I dag forlater boreplattformen, som skal ut på Johan Sverdrup-feltet, Aibel sitt verft i Haugesund. I løpet av dagen og natten skal den slepes på en lekter til Bømlafjorden, hvor plattformen løftes opp på det spesialbygde løftefartøyet Pioneering Spirit før den fraktes til Johan Sverdrup-feltet.
– Torsdag går startskuddet for en av de største milepælene for Johan Sverdrup-feltet. Løftingen av plattformen over på Pioneering Spirit er en spektakulær operasjon, sier Eskil Eriksen i Equinor til Sysla.
Fredag formiddag skjer selve løfteoperasjonen, og Sysla Offshore er på stedet for å gi deg direkte dekning av hendelsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Pioneering Spirit
Tungløftefartøy eid av sveitsbaserte Allseas Group
Fartøyet har vært karakterisert som en krysning mellom et skip og en massiv robot kan frakte overbygg på 48.000 tonn.
Det katamaran-lignende fartøyet kostet 2.4 milliarder euro, og er bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen.
Skipet fikk opprinnelig navn etter den nederlandske mariningeniøren Pieter Schelte Hereema, som er Allseas’ grunnleggeren Edward Hereemas far. Pieter Schelte Hereema regnes som en pioner innen offshore olje og gassindustrien, men ble dømt for krigsforbrytelser med 1,5 år i fengsel for hans engasjement som offiser i nazistenes Waffen-SS under krigen.
Etter heftige protester ble skipet omdøpt til Pioneering Spirit.
Løfteskip til 18 milliarder
Skipet som skal frakte den enorme boreplattformen er verdens største fartøy for frakting av konstruksjoner, og var opprinnelig bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen. Nå skal imidlertid giganten for første gang frakte en nybygget plattform ut til felt, ifølge Equinor. Skipets løftekapasitet er ifølge rederiet 48 000 tonn. Equinor skal i løpet av 2018 og 2019 frakte tre plattformdekk ut til feltet, og det tyngste – prosessplattformen – veier 26 000 tonn.
Les også: Skipet delte navn med en dømt nazist – Omdøpes til Pioneering Spirit
Pioneering Spirit har blant annet fjernet skandaleplattformen Yme i 2016, som siden 2012 hadde ligget forlatt i Nordsjøen. [Se bilde under]
Transport av spøkelsesplattformen Yme. Foto: Allseas Group.
Gigantskipet ble bygget i Sør-Korea og sto ferdig i 2016, og er eid av det sveitsiske rederiet Allseas Group. Kjempen, som er 382 meter lang og 124 meter bred, kostet 2,4 milliarder euro å bygge – nærmere 18 milliarder kroner etter snittkursen i 2013.
Pioneering Spirit skulle etter planen ha ankommet Bømlafjorden natt til torsdag. Dagen i dag skal skipet bruke til å teste forholdene før hun løfter boreriggen på skipet.
Sparer flere måneder med arbeid
Fartøyet har installert diesel-elektriske motorer fra Rolls Royce, og kan maksimalt seile med en fart på 14 knop, som for landkrabber tilsvarer omtrent 25 kilometer i timen. Turen fra Bømlafjorden og ut til Johan Sverdrup-feltet skal ifølge Equinor ta to til tre dager.
– Vi gjør regning med at plattformen blir installert på feltet i løpet av søndagen eller mandagen, sier Eriksen til Sysla.
Vanligvis bygges plattformen i deler på land og fraktes ut for montering på feltet. På grunn av den enorme løftekapasiteten til Pioneering Spirit kan man bygge hele plattformen på land, noe som er enklere og tidsbesparende. Det reflekteres også økonomisk, sier Eriksen
– Fordi skipet var tilgjengelig når vi trengte det sparer vi tre til seks måneder med arbeid. Det at vi kan starte produksjonen tidligere enn normalt vil gi en positiv økonomisk effekt, sier Eriksen i Equinor.
