WellConnection har fått tildelt en rammeavtale med Equinor på to år, med to års opsjon. Avtalen har en verdi på 10–15 millioner kroner i året.
Wellconnection har slitt de siste årene og har redusert bemanningen. Nå er selskapet klar til nye løft og skal i forbindelse med Equinor-avtalen også ansette 10 nye medarbeidere.
Rammeavtalen går ut på inspeksjon og klargjøring av foringsrør til olje- og gassbrønner. Når Equinor klargjør en brønn, skal WellConnection sjekke alle rørene som brukes i brønnen og klargjøre disse.
Daglig leder Rune Haddeland i WellConnection er fornøyd med at Equinor fortsatt viser selskapet tillit, noe Equinor for øvrig har gjort siden 2008.
– Dette er en tilbakemelding på at vi både gjør en god jobb og er konkurransedyktige. Det er utrolig kjekt med fornyet tillit, sier Haddeland.
Etableringen i Hammerfest gjør at WellConnection fortsetter å vokse, også geografisk. Nå vil bedriften posisjonere seg for å bli med på den veksten og positive utviklingen som er forventet i Barentshavet, skriver selskapet i en melding.
Equinor forteller på sine karrieresider at de fra 1. januar 2019 tilbyr betalt foreldrepermisjon i 16 uker til alle ansatte der Equinor opererer. — Vi er svært glade for å kunne tilby denne muligheten til alle ansatte i Equinor som en del av totalpakken vi tilbyr våre ansatte. Ved å gi begge foreldrene tid til å knytte bånd til et nytt barn, bidrar det til økt fleksibilitet og støtte til ansatte...
Source
Valgkomiteen i Equinor anbefaler gjenvalg av Jon Erik Reinhardsen som styreleder og valg av to nye britiske styremedlemmer, Anne Drinkwater og Jonathan Lewis. Videre anbefaler valgkomiteen gjenvalg av Roy Franklin som nestleder samt Jeroen van der Veer, Wenche Agerup, Bjørn Tore Godal og Rebekka Glasser Herlofsen som aksjonærvalgte styremedlemmer til Equinor ASA. Valg til Equinors styre finner...
Source
Morselskapet Halvorsen group ble slått konkurs i mars i år, og det hersket en viss usikkerhet om datterselskapene ville bestå.
Få dager senere meldte Halvorsen Tec at de hadde inngått avtale om refinansiering med ny eierstruktur, og morsselskapet gjenoppsto som Tratec Halvorsen.
Det har uten tvil vært flere tunge år for bedriftene som lå under Halvorsen-gruppen, men nå har mye snudd i riktig retning.
For Halvorsen Tec, som nå eies av Blue Water Energy, har de siste tre årene gått med til kostnadskutt, oppsigelser, permitteringer og unntakstilstand.
Snudde opp ned på driften
Men så kom gigantprosjektet Johan Castberg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Castberg
Equinor og lisenspartnerne har leverte plan for utbygging og drift av oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet i fjor, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet tilknyttet et havbunnsanlegg. Totale investeringer er anslått til i underkant 50 milliarder kroner.
Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450–650 millioner fat oljeekvivalenter.
Nasjonal sysselsetting under utbygging: 23.000.
Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år.
Rettighetshavere er Equinor (operatør, 50 prosent), Eni Norge AS (30 prosent), Petoro AS (20 prosent).
Olje- og energidepartementet (OED) har behandlet utbyggingsplanen og lagt den frem for Stortinget, før den så skal godkjennes av OED.
Tidligere i år fikk selskapet sin største kontrakt noensinne på Equinor-utbyggingen i Barentshavet. Over natten ble ordreboken fylt opp, og selskapet gikk fra nedbemanning til oppbemanning.
Les mer: Nær 50 milliarder skal investeres og nær halvparten går til norske bedrifter. Se hvem som får en bit av Castberg-kaken her.
Nå har Halvorsen Tec hanket inn enda en levering til Johan Castberg, nærmere bestemt tre varmegjenvinningsenheter (WHRU).
Disse vil bli montert på topsiden av FPSO-en (den flytende produksjonsenheten på bildet over), og skal gjenvinne varme fra gassturbinens eksos.
Det er Siemens og Baker Hughes som bestiller utstyret på vegne av Equinor.
