TTS Group har fått en ny kontrakt med to kinesiske verft, melder selskapet fredag.
Det dreier seg om utstyr for tre ro-ro-fartøy. Altså Roll on/roll off-fartøy som er designet for å frakte last på hjul.
De tre fartøyene er under konstruksjon på to kinesiske verft. Totalverdien på kontrakten er 39 millioner kroner.
TTS Group forventer å levere utstyret i løpet av 2019 og 2020.
Fakta
TTS Group
Børsnotert, internasjonalt konsern som leverer håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
Hovedkontor i Bergen, og har foreløpig rundt 930 ansatte på verdensbasis.
Har om lag 80 ansatte i Bergen.
I 2018 selger selskapet nær hele virksomheten til finske McGregor.
Store endringer
Selskapet har gått gjennom store endringer på kort tid.
I februar i år meldte selskapet at de selger mesteparten av virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner, og legger om forretningsstrategien fullstendig.
Salget til MacGregor forventes fullført i løpet av tredje kvartal i år. Først må godkjenninger fra konkurransemyndighetene i Norge, Sverige, Tyskland, Kina og Østerrike være på plass.
Ett segment går knallbra
Virksomheten som skal videreføres – Syncrolift AS og TTS Group ASA – økte omsetningen med 18 millioner sammenlignet med fjoråret, opp fra 43 til 61 millioner kroner.
Driftsresultatet (EBITDA) for denne delen av virksomheten endte på 5 millioner kroner, mot et underskudd på 5 millioner i første kvartal 2017.
Selskapet begrunner økningen med høyere inntekter og marginer i Syncrolift AS, og lavere kostnader i TTS Group ASA.
24 år gammel startet han Alsaker Fjordbruk i 1986 sammen med faren. Nå eier han 22 oppdrettsanlegg og fem settefiskanlegg fra Stavanger til Bergen, i tillegg til et slakteri i Hardanger. I fjor produserte han laks for over 1,6 milliarder kroner, drøye 100 millioner mindre enn i fjor.
– Produksjonsmessig har 2017 vært et heller svakt år for konsernet. Både produksjonsvolumet og slaktevolumet gikk litt ned sammenliknet med 2016. Det er fremdeles mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, skriver Alsaker i en pressemelding.
Driftsresultatet var i fjor 550 millioner kroner, mot 710 millioner kroner året før.
Driftsmarginen i fjor var 35 prosent.
Ved utgangen av 2017 hadde Alsaker-konsernet 246 fast ansatte. Hovedkontoret er i Onarheim i Tysnes.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Saken oppdateres.
Det lille selskapet Neodrill, og gründer Harald Strand har vunnet frem i patentstriden med Equinor. Oljeselskapet må nå betale dem 40 millioner kroner.
Det kommer frem i en fersk dom fra Oslo tingrett, først omtalt av DN.
Målet er å selje Brødrene Aa-båtar i den amerikanske marknaden.
– Viss vi ikkje har ein kontrakt i løpet av året bør vi revurdere om det er mogleg å få det til, seier styreleiar Leif Riksheim til Nett.no.
Saman med Front Street Shipyard i Maine eig Brødrene Aa marknads- og salsselskapet Arcadia Alliance Inc (70/30), som har arbeidd i USA-marknaden sidan 2016.
Må bygge i USA
Regelverket i USA er slik at fartøy som skal brukast i amerikanske farvatn må byggast i USA.
Det er grunnen til samarbeidsavtalen med det amerikanske verftet, som har bygd ein hall som er veleigna for bygging av hurtigbåtar, i følgje Riksheim.
Planen er at hurtigbåtreiarlag inngår kontrakt med Arcadia Alliance, som i sin tur leiger verftet for å få fartyet bygd.
Størst i verda
Brødrene Aa er allereie inne i den kinesiske marknaden, og eig eit produksjonsanlegg i Kina saman med Chu Kong Shipping Enterprises Co., som eig 40 prosent av Brødrene Aa.
Kinesarane blei tatt inn på eigarsida for å opne dørene inn i den kinesiske marknaden, spesielt rundt Hong Kong.
Hong Kong-regionen er kanskje den mest konsentrerte store huritigbåtmarknaden i verda, men samla er USA-marknaden enda større, ifølgje Riksheim.
MMC First Process melder fredag morgen om en rekordkontrakt.
– Vi har valgt å ikke gå ut med beløp, men jeg kan bekrefte at dette er vår største kontrakt innenfor dette segmentet, sier administrerende direktør Petter Leon Fauske.
