De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
I grafikken under ser du hvor mange artikler per år, på nett og papir, ordet “digitalisering” er brukt i norsk presse.
Utviklingen sier utvilsomt noe. Allerede nå har ordet blitt brukt mer enn tre hundre ganger mer enn i hele fjor.
Statistikken sier imidlertid ikke noe om hvor mange ganger ordet “digitalisering” fylles med faktisk innhold. Det skal vi prøve å gjøre i den nye podcast-serien som starter i dag.
Hva er en digital sjef?
I serien “De nye digitalsjefene” blir du kjent med de som er ansvarlig for den digitale utviklingen i sine selskaper. De har en rolle som blir stadig mer vanlig, både globalt, men også her til lands.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["CMezD"]={},window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas={"100":387,"200":320,"300":295,"400":295,"500":270,"600":270,"700":270,"800":270,"900":270,"1000":270},window.datawrapper["CMezD"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-CMezD"),window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["CMezD"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("CMezD"==b)window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– På verdensbasis har antallet eksplodert de siste årene. Årsaken er helt klart en enorm fremvekst av digitale måter å gjøre forretninger på, sier Janicke Rasmussen, dean for masterutdanningen ved BI.
Dean for Masterutdanningen ved BI, Janicke Rasmussen. Foto: Presse/BI
I denne første episoden prøver vi å plassere skapet. Hva er en digital sjef, og hvilke oppgaver har vedkommende? For å svare på dette, har vi intervjuet Rasmussen og NHH-professor Jon Iden.
Hvorfor stadig flere?
– I Norge startet det for alvor i 2013, men mange ansetter folk i denne type stillinger i disse dager. Det er er ferskvare, sier NHH-professor Jon Iden.
Podcast link
Sammen med kolleger på Norges Handelshøyskole, arbeider han i disse dager med et forskningsprosjekt hvor de blant annet dybdeintervjuer digitale ledere i norsk næringsliv. Arbeidet er ikke ferdig, men noen funn har forskerne allerede gjort.
Professor ved avdeling for strategi og ledelse ved NHH, Jon Iden. Foto: Presse/NHH
– Det er helt åpenbart for oss allerede at dette er noe som mange norske selskaper er særdeles opptatt av, og det investeres mye penger i digitaliseringsarbeidet, forteller han.
Hvor mange er de?
Ingen vet nøyaktig hvor mange norske digitaliseringssjefer som finnes per i dag. Et LinkedIn-søk på en av de vanligste stillingstitlene, CDO (Chief Digital Officer), gir i skrivende stund 127 norske treff.
Ifølge Iden har de så langt identifisert nærmere 50 personer i rollen, men ting tyder på at det faktiske antallet ligger omtrent dobbelt så høyt.
Strategi eller jåleri?
– Jeg har inntrykk av at mange som innehar denne stillingen er en slags fanebærer for sine selskaper. At en viktig del av jobben deres er å vise utad at deres selskaper er med på notene. Er det et riktig inntrykk?
– Jeg tror helt klart mange ser det slik, ja. Det er nok ikke det viktigste, men det er helt tydelig at mange av disse digitaliseringssjefene er aktive foredragsholdere, for eksempel. Det er åpenbart viktig for selskapene at noen utad kan vise at vi er moderne, vi er engasjerte, vi er på, sier Iden.
– Vil ikke gå over
Iden er blant dem som i tror at selve digitaliseringen vil fortsette å påvirke næringslivet, i lang tid fremover.
– Noen snakker om dette er en hype, noe som går over. Jeg mener ikke det. Jeg er helt sikker på vi bare kommer til å se mer teknologi i norske virksomheter fremover.
Meld deg på vårt nye ukentlige nyhetsbrev, hvor vi oppsummerer de viktigste teknologinyhetene for deg.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Det blir hevdet i debatten om formuesskatten at den ikke har negativ effekt for bedriftene og at de ikke prioriterer å få den redusert. Det fremste forsvarsverket er at forskere og embetsverk ikke ser formuesskatten som særlig skadelig for bedriftene. Hva med å spørre de som faktisk betaler denne skatten?
