvorav to på britisk sokkel. AGR har også inngått avtale om to brønner på britisk sokkel i 2018.
I tillegg har AGRs reservoaravdeling inngått flere avtaler om å utføre reservoar studier og levere 3.parts ressursevalueringer og audits i Norge, UK og internasjonalt.
– 2017 ser bra ut og vi ser positivt på utsiktene for 2018, sier Svein Sollund, administrerende direktør i AGR i en melding.
– Våre divisjoner i Aberdeen, Stavanger og i Oslo jobber tett sammen på flere prosjekter som strekker seg over både Nordsjøen og internasjonale markeder. De nye kontraktene markerer en positiv utvikling i oljemarkedet, og som et globalt selskap leverer vi integrerte tjenester som dekker hele oppstrøms verdikjeden, fortsetter han.
AGR er det eneste oljeserviceselskapet på britisk sokkel som har blitt godkjent av britiske myndigheter som brønnoperatør på vegne av flere lisensoperatører, ifølge meldingen.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
“GC Rieber søker CTIO – Chief Technology Innovation Officer”.
Slik lød overskriften på stillingsutlysningen som selskapet publiserte like før sommeren.
– Nå er jo den tittelen litt voldsom, flirer konsernsjef Paul-Christian Rieber.
Men likevel helt nødvendig, mener lederen for et av Bergens eldste familiedrevne konsern.
– Aldri opplevd verre
Noe av bakgrunnen er fjorårets resultat. Fasiten er blodrød: 811 millioner kroner i underskudd. For å sette det i perspektiv: En tredjedel av konsernets egenkapital er borte.
Hovedårsaken er svikt i shippinginntektene og nedskrivning av verdier på selskapets skip. For selv om konsernets grunnleggende filosofi er tuftet på tanken om aldri å plassere for mange egg i samme kurv, har oljeprisfallet som startet i 2014 svidd. Kraftig.
Fakta
Forlenge
Lukke
GC Rieber
Bergensbasert familieselskap etablert i 1879.
Paul-Christian Rieber er fjerde generasjons konsernleder.
Gikk i fjor med 811 millioner kroner i underskudd. Nedturen startet med oljeprisfallet i 2014.
Er for tiden i sluttfasen i prosessen hvor selskapet skal ansette en ny digitaliseringssjef i konsernledelsen.
– Det er et helt forferdelig tall, som jeg aldri har opplevd i min 30-årige karriere i dette selskapet, sier Rieber hoderystende.
Toppsjefen vil bli utfordret
GC Rieber har fortsatt midler å ta av, men sjefen selv er klokkeklar på at en slik situasjon ikke kan fortsette for lenge. Ett av flere tiltak for å snu situasjonen er den nevnte stillingsutlysningen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["PLgZO"]={},window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas={"100":324,"200":299,"300":274,"400":274,"500":274,"600":274,"700":274,"800":274,"900":274,"1000":274},window.datawrapper["PLgZO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-PLgZO"),window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["PLgZO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("PLgZO"==b)window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
GC Rieber jakter i disse dager en digitalsjef som skal inn i konsernledelsen. Den erfarne næringslivs-toppen vil at vedkommende skal utfordre det etablerte.
– Det er alltid en fare for at man gjør de samme tingene som før i et “langvillig” selskap som vårt. Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sier Rieber.
Lanseres med hornmusikk
Paul-Christian Rieber er ingen hvem som helst i norsk næringsliv. Han har vært med en stund, og forteller at han drar kjensel på den fasen som næringslivet er inne i nå.
– Dette går i sykluser. På et tidspunkt var det produktivitetsledere som var det store, de skulle øke effektiviteten i selskapet. Deretter kom en fase hvor alle måtte ha en kvalitetssikringssjef. Nye roller opprettes ofte med hornmusikk, før de glir over til å bli en helt naturlig del av bedriftens kompetansebase, sier Rieber.
Han mener vi nå ser starten av en ny, slik fase med fremveksten av digitaliseringssjefer.
– Vi kan sitte på konferanse hver eneste dag i uken og høre store, flotte ord om 3D-printing, tingenes internett og lignende. Det mange sliter med er å se hvordan man gjøre dette relevant for sin bedrift og sine kunder, mener Rieber.
