Da Rune Wilhelmsen begynte i Telenor i 1997, var selskapet mest opptatt av å levere best mulig dekning, flest mulig steder. Nå, 20 år senere har regionsjefen for Vestlandet fått ansvar for å lede telegiganten inn i oppdrettsnæringen.
– Hva har skjedd?
– I mange deler av samfunnet er dekning i dag en selvfølge. Over tid, og spesielt i de siste årene, har det skjedd en dreining mot datainnsamling, analyse og nye tjenester. Vi må være i forkant for å holde oss relevante, sier Wilhelmsen.
Dingser til rørleggeren
For som Telenors digitaliseringssjef uttalte til Sysla i september, er det ikke lenger nok å levere god dekning. Telegiganten med røtter tilbake til 1855, brer i disse dager om seg i stadig nye næringer.
Rune Wilhelmsen er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Et eksempel: I disse dager har vi lansert en rekke tjenester hvor vi retter oss inn mot håndverkere. Timeføring, dokumentasjon, registrering av arbeid og fakturering blir av mange i dag gjort med penn og papir. Vi tilbyr løsninger hvor dette kan gjøres digitalt, for eksempel fra mobilen, forteller regionsjef Wilhelmsen.
Trinnvis forretningsplan
Handel, helse og kommuner er noen av områdene Telenor allerede har begynt å spise av. Nå står en storstilt satsing på oppdrettsnæringen for tur.
– Som sagt ser mange på dekning som en selvfølge, men i oppdrettsnæringen er det ikke dét. Vårt første pilotprosjekt handler om å utnytte dagens infrastruktur smartere for å tilby bredbånd fra merdene til utvalgte oppdrettere i Finnmark, Midt-Norge og Rogaland, sier han.
Planen videre er tredelt. Etter at infrastrukturen er på plass, er målet å tilby tjenester gjennom hele “data-kretsløpet”.
Tett dialog med gigantene
– Vi ser på sikt for oss å kunne levere tjenester knyttet til sikkerhet, applikasjoner og datasinnsamling og i siste ledd analyse av disse dataene, sier han.
Wilhelmsen, som holder til i oppdrettsbyen Bergen, tror mulighetene innenfor næringen er enorme.
– Vi har hatt tett dialog med flere av de store selskapene i en årrekke, og tror vi har en god forståelse av hvilke tjenester de vil behøve fremover.
Tror AI-kompetansen må opp
Tidligere i år ble det kjent at Telenor spytter om lag 50 millioner kroner inn i en AI-lab (kunstig intelligens) som blir ledet av blant andre NTNU og SINTEF. Wilhelmsen mener at dette er et viktig satsingsområde for Norge.
Rune Wilhelmsen i Telenor. Foto: Chris Ronald Hermansen
– En bakenforliggende årsak til at vi satser på for eksempel oppdrett, er at vi oppriktig mener at Norge må få bedre kompetanse på analyse av store data. Vi tror dette bare blir viktigere og viktigere fremover, sier han.
IBM rappet storkunde
I vår valgte sjømatklyngen NCE Seafood Innovation Cluster IBM som hovedpartner i deres stordata-prosjekt Aqua Cloud. Wilhelmsen frykter ikke at en internasjonal gigant som IBM skal gjøre det vanskeligere for Telenor å bli store på analysetjenester.
– Jeg synes det er bra at internasjonale giganter som IBM vier norsk næringsliv oppmerksomhet, og jeg er helt sikker på at det er rom for flere aktører i denne nye næringen. Det er mange utfordringer som skal løses, og vi tror uansett at det er essensielt at analysekompetansen på dette også bygges opp i Norge, sier han.
– Vi har et av verdens beste kraftsystem i Norge, men vi ser stadig at det europeiske toget er i ferd med å ta oss igjen. Avstanden vi har hatt til resten av verden er i ferd med å minke, sier NVE-direktør Per Sanderud.
Sammen med digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås, gjestet han Sysla Live under vårt arrangement i Bergen tidligere i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På spørsmål om det høye antallet kraftselskaper i Norge, nærmere 130 i tallet ifølge NVE, svarer direktøren at mange småselskaper kan føre til til lavere innovasjonsgrad.
– Vi tror det hadde blitt mer innovasjonskraft hvis det hadde blitt færre og større kraftselskaper, sier NVE-direktør Per Sanderud.
– Handler om arbeidsplasser
BKK har lenge jobbet for å få til strukturendringer i bransjen gjennom samarbeid med andre, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås. Men at prosessene er utfordrende, legger han ikke skjul på.
– Det er noen faktorer som gjøre det krevende å få til. Det handler, i hvert fall til en viss grad, om politikk og arbeidsplasser. Vi mener imidlertid at digitalisering kan bidra til å opprettholde og også skape nye arbeidsplasser, sier han.
Sanderud mener det ikke ligger regulatoriske rammer i veien for at kraftselskapene kan slå seg sammen og bli større.
– Det er ingen hindringer i så måte. Det er opp til styrene i hvert enkelt kraftselskap å finne ut av dette. Vi prøver likevel å skru dette slik at vi bidrar til å legge til rette for konsolidering, blant annet ved å gi mindre økonomiske fordeler ved å være små, sier Sanderud.