Selskapet skal levere en større fiskehåndteringspakke til en ny brønnbåt, designet av Salt Ship Design. Brønnbåten er bestilt av Alsaker Fjordbruk, som er en av de større privateide aktørene innen produksjon av smolt og matfisk.
Det nye fartøyet er 90,7 meter langt, 18,6 meter bredt og har en brønnkapasitet på i overkant av 5000 kubikkmeter. Det skal bygges av verftet Astilleros de Murueta i Spania, med levering i 2020.
Kjemper for å komme inn på nytt marked
MMC skriver i en pressemelding at de har lagt stor vekt på fiskevelferd i utviklingen av systemene de leverer til Alsaker Fjordbruk.
– Kapasitetene er høye for å minimere alle operasjoner som kan stresse fisken, skriver selskapet.
Les mer: Denne brønnbåten ble ferdig i rekordfart
Leveransen omfatter også vannbehandling og vaskeanlegg.
Med denne kontrakten har MMC First Process en ordrereserve på om lag en milliard, med leveranser ut i 2019, ifølge selskapet.
– I fjor gjennomførte vi fusjon mellom Havyard MMC og First Process, og gjennom vinteren og våren har vi jobbet med å lage en strategi sammen. Vi jobber for tiden hardt med å komme inn på markedet for prosesshåndtering på dekk, og er i ferd med å lykkes, sier Fauske, som mener de nå er godt rigget for videre vekst.
Akvakultur og fiskeri gir gode tider
Som et ledd i fusjonen meldte selskapet i går at de bygger nytt industribygg på Digernes i Sunnmøre for å samle lokalitetene Vigra og Sjøholt under samme tak.
For Salt Ship Design markerer dette nybygget deres 16. fartøy i ordreboken. Skipsdesignselskapet på Stord har hatt god vekst de siste årene.
– Innen akvakultur og fiskeri er markedet godt for tiden, og disse markedene vil være svært viktige for Salt framover. Salt skal i tillegg til designutvikling levere komplett engineeringspakke til verftet i Spania. Derfor er dette en veldig viktig kontrakt, skriver selskapet i en melding.
Det melder Marine Harvest i en børsmelding fredag morgen.
– Dette betyr at vi kan fortsette med å fullføre transaksjoner, skriver Marine Harvest i meldingen.
Det var lille julaften i fjor at det ble bekreftet at Marine Harvest bladde opp 2,1 milliarder kroner for Northern Harvest.
Kort tid etter, i romjulen, opplyste det lokale konkurransetilsynet at oppkjøpet skulle granskes. Prosessen var ventet å ta opptil ett år, men nå seks måneder senere er det klart at Marine Harvest får lov til å kjøpe den kanadiske oppdretteren.
Northern Harvest har 45 oppdrettskonsesjoner i Newfoundland og New Brunswick. Selskapet har inne søknader om ytterligere 13 konsesjoner. Med 60.000 tonn av lakseproduksjonen fordelt mellom selskapene, utgjør dette under en tredjedel av Canadas lakseproduksjon.
I løpet av få år skal Nysnø Klimainvesteringer AS, med Siri Kalvig i spissen, investere inntil 20 milliarder kroner i en grønnere verden. Det store spørsmålet er om fondet vil lykkes med sine investeringer.
– Skal det virkelig bli gang på dette, trenger fondet rikelig med kapital til å investere med, enkelt og greit, sier Brage W. Johansen, arbeidende styreleder i Heimdall Power og i Desert Control, som kun ser muligheter for det nye fondet.
– Jeg tror fondet vil klare å skape store verdier. Fondet har mulighet til å tjene gode penger i et marked som virkelig er opptatt av en mer klimavennlig utvikling, sier han til Aftenbladet.
Fondet skal investere direkte i selskaper som bidrar til mindre klimagassutslipp, men også investere i fond (som igjen investerer «grønt»). Selskapene man investerer i skal ha en norsk tilknytning. Det betyr at selskapene skal ha virksomhet i Norge, eller ut fra Norge. Som hovedregel skal det ikke investeres i børsnoterte selskaper, og fondet skal unngå å være største eier.
To forutsetninger
Johansen understreker at fondets mulighet for å lykkes er avhengig av to sentrale forutsetninger.
– Mandatet er jo fortsatt under utarbeidelse, men det er en god regel at det skal investere i selskaper som har aktivitet i Norge eller norsk kontor. Fondet bør prøve å stimulere flere selskaper utenfor Norge til å etablere kontor her i landet slik at de blir verdig en investering. Da vil de tiltrekke seg kompetanse som vil være veldig stimulerende for videre utvikling her i Norge.
Les også: «Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser
Johansen håper også at fondet får mandat til å investere i fabrikker.