Det er en grunnplanke i det norske samfunnet at alle skal bidra etter evne. Slik er skattesystemet bygget opp og det er bra. Hvem er disse rikingene som henges ut i rikspressen?
Verdien av mangfold
Det er i stor grad bedriftseiere, som må tappe bedriften for kapital for å kunne betale formuesskatt. For et familieeid selskap kan det være tredjegenerasjons eiere, gjerne titalls personer som er lærere eller sykepleiere.
For at de skal kunne eie sin del av familiearven må bedriften betale utbytte som skal beskattes for at disse eierne skal være i stand til å betale sin formuesskatt. I andre tilfeller er det mennesker med evne til å betale formuesskatt uten å tappe bedriften de eier. Uansett er det en skatt som kun treffer norske skattebetalere. Både staten og utenlandske eiere slipper unna.
Verdien av mangfold i hvem som eier bedriftene og skaper verdiene er avgjørende. Stammen av bedrifts-Norge består av små og mellomstore bedrifter langs hele norskekysten.
Vi vil trenge utenlandske eiere i norske bedrifter, vi ønsker også et statlig eierskap i deler av norsk næringsliv, men hvorfor skal norske private eiere straffes?
Langtidseffekten er en tapping av privateide norske bedrifter, man legger sten til byrden for disse bedriftene i nedgangstider og vi reduserer eiermangfoldet.
Langsiktig tenkning
For de som måtte være usikre på verdien av norsk, privat eierskap, så vil jeg anbefale en tur til den maritime klyngen på Vestlandet.
I Bergen, Haugesund, Skudeneshavn, Fosnavåg og Austevoll, har de bygget et av verdens aller sterkeste maritime miljøer, med dominerende globale markedsposisjoner og med stor lokal verdiskaping og sysselsetting.
Alt er drevet frem og finansiert av lokale, private eiere med vilje til langsiktig tenkning og verdibygging.
Bidrar til omstillingen
Det er disse som «tar støyten» i perioder med sviktende inntjening og krevende tider. Men det er også disse som tør å satse.
Det ligger i praksis en helt annen dedikasjon og forpliktelse i å eie en bedrift du selv har bygget opp og som har ansatte fra ditt eget nærmiljø.
Private, langsiktige og kompetente kapitaleiere bidrar også i avgjørende grad til den omstilling, knoppskyting og utvikling av næringslivet som vi er helt avhengig av.
Det er disse man bør heie på i dag – ikke sette fotlenke på eller harselere med som «nullskatteytere» og «rikinger».
Dagens nyhetsbrev
Robotics Drilling Systems (RDS) i Sandnes har siden 2005 bygget en robotløsning for helautomatisering av operasjoner på boredekket. Eierne så langt har vært Odfjell Drilling, Statoil Technology Invest, Investinor og Westcon.
De har nå solgt sine andeler til amerikanske Nabors Industries, som har verdens største riggflåte for boring på land, i tillegg til offshorerigger.
Robotic Drilling Systems leverte sin første borerobot for et drøyt år siden. Kunden var Nabors Industries. I fjor sommer fikk selskapet pengestøtte av Norges forskningsråd. Gjennom sitt partnerskap med Odfjell Drilling har Robotic Drilling Systems testet en pilot av roboten på den halvt nedsenkbare flyteriggen Deepsea Atlantic.
Roboten til Sandnes-selskapet gjør mennesker overflødige på boredekket.
Toppsjef Simen Lieungh i Odfjell Drilling har tidligere sagt til DN at han har store forhåpninger til automatisering.
Få også med deg
Statoil får kritikk av Petroleumstilsynet, som har gransket hendelsen på Gullfaks i mars. En 14 tonns kran falt da ti meter ned, og det kunne endte fatalt, ifølge tilsynet.