– Skal ikke ha noen “nerd”
Det er ventet at beslutningen tas i løpet av utgangen av denne måneden. Rieber avslører at han er overrasket over interessen.
– Det er ikke noen digital nerd vi skal ha. Vi skal ha en leder med digital innfallsvinkel. Det er gledelig for meg å se at toppledere, konsulenter og andre med bred kompetanse har søkt stillingen. Det var gøy å se, sier han.
Om vedkommende bidrar til at 2017-resultatene bli noe penere enn 2016 ble, vil tiden vise.
Paul-Christian Rieber, konsernsjef i GC Rieber. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Supplynæringa er ikkje friskmeldt, men det er fleire lyspunkt, og vi meiner sjølve at vi har god kontroll på den økonomiske situasjonen, seier Ulstein til Nett.no.
Ein av dei som er i ferd med å gå inn med ny kapital er amerikanske Edison Chouest, som sit med rundt 50 prosent av aksjane i det Ulsteinvik-baserte selskapet.
Håvard Ulstein vil ikkje seie kor mykje Edison Quest eller dei andre aksjonærane går inn med.
– Nei, men det vert samla ikkje store endringar i eigarstruktur.
Slit med obligasjonsgjeld
Island Offshore har lenge arbeidd med å få på plass ein refinansieringsavtale for selskapet, og slit mellom anna med to obligasjonslån på til saman 720 millionar kroner.
Ulstein seier at ein er nær ved å få til ein avtale med långjevarane.
– Forhandlingane har gått framover, og strukturen er som med dei fleste andre selskap som har fått avtalar i hamn.
Island Offshore legg snart fram tala for andre kvartal etter at selskapet hadde eit resultat før skatt på minus 37 millionar kroner i første kvartal.
Pengemaskiner
I sommar har selskapet hatt dei tre brønnintervensjonsskipa Wellserver, Constructor og Frontier i arbeid, tre skip som normalt står for over halvparten av innteninga av ein total flåte på 25 skip.
Håvard Ulstein seier at ratene har vore greie for dei tre skipa.
– Frontier og Wellserver har vore i arbeid i 200 dagar for Statoil i perioden 1. april til midten av oktober. Når desse oppdraga er over, vert båtane lagde i bøya.
– Constructor har hatt multiklientoppdrag for Shell og nokre andre aktørar, og har arbeid litt lenger.
Ulstein seier at i sommar har også ratene vore greie for ankerhandterarar ein periode.
– Innimellom har vi også sett akseptable rater for PSV-ar.
Best med lange og greie avtalar
Siste spotkontrakten fekk ankerhandteraren Island Vanguard, som skal arbeid i 14 dagar for Statoil til ei døgnrate på 92.500 kroner. Det er lavare enn andre ankerhandterarar har fått siste dagane.
Ulstein seier at det ofte vert for stort fokus på skip som oppnår rekordhøge rater.
– Problemet er at desse skipa er dei første som vert kasta ut.
– For oss er det betre å ha levelege rater som varer over tid, enn å ha rekordhøge rater for nokre få dagar.
Fleire i vinteropplag
Håvard Ulstein reknar med at fleire skip kjem til å verte lagde i opplag i vinter, men han ser klare teikn på at aktiviteten vil ta seg opp til neste år.
– Den største endringa er at oljeselskapa ser ut til å vere komfortable med ein oljepris på rundt 50 dollar fatet, og set i gang nye prosjekt basert på ein slik oljepris.
– Sjølv om det framleis er tungt, ser vi lysning litt fram i tid.
Det opplyses i en børsmelding fra Solstad Farstad torsdag ettermiddag.
“I forbindelse med gjennomføring av generasjonsskifte har Lars Peder Solstad, adm. dir. i Solstad Farstad ASA (SOFF), og hans far Johannes Solstad inngått avtaler som medfører at Lars Peder Solstad vil erverve kontroll over til sammen 21 066 965 aksjer i SOFF”, skriver selskapet.
Etter gjennomføring av avtalene, som forventes å skje i midten av September, kontrollerer Johannes Solstad ingen aksjer, mens Lars Peder Solstad kontrollerer til sammen 21 774 952 aksjer i SOFF, tilsvarende 7,47% av selskapet.
Aksjene kontrolleres gjennom Soff Invest AS (18 860 075 aksjer), Ivan II AS (2 206 890 aksjer) og Vindbalen AS (707 987 aksjer), står det i børsmeldingen.
