Kategoriarkiv: Offshore.no

Svakheter ved varslingssystem i Turøy-helikopter

13 personer mistet livet da et helikopteret styrtet ved Turøy i Hordaland 29. april i fjor. Havarikommisjonen har konkludert med at årsaken til styrten var brudd i et tannhjul i girboksen. Les også: To videoopptak viser Turøy-styrten I Super Puma-helikoptrene er det montert magnetplugger som skal fange opp løse metallpartikler som kan stamme fra tannhjul eller andre kritiske deler som er i ferd med å bli ødelagt. Når dette skjer skal det sendes et varsel til pilotene, og helikopteret skal umiddelbart settes på bakken. Fanger opp 12 prosent Ifølge TV 2 har en tidligere test utført av Airbus Helicopters avdekket at metalldetektorene kun fanger opp 12 prosent av metallsponet i girboksen. Etter en ulykke med et Super Puma-helikopter i 2009 ble det gitt flere sikkerhetsanbefalinger, blant annet anbefalte den britiske havarikommisjonen å forbedre overvåkingen av hovedgirboksen. Satt på bakken TV 2 har forsøkt å få kontakt med EUs flysikkerhetsorgan EASA som godkjenner helikoptermodeller for å finne ut hvorfor de ikke krevde ytterligere tiltak, slik den britiske havarikommisjonen krevde. EASA har ikke svart på dette. I Norge og Storbritannia er begge de to Super Puma-modellene satt på bakken med flyforbud inntil videre.

Tror data vil erstatte folk i subsea-næringen fremover

På scenen sitter lederne i de største undervannsselskapene i verden. Noen representerer operatørene, de andre leverer produktene som skal brukes på havbunnen. De ser fremover, for en næring som har vært gjennom noen tøffe år. – Denne næringen har eksistert i over 40 år, likevel er den ennå ikke industrialisert, sier mannen som blir beskrevet som en legende i subsea-næringen; Tore Halvorsen fra TechnipFMC. De andre sier seg ikke uenige. Spørsmålet de diskuterer er hvordan de skal få gjort noe med det. – Fullstendig endring Underwater Technology Conference åpnet med store overskrifter. Bare minutter ut i sitt innlegg på åpningsdagen, utlyste olje- og energiminister Terje Søviknes 24. konsesjonsrunde. Like etter fortalte Statoil at selskapet har bestemt seg for konseptvalg i Troll-feltets tredje fase. Derfra og ut, handlet det mye om fremtiden for undervannsnæringen. Et av svarene på spørsmålet som blir diskutert på scenen er, ikke overraskende, digitalisering. – Noe av det som skjer i årene fremover vil endre næringen vår fullstendig. Det er et naturlig skifte,  sier  administrerende direktør i Oceaneering, Roderick Larson.   Grafikken under viser hvilke nye teknologier som vil være drivere for olje- og gassnæringen frem mot 2020. Tallene er basert på en spørreundersøkelse blant 250 aktører i næringen, gjennomført av Lloyd’s Register Group. Saken fortsetter under grafikken! Kilde: Statista Han har vært i ledelsen i subsea-giganten siden 2012. Nå mener han tiden er mer enn moden for å endringer. Allerede bruker Oceaneering mye ressurser på å digitale hjelpemidler i virksomheten sin. Men Larson tror at det som skjer fremover nå, vil endre hele næringen. – Vi har sett på beregninger som viser at man kan redusere kostnadene opp til 17 ganger ved å automatisere arbeidsoppgaver som i dag må gjøres manuelt, ved å sende folk offshore. Det går kostnader til transport, mat, losji, lønn, og mye annet. Fjernstyring og automatisering kommer til å presse seg fram, sier Larson. Ingen konkurrenter Sysla treffer Oceaneering-sjefen i Grieghallen, like etter paneldebatten. Han forteller at selskapet har en ambisjon om å lede an den digitale utviklingen, fremfor å følge etter. Et knippe digitale løsninger er allerede lansert. Maskinlæring, kunstig intelligens, overføring av video fra undervannsroboter og verktøy som kan systematisere og analysere disse videoenee. Flere er på vei. – For oss handler det primært om å lage verktøy som gjør vår operasjon mer effektiv. Men vi ser helt klart at det åpner seg nye forretningsmuligheter også. Vi kan tjene penger på verktøyene vi utvikler. – Hvem er deres største konkurrenter i dette området? – Det interessante med undervannsnæringen er at det er så mange spesialiserte behov, at vi ikke har noen som vi anser som direkte konkurrenter. Jeg tror ikke vi får en situasjon hvor alle kan bruke ett verktøy med det første. Forsiktig optimisme I paneldebatten er det tilsynelatende bred enighet om at digitale verktøy vil endre selskapene fremover. For selv om de fleste talerne på det som har blitt en av verdens største undervannskonferanser har vært gjennom tøffe tider, ser mange nå fremover med forsiktig optimistisme. – Jeg ser lysere på fremtiden nå. Vi forventer et fortsatt tøft år, men i det minste er det lys i tunnelen nå. Det har vi ikke hatt på en stund, sier Larson.

