Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år.
Mandag offentliggjorde operatør Statoil at forsyningbase og helikopterbase tilknyttet feltet skal ligge i Hammerfest.
Johan Castberg-utbyggingen vil gi titusener av nye oljejobber
– Dette befester vår posisjon som forsyningsbase for oljevirksomheten i Barentshavet, sier administrerende direktør Ketil Holmgren ved oljebasen Polarbase i Hammerfest.
Ifølge Statoil vil forsyningsbasen i Hammerfest gi mellom 30 og 45 årsverk. Holmgren tror effekten kan bli enda større.
Fakta
Polarbase
Forsyningsbase for oljevirksomheten i Barentshavet
Ligger i Rypefjord, fire kilometer utenfor Hammerfest sentrum
150 personer har sin arbeidsplass der
– Samlet sett tror jeg anslagene kan være litt beskjedne. Dette vil være positivt for hele leverandørindustrien her. Det blir mer å gjøre for alle, og det vil være mer stabil aktivitet enn vi har hatt til nå, sier han.
Når kritisk størrelse
Aller viktigst mener imidlertid Holmgren det er at volumet etter hvert begynner å bli så stort at det vil bli lønnsomt å etablere et subseamiljø i Hammerfest.
– Med Johan Castberg-utbyggingen tror jeg vi vil nå en kritisk masse som gjør at det vil lønne seg å etablere et slikt miljø her istedenfor å gjøre arbeidet lenger sør. Det vil kunne generere et betydelig antall arbeidsplasser, sier Holmgren.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Polarbase har opplevd sterk vekst etter at Statoil besluttet å bygge ut Snøhvit-funnet i 2001. Før den avgjørelsen var baseområdet 50 mål stort og ti personer jobbet der. I dag er området på 520 mål, og det er allerede satt av plass til å utvide mer.
150 personer har sin arbeidsplass der – en tredjedel ansatt i Polarbase AS og resten i andre selskaper, som Statoil og Eni.
Polarbase. Foto: Fredrik Refvem.
Inntektene falt
I 2016 bedriften for 187,3 millioner kroner. Det var en nedgang på drøyt 26 millioner kroner sammenlignet med året før, noe som ifølge Holmgren skyldtes at 2015 ga ekstraordinært høy aktivitet i forbindelse med Goliat-utbyggingen.
– I år ender vi trolig på nivå med fjoråret. Også neste år vil vi ha ganske stabil drift, sier Homgren.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Effektene fra Johan Castberg vil først komme fra 2019, når utbyggingen etter planen skal settes i gang.
Holmgren har ikke nøyaktige tall for hva Castberg vil bety økonomisk for Polarbase, men basert på erfaringene fra dagens virksomhet anslår han inntekter på 20 til 30 millioner kroner i et normalår.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Til tross for gode utsikter for basevirksomheten, var han mandag også skuffet over at Statoil velger å legge driftskontoret for Castberg-feltet til Harstad.
– Med tanke på at aktiviteten skjer i Barentshavet, er det skuffende at feltet ikke skal opereres herfra. Det er et signal som betyr noe framtiden, sier han.
– Uakseptabelt
Marianne Sivertsen Næss.
Varaordfører Marianne Sivertsen Næss legger ikke skjul på at hun er svært skuffet over Statoils avgjørelse.
– Vi mener det er uakseptabelt at et felt rett utenfor Hammerfest ikke skal blir driftet herfra. Vi går glipp av viktige kompetansearbeidsplasser, sier hun.
Bitter strid om Statoil-jobber i nord
Samtidig gleder hun seg over at de andre funksjonene legges til Hammerfest.
– Det er selvsagt positivt. Det vil også føre med seg arbeidsplasser og gjøre leverandørmiljøet vårt mer robust. Det er veldig bra at feltet nærmer seg realisering, sier Sivertsen Næss.
Statoil har som operatør for Johan Castberg-prosjektet i dag sendt ut konsekvensutredning for et av Europas største industriprosjekter. Ifølge Statoil vil feltet være i drift i 30 år.
Sysselsettingsvirkningene i utbygging er spesielt store i årene 2019-2020, på over 11 000 årsverk per år. Samlede nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen er estimert til å bli omtrent 47 000 årsverk i perioden 2017-2024, skriver Statoil i konsekvensutredningens sammendrag.
