Samtidig varsler selskapet at de utvider den uavhengige granskningen av saken og iverksetter internrevisjon.
– Vi har sluppet ut ubehandlet regn- og overflatevann i Paráelven. Det er fullstendig uakseptabelt og brudd på det Hydro står for. På vegne av selskapet, vil jeg si unnskyld til lokalbefolkningen, myndigheter og samfunnet, sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i en pressemelding sendt ut natt til mandag.
Nye funn
Hydro har tidligere innrømmet at det har foregått utslipp av regn- og overflatevann fra anlegget i forbindelse med et stort regnfall i februar.
Nå opplyser det delvis statseide selskapet at det også er avdekket andre utslipp, noe Hydro fikk varsel om fra den brasilianske miljømyndigheten SEMAS om 15. mars. Varselet påpekte en «ulisensiert forbindelse» mellom aluminaraffineriet Alunorte og en godkjent dreneringskanal fra det nærliggende aluminiumsverket Albras, ifølge Hydro. Vannet skal ha gått ut i Paráelven.
«Ifølge lisensen, skal alt regn- og overflatevann fra Alunorte ledes til vannbehandlingssystemet. Tester gjennomført av SEMAS viser at vannet i stedet rant inn i kanalen fra Albras. Disse utslippene har skjedd uavhengig av det kraftige regnfallet i februar.», skriver Hydro.
Ubehandlet regnvann havnet i elv
Ifølge selskapet er det ubehandlet regnvann fra taket på et skjul der det oppbevares kull som har blitt ledet ut i elven via denne interne kanalen.
– Hydro oppdaget deretter en ekstra tilførsel av vann til denne kanalen fra et område der det tidligere ble oppbevart hydrat, heter det i pressemeldingen.
Innløpet til vannet fra taket av kullageret er nå blitt stengt. Hydro jobber med å finne den beste løsningen for å stenge innløpet fra det tidligere lagerområdet for hydrat.
Resultatet av den interne gjennomgangen og de første resultatene fra den eksterne granskningen presenteres 9. april.
Nye investeringer
Fredag opplyste Hydro at de skal oppgradere vannrenseanlegget ved aluminiumsraffineriet for 500 millioner kroner.
Ifølge konsernet øker det kapasiteten på Alunorte med 50 prosent og styrker raffineriets evne til å takle fremtidig ekstremvær.
Etter det første funnet av forurenset drikkevann rundt anlegget har myndighetene pålagt Hydro å halvere produksjonen på ubestemt tid. Hydro eier 90 prosent av anlegget og har rundt 2.000 ansatte der.
Hydro-ledelsen ble torsdag innkalt til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for å forklare seg om lekkasjen. Dagen etter kom selskapet med en pressemelding der de beklager det første utslippet.
– Vi anerkjenner at vi er nødt til å bygge ny tillit, gjennom å endre våre holdninger, handlinger og hvordan vi samarbeider med våre naboer, sa Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg.
En domstol i landet påla tidligere denne måneden Hydro produksjonskutt på 50 prosent ved det store anlegget som følge av anklager om at lekkasjer fra anlegget kunne ha ført til forurenset drikkevann.
Hydro har tidligere sagt at det ikke er funnet beviser på lekkasjer fra anlegget.
Søndag opplyser imidlertid informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland, til Dagens Næringsliv at det har vært utslipp fra fabrikken.
– Vi kan bekrefte at det har vært et kontrollert utslipp fra Canal Velho, som ligger ved siden av renseanlegget, inne på raffineriområdet, skriver han.
– Dette ble gjort for å avlaste renseanlegget, som var under stort press på grunn av regnet. Det ble gjort uten lisens, skriver Molland.
– Må tas opp i Stortinget
SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som er nestleder i næringskomiteen på Stortinget, mener at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen må på banen og forklare seg.
– Dette er noe som vi må følge opp i næringskomiteen og få all mulig informasjon om hva som har skjedd her. I første omgang er det naturlig å stille spørsmål til statsråden om å få en forklaring om hva som har skjedd her og hva statsråden har tenkt å foreta seg, sier han til avisen.