Dagens nyhetsbrev
For ti år siden var verftet nær konkurs, men med Hugo Strand som ny direktør klarte de å snu skuten.
– I 2009 eller 2010 bestemte vi oss for å satse på havbruksnæringen. Valget var ikke å prioritere offshoresegmentet, så sett i ettertid var vi heldige med det valget. Slik så det ikke ut på den tiden. Offshore-næringen blomstret for fullt, sier han.
I stedet leverer verftet båter til havbruk og fiskeri. I sommer fikk de blant annet kontrakt på bygging av en katamaran til Stava sjø og en arbeidsbåt til Finnsnes Dykk og Anleggservice. For bare noen uker siden signerte verftet kontrakt med Bømlo-selskapet Napier for bygging av en prosessbåt, med opsjon på enda en båt.
Det er ikke bare på Fitjar de ikke kastet seg på offshore-bølgen. Westcons verft i Florø klarte ikke å omstille seg til å bygge offshore-skip. Også de har vært glade for det i ettertid.
Få også med deg
Wärtsilä leverer til ny bunkringslekter for LNG.
SolstadFarstad selger tre skip til Brasil.
HR Sandvold og Velde Supply slår seg sammen.
Volstad Maritime vil hente hele flåten hjem fra Panama. Mandag fikk subsea-fartøet Volantis norsk flagg i hekken, som første skip ut.
Fremtidens fiskebåter vil bli helt annerledes enn i dag, tror Inge Bertil Straume fra skipskonsulentselskapet Skipsteknisk.
Norske Slåttland skal gjennom neste år levere tankluker til Odfjells nye kjemikalietankere for minst 18 millioner kroner.
Den danske offshore vind-installatøren A2SEA vil bruke fartøyet Sea Challenger for å transportere og bistå installasjonsarbeidet de har sikret seg på Merkur Offshore Wind Farm, skriver Splash247.
Den franske offshore-giganten Bourbon, med avdeling også i Norge, fortsetter å tape penger. Ved utgangen av juni hadde rederiet 100 skip i opplag, skriver Tradewinds.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Fartøyet vil eies av LNG Shipping, et konsortium mellom Belgia-baserte Victrol og CFT Corporation med base i Frankrike.
Lekteren bygges i Romania og vil bli utstyrt i Nederland. Ved levering vil den bli chartret av Shell, og skal operere ut fra Rotterdam for å gi selskapet ekstra fleksibilitet til å bunkre LNG-drevne skip, inkludert fartøyer som opererer på Europas indre vannveier.
Wärtsiläs leveranse ble bestilt i juni. Selskapet skal levere lasthåndteringssystemet, lastetankene og installasjon av lastarrangementet om bord på fartøyet.
– Tildelingen av denne kontrakten var utvilsomt basert i stor grad på Wärtsiläs enorme erfaring og brede kunnskap om gassystemer. Vår styrke i hele verdikjeden for LNG er velkjent, og dette nye bunkringsfartøyet gir enda en kobling til denne kjeden, sier Timo Koponen, Vice President, Flow & Gas Solutions, Wärtsilä Marine Solutions i en melding.
Statoil kjøper en andel på 35 prosent i i leterettighet 12/3/252 Transkei-Algoa av Exxon Mobil, som er operatør. Operatørselskapet beholder en andel på 40 prosent, mens Impact Africa eier en andel på 25 prosent. Lisensen dekker et område på om lag 45.000 kvadratkilometer på inntil 3000 meters havdyp.
I tillegg kjøper Statoil en andel på 90 prosent og overtar operatøransvaret i leterettighet 12/3/257 East Algoa fra OK Energy Ltd.
Den gjenværende andelen på 10 prosent eies av OK Energy. Lisensen dekker et område på om lag 9.300 kvadratkilometer.
– Disse transaksjonene styrker Statoils posisjon i Sør-Afrika og vår langsiktige leteportefølje. Dette er i tråd med vår globale letestrategi om tidlig tilgang i bassenger med høyt potensial, sier Nick Maden, Statoils direktør for leting på den sørlige halvkule i en melding.
Statoil gikk inn i sin første lisens i Sør-Afrika i 2015 ved å kjøpe en andel på 35 prosent i leterettigheten i Tugela South, der ExxonMobil er operatør.