Stavangerske i pluss for første gang på seks år

Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD) har en rekke vanskelige år bak seg. Fra 2011 til 2015 hadde det tradisjonsrike Stavanger-selskapet et samlet underskudd før skatt på 770 millioner kroner. Fakta Det Stavangerske Dampskibsselskap Etablert 12.02.1855. Eies av Folke Hermansen AS, der Yuhong Yin Hermansen, enke etter Folke Hermansen, er største aksjonær. Konsernet består av selskapene DSD Shipping, Norled, Tide og Nor Lines Men i fjor ble det positive tall på bunnlinjen for første gang siden 2010. Resultatet før skatt endte på 71,8 millioner kroner. Forbedringen kom til tross for at inntektene gikk noe ned. – Det er godt for hele organisasjonen og våre eiere. Det er mye som føles lettere når vi har positive tall. Samtidig er det ikke sånn at det går veldig fort oppover, men vi er definitivt på riktig vei, sier konsernsjef Ingvald Løyning. Bestilte nye skip Han peker på at resultatet kunne blitt enda bedre om det ikke var for at selskapet måtte skrive ned verdier for nesten 100 millioner kroner. Ifølge Løyning er det flere årsaker til at det nå går bedre. – Vi har kuttet kostnader og tatt grep for å øke inntektene. Samtidig er det gjort noen organisatoriske endringer. Den underliggende driften er god i de fleste selskapene våre nå. Ferjedriften ga bedre økonomi for Stavangerske i 2015 Det var spesielt kraftig forbedring i ferjeselskapet Norled som trakk opp resultatet i fjor. Også tankrederiet DSD Shipping gikk bedre. – DSD Shipping gikk i pluss i 2016, til tross for et vanskelig marked med lave fraktpriser, sier Løyning. I forrige uke bestilte selskIngvald Løyning. Foto: Jarle Aasland.apet to nye tankskip fra et verft i Sør-Korea. Løyning vil ikke oppgi verdien, men trolig ligger prisen rundt 600 millioner kroner for de to skipene. – Bestillingen er en direkte konsekvens av at det går bedre for selskapet, sier konsernsjefen. Full kontroll Sunnere økonomi var også bakgrunnen for at DSD tidligere i år kjøpte seg opp til full kontroll i Tide for 330 millioner kroner. Selskapet har i mange år vært største eier, men sitter nå med begge hendene på rattet og har tatt busselskapet av børs. Oppkjøpet vil øke konsernets inntekter med om lag 2,5 milliarder kroner i år. – Tide er i kraftig framgang og vil påvirke oss positivt i årene framover, sier Løyning. Ingvald Løyning. Foto: Jarle Aasland. Salg ble stoppet Godsrederiet Nor Lines har i mange år vært selskapets største problembarn og den viktigste grunnen til de svake resultatene. DSD ønsker derfor å selge datterselskapet og var tidligere i år enig med islandske Eimskip om et salg. Stavangerske tapte en halv milliard på to år Handelen ble imidlertid stoppet av konkurransetilsynet, som mener et oppkjøp vil hindre konkurranse i markedet for frakt av frossen fisk. DSD mener argumentet er urimelig fordi dette segmentet kun står for en liten del, under ti prosent, av virksomheten i Nor Lines. – Det er trist. Nor Lines sliter med å tjene penger, og vi mener ny eier vil være en bedre løsning for alle parter, sier Løyning. Gode utsikter Han håper saken vil løse seg etter hvert og ser relativt lyst på utsiktene for DSD framover. – Det er fortsatt lave priser i tankmarkedet, men vi tror disse vil stige i løpet av de neste årene. I Norled gjør utgående kontrakter at inntektene vil falle noe i år og neste år, men deretter starter nye kontrakter som vil gi vekst. I tillegg vil Tide bidra positivt. – Alt i alt ser det ganske bra ut, og det er grunn til å tro at økonomien vil styrke seg ytterligere i årene framover, sier Løyning.    