Slik vil det se ut når Pioneer Spirit ankommer Johan Sverdrup-feltet med boreriggen. Illustrasjon/Skjermdump: Allseas Group
Opp mot 660 tusen fat
I 2010 ble det gigantiske Johan Sverdrup-feltet oppdaget i Nordsjøen. Fra Utsirahøyden, omtrent 160 kilometer vest for Stavanger skal opp mot 660 000 fat olje hver dag hentes opp. Denne skal sendes videre til Mongstad i en 400 kilometer lang rørledning. Feltet skal ta i bruk landstrøm, og det må strekkes 200 kilometer med kraftledninger for å nå ut til feltet.
Totalt har Equinor brukt 88 milliarder i første fase av prosjektet, og forventer en inntjening på nærmere 1 350 milliarder i løpet av de neste femti årene.
Equinor selv har beregnet skatteinntektene fra feltet til 670 milliarder kroner. Med en oljeskatt på 78 prosent vil dette bety at Equinor får et driftsresultat før skatt på feltet på 859 milliarder kroner, som tilsvarer 64 prosent av omsetningen – over hele femtiårsperioden.
Produksjonsstart er satt til siste del av 2019.
– Vi har kartlagt en tredjedel av norske oppdretssanlegg for laks, og undersøkt potensialet for at disse kan gå over til å bruke landstrøm i større grad, sier Anders Karlsson-Drangsholt til Sysla.
Han er seniorrådgiver for havbruk i Bellona. I dag drives halvparten av lakseoppdretten i landet med strøm fra land.
Likevel kan fortsatt fire av fem anlegg som fortsatt kjøres på lokale dieselaggregater forsynes fra strømnettet, ifølge undersøkelsen.
– I dag har bruker man stort sett landstrøm til deler av driften på fôr-flåtene. Her er potensialet mye større, sier Karlsson-Drangsholt.
Merder på landstrøm. Illustrasjon: ABB
– Trolig høyere kostnad på kort sikt
Studien inkluderer blant annet energilagring i batterier og strømtilførsel ut til merdkanten, som skal muliggjøre helelektrisk drift og ladning av elbåter.
Undersøkelsen går ikke inn på hvor mye det eventuelt vil koste for oppdretterne å skifte til landstrøm.
– Det vil sannsynligvis innebære noe høyere kostnader i snitt, særlig om en ikke får støtte til alt. Samtidig blir batterier stadig billigere, og elektriske løsninger vil øke påliteligheten, redusere vedlikeholdsbehovet og gi økonomiske fordeler i et livssyklusperspektiv.
Bellona-rådgiveren påpeker at lakseoppdrett er spådd sterk vekst, og at næringen kan bli møtt av klimakrav på linje med Stortingets vedtak om utslippsfrie fjorder innen 2026.
Anders Karlsson-Drangsholt i Bellona. Foto: Bellona
Teknologien finnes
Studien baserer seg på eksisterende løsninger.
– Havbruksbedriftene trenger derfor ikke vente på teknologiutvikling for å sette i gang, sier Steffen Waal i en pressemelding.
Han er administrerende direktør ved ABB i Norge.
I meldingen påpeker han at dette kan skape ny næringsvirksomhet.
– Se hva petroleumssektoren har betydd for utviklingen av leverandørindustrien, landets nest største eksportnæring etter olje og gass. Løsninger for landstrøm og elektrifisering av havbruksnæringen har også et bra potensial, sier Waal.
Det har rent inn oppdrag til selskapet den siste tiden, ifølge en pressemelding.
– Det har vært en travel høst med mange gledelige nyheter i form av nye oppdrag innen elektrifisering av skip de siste ukene. Det er tydelig at vi har en sterk posisjon i markedet, sier Geir Odland, administrerende direktør i Westcon Power & Automation.
Selskapet har nylig fått kontrakt på leveranse av kraftsystem på fergen Ytterøyningen og tilhørende to ladeanlegg til bruk av rederiet Norled på strekningen Fjellberg-Bjoa-Sydnes.
Les også: Westcon satser hardt på Karmøy
I tillegg skal de levere kraftsystem på en ferge som skal bygges av Oma Båtbyggeri på oppdrag fra rederiet Boreal. Fergene skal gå mellom Kinsarvik-Utne-Kvanndal. Westcon skal også levere totalt fire ladeanlegg på dette fergesambandet.