Det vil bli investert rundt 1,15 milliarder kroner årlig for å drifte feltet.I driftsfasen er det estimert at Johan Castberg vil kunne gi en sysselsettingseffekt på 1700 årsverk per år. Omtrent en fjerdedel av disse, i rundt 500 årsverk, vil kunne komme i Nord-Norge.
– Dagens beslutning styrker petroleumsklyngene i Nord- Norge, flere hundre nye arbeidsplasser og ikke minst mange muligheter for våre medlemsbedrifter til leveranser hvert eneste år til 2050, sier direktør i Petro Arctic, Kjell Giæver i en pressemelding.
Trakk det lengste strået
Endelig utbyggingsplan skal leveres i løpet av 2017. I mars skrev Sysla at Statoils finansdirektør var optimistisk vedrørende ja til prosjektet i løpet av året.
Nina Kivijervi Jonassen og Kjetil Gievær Petro Arctic Foto: Petro Arctic
Foruten forsynings- og helikopterbasen i Hammerfest og driftsorganisasjon i Harstad, vil rekruttering av offshorepersonell fra Finnmark være prioritert. Dermed trakk Harstad det lengste strået i det som har vært en bitter strid mellom Hammerfest og Harstad.
Vil trenge arbeidskraft
Offshore-satsingen alene vi trenge en bemanning på mellom 90-100 personer fordelt på tre skift.
– Vi vil prioritere å rekruttere så mange som mulig til offshoreorganisasjonen fra Finnmark. Derfor har vi satt i gang et arbeid opp mot fylkeskommunen og skolene i fylket for å få til en god rekruttering til de fagene som vi trenger kompetanse til, sier leder for Drift Nord i Statoil, Siri Espedal Kindem i en egen pressemelding.
Styreleder Yngve Vassmyr Foto: Petro Arctic
Forsyningsbasen i Hammerfest vil gi en sysselsettingseffekt på rundt 30-45 årsverk, og helikopterbasen rundt 12-15 årsverk.
Driftsorganisasjonen i Harstad, som vil støtte offshoreorganisasjonen og videreutvikle feltet når det er i produksjon, forventer å gi en sysselsettingseffekt på 40-45 årsverk.
Jubel fra interesseorganisasjon
– Vi i Petro Arctic jubler over en viktig milepæl som ble annonsert i dag, våre medlemsbedrifter fra Helgeland i sør til Honningsvåg i nord står klare med sveiseapparat og kloke hoder til å konkurrere om oppdrag, sier direktør i Petro Arctic Kjell Giæver.
Det har tidligere blitt anslått at det vil være realistisk å anta at prosjektet kan få oppstart i 2022.
Statoil vil i samarbeid med andre operatører, leverandører og lokale myndigheter ta initiativ til en gjennomgang av mulige tiltak for å styrke det totale petroleumsmiljøet i Hammerfest og Finnmark, skriver Petro Arctic i sin pressemelding.
En plan for dette vil bli lansert i løpet av 2017, målet med dette er at Finnmark kan ta en sterkere posisjon i den teknologidrevne utviklingen av Barentshavet.
– Skal satse på ungdom
– Vi vil stå på for at ungdom fra Hasvik, Havøysund, Kirkenes og Alta vil være dem som bemanner oljeplattformen utenfor Hammerfest når den kommer i drift i 2022, sier prosjektdirektør i Petro Arctic, Nina Kivijervi Jonassen.
Johan Castberg er et av seks store prosjekter som Statoil jobber med for tiden.
feltet ligger nordvest i Barentshavet midt mellom fastlandet og Bjørnøya, utenfor kysten av Hammerfest. Første funnet ble gjort i april 2011, 1250 meter under havbunnen og på ca. 360 meters vanndyp. Feltet består av flere funn som strekker ca. totalt 7 km og inneholder mellom 450 – 650 millioner fat olje. Feltet har en forventet oppstart i 2022, og vil være i drift i 30 år.
– Dagen i dag viser at aktiviteten øker i nord og skaper ringvirkninger i hele Nord- Norge, sier en optimistisk styreleder av Petro Arctic Yngve Vassmyr.
Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Castberg
Oljefelt i Barentshavet
Ligger 240 km nord for Hammerfest
Ressursene er beregnet til mellom 400 og 650 millioner fat olje
Det er ventet at utbyggingen vil vedtas senere i år
Allerede før sommeren skal Statoil avgjøre hvor feltets driftskontor skal ligge. Saken har utviklet seg til en hard kamp mellom Hammerfest og Harstad.