Nesten milliardunderskudd for GC Rieber

Det er svikt i shippinginntektene og nedskrivninger av verdiene på konsernets skip som ryster det store familieselskapet, skriver Bergens Tidende. Tre fryktelige år Nedturen startet med oljeprisfallet sommeren 2014. – Siden har det vært tre år med annus horribilis, sier konsernsjefen. Han minner om at det kunne vært mye verre, om de hadde hørt på forståsegpåerne som i de gode oljeårene mente de burde satse alt i den lukrative offshorebransjen. – Modellen vår med flere bein å stå på har vist seg god, konstaterer Rieber nøkternt. Kom aldri helt i gang I motsetning til de som lot seg blende av selskapets store shipping- og offshoreinntekter i mange år, var GC Rieber-ledelsen ukomfortabel med konsernets totale oljeavhengighet. Ett år før oljepriskollapset bestemte styret seg for å gjøre grep som reduserte denne avhengigheten. – Vi bestemte oss for å gjøre noe med det, men fikk ikke snudd oss rundt slik at det monnet før oljeprisen raste, sier Rieber. Og når markedet først raser sammen, er det bokstavelig talt vanskelig å styre skutene som da blir drevet rundt av oljeprisen. – Jeg tror ikke vi får et forutsigbart marked for oljeserviceselskaper igjen. Vi må derfor bygge virksomheter som tåler den enorme usikkerheten vi ser nå. Fortsatt har mange en gjeld og kostnader som er preget av helt andre tider. Disse må tas ned enda flere hakk, og det vil gjøre vondt, sier Rieber. Bort fra oljeavhengighet For Rieber betyr verdifallet på flåten deres at shipping sin andel av konsernets balanse har krympet fra rundt 50 til nærmere 40 prosent. I tillegg har ledelsen gjort aktive grep for å redusere oljeavhengigheten ytterligere. Etableringen av Sherwater Geoservices AS ble et slikt tiltak. Her ble GC Rieber Shipping sine fire heleide seismikkskip lagt inn i et nytt integrert seismikkselskap, som de eier på 50/50-basis sammen med familierederiet Rasmussen i Kristiansand. Blant de syv skipene som fortsatt eies av Rieber Shipping, har to av de tre subsea-skipene i øyeblikket oppdrag som ikke har noe med olje å gjøre. Les hele saken på bt.no (abo.).

Statoil skal utrede nytt CO2-lager på norsk sokkel

Dette blir verdens første lager som kan ta imot CO2 fra flere industrielle kilder, skriver selskapet i en pressemelding. — Fangst og lagring av CO2 (CCS) er et viktig verktøy for å redusere CO2-utslipp og for å nå de globale klimamålene slik de er definert i Paris-avtalen. CCS-prosjektet vi nå skal utrede vil innebære en helt ny samarbeidsmodell med fangst av CO2 fra flere industrielle kilder, transport av CO2 med skip og lagring av CO2  1000-2000 meter under havbunnen, sier konserndirektør Irene Rummelhoff i Nye Energiløsninger i Statoil. – I tillegg kan det være starten på verdens første nettverk for CCS på tvers av landegrenser. Mye arbeid gjenstår, men om vi lykkes kan det åpne nye forretningsmuligheter for både Statoil, samarbeidspartnere og norsk industri. Lagringsprosjektet inngår som en del av norske myndigheters arbeid for å bygge ut fullskala CO2-håndtering i Norge. Det skal fange CO2 fra tre landbaserte industrianlegg på Østlandet og transportere  CO2 med skip fra fangstområdet til et mottaksanlegg på land som  blir lokalisert på vestkysten av Norge.

Ny tilskuddsordning for sjøfolk har trådt i kraft

Fra 1. juli kan rederier motta full refusjon for sjøfolk om bord på olje- og kjemikalietankere, gasstankere og ro/ro-skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). – Den maritime næringen er en viktig drivkraft i norsk økonomi. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er det viktigste virkemiddelet for å beholde maritim kompetanse i Norge, sier næringsminister Monica Mæland (H). Ordningen gjelder for skip over 10.000 bruttotonn i utenriksfart, samt for skip mellom 3.000 og 10.000 bruttotonn i utenriksfart som i terminen ikke har utført transportoppdrag mellom europeiske havner, deriblant norske havner. Disse skipene vil kunne motta full refusjon av arbeidstakers forskuddstrekk av inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Tidligere har tilskuddet bare omfattet refusjon av opptil 26 prosent av disse utgiftene. Dagens krav til opplæringsstillinger opprettholdes. Ordningen vil måtte notifiseres og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Hurtigruten vurderer å bygge egne havneterminaler