Har ikke fått ordre på tre år
Samlet vekt på de tre enhetene er nærmere 600 tonn og har en total kontraktsverdi på cirka 90 millioner kroner, ifølge en melding fra Halvorsen Tec.
Prosjektet vil bli ledet fra TEC sitt kontor på Skøyen i Oslo og sikrer aktivitetsnivå et godt stykke ut i 2019, skriver selskapet.
Det er denne type varmegjenvinningsenheter som tradisjonelt har vært Halvorsen TEC sitt viktigste produkt. (Se hvordan den fungerer i faktaboksen under.)
Fakta
Forlenge
Lukke
Slik fungerer varmegjenvinningen
Eksosgassen fra gassturbinen ledes gjennom varmegjenvinningsenheten hvor eksosen avgir varme til et varmemedium (vann/glykol-blanding).
Når eksosen passerer varmeveksleren reduseres temperaturen fra ca 550 grader til rundt 100 grader. Varme-mediumet distribueres og dekker behovet for prosessvarme og boligformål på FPSO-en.
Total installert gjenvinningskapasitet er 125 MWth, som tilsvarer energibruket til 50 000 boliger.
Varmegjenvinningsenhetene bidrar til et anlegg med en total virkningsgrad på nær 80 prosent.
Kilde: Halvorsen Tec
– Vi har levert denne type produkter til nybygg markedet siden starten på 2000-tallet. Nå har vi imidlertid vært igjennom vår lengste periode uten ordreinngang, sier salgsdirektør Tommy Brudal i en melding.
– Kritisk for å kunne beholde miljøet
Slik ser varmegjenvinningsenheten som skal leveres til Johan Castberg ut. Klikk for større bilde. Foto: Halvorsen Tec
– Siste ordre fikk vi i 2015 med leveranse i 2016. Siden den gang har det i hovedsak vært tilbudsarbeid og reservedelssalg som har vært arbeidsoppgavene til gruppen som sitter på Skøyen. Første gang vi var involvert i dagens Johan Castberg het prosjektet Skrugard og årstallet var 2013. Det har vært mange møter og tilbudstimer som nå har ledet frem til at vi blir tildelt disse prosjektene, sier Brudal.
Les mer: Slik ble Castberg-utbyggingen 50 milliarder billigere
Oljenedturen har vært veldig tøff for spesialistmiljøet på Skøyen. Antall ansatte er blitt nesten halvert siden 2015.
– Å vinne disse prosjektene var kritisk for å kunne videreføre dette miljøet. Nå har vi startet prosessen med å ansette flere, sier daglig leder Svein Helge Pettersen.
«Å rutte med» høres flåsete ut, og det er det. Sannheten er at det statlige, miljøvennlige fondet Fornybar AS – som straks skal få nytt navn – i løpet av noen år skal investere inntil 20 milliarder kroner. Og at philosophiae doctor Siri Margrethe Kalvig (47) skal være administrerende direktør i fondet, skriver Aftenbladet.
Foreløpig er hun helt alene i bedriften, akkurat som Arve Johnsen var tilbake i 1972, da han installerte seg på et lite kontor i Stavanger og startet Statoil…
Mindre, ikke mer..
Men i motsetning til Statoil, så er altså ideen med Fornybar å bidra til mindreklimagassutslipp i verden.
Så der blåste all sammenlikning med Statoil – Equinor – bort i et stormkast. Mens Equinor reddet de norske statsinntektene, skal Fornybar redde verden.
– Ja. Det er meningen. Jeg går til jobben med skrekkblandet fryd.
Siri Kalvig skal lede Fornybar AS
– Men du får sove om natten?
– Jada, men jeg er ydmyk med tanke på ansvaret. Jeg vet ikke om jeg kunne fått noen viktigere arbeidsoppgave.
– I hele verden, liksom?
– Ja, egentlig, smiler Kalvig.
Og det er lett å skjønne at hun er glad for den nye jobben. Fra hun var ung har hun hatt miljøengasjement. Som hun tidligere har sagt: «Jeg føler at jeg er født til denne jobben!».
– Oljeindustrien er full av dyktige folk som vil kunne bidra i den grønne omstillingen som er nødvendig. Foto: Rune Vandvik
Utrolig respons
– Responsen har vært helt utrolig. Jeg har fått så mange gratulasjoner og lykkeønskinger. Og gode råd i et åpent brev fra Bellona.