BKK i gang
Grønås mener de store teknologiske fremskrittene som akkurat nå foregår innenfor kraftbransjen, gjør det viktigere enn noen gang å holde innovasjonstakten høy.
Svein Kåre Grønås, digitaliseringsdirektør i BKK. Foto: Adrian Søgnen
– Det er noen strømninger som fører til at de tradisjonelle kraftselskapene må endre seg i tiden som kommer. Vi jobber mye med å kartlegge kundenes behov i en ny energihverdag, men dette må helt klart løftes høyere på agendaen, sier Grønås.
– Ekstreme muligheter
Akkurat nå foregår det som omtales som den største oppgraderingen av strømnettet i Norge på over 100 år. Innen 1. januar 2019 skal alle norske husstander ha installert en automatisk strømmåler (AMS).
NVE-direktøren trekker frem mulighetene som dette gir som et eksempel på hvorfor innovasjonen må holdes oppe.
– Det ligger ekstreme muligheter for digitalisering ved riktig bruk av AMS. En av de største utfordringen vi ser er at de mindre selskapene vil ha mindre muligheter til å utnytte dette potensialet enn de store selskapene vil ha, sier Sanderud.
Grønås og Sanderud på scenen under Sysla Live, 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
– Målet vårt var å finne ut om Watson kunne varsle luseoppblomstring to uker frem i tid, helt ned på merdnivå, sier daglig leder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel.
Hun snakker ikke om en nyansatt spåmann med et britisk-klingende navn. Nei, oppdrettsnæringens nyeste våpen mot den tilsynelatende uknekkelige lakselusen, er IBMs system for kunstig intelligens.
Fakta
Forlenge
Lukke
Watson
IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring.
Navngitt etter IBM-grunnlegger Thomas J. Watson, som åpnet selskapets forskningsdivisjon i 1945.
Watson kan analysere en rekke ulike datakilder og “forstå” dem basert på avanserte algoritmer.
IBM har frem til nå stort sett markedsført Watson-teknologien mot service-, utdannelse og finanssektoren. Mange mener imidlertid at stadig flere næringer kan utnytte kunstig intelligens i sin virksomhet.
I 2011 ble teknologien lagt merke til av allmennheten, da en versjon av teknologien knuste to av tidenes mestvinnende deltakere i kunnskapsprogrammet Jeopardy på amerikansk TV.
– Kan bidra til å knekke luse-koden
Se nøye på grafen under.
Den blå streken er den faktiske luseoppblomstringen i den angitte tidsperioden.
Den grønne streken er hva Watson spådde kom til å skje, to uker i forveien.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
– I over ti år har vi jobbet for å få kontroll på luseproblemene i næringen. Det brukes over 15 milliarder kroner årlig på å bekjempe lusen, som uten tvil er næringens største utfordring. Selv etter ti år med forskning og ny teknologi, lar den seg ikke knekke, sier Hoel.
– Er dette løsningen?
– Det er i hvert fall en ny teknologi som kan gi oss helt ny innsikt og forståelse, som kanskje i tur kan føre til at vi får kontroll på problemene, sier klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Cloud
Samarbeidsprosjekt hvor data fra alle de store, norske oppdrettsselskapene samles.
Håpet er at analyse av dataene skal gi bedre forutsetninger for bekjempelse av lakselus.
Lerøy, Marine Harvest, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Salma og Fiskeridirektoratet er blant de som bidrar med data.
Analysen gjøres av IBMs plattform for maskinlæring, Watson.
Pilotprosjektet startet i mars i år, og vurderes utvidet på nyåret.
Oppsiktsvekkende resultater
I mars offentliggjorde NCE Seafood Innovation Cluster (se faktaboks under) sine planer om et stordatasamarbeid. Med på laget hadde de fått alle de store oppdrettselskapene.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE Seafood Innovation Cluster
Verdens største sjømatklynge med medlemmer innenfor hele verdikjeden.
Jobber etter eget utsagn for å skape verdi for eiere, partnere og medlemmer gjennom samarbeid innenfor forskning, innovasjon og entreprenørskap.
Kilde: Seafoodinnovation.no
Siden den gang har prosjektet Aqua Cloud duret og gått. Resultatene du ser over har aldri blitt omtalt i pressen før.
– Resultatene er fullt på høyde med de modeller som eksisterer i dag, som er blitt utviklet over flere tiår. Det som er oppsiktsvekkende med Watson og Aqua Cloud er at vi oppnådde så gode resultatet etter seks ukers bruk, sier Björgólfur Hávarðsson, innovasjonsleder i NCE Seafood Innovation Cluster.
Næringsdrevet prosjekt
Prosjektet møtte kritiske røster i oppstarten.
– Mange mente at dette var forsøkt før, uten hell, forteller klyngeleder Tanja Hoel.
Men hvorfor strandet prosjektene, undret klyngen seg. Det viste seg at mange av de tidligere datainnsamlingsprosjektene sprang ut av prosjekter ledet av ulike forskningsmiljøer. Problemstillingene ble derfor definert av akademia.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
Med Aqua Cloud-prosjektet ønsket klyngen å løse en utfordring for næringen, på næringens egne premisser.