Elefanten i rommet
– Det er blitt en følelsesladd sak, som jeg synes har vært vanskelig. Til tider har temaet blokkert for samarbeid mellom de to byene, sier Harstad-ordfører Marianne Bremnes.
Da hun møtte kollegene fra Hammerfest på Arbeiderpartiets landsmøte i vår, holdt de seg unna temaet for ikke å forsure stemningen.
– Det var den store elefanten i rommet, sier Bremnes.
– Det var et helt bevisst valg fra begge sider. Vi snakket ikke om Castberg, sier varaordfører Marianne Sivertsen Næss i Hammerfest.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Harstads viktigste argument er at Statoil allerede har bygget opp en betydelig driftsorganisasjon i byen. Derfra driftes feltene Norne og Aasta Hansteen, som ennå ikke er i produksjon. I tillegg sitter teknologer knyttet til Snøhvit-feltet der.
– Dette miljøet må styrkes. Det vil være til det beste for hele landsdelen, ikke bare for Harstad. Vi vil at Statoil skal være sterkt til stede i nord, og det sikres best ved at vi får driftskontoret, mener Bremnes.
Hva betyr nærhet?
I Hammerfest vises det imidlertid til at det også der finnes et driftsmiljø. Eni drifter Goliat-feltet fra byen, og resten av Snøhvits driftsorganisasjon holder til der. Samtidig ligger byen mye nærmere Castberg-feltet.
Marianne Sivertsen Næss.
– Dersom Statoil bestemmer at Castberg kan drives fra Harstad, sier selskapet at nærhet ikke betyr så mye. Det kan få betydning i flere tiår framover, sier Sivertsen Næss, som frykter at en slik beslutning vil skape presedens og føre til at senere utbygginger i Barentshavet blir driftet fra byer også enda lenger sør, som Stavanger og Oslo.
Varaordføreren trekker opp historiske linjer.
– Vi har erfaring med at man kommer hit og henter råvarer, men at verdiskapningen kommer andre steder, sier hun og peker på fiskeri og gruvedrift.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Hun krever at mer blir igjen der ressursene høstes, men understreker at oljenæringen allerede har gitt store ringvirkninger for Hammerfest.
Ifølge Statoil vil driftsfunksjonen gi mellom 30 og 40 årsverk. Sivertsen Næss mener det handler om mer enn arbeidsplassene i seg selv.
– Det dreier seg om typen jobber som kommer. Vi trenger kompetansearbeidsplasser, og at beslutningstakere har tilhold i byen. Det har betydning for utviklingen framover, og er en viktig symbolsak for Finnmark, sier hun og mener argumentet har paralleller til Stavangers krav om å beholde Statoils hovedkontor.
Velger uansett Nord-Norge
Selskapet skal ta beslutningen før konsekvensutredningen for Castberg-prosjektet sendes ut på høring i sommer.
– Det som er bestemt, er at driftsfunksjonen skal legges til Nord-Norge. Vi har stor forståelse for synspunktene fra begge byene, sier prosjektdirektør Knut Gjertsen.
Statoil legger vekt på flere forhold når beslutningen tas.
– Det handler blant annet om lokale ringvirkninger, sikkerhet og hva som er økonomisk og industrielt fornuftig.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Direktør Kjell Giæver i leverandørnettverket Petro Arctic vil ikke velge side.
– Vi mener det er viktig å forsterke miljøene vi allerede har, og peker da egentlig på begge byene. Så legger vi oss ikke opp i kampen mellom dem. Vi jobber for hele landsdelen, sier han.
Sikkerhetsselskapet TC Connect har inngått en rammeavtale med Statoil for leveranse av digital radiokommunikasjon til feltet. – Vi er stolte av at Statoil har utnyttet opsjonen fra Johan Sverdrup og valgt samme løsning og leverandør for Johan Castberg, sier konsernsjef Ulf Carlzon i TC Connect AB. Feltet skal bygges ut med en FPSO kombinert med […]
Innlegget TC Connect sikrer Johan Castberg-kontrakt dukket først opp på Petro.no.
Bakgrunnsartikkel av Glenn Stangeland, redaktør i Petro.no Norsk oljeindustri står foran et nytt utbyggingsrush. Så mange som ti utbyggingsplaner ligger an til å bli levert innen utgangen av året. Og det er ventet rundt samme antall både i 2018 og 2019. Slik blir realiteten når oljeselskapene etter beste evne skal forsøke å utnytte de lave […]
Innlegget Ingen grunn til å frykte at Asia kupper neste kontraktsboom dukket først opp på Petro.no.