– Ja, i brevet bekymrer Bellona seg for at Fornybar-fondet skal «grønnvaske oljeindustrien», og de advarer mot å bruke penger på «den feite gamle mannen som sitter fast i fortiden».
Fornybar AS – klimainnsats eller klimaalibi
– Bellona har mange gode innspill, men dersom de tror oljenæringen sitter fast i fortiden, så generaliserer de så mye at det blir feil. Oljeindustrien er full av dyktige folk som vil kunne bidra i den grønne omstillingen som er nødvendig. Equinor har for eksempel gjort fantastiske ting innen vindkraft, sier Kalvig – som selv har en doktorgrad nettopp om vindkraft.
Oppsummert: Fondet skal investere direkte i selskaper som bidrar til mindre klimagassutslipp, men også investere i fond (som igjen investerer «grønt»). Selskapene man investerer i skal ha en norsk tilknytning. Det betyr at selskapene skal ha virksomhet i Norge, eller ut fra Norge. Som hovedregel skal det ikke investeres i børsnoterte selskaper, og fondet skal unngå å være største eier.
Men derfra og ut er det bare å finne gode investeringsobjekter.
En viss risiko
Kalvig understreker at selskapet skal være en kommersiell aktør, og ikke en del av virkemiddelapparatet.
– Risikoprofil og avkastningskrav er ennå ikke klart definert. Det skal styret og ledelsen komme tilbake til. Men jeg mener at vi burde kunne ta høyere risiko med en mindre del av investeringskapitalen. Tenk på alle som har gode, framtidsrettede ideer men som mangler penger. Noen av disse håper jeg vi kan hjelpe finansielt selv om det innebærer en viss risiko. Oppsiden er jo også stor.
Hun tar Statoils fornybarprosjekter verden rundt
– Skal dere investere med hodet eller hjertet?
– Vi skal investere med et hode som tar samfunnsansvar. Hele poenget er at investeringene skal medvirke til mindre klimagassutslipp. Det er Paris-avtalen som er utgangspunktet her.
– Er det egentlig viktig for et investeringsfond å ha en kjendis som sjef? Og ikke en økonom?
– Jeg tror bakgrunnen min, også medieerfaringen, er viktig for at vi skal lykkes. Samtidig er det selvsagt nødvendig å få dyktige økonomer inn i ledelsen. Det er førsteprioritet nå. En investeringsdirektør – eller kanskje to – og en finansdirektør skal på plass fortest mulig.
Er teknolog
Kalvig tror også at hun, som teknolog, kan kommunisere godt med mange gründere og bedriftseiere med teknologisk bakgrunn.
– Og jobben hun kommer fra nå, som leder ved UiS sitt forskningsnettverk for miljøvennlig energi, handler om problemstillinger som som er midt i blinken for Fornybar AS sitt mandat, sier hun.
I disse dager, mens hun avvikler engasjementet på universitetet, jobber hun intenst med å rekruttere andre nøkkelpersoner til fondet. Håpet er at de er på plass før sommerferien.
– Wintershall kommer ikke til å investere i fornybar energi
Det er uavklart hvor mange ansatte selskapet har når alle er på plass.
– Størrelsen på forvaltningskapitalen vil påvirke hvor mange vi blir. Vi opererer nå med et spenn mellom 20 og 50 personer.
Det er regjeringen og Stortinget som hvert år bevilger penger til fondet.
I likhet med Arve Johnsen skal Siri Kalvig få seg et midlertidig kontor-krypinn i sentrum. Seinere blir det mer permanente lokaler et eller annet sted i regionen.
Siri Kalvig. Foto: Runde Vandvik
Opprinnelig hadde Equinor, tidligere Statoil, til å bruke installasjonen ut 2018, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding.
Den nye tillatelsen gjelder til 31. mars 2031.
Osberg øst ligger nord i Nordsjøen. Produksjonen startet i 1999.
Opprinnelig inneholdt feltet 167 millioner fat olje. De gjenværende ressursene er 31 millioner fat.
Les flere saker om felt som får forlenget levetid:
Equinor forlenger levetiden på Fram-feltet til 2030
Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år
Equinor betaler 6,2 milliarder kroner i utbytte i slutten av mai. Ettersom staten direkte eier 67 prosent av selskapet betyr det at Norge får nesten 4,2 milliarder kroner i utbytte. Det kommer på toppen av skatten som selskapet betaler. I første kvartal alene utgjorde det hele 23,3 milliarder kroner. I tillegg eier også Folketrygdfondet litt over 3 prosent. Utbyttet ble fastsatt i februar – da...