I mange år har selskapet vært i konflikter med mange offentlig eide havner. Hurtigruten saksøkte blant annet Bodø havn for det rederiet mente var betydelig overfakturering. Hurtigruten vant fram i tingretten, men tapte i Hålogaland lagmannsrett i april. Nå ankes dommen til Høyesterett. Rederiet mener de har betalt dobbelt kaileie hver dag hele året, mens internasjonale cruiserederier har fått rabatter på inntil 75 prosent. Nå vil Hurtigruten ut av Tromsø havn. Tolv kilometer fra sentrum, på Kvaløya, har rederiet sikret seg et stort areal, ifølge Klassekampen. – Vi vurderer å gjøre det samme i flere havner. Enten bygge eget eller samarbeide med private havneeiere. De private havnene vi anløper, tar halvparten så mye som de offentlige. Prisene tvinges stadig oppover, sier Stein Lillebo, prosjektleder i Hurtigruten AS, til avisen. Direktør i Tromsø havn, Halvar Pettersen, mener Hurtigruten allerede har en gunstig pris, og at de betaler 60 prosent av hva båter av samme størrelse betaler. – Vi er opptatt av å ha et godt produkt til rett pris. Hurtigruten utgjør 6 prosent av omsetningen i Tromsø havn. Fra cruisenæringen får vi ofte høre at vi er den beste havna i nord, sier han. Hurtigruten har totalt elleve skip og er innom 34 ulike havner på sør- og nordgående rute.

DSD bestiller to nye tankskip til flere hundre millioner

Tankrederiet DSD Shipping har de siste årene slitt med svak inntjening, blant annet som følge av lave fraktpriser i markedet. Unntaket var 2015, da prisene var relativt høye. Selskapet måtte i fjor skrive ned verdier for om lag 40 millioner kroner, men gikk likevel i pluss. Fakta Det Stavangerske Dampskibsselskap Etablert 12.02.1855. Eies av Folke Hermansen AS, der Yuhong Yin Hermansen, enke etter Folke Hermansen, er største aksjonær. Konsernet består av selskapene DSD Shipping, Norled, Tide og Nor Lines Som følge av tro på at markedet vil bedre seg vesentlig de neste årene bestilte selskapet torsdag to nye tankskip fra et verft i Sør-Korea. – Bestillingen er en konsekvens av at vi mener prisene er gunstige for å bygge nytt og at troen på framtiden er bedre, sier konsernsjef Ingvald Løyning i DSD. Trenger fornyelse Han vil ikke oppgi verdien, men trolig ligger prisen for de to skipene på om lag 600 millioner kroner. De to oljefrakterne skal ha en kapasitet på 50.000 dødvekttonn, og befinner seg dermed i det såkalte MR2-segmentet (Medium Range 2). Skipene skal leveres i 2019. – Vi trenger litt fornyelse av flåten. Dette er et segment vi ønsker å være i og har tro på framover, sier Løyning. – Spotmarkedet er riktignok fortsatt ganske dårlig, men det bygges få nye skip. Det gir tro på at markedet vil være bedre når de nye skipene er ferdige om to år, sier DSD-sjefen.  

Statoil får lov til å bore Norges nordligste brønn

Petroleumstilsynet har gitt Statoil tillatelse til å bore i prospektet Korpfjell i Barentshavet, skriver Aftenbladet. Brønnen som skal bores ligger i det nordlige området av Barentshavet Sørøst, 37 kilometer fra den russiske grensen og 415 kilometer fra det norske fastlandet. Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet Det blir den nordligste letebrønnen som er boret på norsk sokkel. Boringen skal etter planen starte i slutten av juni, og vil vare i rundt 30 dager. Det er riggen Songa Enabler som skal bore brønnen. Korpfjell er en av to omstridte brønner Statoil skal bore i Barentshavet i sommer. Den andre heter Gemini Nord, og selskapet fikk tillatelse til å bore denne brønnen tidligere denne måneden. Søksmål Sammen med Natur og ungdom har Greenpeace saksøkt den norske stat for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet. Saken skal opp for retten i november Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang De mener at staten, gjennom disse tildelingene, har brutt med Grunnlovens paragraf 112. Denne slår fast at staten har ansvaret for å verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Bakgrunnen for søksmålet er utdelingene av nye letearealer i Barentshavet gjennom den 23. konsesjonsrunden. Greenpeace eier fire aksjer i Statoil. Derfor fremmet de i mai på generalforsamlingen et forslag om å utsette boringen av de to brønnene Korpfjell og Gemini til gyldigheten av boringene er avklart i retten. Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid Generalforsamlingen fulgte Statoil-styrets anbefaling og stemte mot forslaget fra Greenpeace. Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)