For andre år på rad gikk inntektene i fjor ned for leverandørbedrifter i Nord-Norge. Fallet ble større enn ventet.
Lundin har satt i gang boring ved Børselv-prospektet i sørlige del av Barentshavet.
Aker Solutions skal stå for modifikasjoner og vedlikehold på Draugen og Nyhamna for Shell. Kontrakten sikrer arbeid for Aker Solutions langs kysten i vest.
En militærgruppe har fått ned Libyas produksjon av råolje med mer enn 30 prosent. Det har så langt kostet 160 millioner dollar, skriver DN.
Tirsdag denne uken ble det satt i gang en gå-sakte-aksjon etter brudd i lønnsforhandlingene mellom ledelsen og de ansatte i Kaefer Energy som er organisert i Fellesforbundet, ifølge Petro.no.
Ifølge Rystad Energy har oljeselskapene siden 1980 brukt totalt 5 milliarder dollar på leting etter olje og gass i Barentshavet. I år letes det for 1 milliard dollar, skriver Finansavisen.
En brasiliansk domstol gir to tidligere Petrobras-topper bøter på til sammen 620 millioner kroner i forbindelse med et raffinerikjøp. Det melder DN.
Det franske oljeselskapet Total legger ned sitt kontor i Harstad fra september, skriver High North News. Kontoret teller én ansatt.
Gikk ned i lønn
Fishbones hadde et svært tøft 2016. Men nå ser selskapet at «fiskebein-nålene» frister flere selskaper til å øke oljeproduksjonen i reservoar med vanskelig tilgang.
Gründer og oppfinner Rune Freyer startet arbeidet med nålene som kan øke oljeproduksjon inntil 30 ganger. For å komme seg gjennom oljenedturen har alle ansatte gått ned i lønn.
Fishbones’ teknologi gjør det mulig å bore mange små hull ut fra en brønn samtidig. På den måten kan oljeselskapene få ut mer olje, og samtidig spare tid og penger.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Wärtsilä har fått i oppdrag å levere gasskjøleystem, som kjøler og kondenserer gass til flytende væske (re-liquefaction), til tre nye LNG-tankere som for tiden er under bygging, melder selskapet.
Under bygging
Ett av skipene bygges av Samsung Heavy Industries i Sør-Korea for LNG-rederiet GasLog, som har hovedkvarter i Monaco.
De to andre tankerne sammenstilles av det sørkoreanske Hyundai Heavy Industries-verftet (HHI) for norske Knutsen OAS Shipping. Wärtsilä inngikk kontrakten for GasLog-skipet i april i år.
Avtalen for de to Knutsen-fartøyene var klar i mai-juni.
I drift til neste år
Det første Wärtsilä-anlegget er planlagt å være i drift i februar 2018.
– Vi er stolte av suksessen til Wärtsiläs avanserte gasskjølesystem basert på MR-teknologi, og denne suksessen gjenspeiles i disse siste ordrene. Wärtsilä er en totalleverandør av LNG-løsninger med produkter, systemer og løsninger for applikasjoner i hele verdikjeden, sier Timo Koponen, Vice President, Flow & Gas Solutions i Wärtsilä Marine Solutions i meldingen.
Wärtsiläs Mixed Refrigerant-teknologi (MR) benytter en blanding av ulike kjølemedier. Dette skal være en energieffektiv løsning for mindre applikasjoner som omdanner gass til væske.
GasLog har vært kunde hos Wärtsilä i mange år, og flere skip i rederiets flåte er utstyrt med Wärtsilä-løsninger. Knutsen-rederiets to nyeste tankere, overlevert i 2016, er utstyrt med Wärtsiläs nitrogenbaserte gasskjølesystem.
Wärtsilä har fått i oppdrag å levere gasskjøleystem, som kjøler og kondenserer gass til flytende væske (re-liquefaction), til tre nye LNG-tankere som for tiden er under bygging, melder selskapet.