På toppen av dette kommer en kontrakt på leveranse av fire landstrømanlegg.
– De signerte oppdragene har en totalverdi på nærmere 100 millioner kroner, så det er snakk om betydelig arbeid for oss. I tillegg er vi i dialog om større oppdrag om elektrifisering av skip, rigg og tilhørende ladeanlegg med flere ferge-, offshore- og riggrederier, sier Odland.
Les også: Nå skal Westcon bygge fiskebåt igjen
Det Sotra-baserte selskapet merket tydelig oljenedturen i 2015. Det ble et tøft år for PSW Power & Automation, noe bunnlinjen på 6,7 millioner i underskudd tydelig viste.
Daglig leder i PSW Power & Automation, Eirik Sørensen.
Nå har det snudd.
– Operatører og rederier har virkelig fått øynene opp for landstrøm og hybridløsninger. Den siste tiden har vi landet kontrakter for om lag 50 millioner kroner, som vi skal fullføre utover vinteren, sier daglig leder i PSW Power & Automation, Eirik Sørensen.
Selskapet har inngått kontrakter for landstrømutbygginger og hybridløsninger med Norwegian electric systems, Harstad havn KF, Forsvaret, Halsnøy Dokk, Wergeland Base og Mongstad Eiendomsselskap.
Kraftig batteriutvikling
I 2016 kunne PSW vise til en helomvendig i årsregnskapet, og en bunnlinje på pene 8,5 millioner kroner. Ifølge Sørensen forventer PSW Group en total omsetning på om lag 400 millioner i 2017.
– Satsningen vår innen landstrøm bidro til at vi klarte å ikke bare stabilisere driften, men øke omsteningen, sier Sørensen fornøyd.
– Denne postive utviklingen ser vi at fortsetter inn i det nye året.
Les også: Nå spares naboer for støy og utslipp fra Rem-skip i opplag
Fakta
Forlenge
Lukke
Landstrøm
Skifte fra hjelpemotorer til bruk av strøm fra land for å opprettholde funksjoner når skip ligger til kai
Fjerner utslipp av NOx-partikler, svovel, sotpartikler og Co2
Infrastruktur på land: kabel til transformator og eventuell frekvensomformer fra 50 Hz på land til 60 Hz på skip.
Infrastruktur på skip: tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.
Støtteordninger for landstrøm og kraftig utvikling i batteriteknologi må ta noe av æren for dette, mener PSW-lederen.
– Vi har også hatt en oppsving inn mot vårt tradisjonelle offshoremarked siden 2015, med flere leveranser innen drilling og Subsea-segmentet, legger han til.
Kjøpte opp samarbeidspartner
I september 2016 byttet de navn fra SEC til PSW Power & Automation , og i mai 2017 kjøpte selskapet opp deres mangeårige samarbeidspartner Frekvensomformer.no AS – et engineeringsselskap innen kraftelektronikk og frekvensomformerteknologi.
Sørensen bruker store ord om oppkjøpet.
– Vi har samarbeidet i seks-syv år, og innså at det var på tide å spleise kreftene våre ett hundre prosent for å jobbe frem neste generasjons løsninger.
Les også: Elendig spot-marked gjør landstrøm gunstigere
Ved å kjøpe opp Frekvensomformer.no fikk selskapet den største utleieparken for landstrømssystemer i Norge.
– Vi er nå i full gang med å utvikle løsninger for cruisenæringen i tillegg til Energy Storage-løsninger for riggmarkedet, og regner med at vi begynner å lande kontrakter i nær fremtid. Dette er store og veldig spennende markeder, sier Sørensen.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSW Power and Automation
En systemleverandør innen olje og gass, som har spesialisert seg innen moduler for kraftoverføring og kontrollsystemer, samt produksjon av tredjepartutstyr for subsea- og drillingindustrien. PSW Power and Automation har hovedkvarter på Ågotnes og er en del av PSW Group.
Frekvensomformer.no
Et engineringsselskap innen kraftelektronikk og frekvensomformerteknologi. Selskapet leverer tjenester, produkter og løsninger innen kraftoverføring og har en større utleiepark innenfor dette segmentet.