Også Senterpartiets Geir Pollestad, som leder næringskomiteen, reagerer. Det ser ikke bra ut. Nå må selskapet få kontroll på situasjonen og hva som har skjedd, skriver han i en melding til avisen.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fremholder at regjeringen har fulgt situasjonen nøye.
– Vi vil be Hydro om ytterligere informasjon, også knyttet til utslippene av vann. Norske myndigheter forventer at Hydro tar saken på største alvor, og vi forventer at selskapet gjør sitt ytterste for å rydde opp i situasjonen, skriver han i en epost til NTB.
Arbeiderpartiets Terje Aasland, som er finanspolitisk talsmann i Ap, understreker at Stortinget alltid har vært tydelige på at selskapene som opererer globalt skal ha den samme etiske og moralske standarden som i Norge.
– Flere utslipp
Informasjonsdirektør Molland sier til DN at det er snakk om en rekke utslipp. Det første skjedde 17. februar, og deretter ble det gjort utslipp «periodevis mellom 20. og 25. februar», ifølge informasjonsdirektøren.
Molland avviser at Hydro bevisst har forsøkt å skjule noe omkring utslippet.
– Påstanden har vært ukontrollerte utslipp. Dette har vært et kontrollert utslipp, sier han til DN.
I løpet av knappe tolv timer i perioden 16.–17. februar ble byen Barcarena, der aluminaraffineriet Alunorte ligger, rammet av et kraftig regnvær som har ført til oversvømmelser i regionen, ifølge Hydros hjemmesider.
Det norske selskapet har nedsatt en ekspertgruppe som skal foreta en omfattende gjennomgang av Alunorte, og som rapporterer direkte til konsernsjefen.
– Største krise
Svein Richard Brandtzæg har uttalt at han aldri tidligere i sine ni år som konsernsjef i Hydro har opplevd en like stor krise som den selskapet nå står overfor i Brasil.
Han reiste tidligere i mars selv til Brasil for å håndtere situasjonen.
– De opplysningene jeg får fra legene, er at det ikke er fabrikken som er problemet. De opplyser at det er drikkevann og kloakkvann som ligger side om side, som er blitt blandet etter det kraftige regnet, sa han til DN.
Alunorte er verdens største aluminaraffineri med rundt 2.000 ansatte, ifølge Hydro.
De siste årene har flere oljeselskaper begynt å investere betydelige summer i fornybare energikilde. Statoil har for eksempel varslet grønne investeringer for 100 milliarder kroner fram mot 2030.
Tysklands største oljeselskap, Wintershall, har ingen slike planer.
– Nei, vi har ingen intensjoner om å gå inn i fornybar energi, sier konsernsjef Mario Mehren til Sysla.
Fakta
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
Han mener selskapet best bidrar til grønn utvikling ved å sørge for at gass kan overta for verre alternativer.
– Vårt ansvar er å sørge for stabil produksjon og å fremme bruk av gass i det europeiske markedet, sier han.
Mehren viser til sitt eget hjemland, som har satt høye klimamål, men likevel bruker mye kull for å dekke energibehovet.
Samtidig peker han på at Wintershall er et mindre selskap enn de største oljegigantene.
– Derfor må vi være smalere i valg av forretningsområder, geografi og teknologi.
Norsk høydepunkt
Onsdag la Mehren fram selskapets resultater for 2017. Tallene viser at det går betydelig bedre enn da det stormet som verst under oljekrisen, med høyere priser for olje og gass som den viktigste driveren.
Bunnlinjen ble nesten doblet sammenlignet med 2016, fra 362 millioner euro til 719 millioner euro – om lag 7 milliarder kroner.
– Situasjonen føles mer komfortabel nå, men jeg lener meg ikke tilbake og slapper av. Nå handler det om å forberede seg på neste overraskelse, sier konsernsjefen.
Maria-feltet har startet produksjonen
Han gir virksomheten i Norge mye av æren for at fjoråret ble bra. Blant annet trekker han fram åpningen av Maria-feltet som årets største høydepunkt for selskapet. Feltet ble åpnet ett år før tiden, og prosjektet ble nesten 25 prosent rimeligere enn antatt.
– Som oljesjef er det ikke ofte man kan vise til slike resultater, sier Mehren om prosjektet som var det første selskapet tok fra leting til drift på norsk sokkel.