Source
I 2014 ble oljenæringen rammet av den verste krisen på mange år. 50.000 oljejobber forsvant, og framtiden så dyster ut for unge som ville inn i bransjen.
Nå ser det imidlertid betraktelig bedre ut. Torsdag la SR-Bank fram tall som viser at oljenedturen definitivt er over i de fleste segmenter, og varslet samtidig at det kan bety kamp om fagfolkene framover.
– Det hadde jeg ikke trodd for noen år siden. Jeg fikk ikke jobb da jeg var ferdig med læretiden, sier Johan Amble Hirsti.
Jobbet i gruve
22-åringen fra Vadsø avsluttet læretiden som prosessoperatør på Gullfaks-feltet i 2016. Deretter begynte han å jobbe i gruve på Stjernøya utenfor Alta. Selv om han var lærling midt i krisen og sto uten jobb etterpå, beholdt Hirsti troen på at det ville ordne seg til slutt.
– Jeg var aldri veldig nervøs. Det har alltid gått i bølgedaler. Samtidig varte nok nedturen litt lenger enn ventet.
– Jeg mente imidlertid at det var gunstig å satse på oljebransjen i dårlige tider. Mange tenker nemlig motsatt, og dermed blir konkurransen mindre når det skal ansettes igjen. Jeg var rask på labben da det dukket opp nye stillinger, sier han.
Ellen (20) håper å jobbe mange år i Equinor
Nå har finnmarkingen fått fast jobb i Equinor, tidligere Statoil, og er framover stasjonert på Norne-feltet i Norskehavet.
– Jeg er veldig glad for at det ser lysere ut. Det er gøy at fagarbeidere kan bli ettertraktet framover, sier Hirsti.
Glad hun ikke fikk jobb
Også Ann-Kristin Skjelstad fra Bodø var prosesslærling på Gullfaks-feltet. Hun var ferdig i 2015, men fikk heller ikke offshorejobb etterpå. 27-åringen begynte derfor å jobbe på et fjernvarmeanlegg hjemme i Bodø.
I desember ble hun imidlertid ansatt i Equinor og er nå tilbake på Gullfaks med fast kontrakt i lomma.
– I dag er jeg bare glad for at jeg ikke fikk jobb med en gang. Dermed fikk jeg kjenne på at det er oljebransjen jeg vil være i, sier Skjelstad.
Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år
Heller ikke hun hadde ventet at det allerede nå skulle bli snakk om kamp om fagarbeiderne.
– Nei, det hadde jeg ikke trodd. Samtidig følte jeg meg trygg på at det ville snu etter hvert, det gjør det alltid. Mange som jobber offshore er dessuten oppe i årene, men plattformene står der og må bemannes av noen. Det gir muligheter for unge, sier Skjelstad.
Solfrid Lerbrekk var invitert for å inspirere de nye Equinor-medarbeiderne. Foto: Tommy Ellingsen
Vil ha mer stabile forhold
Torsdag var hun, Hirsti og om lag 20 andre relativt nyansatte offshorearbeidere i Equinor samlet på Forus for å få en innføring i selskapets virksomhet ute på sokkelen.
Dit var også stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk (SV) invitert. 27-åringen fra Varhaug jobbet selv på Ekofisk-feltet fra 2009 til 2011, før hun gikk over til fagforeningsarbeid og politikk.
– Jeg tror det har vært vanskelig for mange unge i næringen de siste årene. Det er veldig bra at det ser lysere ut for fagarbeiderne nå. Samtidig blir det viktig å unngå at det går helt av skaftet igjen. Jeg skulle ønske næringen var mer stabil, forutsigbarhet er viktig for alle.
Hun har et klart råd til de som nå tar fatt på en karriere offshore.
– Krev respekten du fortjener og gi andre samme respekt. Alle er like viktige på en plattform, sier Lerbrekk.
Pensjonsbølge på vei
Framover skal Equinor årlig ansette minst 50 nye fagarbeidere til sokkelen. I tillegg kom det i vår inn 150 unge ingeniører.
– Vi har ansatt etter behov også gjennom nedturen, men det er først nå vi målrettet kan begynne å hente inn et så stort antall unge medarbeidere, sier pressekontakt Morten Eek.
