I sommer kunne ledelsen, eierne og de ansatte i Ålesund-rederiet Volstad Maritime endelig puste lettet ut: Per Sævik kom inn på eiersiden med 290 millioner kroner og tok over rundt 50 prosent av aksjene i det familie-eide rederiet. Slik sikret de at det siste offshore-rederiet i Ålesund etter at kontrollen med Farstad forsvant til Skudeneshavn, består. Veien dit var høydramatisk for rederiet, som har kjempet slagene sine i det skjulte. – Det er litt sånn vi liker det, sier finansdirektør Eirik Syversen i rederiet. Siden Volstad Maritime ikke er på børs, har de ikke den samme rapporteringsplikten som for eksempel Sævik-eide Havila, som har kjempet sin kamp for å overleve i full offentlighet. Men på Sysla Live: Spillet om offshore-flåten, som Sysla-redaksjonen arrangerte i Ålesund 20. september i år, lettet finansdirektør Syversen på sløret. Han kunne fortelle om et år preget av konspirasjonsteorier, frykt for fiendtlig overtagelse, kontakt med internasjonale fond og en desperat kamp mot klokken. – Obligasjonslån satte oss i spill I Ålesund fortalte Syversen at det startet med at de skulle refinansiere et lån på dykkerskipet Bibby Topaz, ett av ni skip i flåten, som i tillegg består av subsea- og seismikkskip, i 2013. På tross av at Volstad Maritime alltid har bygget skipene sine mot kontrakt, og slik sett ikke spekulert i like stor grad som mange andre, har de opparbeidet seg en solid gjeld de siste årene: På en flåte verdsatt til om lag fem milliarder kroner, hadde de ved utgangen av fjoråret cirka fire milliarder i gjeld. Det meste skyldte de til fem forskjellige banker, men en drøy halv milliard av gjelden fikk etter hvert form av et sikret obligasjonslån med pant i Bibby Topaz, og garantier gjennom Volstad Subsea og inn i morselskapet, Volstad Maritime. Da rederiet skulle refinansiere lånet på båten i 2013 valgte de å gå i obligasjonsmarkedet, som var vidåpent på denne tiden. Med en garanti på dette lånet helt inn til morselskapet, sto i realiteten hele rederiet i fare dersom lånet ikke ble innfridd. – Det satte oss i spill, sier Syversen. Utsatte problemene I utgangspunktet skulle obligasjonslånet på 600 millioner kroner betales tilbake etter tre år, altså i 2016. Men da de kom dit, var situasjonen for offshore-næringen endret seg betraktelig. Syversen prøvde å skaffe penger til å betale ut lånet, men det gikk ikke. – Det var ikke så lett å få bankfinansiering sommeren 2016, da var krisen godt i gang, sier Syversen. Dermed måtte han forhandle med obligasjonseierne. Hvem som eier obligasjonslån, er ikke offentlig tilgjengelig informasjon. Men Syversen kom i kontakt med Tom Hestnes, som da hadde begynt i jobben som senior porteføljeforvalter i Alfred Berg Kapitalforvaltning. Hestnes er samme mann som bisto med å utstede obligasjonslånet i 2013, da han jobbet i Sparebank 1 Markets. Nå hadde han byttet jobb, og satt som eier i obligasjonslånet, og representerte en gruppe som til sammen kontrollerte over 1/3 av dette lånet. Dermed hadde de såkalt negativ kontroll, som vil si at ingen løsning kunne finnes uten at de gikk med på den. – Skipet gikk fortsatt på en god kontrakt med Bibby Offshore, som løp til 1. juli 2017. Så da vi kom til forfall i juli 2016 var det å forhandle om å forlenge det obligasjonslånet. Plutselig smalt det De ble enige om å betale tilbake 100 millioner av lånet, mot ett års utsettelse. – Vi skulle helst ha ordet det en gang for alle og tatt det ut, for vi så farer ved dette, men det var ikke mulig. Så da var det greit å få skjøvet på det, sier Syversen. Nå begynte racet for å finne penger til å innfri lånet. Ledelsen gikk i dialog med bankene for å låne penger til å innfri lånet, men det var ikke så lett. Og nå begynte ting å skje, som var utenfor Volstad Maritimes kontroll: Under Pareto-konferansen i august i fjor, møtte de Tom Hestnes igjen, som kunne fortelle at det var noen som kjøpte seg opp i lånet på Bibby Topaz. – Venner og bekjente hadde fått bud på sine obligasjoner, og veldig kjapt røk en post som var stor nok til å gi negativ kontroll til noen andre. Det gikk raskere enn vi klarte å områ oss og gjøre noe som helst. Vi tok noen desperate telefoner til banker og sa at nå går toget på dette, og vi vet ikke hvem som kommer inn, men den posten gikk. Syversen vil ikke ut med hvem kjøperen var, men etter det Sysla kjenner til var det det London-baserte gribbefondet Alcehmy som sto bak. – Jeg kan si at det var en internasjonal aktør med dype lommer, og som i alle fall ikke tenkte på den maritime klyngen på Sunnmøre, sier Syversen. – Brukte alle triksene i boken Og der kom paranoiaen. Ledelsen reiste for å møte representanter fra det internasjonale fondet. Det ble ifølge Syversen som første runden av en boksekamp, hvor partene tok mål av hverandre. – De brukte alle triksene i boken, og fikk oss til å vente ekstra lenge før møtet. Motparten fisket og fisket etter informasjon uten å ville gi noe selv, ifølge Syversen. Med det som hadde skjedd med Rem friskt i minne, var det avgjørende for ham å finne ut om det var en industriell aktør som sto bak, eller om det var noen som så på dette som en finansiell investering. Det du har lest til nå, er bare en knapp tredjedel av dramaet som utspant seg det siste året for Volstad Maritime. Hvis du vil høre resten av historien, klikker du på play i avspilleren under og spoler frem til cirka 15 minutter.