Brønnane som skal pluggast ligg i utvinningsløyve 038 som er lokalisert i den sydlige delen av Nordsjøen, cirka 230 kilometer sydvest for Stavanger.
Planlagd oppstart var tidligast 1. september 2017 og operasjonen har ein forventa varigheit på cirka 208 dagar.
Rowan Stavanger er ei oppjekkbar innretning av klasse KFELS N, levert i 2011 av Keppel FELS Shipyard i Singapore. Rowan Stavanger vert operert av Rowan Drilling Norway AS.
Solenergi brukes til å gjøre saltvann til ferskvann, som igjen brukes til å dyrke mat i drivhus. Det er norske Sahara Forest Project som står bak, med støtte fra blant annet norske myndigheter, EU-kommisjonen og USA.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har reist til Jordan for å være med på åpningen.
Vidar Helgesen på plass i Jordan. Foto: Jens Frølich Holte
– Det er et veldig spennende og viktig prosjekt som både vi og jordanske myndigheter legger stor vekt på. Det er ikke vanlig å reise ut av landet i en valgkamp. Men Jordan stiller med både konge, statsminister og statsråder. Kronprinsen kommer fra norsk side, men det er viktig med politisk deltakelse også, sier Helgesen til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sahara Forest Project
Et norsk selskap som jobber med å gjøre ørkenen grønn gjennom klimasmart produksjon av mat, ferskvann og fornybar energi.
En hjørnestein i Sahara Forest Project er drivhus som benytter sjøvann til å gi kjølige og fuktige vekstvilkår for grønnsaker i tørre områder.
Har pågående prosjekter i Jordan, Tunisia og Australia.
Anlegget i Jordan vil ha saltvannsavkjølte drivhus, solpaneler som produserer strøm og en avsaltingsenhet som vil sørge for vann til drivhusene og utendørs vegetasjon. I tillegg vil det være saltdammer for saltproduksjon.
De fremste samarbeidspartnere til selskapet er norske myndigheter, EU-kommisjonen, amerikanske bistandsmyndigheter (USAID), Grieg Foundation og Yara International.
Støtter byggingen
Norske myndigheter har støttet prosjektet med rundt 18 millioner kroner.
– Hvis vi skal lykkes med å oppnå målene i Parisavtalen, bekjempe klimaendringer og nå FNs bærekraftsmål, må vi produsere mer mat i verden, uten å ødelegge mer landjord, sier klimaministeren.
Han mener drivhuset i Jordan viser at det kan være mulig å få til.
– De har hatt en pilot i Qatar som har vært veldig vellykket, og etablerer nå dette senteret i Jordan som tar mål av seg til å skalere det opp til noe som blir virkningsfullt. Man tar saltvann, avsalter det, og bruker det til dyrking av ørkenjord som ikke har kunnet brukes til matproduksjon. Saltvannet brukes også til kjøling, og øvrig energi kommer fra solen. Dette er et lite økosystem, som er karbonnegativt, sier han på telefon fra Jordan.
– Store muligheter
Første produkt som lages i drivhuset, er agurker. Det nye anlegget nær havnebyen Aqaba i Jordan er tre ganger større enn det i Qatar, og på størrelse med fire fotballbaner.
– Et premiss for vår støtte har vært at teknologien skal være åpent tilgjengelig. Det betyr at når dette lykkes, vil andre aktører kunne sette i gang tilsvarende prosjekter andre steder, sier Helgesen.
Grieg Foundation og Yara International har også vært med og bidratt.
– For de norske aktørene her ligger det store muligheter. Det er mange land som har utfordringer med tørke. Nord-Afrika og Midtøsten er de regionene i verden som er hardest rammet av klimaendringer, og de opplever allerede kritisk vannmangel og tidvis sviktende matproduksjon. Interessen for denne teknologien og de norske løsningene vil være betydelige, det er det ikke tvil om, sier statsråden.
Daglig leder Joakim Hauge i Sahara Forest Project har tidligere understreket overfor Sysla at Sahara Forest Projects anlegg skal sørge for overskudd.
– Skal det lykkes, må vi opp i stor skala. Det er også vårt mål i Jordan, å vise den kommersielle drivverdigheten, sa han i mai.