Oppsving for oljebransjen: – Det kommer til å bli kamp om arbeidskraften
Ifølge Eek tok selskapet også inn 160 nye lærlinger i fjor, men dette tallet har vært stabilt gjennom krisen.
Han mener det er betydelig behov for unge framover.
– Vi går mot en pensjonsbølge offshore. Derfor tror jeg det vil være store muligheter framover, sier Eek.
Gjennom flere år har statens oljeselskap Equinor, tidligere Statoil, jobbet for å forlenge levetiden på Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Blant annet skal selskapet gjennom ulike tiltak øke utvinningsgraden fra 63 til 73 prosent.
Fakta
Gullfaks-feltet
Produksjonen startet i 1986
Består av tre plattformer
Ligger i Nordsjøen, nordvest for Bergen
Equinor er operatør (51 %), Petoro (30 %) og OMV (19 %) er partnere
Nå er det sendt søknad om å forlenge Gullfaks C-plattformens levetid til sommeren 2036. Den opprinnelige tillatelsen går ut i mai neste år.
– Dette er den siste brikken som gjenstår før hele feltets levetid er forlenget, sier pressekontakt Morten Eek.
Morten Eek. Foto: Fredrik Refvem.
Lønnsomt til 2032
Tidligere har nemlig Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet gitt tilsvarende godkjenninger for de to andre plattformene på feltet, A og B.
I dag ventes det at feltet kan drives lønnsomt fram til 2032.
“Ytterligere tiltak vil bli satt i verk for å sikre optimal utvinning. Det forventes at økonomisk levetid vil kunne forlenges med ytterligere modning av IOR-prosjekter (økt utvinning, red. anm.),” skriver selskapet i søknaden.
Samtidig slås det fast at produksjon fra andre felt, som kan kobles opp til Gullfaks, også kan være med på å forlenge levetiden ytterligere.
Millionkonflikt
Som et ledd i oppgraderingen på feltet satte Equinor i oktober 2015 verdens første våtgasskompressorer i drift på havbunnen. Kompressorene skal bidra til å opprettholde produksjonen på feltet når trykket i reservoarene faller med alderen.
Men raskt ble det oppdaget at noe var galt. Det ble funnet flere lekkasjer i det 16 kilometer lange kabelsystemet som binder sammen kompressorene og Gullfaks C.
Etter få dager i drift begynte Statoil-rør å lekke
En granskingsrapport slo senere fast at lekkasjen skyldtes korrosjon, og at bakgrunnen var begrenset kunnskap om elektrisk spenning og korrosjon i den aktuelle rørtypen.
Feilene førte til at hele rørsystemet måtte legges på nytt. I granskingsrapporten ble de samlede kostnadene ved å legge kablene på nytt estimert til 540 millioner kroner. Equinor hevdet at sluttsummen ble betydelig lavere, men selskapet ønsket ikke å si hvor mye.
Enige
Det var rør- og kabelgiganten Nexans som leverte kabelsystemet til Gullfaks-prosjektet. De to selskapene ønsket ikke å fordele skyld offentlig, men kommunikasjonsdirektør Trude Larstad i Nexans vedgikk at det var uenighet om hvem som hadde skylden.
Ødelagte Statoil-rør kostet flere hundre millioner
Nå er saken mellom partene løst, uten at det ble behov for rettslige skritt.
– Saken er løst, teknisk og økonomisk, sier Morten Eek, som ikke ønsker ikke å avsløre detaljer om hva selskapene har blitt enige om.
I midten av mars ble det til manges overraskelse kjent at Statoil skulle bytte navn til Equinor.
Tirsdag kveld ble endringen formelt godkjent av selskapets generalforsamling, og allerede onsdag morgen satte konsernsjef Eldar Sætre seg i helikopteret for å reise til Troll-feltet i Nordsjøen.
Fakta
Navnebyttet
I midten av mars ble det kjent at Statoil bytter navn til Equinor
Selskapet har hatt sitt gamle navn i 46 år
Skiftet skal markere at konsernet er mer enn et oljeselskap
Det vil koste opptil 250 millioner kroner å bytte navn
Selv helikopterturen ble historisk denne dagen.
-Velkommen til den aller første turen til en Equinor-plattform, sa kapteinen før avreise.
På Troll A-plattformen fikk Sætre det symbolske oppdraget med å bytte ut de første Statoil-skiltene offshore.