Under bygging
Ett av skipene bygges av Samsung Heavy Industries i Sør-Korea for LNG-rederiet GasLog, som har hovedkvarter i Monaco.
De to andre tankerne sammenstilles av det sørkoreanske Hyundai Heavy Industries-verftet (HHI) for norske Knutsen OAS Shipping. Wärtsilä inngikk kontrakten for GasLog-skipet i april i år.
Avtalen for de to Knutsen-fartøyene var klar i mai-juni.
I drift til neste år
Det første Wärtsilä-anlegget er planlagt å være i drift i februar 2018.
– Vi er stolte av suksessen til Wärtsiläs avanserte gasskjølesystem basert på MR-teknologi, og denne suksessen gjenspeiles i disse siste ordrene. Wärtsilä er en totalleverandør av LNG-løsninger med produkter, systemer og løsninger for applikasjoner i hele verdikjeden, sier Timo Koponen, Vice President, Flow & Gas Solutions i Wärtsilä Marine Solutions i meldingen.
Wärtsiläs Mixed Refrigerant-teknologi (MR) benytter en blanding av ulike kjølemedier. Dette skal være en energieffektiv løsning for mindre applikasjoner som omdanner gass til væske.
GasLog har vært kunde hos Wärtsilä i mange år, og flere skip i rederiets flåte er utstyrt med Wärtsilä-løsninger. Knutsen-rederiets to nyeste tankere, overlevert i 2016, er utstyrt med Wärtsiläs nitrogenbaserte gasskjølesystem.
Det er første gang en havvindpark integrerer et slikt energilagringssystem for å stabilisere frekvensen på kraftnettet i Storbritannia, heter det i en pressemelding.
Batterilagringssystemet er på 2 megawatt og skal støtte integrasjon og overføring av kraft fra Burbo Bank offshore vindpark nær Liverpool i Storbritannia.
Vindparken på 90 MW har vært i drift siden 2007 og kan forsyne inntil 80 000 britiske boliger med strøm.
ABBs batterilagringsløsning skal bidra til å stabilisere nettfrekvensen og støtte pålitelig kraftforsyning fra vindparken.
– Vi er glade for å implementere denne innovative løsningen som muliggjør integrasjon av ren vindkraft uten å gå på akkord med nettstabilitet og strømkvalitet for utstyret som benytter kraften, sier Giandomenico Rivetti, leder for høyspenningsprodukter i ABBs divisjon Power Grids i meldingen.
– Energilagring spiller en nøkkelrolle i evolusjonen av kraftnettet og er et strategisk fokusområde for ytterligere å styrke vår posisjon som foretrukken partner for sterkere, smartere og grønnere kraftnett, fortsetter han.
Det er første gang en havvindpark integrerer et slikt energilagringssystem for å stabilisere frekvensen på kraftnettet i Storbritannia, heter det i en pressemelding.
Batterilagringssystemet er på 2 megawatt og skal støtte integrasjon og overføring av kraft fra Burbo Bank offshore vindpark nær Liverpool i Storbritannia.
Vindparken på 90 MW har vært i drift siden 2007 og kan forsyne inntil 80 000 britiske boliger med strøm.
ABBs batterilagringsløsning skal bidra til å stabilisere nettfrekvensen og støtte pålitelig kraftforsyning fra vindparken.
– Vi er glade for å implementere denne innovative løsningen som muliggjør integrasjon av ren vindkraft uten å gå på akkord med nettstabilitet og strømkvalitet for utstyret som benytter kraften, sier Giandomenico Rivetti, leder for høyspenningsprodukter i ABBs divisjon Power Grids i meldingen.
– Energilagring spiller en nøkkelrolle i evolusjonen av kraftnettet og er et strategisk fokusområde for ytterligere å styrke vår posisjon som foretrukken partner for sterkere, smartere og grønnere kraftnett, fortsetter han.