Tanja Hoel er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Vi gikk ut og spurte oppdretterne hva de ønsket seg. Svaret var et verktøy som kunne forutse lus, to uker før de kom. Disse resultatene tilsier at vi nå er nære ved å nå det målet, sier Hoel.
– Unikt samarbeid
Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og flere andre, deler andre data fra sine anlegg for å bidra til prosjektet.
– Jeg vil karakterisere det som unikt at så mange store aktører deler data for å oppnå noe sammen, sier Hoel.
Tanja Hoel mener Aqua Cloud-prosjektet (se faktaboks) gir uante muligheter. Foto: Chris Ronald Hermansen
Deler uten innsyn
Dataene maskeres, slik at det ikke skal være mulig for ett selskap å snoke i konkurrentens data. IBMs erfaring med sensitive data var et av de utslagsgivende momentene da klyngen gikk for den amerikanske giganten som leverandør.
– I tillegg hentet vi tidlig inn juridisk bistand for å sjekke at alt gikk riktig for seg. Det har vært et suksesskriterium, sier Hoel.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE:
NCE står for Norwegian Innovation Clusters
NCE-status er den øverste klyngestatusen som kan oppnås i Norge, og det finnes per i dag 14 klynger med slik status.
NCE-status gis etablerte klynger med et nasjonalt nedslagsfelt, og statusen gis av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.
Det sitter en mann i resepsjonen i Aqua Robotics lokaler på Bryne. På det som skal bli kontoret til Knut Molaug er ikke møblene satt sammen ennå.
– Man får veldig god oversikt over det som skjer i bedriften når man sitter i inngangspartiet, akkurat slik jeg liker det, flirer den erfarne næringslivslederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Robotics
Registrert 14. desember 2016
Holder til i lokaler på Bryne.
Seks ansatte.
Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap.
Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.
Etter at han, bror Anders og far Ole hadde ruget på en idé som de tror kan revolusjonere oppdrettsnæringen i nærmere 15 år, har de nå bestemt seg for at tiden er inne for å prøve.
Handler lokalt
Aqua Robotics så formelt dagens lys 14. desember 2016. De tre foregående årene har trekløveret Molaug brukt familiemiddager på å konkretisere idéen sin.
Likevel var det først i sommer at de satset for fullt og tok det lille selskapet med seks ansatte og flyttet inn i dagens lokaler i næringsparken på Bryne.
Aqua Robotics kjøper alle deler fra lokale leverandører på Bryne. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi kjøper alle delene våre av lokale samarbeidspartnere, men setter dem sammen selv. Vi er helt avhengige av samarbeid med den lokale industriklyngen for å kunne produsere denne type teknologi, sier han.
Oppfinner-gen?
Før Knut skal få presentere denne angivelig revolusjonerende idéen sin (scroll ned til bildet av en blå robot om du er utålmodig), er det på sin plass med litt historikk. Familien Molaug fra Time kommune i Rogaland er nemlig ikke helt som alle andre.
Knut og Anders far, Ole Molaug, er en av Norges mest anerkjente oppfinnere. I 1967 utviklet han verdens første lakkeringsrobot, som ennå omtales som roboten “Ole”. Etter hvert kjøpte gigantkonsernet ABB rettighetene til å bruke roboten, som for øvrig har 50-årsjubileum i år.
Ole Molaug sammen med roboten “Ole”. Foto: Knut S. Vindfallet.
I dag snakker mange om industri 4.0 og hvordan industrielle roboter vil overta jobber. Allerede for 50 år siden hadde norske Ole Molaug laget sin egen robot, som gjorde nettopp dette.
Robot inn med morsmelken
– Det er umulig å si i hvilken grad, men det er klart at vi til dels er formet av fars interesse for teknologi. Den har åpenbart smittet over, sier storebror Knut i dag.
Knut Molaug med broren og medgründer Anders Molaug (t.v). Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv tok han utdannelse innenfor teknisk kybernetikk, og ble uteksaminert i 1983. Noen år før etablerte pappa Ole, sammen med flere andre, forløperen til det i dag mange kjenner som Akva Group. Det børsnoterte oppdrettsservice-selskapet omsatte i tredje kvartal 2017 for 484 millioner kroner.
– Best for begge parter
I 2010, etter 22 år i selskapets lederstol, hoppet sønnen Knut av Akva Group-skuten. Offisielt var årsaken fallende resultater i årene før, som i stor grad kom som følge av finanskrisen
Knut Molaug er en av gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Var det andre grunner til at du ga deg?
– Det var den viktigste årsaken, men jeg legger ikke skjul på at det også var noen uenigheter om veien videre mellom selskapets styreleder og meg. Det var riktig for begge parter at jeg ga meg da, forteller Knut.
Èn måned som arbeidsledig
Etter over to tiår som toppleder, stod Knut på bar bakke. Han hadde ingen plan B etter Akva Group-exiten. Ikke at det var noen akutt krise, eldstesønn Molaug var oppført med en formue på 6,3 millioner i ligningsåret 2010.
Da en ny mulighet oppstod, etter en snau måned som “arbeidsledig”, takket han først nei. Representanten fra Smedvig-konsernet, som ønsket Knut med på laget, ga seg imidlertid ikke. Under en lengre spasertur på en av Jærens mange strender, kom det frem at Smedvig ville ha ham.