– Det er mange følelser, men samtidig stor stolthet. I går var det litt vemod, i dag handler det mest om å se framover, sier han etter at det nye skiltet er avduket.
Havvind
Den viktigste årsaken bak navnebyttet var en markering av at selskapet ikke lenger bare driver med olje og gass, men også har begynt å investere i fornybar energi. Derfor måtte “oil” bort.
De siste årene har Equinor blant annet satset betydelige summer på havvindmøller. I fjor høst åpnet vindparken Dudgeon utenfor kysten av England. Utbyggingen kostet totalt på 1,25 milliarder pund, om lag 13,5 milliarder kroner med dagens kurs. Selskapet er også operatør og partner i flere andre vindparker.
– Burde du ikke dratt til en vindpark for å bytte skilt i dag, for å understreke endringen?
– Nei, vi er veldig stolte over det vi gjør innen olje og gass.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll-feltet
Ligger i Nordsjøen, 65 kilometer vest for Kollsnes i Hordaland
Funnet i 1979
Produksjonen startet i 1995
Inneholder om lag 40 prosent av gassen på norsk sokkel, og er i tillegg et av de største oljefeltene
Equinor er operatør. Petoro, Shell, Total og Conoco Phillips er partnere.
Kilde: Equinor
Equinor har som mål at 15-20 prosent av de totale investeringene vil gå til fornybar energi i 2030.
– Hvorfor valgte du å dra til akkurat Troll?
– Feltet har en veldig stolt historie og er det jo den største maskinen vi har. Samtidig skal det være aktivitet her i mange tiår framover.
Totalt skal det skiftes skilt på 40 offshoreinstallasjoner og 60 kontorer. Ifølge selskapet vil navneendringen koste opptil 250 millioner kroner
Eldar Sætre (t.v) og Arne Sigve Nylund beundrer det nye skiltet. Foto: Jon Ingemundsen.
Lang horisont
Ellen Slupphaug (20) er automasjonslærling og har jobbet på Troll-feltet siden august.
– Det er litt rart og vemodig at selskapet skifter navn. Samtidig har vi et nytt perspektiv for framtiden, og sånn sett synes jeg endringen passer bra, sier Slupphaug.
– Hvordan har reaksjonene vært blant kollegene?
– Det er litt blandet. Statoil-navnet har stor betydning for mange. Samtidig tenker mange at dette er riktig for framtiden, sier hun.
Troll-feltet har over 40 år produksjon foran seg. Dermed kan Slupphaug i teorien trolig jobbe der hele sin karriere.
– Blir jeg tilbud fast jobb, har jeg absolutt lyst til å bli. Det er fantastiske dimensjoner her, sier hun om feltet som har gjenværende ressurser tre ganger så store som hele Johan Sverdrup.
Droppet Dong
Også andre selskaper har fått nye navn de siste årene. Den franske giganten GDF Suez (Gaz de France) skiftet for eksempel i 2015 navn til Engie. Selskapet solgte tidligere i år sin petroleumsaktivitet til britiske Neptune.
Danskenes svar på Statoil het inntil i fjor høst Dong Energy (Danish Oil and Natural Gas). I november ble navnet endret til Ørsted, oppkalt etter vitenskapsmannen Hans Christian Ørsted (1777-1851). Også der kom byttet som følge av satsing på nye forretningsområder.
Danskene har imidlertid gått betydelig lenger og kvittet seg med all petroleumsaktivitet. Selskapet er også i ferd med å bytte ut kull og gass med biomasse i kraftverkene sine. Målet er en grønn andel på 95 prosent i 2023.
– Vi har endret oss drastisk fra svart energiprodusent til grønn markedsleder innen havvind. Navneskiftet markerte avslutningen på denne omstillingen. Samtidig kommuniserte vi vår visjon om en verden som utelukkende bruker grønn energi, forklarer pressekontakt Ulrik Frøhlke i Ørsted.
– Hvordan er erfaringene med navneskiftet så langt?
– Vi har fått veldig god respons på endringen, både fra ansatte, kunder, samarbeidspartnere og investorer. Vi får god støtte for at Ørsted er et bra navn.
– Hva er de største utfordringene ved å bytte navn?
– Å finne et navn som kan brukes på tvers av markeder, som underbygger varemerket og som det samtidig er juridisk mulig å bruke, mener Frøhlke.