Ifølge Bergens Tidende ble det onsdag denne uken satt punktum for en lang og krevende konflikt for både Inge Tangerås og Bergen og Omland havnevesen (BOH).
Forliket som er inngått mellom partene, innebærer at Tangerås’ ansettelsesforhold opphører 31. august 2017 og at den tidligere direktøren mottar etterlønn i 12 måneder fra 1. september.
Tangerås ble først suspendert og senere sagt opp fra stillingen etter at han og tidligere ordfører Trude Drevland ble korrupsjonssiktet i 2015. Selv om saken ble henlagt, mente Bergen kommune at Tangerås ikke har den nødvendige tilliten til å kunne fortsette i stillingen. Denne avgjørelsen tok havnesjefen til retten, men nå har partene altså inngått forlik.
Det var i mars at en 17 tonns kran falt ti meter på Gullfaks B, som er operert av Statoil. All boreaktivitet ble stanset, men ingen kom til skade.
Kunne gått liv
Petrolumstilsynet slår fast at det kunne gått langt verre.
«Ved ubetydelige endrede omstendigheter kunne hendelsen ha medført alvorlige personskader eller tap av menneskeliv», heter det i granskingsrapporten.
Den direkte årsaken til at kranbommen falt i dekket, var utmattingsbrudd i ståltauet, skriver Petroleumstilsynet.
Den bakenforliggende årsaken var svakheter i designet av kranens heissystem, som gav slitasje og utmatting av ståltauet over tid.
Statoil stoppet bruk av tilsvarende kraner etter ulykken.
Flere avvik
Avvikene tilsynet har funnet omfatter:
Risikovurdering av utstyr – mangelfull identifisering av risiko.
Undersøkelse og forbedringstiltak etter tidligere hendelser – mangelfull identifisering, undersøkelse og oppfølging av inntrufne fare- og ulykkessituasjoner for å hindre gjentakelse.
Bruk av kompetanse – mangelfull bruk av kran- og løftkompetanse ved spesifisering av krankravene.
Ansvar ved overtakelse og drift av utstyr – mangelfull oppfølging og kontroll ved overtakelse og drift av maskiner og utstyr.
Vedlikehold – mangler ved vedlikeholdsprogrammet for ståltauet.
I løpet av høsten i fjor opplevde Statoil en rekke alvorlige, uønskede hendelser. Nå har oljeselskapet fått frist til å svare innen 20. september på hvordan avvikene vil bli håndtert.
Oslo-selskapet TMC Compressors har besluttet å investere i et betydelig lager av marine kompressorer.
– Det er tøffe tider for mange redere og riggoperatører i offshorenæringene. Vi har spurt oss selv hva vi som leverandør kan gjøre for å tilby enda bedre støtte til kundene våre. Svaret vårt er å foreta en investering på flere millioner kroner, som kan bidra til rask og kostnadseffektiv oppgradering av lufttilførsel eller –kvalitet om bord, sier Per Kjellin, adm. dir. i TMC Compressors (TMC) i en melding.
Totalt investerer TMC i mer enn 100 marine kompressorer og lufttørkere. Disse har en effekt mellom 7 og 200 kilowatt.
– Operatører av fartøyer må ofte ettermontere kompressorer dersom de trenger høyere lufttrykk eller bedre kvalitet på arbeidsluften ombord. Andre ganger må de erstatte en eldre kompressor med en mer energi-effektiv skruekompressor. At vi har alle disse tingene klart på lager vil være av stor hjelp til redere, sier Kjellin.
TMCs kompressorer er designet slik at mannskap om bord et fartøy kan installere dem på egenhånd. Det skal redusere ettermonteringskostnadene betydelig, som igjen gjør det enklere å investere i oppgradering av arbeidsluftsystemet om bord.
– Bransjen trenger å redusere kostnader. Dette er et bidrag fra oss som leverandør som vi håper blir godt mottatt, sier Per Kjellin.