PSW sitt anlegg på Mongstad. På Mongstad base skal selskapet levere fem 1000kVA landstrømsanlegg i løpet av første halvår 2018. Det blir ett av Norges største, og kontrakten er med Mongstad Eiendomsselskap AS. FOTO: PSW.
I forhandlingene om statsbudsjettet har de borgerlige partiene blitt enige om at det skal bli enklere å få bygget landstrømsanlegg for cruiseskip i norske havner, skriver Bergens Tidende.
I Bergen har diskusjonen om landstrømsanlegg i havnen pågått i tiår. Tanken er at båtene skal forurense mindre når de ligger til kai ved å koble seg til et strømanlegg, fremfor å la dieselaggregatene gå for fullt.
Bergen og omland havnevesen søkte i fjor Enova om over 100 millioner kroner i støtte til prosjektet som skulle gi landstrøm til cruiseskipene.
Fikk ikke penger
Skuffelsen var stor da Enova valgte å avslå søknaden.
– De har tildelingskritier de legger til grunn når de skal prioritere søknadene, og da nådde ikke landstrøm til cruiseskip opp, sier havnedirektør Johnny Breivik til BT.
Siden det er så få cruiseskip som er bygget for å kunne ta imot landstrøm, vil andelen som kan bruke disse anleggene være mindre sammenlignet med andre landstrømsanlegg.
– Investeringsandelen blir så stor sammenlignet med gevinsten. Men vårt argument er at vi må begynne å bygge ut anlegg, fordi cruiseskipene gjør ikke investeringene som skal til før et anlegg er på plass.
I forhandlingene om statsbudsjett har imidlertid Venstre fått inn følgende setning som skal endre på disse kriteriene:
«Stortinget ber regjeringen sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip i kommunal eller privat regi».
I havnen jubles det for forslaget.
Kommer dårlig ut
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har tidligere vært negativ til disse prosjektene.
– Jeg skjønner at Bergen mobiliserer, men landstrøm for cruiseskip er pr. i dag for dyrt og gir for liten miljøgevinst i forhold til den høye prisen på anleggene, sa Søviknes til BT denne måneden, noe som høstet sterk kritikk fra havnevesenets styreleder, Jan Erik Kjerpeseth.
Sender ny søknad
Havnedirektør Breivik oppfatter at Stortinget nå gir departementet i oppgave å sørge for at havnene som vil bygge anlegg til cruiseskip får en mulighet til å få tilskudd.
– Vi ville uansett sendt en søknad, men til neste søknadsrunde vil vi ha et enda bedre grunnlag til å søke. Vi har jobbet mye med prosjektet, og sett på hvordan vi kan få ned kostnadene.
Forrige prosjektramme var på 140 millioner kroner. Dette skal reduseres. Målet til havnen er å bygge et landstrømsanlegg på Skolten.
– Målet er å kunne forsyne tre cruiseskip med landstrøm samtidig, sier Breivik.
I Stortingets spørretime vendte Søviknes tommelen ned for landstrømanlegg for cruiseskip.
Han ga uttrykk for at løsningen Bergen havn ønsker seg vil ha kort brukstid, er for kraftkrevende og for kostbar.
Men, Bergen havn nekter å gi opp målet om en grønnere fremtid. Før helgen kalte Kjerpeseth sammen til stormønstring i håp om å finne veien ut av forurensingsuføret Bergen har havnet i som en følge av den økende cruisetrafikken.
– For kostbar løsning
Representanter fra Enova, Norsk klimastiftelse, Bergen Næringsråd, Klima- og miljødepartementet, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, NCE Maritime Cleantech, BKK, samt stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Ruth Grung (Ap) var kalt inn.
– Jeg skjønner at Bergen mobiliserer, men landstrøm for cruiseskip er pr. i dag for dyrt og gir for liten miljøgevinst i forhold til den høye prisen på anleggene, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til BT.