– Ser for deg at det skal etableres en batterifabrikk. Norge hadde faktisk vært et av de beste stedene å etablere en slik fabrikk. Grønn energi og god tilgang på kjøling hadde ført til langt mindre klimautslipp enn i mange andre land. Får fondet mulighet til å gjøre slike ting, kan milliardene fort begynne å rulle inn. Samtidig betyr det nye arbeidsplasser, sier Johansen.
Liten tro på fondet
Han tror fondet vil få en god og viktig signaleffekt.
– Det er et viktig signal at oljenasjonen Norge dedikerer store summer til dette. Så vil finansfolkene si at det finnes en rekke andre fond som er inne på samme tanken, men dette er et fond som virkelig kan utgjøre en forskjell, tror Johansen.
Les også: De vil hjelpe bedrifter å søke støtte til grønne prosjekter
Klimaøkonomi Asbjørn Aaheim hos Cicero, tror i motsetning til Johansen, at Nysnø Klimainvesteringer AS får en kronglete vei om det noen gang blir en suksess.
– Det er bra at regjeringen innser at ting ikke skjer av seg selv og derfor etablerer denne typen fond, men investeringer av denne typen vil være forbundet med veldig stor risiko, mener Aaheim.
Han mener mangel på klimamål og forpliktende avtaler gjør at færre bedrifter vil jobbe mot det grønne skifte.
Les hele saken hos Aftenbladet.
– Av ressursene OD forventer er igjen, ligger rundt 53 prosent i felt og funn, mens 47 prosent ikke er funnet ennå, sier letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet (OD).
Også i år slår direktoratet fast at det er mer igjen å finne, og at det fortsatt lønner seg å lete.
Ifølge direktoratets siste rapport, som kommer årlig, har det vist seg å være lønnsomt å lete i alle havområder på norsk sokkel i løpet av de siste ti årene.
De peker på at selv svært små funn kan bli lønnsom, gitt at de kobles til eksisterende infrastruktur.
Estimatet er at det finnes 4000 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter i uoppdagede ressurser. Det tilsvarer nesten 40 Johan Castberg-felt. Godt over halvparten er antatt å ligge i Barentshavet.
– Tallene forteller oss at mulighetene på norsk sokkel er store og kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår, sier Stordal i en melding.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Men for at oljeproduksjonen skal holde samme nivå etter midten av 2020-tallet, må man gjør nye og større funn, skriver OD i rapporten.
Mange steder i verden finnes det mineraler med sjeldne jordarter på havbunnen, og det er en begynnende kommersiell interesse for å utnytte disse ressursene, ifølge OD.
På norsk sokkel finnes det havbunnsmineraler i de dype delene av Norskehavet. Sommeren 2018 skal OD sette i gang egne undersøkelser for å få mer kunnskap om disse mineralene:
– Dette kan bli et nytt kapittel i historien om Norges havressurser, uttaler letedirekøren i meldingen.
Få også med deg:
Familieselskapet Havila, med hovedeier Per Sævik i spissen, har vært på randen av konkurs i flere år. Nå leverer selskapet milliardoverskudd og sitt beste resultat noensinne.
Norleds Cuba-rute ligger på is etter at Donald Trump ble president i USA.
Nysnø Klimainvesteringer AS blir det offisielle navnet på det nye fornybarfondet som ledes av Siri M. Kalvig.
Auksjonen av nye laksetillatelser er nå fullført. 14 oppdrettsselskaper har kjøpt nye laksetillatelser for til sammen 2,9 milliarder kroner.
Ti eksperter oppfordrer til kutt i norsk oljeeksport.
Microsoft bygger «hemmelig datasenter» i Stavanger-området. Equinor blir storkunde og har inngått milliardavtale med it-giganten som nå ser ut til å havne i Green Mountain.
Torstein Hagen har skapt noe så sjeldent som en norsk merkevare i USA. Nå omsetter Viking Cruises for 25 milliarder kroner, og ordreboken for nybygg er større enn John Fredriksens. (Finansavisen)
Oljeselskapene har tilpasset kostnadene til en oljepris på 30 dollar per fat. Nå er oljeprisen på 75 dollar fatet og det vil slå ut i høyere oljeinvesteringer, påpeker Danske Bank Markets. (DN)
Oljeekspert Amrita Sen tror fredagens Opec-møte vil bli preget av store motsetninger. Et Opec-møte som ender i stor uenighet, kan sende oljeprisen ned i 60 dollar fatet, advarer hun. (DN)
I fjordarmen Cromarty Firth på Skottlands østkyst forsvinner noen rigger fra opplag. Det drar seg opp til fest igjen i riggmarkedet. (DN)
– Vi syns det det er fantastisk å bidra til vekst i regionen som et datasenter gir. Dette gir muligheter langt utover vår industri, for både store og små aktører, sier it-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor til Aftenbladet.