– Da jeg først sa nei, trodde jeg jobben var innenfor eiendomsutvikling. Jeg ville mye heller jobbe med teknologi. Derfor endret jeg raskt syn da jeg fikk vite hva jobben egentlig handlet om, sier Knut.
Investerte 250 mill. uten én kunde
Det skulle være et engasjement, men etter noen måneder så begge parter at det måtte bli permanent. I 2011 ble Molaug dermed toppleder i Norges første datasenter-prosjekt: Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger. Det var Molaug selv som fant på navnet.
Knut Molaug og broren Anders i verkstedet. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Det å være med å utvikle et så stort prosjekt fra tegnebrettet til det Green Mountain er i dag, er jeg stolt av. En av fordelene ved å ha Smedvig-familien i ryggen er at man kan gjøre noe sånt som å investere 250 millioner kroner med kun én mindre kunde klar i porteføljen. Det er det ikke mange som kan gjøre, sier han.
Med blanke ark
Datasenteret i fjellet var Knuts hjemmebane i syv år. Men i september i år, var det stopp. Idéen, den som broren, faren og Knut selv hadde lekt med i 15 år, var for god til å la være å prøve.
– Vi har delt et eiendomsselskap som har hatt god kontantstrøm i en periode. I tillegg solgte vi en del av våre aksjer i Akva Group. Vi tok en fot i bakken, og bestemte oss for å satse, sier han.
– Hva får en etablert toppleder i en spennende og relevant jobb til å hoppe av for å starte med blanke ark?
– Det var ikke noe å si på spenningen og utfordringene i jobben i Green Mountain. Men det er noe med å lage noe selv. Det kan høres svulstig ut, men jeg drives i veldig stor grad av tanken på å lage noe som kan utgjøre en forskjell, sier 57-åringen.
Børster unne konkurransen
Og det er nettopp det familien håper at Halo Net Maintanence System skal gjøre. Trekløverets notvaskerobot skal treffe markedet på et punkt hvor de mener oppdrettsnæringen skriker etter bedre løsninger.
Aqua Robotics “Halo”. Foto: Chris Ronald Hermansen
Kort forklart: I dag impregneres oppdrettsnoter med kobber, for å redusere begroingen på konstruksjonene. Alger, blåskjell, sjøanemoner og mye annet gror fast på stålet. Impregneringen hjelper, men det gror likevel.
Løsningen på dette er i dag høytrykksspyling under vann. Vanligvis gjøres dette hver tiende dag, med noe variasjon mellom årstidene. Utviklingen i markedet de siste årene har stort sett handlet om hvor kraftig spylesystemet er. Metoden er imidlertid kostbar, tidkrevende og fører med seg flere uheldige bieffekter for fisken i merden.
– Det var vel min far som først lanserte idéen om en børste, sier Knut.
Skal ikke få gro
Vaskeroboten til familien Molaug bringer ifølge Knut noe helt nytt til markedet. Roboten festes på merden, og bruker et intert vinsjsystem for å heve og senke flere børster ned langs notveggen.
– I dag fjernes begroing etter at den har oppstått og blitt stor nok til at den er et problem. Med vårt system skal den ikke få tid til å gro, sier Knut.
Roboten er foreløpig bare testet av Bremnes Seashore, som har brukt roboten på et knippe ulike lokaliteter. Vidar Heltvik, produksjonssjef i selskapet, sier til Sysla at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner.
– Men Bremnes Seashore ser på Aqua Robotics som et godt verktøy i fremtiden for å holde notene våre rene til en hver tid. Vaskeroboten vil potensielt kunne hjelpe mot slitasje på noten, redusere kostnader og bidra til bedre fiskehelse, sier Heltvik.
Pangstart
Ifølge Knut hadde familien store forventninger til lanseringen av produktet, som ble gjort offentlig kjent på AquaNor-messen i august. Forventingene ble gjort til skamme.
– Hvis alle avtalene vi signerte på messen blir en suksess, altså om prøveperioden gir mersmak, kommer vårt produkt til å dekke 35 prosent av det norske markedet, sier Knut.
I første omgang skal 13 roboter leveres innen januar 2018. Hvis selskapene er fornøyde, vil de rulle roboten ut på alle sine lokaliteter.
Knut, Ole og Anders Molaug i Aqua Robotics lokaler. Foto: Privat
– Vi har ennå mye jobb å gjøre, men vi ser allerede mot utlandet. Utfordringene knyttet til notvask er enda større i varmere strøk, sier han.
Ensom nevø
Foreløpig er det lite som tyder på storindustri i lokalene på Bryne. Inne i et forholdsvis innholdsløst verksted sitter foreløpig automatiker Erlend O. Vold ensom og justerer på en av de første utgavene av roboten. Vold er for øvrig Anders´og Knuts nevø.
Molaug-brødrenes nevø, Erlend, er automatiker og jobber med en av de første eksemplarene av roboten. Foto: Chris Ronald Hermansen
Går alt etter planen, får han ganske snart selskap av flere.
– Vi er seks ansatte i Aqua Robotics nå, men håpet er jo at vi må rekruttere ganske kraftig fremover, sier onkelen.
Knut Molaug fremstår ikke som en som bruker store ord i tide og utide. Men når han blir spurt om hvilket potensial oppfinnelsen til Molaug-karene har, er han tydelig.