– Defensivt av Søviknes
– Dette er ekstremt defensivt av Søviknes, men vi har ikke tenkt å slå oss til ro med hans tilnærming til utslippene fra cruisenæringen. Vi mener at landstrøm til cruiseskip presser seg frem, og er den eneste løsningen på sikt, sier Kjerpeseth.
Han sier det var en svært konstruktiv tone mellom aktørene som møttes i Bergen før helgen, og at det nå vil bli tatt initiativ fra flere hold for å finne løsninger.
– Vi mener at det er viktig å være helt i front på teknologi også innen maritim sektor. Å slippe mer enn 300 cruiseskip årlig inn i Bergen havn, uten noen form for miljøtiltak, er ikke bærekraftig. Innbyggerne i Bergen har for lengst gitt beskjed om at dette ikke kan tolereres, sier Kjerpeseth.
Pris 140 millioner
Under møtet i Bergen ble det tatt til orde for at Enova bør dele opp landstrømbevilgningene i to deler. Supplybåter og hurtigruteskip har allerede fått løsninger.
– Det som nå trengs er at det settes av en egen pott til cruiseanlegg. Tre anlegg for cruiseskip i Bergen vil komme på 140 millioner kroner. Vi trenger statlig støtte for å få dette til, sier Kjerpeseth.
Han er tydelig på at noe må gjøres, selv om statlige støtteordninger ikke hjelper havnene som stadig får flere cruiseanløp.
– Vi samarbeider med andre havner, og tenker uansett på litt sikt. Jeg mener det er realistisk å få på plass landstrøm for cruiseskip i Bergen fra 2020, sier Kjerpeseth.
Les hele artikkelen på bt.no.
Rundt en halv million kroner koster det å tilpasse et av Solstad-fartøyene til landstrøm. Det er ifølge Svein Erik Isaksen raskt tjent inn.
– Investeringen har vi spart inn på under en måned. Det er varierende kraftbehov om bord, men i snitt trenger vi ikke tilgang til landstrømpunktet i mer enn 20 dager, sier miljøingeniøren i SolstadFarstad ASA.
Sommeren 2015 var det landstrømanlegg på plass i Bergen, og DOF-skipet Skandi Vega koblet seg på som førstemann ut.
Et halvt år senere kunne Solstad-skipet Normand Prosper også plugge i kontakten. Et elendig spotmarked trigget offshorerederiet å slå av motoren til fordel for landstrøm.
Ombyggingsstøtte
Svein Erik Isaksen. Foto:Heine Birkeland
SolstadFarstad har nå konvertert fem skip til å ta imot elektrisitet fra kai. Snart er Normand Drott klart som det sjette.
– Vi har fått 70 – 80 prosent i støtte fra NOx-fondet til investeringen. Dermed går vi i null på under en måned til kai. Uten støtten hadde det vært vanskeligere å få det til.
NOx-fondet skal støtte utslippsreduserende tiltak. Mulighetene her har spart rederiet for opptil 400.000 kroner per skip.
I tillegg reduseres utslippene ved å ikke bruke diesel til kai.
– I snitt kutter en båt på landstrøm åtte tonn Co2 og 100 kilo NOx i døgnet. I Bergen er vi midt i sentrum, så det er en stor bonus at vi også reduserer partikkel-forurensing, sot og støy når vi slår av motoren. Det er gledelig at vi faktisk bidrar til å minske utslippene.
For to år siden vedtok havnevesenet i Bergen å innføre miljørabatt med halv pris til de mest miljøvennlige båtene og belønning av skip på landstrøm.
Støtten fra Nox-fondet var viktig for å finansiere investeringen, men det var da Bergen havn satte ned strømprisen at beslutningen i Solstad ble gjort.
3000 liter om dagen
Ved å plugge i kontakten blir det både rabatt på havneavgiftene og kutt i drivstoffutgiftene.
– Strømmen koster litt, men når vi regner i kroner og øre er det halve prisen sammenlignet med diesel. Vi har også hatt en forutsigbar strømpris å forholde oss til i Bergen havn.
I fjor fikk Arendal-rederiet K Line montert landstrømanlegg på det to offshorefartøyene KL Sandefjord og KL Saltfjord. Med strømpluggen i sparer hvert fartøy 3000 liter drivstoff om dagen.