It-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor er fornøyd med den nye avtalen med Microsoft. Foto: Equinor
Onsdag ble det klart at Microsoft skal bygge to nye datasentre i Norge. Ett i Stavanger-området og ett i Oslo-området. Equinor blir storkunde og har inngått en sjuårig samarbeidsavtale med Microsoft.
For Equinor vil de første tjenestene fra de nye datasentrene være på plass i 2019.
Ingen nye jobber i Equinor
Avtalen har en verdi på flere hundre millioner dollar, og blir en «milliardavtale». Larsen vil ikke gå ut med de kommersielle detaljene i planene, noe Equinor vanligvis pleier å gjøre, i hvert fall hva angår beløp, senest på tirsdag offentliggjorde Equinor beløpet i avtalen for bore- og brønntjenester med Baker Hughes, Halliburton og Schlumberger.
For Equinor vil ikke avtalen innebære verken flere eller færre arbeidsplasser, snarere en effektivisering av tjenester. Selskapet har gjort interne estimat over kostnadsbesparelser, men disse holder it-direktør Larsen tett til brystet og vil ikke dele med offentligheten.
Tungrodd system
Avtalen vil gi seg utslag i mer effektiv drift i samtlige av Equinors forretningsområder.
Green Mountain. Foto: Lars Idar Waage
– Dette er en viktig avtale som gir oss tilgang til å kombinere vår tunge industrikompetanse med Microsofts tunge tekniske kompetanse. For oss vil avtalen medføre at vi moderniserer it-infrastrukturen vår og får mer effektive og moderne arbeidsoperasjoner, forklarer Larsen.
Hun legger ikke skjul på at Equinor i dag har et relativt tungrodd datasystem, hvor det brukes mye tid på å finne fram og få tilgang til egne data.
Rennesøy eneste aktuelle
Aftenbladet har tidligere skrevet om at det er flere framtidige aktuelle tomter for datalagringssentre i fylket. Time kommune, Forsand, Jørpeland, Tau, Hjelmeland, Sauda, Jelsa og Kvilldal i Suldal, samt Haugaland Næringspark Gismarvik i Tysvær er nevnt.
Men dette er noen år fram i tid og avhenger blant annet av ny fiberkabel som står klar i 2020 mellom England og Hodnefjellet hvor Green Mountain holder til på Rennesøy.
Green Moutnain er dermed i dag det eneste etablerte anlegget hvor Microsoft kan etablere seg i Stavanger-området. Det Smedvig-eide selskapet går med store vyer på Rennesøy og ønsker å bygge 350 dekar jordbruksareal til sin videre ekspansjon i kommunen.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Klikk for større bilde. Illustrasjon: Oljedirektoratet
Aker BP har meldt om et svært høyt aktivitetsnivå i 2018. I løpet av året skal de øke antall ansatte med over 80 personer.
Onsdag er alt lagt til rette for boring av tre nye brønner. Selskapet har nemlig fått grønn lys av Oljedirektoratet for boring av to avgrensingsbrønner og én undersøkelsesbrønn.
Det er Maersk Intreprid som skal i aksjon – den oppjekkbare riggen som nå borer produksjonsbrønner på Martin Linge-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen.
Første av sitt slag
Avgrensings- og undersøkelsesbrønnene skal bores i utvinningsløyve 028 B, som ble tildelt allerede i 1969, i den andre konsesjonsrunden på norsk sokkel.
Les også: Dette er grafene som viser hvorfor oljebransjen frykter 2020-tallet
Dette blir de tre første letebrønnene som bores i selve løyvet, selv om det ble boret to letebrønner da olje- og gassfunnet Hanz ble påvist og avgrenset for første gang i 1997.
Ti kilometer fra Ivar Aasen
Arealet i løyvet består av en del av blokk 25/10, hvor Aker BP er operatør men en 35 prosents andel.
De deler rettighetene til området med Equinor (50 prosent) og Spirit Energy (15 prosent).
De tre brønnene skal bores om lag ti kilometer nord for Ivar Aasen-feltet i midtre del av Nordsjøen.
Les flere nyheter om Maersk Intrepid her. Riggdata er Syslas nye verktøy som gir full oversikt over riggene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Her kan du sjekke hvilke rigger som borer ute på sokkelen og hvilke som ligger i opplag uten jobb. I tillegg finner du mye fakta og informasjon om de ulike riggene.