– Vi tror oppfinnelsen vår kan snu opp-ned på hverdagen i oppdrettsbransjen, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
– Ambisjonene var at grevlingen skulle ut og grave på sokkelen i 2009. I 2011 klarte man å grave to meter på land i Brumunddal, og det er det man har å vise til per i dag. Man har ikke klart å få teknologien ut på markedet, og spiralen blir da fort nedadgående.
Administrerende direktør i Hunter Group, Vegard Urnes, oppsummerer kort statusen for teknologien de tok over, da et knippe investorer gikk inn i Stavanger-selskapet Badger Explorer igjennom en kriseemisjon for et knapt år siden.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hunter Group
Et børsnotert oljeserviceteknologiinvesteringsselskap
Vil hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felter ved å introdusere produkter og teknologi.
Selskapet teller tre ansatte i Oslo, men eier også Dwellop i Stavanger med 33 ansatte.
Siden 2003 er det ifølge direktøren brukt nærmere 400 millioner på å sette oppfinnelsen, som raskt fikk det oversatte kallenavnet grevlingen, ut i live. «Målet er å designe og produsere et redskap som kan bore 100 meter innen utgangen av 2014. Deretter skal det etter planen produseres to fullverdige Badger-verktøy som skal testes i 2016. For at disse testene skal bli gjennomført, er Badger Explorer avhengig av at partnerne i prosjektet er enige i å gå videre» skrev selskapet selv i en rapport for tre år siden.
Da hadde personene bak for lengst tatt imot blant annet Rogaland fylkes forsknings- og nyskapingspris for oppfinnelsen. Men til tross for partnere som Statoil, ExxonMobil, Chevron og Wintershall med på laget – slik gikk det ikke.
Les også: Vellykket test for grevlingen
30 meter grevling
Som følge av de manglende resultatene, dukket det sist vinter opp behov for kapital. Et knippe finansfolk, deriblant Urnes, møtte personene bak Badger Explorer. Sponsorene var slitne, og selskapet i ferd med å gå tom for penger.
– Vi stilte oss spørsmål om hvordan vi kunne skape aksjonærverdier. Vi sa til markedet at vi skulle se på teknologien og hva som må til, i tillegg til at vi ønsket å gjøre oppkjøp innenfor oljeservice. Timingen var meget bra, og vi fikk tilbud om 650 millioner kroner på 15 minutter. Vi tok imot 300 av dem, forteller Urnes.
Les også: Badger nærmer seg kommersialisering
Finansdirektør Ola Beinnes Fosse forklarer mer om selve konseptet bak grevlingen, som best kan beskrives som en borerobot på over 30 meter, med store mengder elektronikk og måleinstrumenter som samler inn data på sin vei ned i havbunnen.
Grevlingen skal bore seg ned og på egenhånd tygge seg gjennom havbunnsedimentene på jakt etter olje og gass. Illustrasjon: Badger Explorer/Hunter Group
– I stedet for at en rigg gjør borejobben ved kartlegging og leting av olje- og gassforekomster, så sender du ned et rør, eller da en grevling, som borer av seg selv. På den måten øker man kunnskapen om reservoaret og sparer store kostnader forbundet med leteaktiviteten. Det var en fascinerende visjon som potensielt skulle erstatte kompliserte riggoperasjoner, og det eneste du ikke fikk var den fysiske borekaksprøven, sier Fosse.
Kun til engangsbruk
Potensielt vil oppfinnelsen eliminerer svært store kostnader i forbindelse med leting, da grevlingen vil koste langt mindre enn en letebrønn. Dagens eiere er samstemte: Hvis man får til det, så er det revolusjonerende og enormt kostnadsbesparende. Men 14 år etter de første planene, er det fremdeles et stort hvis.
– Ideen er fantastisk, men det gjenstår fremdeles en del utfordringer. For eksempel vil man under normale boreoperasjoner bytte borekrone omkring hver 3-500 meter. Men grevlingen kan man ikke ta opp igjen. Den graver seg ned og tetter igjen hullet bak seg, og er med det kun til engangsbruk. Hvis den stopper etter 50 meter så har man mistet den, og står igjen uten å kunne finne ut hva som gikk galt, forteller Urnes.
Les også: Grevlingen nærmer seg klar for sokkelen
Det er ifølge direktørene også store utfordringer knyttet til å skape aksjonærverdier av Badger-teknologien, noe de finansielle investorene skal ha vært klar over da de gikk inn i selskapet. Enkelte av investorene ville legge ned Badger med en gang Hunter Group tok over, på grunn av manglende resultater. Samtidig hadde personene bak grevlingen gjennomført forskning innen høyt trykk, høy temperatur og eroderende miljøer som muligens kunne brukes.
– Vi stilte oss spørsmålet om vi kunne ta delkomponenter og bruke det i andre applikasjoner eller anvende det på andre måter, for det var jo flinke folk som stod bak. Vi hyret inn Rystad Energy for å se på potensialet for teknologien, sier Urnes.
Ola Beinnes Fosse (t.v.) og Vegard Urnes i Hunter Group. Foto: Audun Hageskal
One way or the other
Til slutt satt selskapet igjen med det de mente var to hovedspor: Gå til Asia og si at de kunne bore 150-300 meter med grevlingen, eller kommersialisere produktet ved å la andre selskaper utvikle teknologien videre. Prosessen derfra og frem til i dag, har ført til at det nå er ingen ansatte igjen i Badger Explorer.