– Tittelen på foredraget er gjenstående utfordringer. Jeg tror nok det er flere av dem enn jeg rekker å snakke om her i dag.
Slik innledet prosjektleder for Johan Castberg, Kristian Aas i Statoil, sitt foredrag under Norwegian Energy Partners’ konferanse i Oslo torsdag.
Spenningen knyttet til selskapets arbeid med Barentshavet var stor blant tilhørerne. Tidligere i år uttalte konserndirektør Hans Jakob Hegge til Aftenbladet at han tror på et ja til en investeringsbeslutning i løpet av 2017. Aas bekreftet torsdag at de som jobber med prosjektet i likhet med Hegge tror fullt og fast på dét – under visse forutsetninger.
– Hvis vi ikke lykkes kostnadsmessig, vil vi få tommelen ned og må utsette prosjektet. Men vi har fått en klar klapp på skulderen og beskjed om at hvis vi klarer å holde kostnadene nede, så går dette veien, sier prosjektlederen til Sysla.
Kristian Aas i Statoil. Foto: Audun Hageskal
Under 50 milliarder
Investeringskostnadene har vært en av de store spørsmålene knyttet til Statoils framtid i Barentshavet, og Johan Castrups mer enn 500 millioner forventede oljefat. Ved oppstart lå kostnaden for prosjektet på 80 dollar per fat.
Et svært omfattende arbeid med å presse denne ned, har resultert i at man har klart å komme under 35 dollar. Det har gitt en total investeringskostnad på under 50 milliarder kroner.
Nå starter bikkjeslagsmålet om Castberg-milliardene
Ny fart i Johan Castberg
Statoil sparer opptil 50 milliarder – grønt lys for Johan Castberg
Men Aas understreker at jobben fremdeles kan føre til ytterligere kostnadsreduksjon, uten å ville spå hvor langt ned det er mulig å komme.
– Vi føler vi har gode arbeidsmetoder for å komme videre. Vi har fått inn enormt mange ideer, og jobber systematisk med de som er realistiske og potensielt gir oss kostnadsreduksjon. Ambisjonene er å gå ytterligere ned, forteller han.
Lønnsomme ringvirkninger
Prosjektfasen for Johan Castberg er estimert til å gi omkring 23.000 arbeidsplasser, og så vil driftsfasen vare i rundt 30 år. Aas forteller at arbeidet som nå gjøres, også gir ringvirkninger til andre Statoil-prosjekter.
– Arbeidsmetodikken er overførbar, og det er også der vi har spart penger, ved å snu steiner om igjen. Det samme har vi gjort i andre ledd, for eksempel ved å gå ned fra tre til to hovedgeneratorer. Optimalisere antall brønner og brønnrutingen, sier prosjektlederen.
Han understreker likevel at det er ett mål som må oppfylles for Statoil i fremtiden, uavhengig av hvilke prosjekter selskapet skal jobbe med.
– Vi må være konkurransedyktige i Norge. Det er helt avgjørende, slår Aas fast.
Under dag to av Nordområdekonferansen i Harstad holdt Nina K. Jonassen fra Petro Arctic et innlegg om utsiktene for petroleumsvirksomhet i arktiske strøk i fremtiden, med et spesielt fokus på Johan Castberg-feltet som er under utvikling, og hvordan en kan øke de lokale ringvirkningene fra petroleumsindustrien.
Innlegget Johan Castberg – store muligheter for leverandørindustrien i nord dukket først opp på Petro.no.
Under Nordområdekonferansen i Harstad er Statoil tydelige på at for å for å svare på fremtidens energiutfordringer, samt å opprettholde produksjonsnivået på sokkelen, er vi fortsatt avhengige av norsk olje- og gass. Da trengs det nytt tilgjengelig areal, spesielt i Nord.
Innlegget Statoil: Nordområdene avgjørende for norsk olje og gass sin fremtid dukket først opp på Petro.no.
I Nordsjøen er det fortsatt muligheter for å finne olje og gass. Minst ett storfunn er fortsatt uoppdaget, sier letesjefene i Statoil og Aker BP til Norsk olje og gass.
Innlegget Tror på nytt storfunn i Nordsjøen dukket først opp på Petro.no.