Men mulighetene for landstrømtilkobling er fortsatt begrenset.
– Utfordringen er at det ikke er så mange punkter, men vi må bare benytte det som er satt i gang, og så tror vi det kommer flere etter hvert, påpeker Isaksen.
Bygger ut i Bergen
I sommer fikk Bergen og Omland Havnevesen en etterlengtet landstrøm-tildeling på 16,1 millioner kroner til nye ladepunkter.
Havnen oppfordrer derfor supplynæringen til å investere mer i landstrøm.
– I utbyggingsplanene våre inngår landstrømstilbud på Festningskaien, Nykirkekaien og Dokken. I løpet av 1,5 år skal vi ha på plass 8 nye punkter, sier miljøleder Even Husby i Bergen Havn.
Hos SolstadFarstad håper Isaksen at det blir fart på landstrømutbyggingen i alle havner.
– Det er viktig at det kommer flere landstrømanlegg på resten av kysten. I Bergen har de vært tidlig ute, men det trengs også flere muligheter til å koble seg på. Vi er klar når de andre kommer.
Men i utgangspunktet vil de bruke tilkoblingen minst mulig.
– Vi vil jo helst ikke ligge til land, sier Isaksen.
Se hele tildelingslisten under!
Enova har delt ut nye 118 millioner kroner til støtte for landstrømprosjekter langs kysten. Målet er å redusere utslippene fra skip som ligger i ro til kai.
– Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet, og landstrøm er en viktig del av den omstillingen maritim næring må gjennom, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
25 millioner til Båtsfjord
Hele 7 prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer mens skipene ligger helt i ro ved kai, ifølge Enova.
Les også: Endelig fikk han landstrømpenger til Bergen
– Det bygger dessuten opp under batterirevolusjonen til sjøs, hvor anlegg på land med tiden også vil lade skipene, sier Nakstad i pressemeldingen.
Dette er de 20 prosjektene som får støtte til utbygging av landstrømanlegg:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["bBP3e"]={},window.datawrapper["bBP3e"].embedDeltas={"100":919,"200":877,"300":860,"400":835,"500":835,"600":835,"700":835,"800":835,"900":835,"1000":835},window.datawrapper["bBP3e"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-bBP3e"),window.datawrapper["bBP3e"].iframe.style.height=window.datawrapper["bBP3e"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["bBP3e"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("bBP3e"==b)window.datawrapper["bBP3e"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Prosjektet i Båtsfjord er det så langt største landstrømprosjektet for Enova målt i kroner og øre, med over 25 millioner i støtte.
– Båtsfjord er en av de største fiskerihavnene i Norge, og får nå fem landstrømanlegg som sammen kan forsyne opptil 44 fartøyer samtidig. Prosjektet vil bety mye for både nærmiljøet og klimaet, og bidrar til nettopp den livskraftige forandringen vi er ute etter, sier Nakstad.
Setter fart på elektrifiseringen
De nye tildelingene bringer Enovas totale satsing på landstrøm til godt over 300 millioner – så langt. Over 50 landstrømprosjekter langs hele kysten har fått støtte, og Enova-direktøren mener det er all grunn til å rose havnene for en offensiv tilnærming til elektrifiseringen av sjøtransporten.
– Vi hjelper dette markedet i gang for at stadig flere fartøy skal bygges med mulighet til å ta imot strøm fra land, og havnene har respondert raskt på utfordringen vår. Jo tidligere de er på banen, jo større er de kostnadsmessige ulempene for dem, ettersom det foreløpig er få fartøy som kan benytte landstrøm. Det er denne økonomiske risikoen Enova er med og avlaster, sier Nakstad.
Med el-bilen som forbilde skal Norge få grønne havner, men i mangel av en nasjonal plan går landstrømsutbyggingen tregt og uten felles teknisk standard. Dagfinn Ringås, Adm. Dir i Schneider Electric skriver om potensialet, og utfordringene, landstrømutvikling har i Norge i dag i denne kronikken.
Innlegget Kronikk: Tid for nasjonalt landstrømløft dukket først opp på Petro.no.