– Vi avventer tilbakemelding fra China National Petroleum Corporation (CNPC) i Kina, men det gjenstår å se om vi kan få til en avtale. Vi skal vurdere om dette er verdt å bruke tid på, men det er ingen garanti. Vi har heller ikke gått bort ifra at grevlingen kan brukes på norsk sokkel. Men det er avhengig av at sluttbrukerne i form av de store oljeselskapene fortsatt tror på teknologien. Forutsetningen for videre utvikling av Badger-konseptet, er at oljeselskapene er villige til å bli med på å finansiere prosjektet ytterligere, sier Urnes.
Nylig la Statoil frem sin rapport for tredje kvartal, som viste at pengene strømmer inn for energiselskapet. Mens tredje kvartal i fjor var svært preget av den lave oljeprisen, økte i år det justerte driftsresultatet til 2,3 milliarder dollar, opp fra 0,6 milliarder dollar i samme periode i fjor.
Men det er ikke bare inntektene som står sentralt hos Statoil. I løpet av de siste årene har også kostnadene fått massiv oppmerksomhet. Det har gitt resultater.
Tre forutsetninger
– Vi har vært gjennom det som best kan beskrives som en endrings- og forbedringsreise, sier direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød.
Slik oppsummerer han arbeidet Statoil har gjort for å få redusert break even-prisen på sine prosjekter kraftig.
Resultatet har blitt det som nærmer seg en tredjedel. I 2013 hadde selskapet en break even på 70 dollar per fat. Et offensivt mål om å få tallet ned til 40, ble satt.
– Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sier Rød.
Veien til lavere kostnader
Han forklarer at de ansatte erkjente både internt og sammen med industrien om at de måtte bli bedre, og startet med det forbedringsprogrammet allerede for fire år siden.
– Både Statoil og resten av industrien gjorde en erkjennelse i 2013 og 2014 om at prisene var for høye. Tidligere hadde vi en tendens til å prøve å gjøre det umulige mulig. Nå bruker vi det i stedet til å gjøre ting enklere. Vi har snudd på det: Vi bruker innovasjon til å gjøre ting enklere. Det har ført til at vi nå begynner å få enklere konsept som gjør at det både er mer konkurranse, men også at man har to gode muligheter i form av både ubemannet brønnhodeplattform og subsea-løsninger, sier direktøren.
Han viser med det blant annet til arbeidet Statoil har gjort med Oseberg Vestflanken 2, hvor alt er strippet ned og man ikke en gang har et pissoar om bord. Resultatet? En break even på under 20 dollar for prosjektet, og et prosjekt hvor man har presset kostnaden ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder.
Topsiden på den ubemannede plattformen. Foto: Laila Sømme/Statoil
– Vi både må, kan og bør bli bedre. Dette gjorde vi også på Oseberg Vestflanken 2, ved å stille oss spørsmålet: “Kan vi finne bedre løsninger enn det som eksisterer i dag?”
Det ga oss til slutt den ubemannede brønnhodeplattformen, forteller Rød.
Les også: Bygger ut på Oseberg for 8 milliarder kroner
Under 40 dollar for lengst
Målet om å få ned break even til 40 dollar per fat, er med andre ord historie med god margin for den ubemannede brønnhodeplattformen. Men over hele linjen er kostnadene presset ned for Statoil. I dag har selskapet ifølge Rød omkring 300 milliarder i prosjektverdi totalt, og det han beskriver som et godt aktivitetsnivå som man er fornøyd med, tatt i betraktning den situasjonen bransjen er i.
Porteføljen har i dag et break even snitt på 27 dollar. Det er nær en tredjedel av hva som var fasit for fire år siden. Likevel mener Røed det er mye å gå på.
Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger
– Det er fremdeles mye å hente på hvordan vi utvikler prosjektene og samarbeider med industrien. Forenkling er et stikkord, og det ser man blant annet på Oseberg Vestflanken 2. Innen standardisering er det også mye å hente, og det er ingen tvil om at det er mulig å jobbe break even lenger ned. I tillegg ligger det muligheter innen digitalisering, hvor det er store muligheter med hensyn til hvor langt man kan komme og hvor stor gevinst det vil gi, forteller direktøren.
Milliarder til digitalisering
På det punktet får han også støtte fra Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen. Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa hun den gang.
Hun fortalte også hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– Jo enklere, jo sikrere
Forbedringene Statoil har gjort på kostnadssiden, har ifølge Rød sørget for at selskapet har kunnet utvide porteføljen underveis, også da bransjen har hatt det som tyngst. Direktøren forteller at man blant annet har klart presse kostnadene ned til et nivå som har gjort det mulig å beslutte prosjekter i perioder hvor alternativet ville vært realisering av svært få eller ingen av dem.
Men til tross for digitalisering og fremtidsutsikter med mål om å presse break even ytterligere ned – en ting vil han imidlertid ikke fire på underveis i arbeidet, og det er sikkerheten.
I fjor høst førte en rekke alvorlige hendelser på kort tid til full gransking internt i Statoil. Resultatene ble lagt fram i februar i år. Ifølge selskapets sikkerhetssjef på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland, var det imidlertid ingenting som tydet på at milliardkuttene var en felles årsak.
– Vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sa Håland den gang.
Selv mener Rød at forbedringene selskapet har gjort og skal gjøre, aldri vil være mulig uten å ha nettopp sikkerheten på plass.
– I flere sammenhenger gjør vi det motsatte, vi forbedrer sikkerheten ved å forenkle design. Jo enklere et anlegg blir, jo sikrere blir det. Ingen motforestillinger på effektivisering og sikkerhet, men stikk motsatt, slår han fast.
I mai ble det offentlig kjent at John Markus Lervik og hans Cognite er de Kjell Inge Røkke satser pengene sine på. Da Aker spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks selskap, fikk han samtidig i oppdrag å digitalisere sokkelen for Røkke-kontrollerte Aker BP.
Lervik, som etter eget utsagn knapt kunne noe om oljebransjen før prosessen med Aker skjøt fart, mener Norges viktigste næring trengte et spark bak.
– Utvilsomt. Oljekrisen har satt fart på endringer som uansett måtte komme, sa han fra scenen under Sysla Live: Digital revolusjon i oljesektoren, i oktober.
Se hele intervjuet i videovinduet under!
Imponert over styringssystemer
De fleste kjenner Lervik som mannen bak IT-selskaper som Cxense og Fast Search and Transfer. I 2008 ble sistnevnte, en søketjeneste, solgt til Microsoft for 6,6 milliarder kroner.
På scenen ble Lervik spurt om hva han tenkte da han, som IT-gründer i en årrekke, kom inn som fersking i oljebransjen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
– Først og fremst må jeg si at jeg ble ekstremt imponert av den teknologien som denne næringen har utviklet når det kommer til for eksempel mekanikk og styringssystemer. Det synes jeg kort og godt er helt fantastisk, sier han.
– Ekstremt dårlig på software
– Men du så antakeligvis forbedringspotensiale, også?
– For å være litt direkte, så synes jeg samtidig også det stod ekstremt dårlig til på andre områder, spesielt innenfor IT-teknologi og programvare. Jeg opplever at det er veldig få røde tråder innenfor dette feltet, og mange småkonger og -dronninger som tar avgjørelser uten å se sammenhengene. Jeg ble faktisk utrolig overrasket over hvor dårlig det stod til, sier han.
Lanserte veikart
På scenen under Sysla Live, satt også Statoils IT-sjef Åshild Hanne Larsen. Hun ble, på bakgrunn av Lerviks kalddusj, spurt om hun mente han hadde noen poenger i sine betraktninger.
Åshild Hanne Larsen i Statoil. Foto: Adrian Søgnen
– Jeg synes du er litt streng med oss, John, lo Larsen, før hun fortsatte:
– Jeg tror det er en god observasjon at bransjen har jobbet for fragmentert. Det har kanskje i for stor grad blitt fokusert på enkelte ledd i verdikjeden, snarere enn helheten. Samtidig er dette noe av bakgrunnen for at vi i Statoil nå har lansert et digitalt veikart, for å prøve å gjøre noe med dette, sier Larsen.
For “lite” krise
Cognite-sjefen mener de gode tidene i oljebransjen har ført til et for slapt forhold til kostnader knyttet til IT-prosjekter.
– Hvis jeg tjener mye penger uansett, bryr jeg meg ikke så mye om at man som leverandør skriver mange timer og tar seg godt betalt. Når man i tillegg har en fragmentert beslutningsmyndighet, blir det ikke optimalt. Det har ikke vært “nok” krise, sier han.
Lervik mener imidlertid det er positivt at flere selskaper nå virker å ha et annet forhold til dette enn før.
– Det fremstår for meg som om Statoil og andre operatører nå har et helt annet strategisk perspektiv på dette. Så blir spørsmålet om man klarer å levere på det, sier han.
Åshild Hanne Larsen og John Markus Lervik under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Som digitaliseringssjef i et av verdens største shippingsselskaper, Wilhelmsen, har Inge André Sandvik mange store arbeidsoppgaver foran seg. Mannen med bakgrunn fra en rekke startups og toppstillinger i ulike konsernledelser, har som mandat å forme den maritime industrien.
Under Sysla Live på Atea Community i Bergen tidligere i høst, var Sandvik en av gjestene som var invitert for å diskutere den tydelige fremveksten av den stillingstypen som han selv sitter i, chief digital officer (CDO) i norsk næringsliv.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
Tidligere i høst arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Jon Iden, professor ved NHH, Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen og Inge André Sandvik fra Wilhelmsen gjester.
Se hele intervjuet under!
Fra scenen tok han til orde for at begrepet “digital”, som mange bruker som merkelapp på noe mange selskaper søker å være, ikke gir særlig mening i våre dager.
– Et tullete begrep
– Om få år kommer vi ikke til å snakke om å være “digital”. Egentlig synes jeg det er et tullete begrep. Det vi snakker om er å skape mer forretning. Bedre forretning, nye forretningsmodeller og nye produkter. Det er dét det handler om.
– Hva mener du med at det er et tullete begrep?
– Om man skal være digital, eller ikke, er jo ikke et spørsmål lenger. Man må være det. Det er et spørsmål om hvordan man skal være det. Det som ikke allerede er løst av programvare, vil bli løst av programvare, sier Sandvik.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Borte om 10-20 år?
Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen har samme stillingstittel som Sandvik, og gjestet også scenen under Sysla Live. Hun trakk fram at digitalisering er høyaktuelt, og noe alle må forholde seg til.
Trine Melsether, CDO i Thommessen, Foto: Adrian Søgnen
– Det er mange store endringer knyttet til det digitale skiftet som selskaper må gjennom nå, og sånn sett er det naturlig at det settes noen til å ha et overordnet ansvar for digitalisering i bedriftene. Men om det vil finnes en digitalsjef i de fleste konsernledelser om 10-20 år, det er jeg ikke sikker på, sier hun.
Må tørre å utfordre seg selv
Sandvik mener at det å være “digital” er en grunnleggende forutsetning for å drive effektivt.
– Det skjer konstante endringer. Kundene er allerede krevende, og kommer til å stille enda strengere krav i tiden fremover. En digitalsjef må være åpen for muligheten for å utfordre bedriftens egen virksomhet i tiden fremover, sier han.
Som et eksempel nevner Sandvik at Wilhelmsen i mai investerte i et 3d-printing-selskap, Ivaldi Group. Dette kan åpne for at man kan “printe ut” produkter og reservedeler til bruk i den maritime industrien.
– Dette er et eksempel på et grep vi har tatt som er kan konkurrere direkte mot en annen del av vår virksomhet. I en slik situasjon blir det ekstremt viktig å kommunisere ut de mulighetene som ligger i en slik investering, slik at man ikke sitter med inntrykket at dette er en trussel, sier han.
Jon Iden fra NHH var også gjest under Sysla Live: De nye digitalsjefene. Foto: Adrian Søgnen
I 1983 etablerte den bergenske pumpegiganten Framo en ny avdeling; Framo Engineering. Ved å satse på ny teknologi og innovasjon, vokste avdelingen seg raskt fra ny idé til suksess. Noen år senere ble det som startet som en enkelt avdeling solgt til Schlumberger, og One Subsea var født.
Nå åpner pumpegiganten igjen pengesekken, og etablerer Framo Innovation.
Oddbjørn Jacobsen Foto: Chris Ronald Hermansen
Ti personer skal ansattes, og selskapet jakter ledende kompetanse innenfor en rekke felt. Teknologi spiller en helt sentral rolle i satsingen. Den nye avdelingen går bredt ut, men den påtroppende lederen sier at oppdrett og fornybar energi blir hovedsatsing fra start. Generelt ønsker Oddbjørn Jacobsen å mikse Framos kompetanseområder med ny teknologi.
Om nysatsingen blir en like stor suksess som i 1983, vil tiden vise.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Ukens utvalgte saker
Fintech-klyngen skyter fart
Vi har skrevet en del om finansteknologi i det siste, som også var tema for vår Sysla Live i oktober. Hele arrangementet kan du forresten se her. Finansklyngen i Bergen, Finance Innovation, ble mandag tildelt Arena-status. Det betyr ca. 2,2 millioner kroner i årlige tildelinger, noe som utvilsomt vil gjøre klyngens oppstartsarbeid enklere. Det er ventet at klyngen offentliggjør hvem som blir deres nye daglig leder ganske snart, og vi lover å holde deg oppdatert.
GAFA VS WINTEL
Det snakkes mye om “De fire store” for tiden. Google, Amazon, Facebook og Apple, forkortet GAFA, virker å bare fortsette å vokse, vokse, vokse.
Før GAFA var Wintel (Windows + Intel) kjent som de store tech-driverne. Den anerkjente Silicon Valley-investoren Benedict Evans har på sin blogg publisert resultatet av interessant tallknusing. I bloggen viser han hvor vanvittig store GAFA er.
– Herregud, hva har jeg gjort?
Det gir ingen god følelse å stille seg selv et slikt spørsmål. Men det skal være nettopp dét en tidligere Facebook-ansatt tenker for tiden. I kjølvannet av påstandene om Russisk-styrt innflytelse på det amerikanske valget, skal en anonym eks-ansatt Vanity Fair intervjuet har uttalt seg om den siste tids utvikling rundt nettverks-giganten.
Slik skal de overvåke gassutslipp
Ukontrollerte gassutslipp fra oljeinstallasjoner er en utfordring i olje- og gassnæringen. Nå skal ny teknologi gjøre det mulig å overvåke installasjoner kontinuerlig ved å bruke en kombinasjon av IR-sensorer og gasskorrelasjon.
Ukens podcast
Hege Skryseth. Foto: Chris Ronald Hermansen
Hun har vært en sentral skikkelse i norsk teknologinæring siden tidlig 90-tall, og er i dag kanskje Norges aller mest profilerte digitalsjef.
I denne ukens episode av “De nye digitalsjefene” snakker vi med Hege Skryseth, administrerende direktør i Kongsberg Digital.
Hør hva hun er mest opptatt av i disse dager, hvorfor hun tror nysgjerrighet er en digitalsjefs beste egenskap og hva hun tenkte da Elon Musk tok til Twitter for å kommentere Kongsberg Gruppens prosjekt.
God fornøyelse!
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