Nå står snart et nytt for tur. Selskapet planlegger å levere utbyggingsplan for Nova, tidligere Skarfjell, i mai. Egentlig skulle planen leveres i februar, men fristen ble utsatt.
– Vi ba om utsettelse for å sørge for at alle tekniske løsninger er så solide som mulig. Det tar litt lenger tid nå, men betaler seg i andre enden fordi vi er enda bedre forberedt – noe vi også så på Maria-prosjektet, sier Mehren.
Fortsatt tro på Barentshavet
Selskapet har ambisjoner om videre vekst i Norge framover. I år brukes over halvparten av det totale letebudsjettet på norsk sokkel. Selskapet skal bore 4-5 letebrønner, derav 1-2 som operatør. Det inkluderer også en partneroperert brønn i Barentshavet.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Til tross for at oljeselskapene i hovedsak gikk fra skuffelse til skuffelse under letingen helt nord i fjor, mener nemlig Mehren det er for tidlig å avskrive Barentshavet – der selskapet også har tre letelisenser som operatør.
– Vi er fortsatt i en tidlig fase i dette området. Det er boret svært få brønner sammenlignet med andre deler av norsk sokkel, sier han.
Fra Norge til Brasil
I dag er Russland, Norge og Argentina Wintershalls viktigste regioner. I forbindelse med framleggelsen av 2017-tallene avslørte selskapet at det nå også har planer om å gå inn i Brasil.
– Det er en av de mest lovende regionene nå, sier Mehren.
– Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa
Med seg til Brasil tar han inspirasjon og lærdom fra norsk sokkel. Han ser for seg utstrakt bruk av havbunnsanlegg der, noe selskapet er blitt kjent med i Norge. Både Maria og Nova er havbunnsprosjekter.
– Erfaringene fra Norge er et viktig utgangspunkt for satsingen i Brasil, sier Mehren.
I høst ble det kjent at Wintershall skal fusjonere med den tyske konkurrenten Dea, og ifølge Mehren går den prosessen som planlagt. Det endelige avtalen skal etter planen skrives under i høst. Foreløpig er det for tidlig å si hva fusjonen konkret vil bety for de to selskapenes virksomheter i Norge.
Dagens nyhetsbrev
Den økte oljeproduksjonen i USA, Brasil, Canada og Norge vil være med på å sikre verden nok olje de neste tre årene. Det slår Det internasjonale energibyrået fast i sin årsrapport, som ble publisert mandag.
USA vil dekke hele 80 prosent av økningen i etterspørselen, ifølge byrået. Men byrået peker samtidig på at flere investeringer må skje etter 2020.
– Det trengs mer investeringer for å kompensere for fallende oljefelt – verden trenger å erstatte tre millioner fat per dag i produksjonsfall hvert år, noe som tilsvarer hele Nordsjøen – mens man samtidig møter robust etterspørselsvekst, sier IEA-direktør Fatih Birol.
Oljeindustrien har ifølge IEA ikke kommet seg etter to års fall i oljeinvesteringene i 2015 og 2016, da oljeprodusentene ble tvunget til å kutte kostnadene da råoljeprisene falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar.
I januar meldte byrået at USA i 2018 vil passere Saudi-Arabia og bli verdens nest største oljeprodusent. Produksjonen i USA er allerede på 9,9 millioner fat per dag.
Fracking i USA er den enkeltfaktoren som i sterkest grad har økt tilbudet av olje og gass på verdensbasis de siste årene. Her får du en rask oppdatering på det du trenger å vite om metoden.
Øverst på listen av verdens oljeprodusenter står Russland. IEA utelukker ikke at USA også kan puste russerne i nakken i løpet av 2018.
Saudi-Arabia er det viktigste landet i oljekartellet OPEC, mens USA og Russland står utenfor kartellet. Både Saudi-Arabia og Russland har imidlertid undertegnet oljeavtalen fra 2016 om kutt i oljeproduksjonen.
Få også med deg:
En fersk NUPI-rapport peker på noen av risikomomentene som gjør norske oljeinstallasjoner sårbare for digitale angrep.
Det lille selskapet Neodrill på Ålgård krever 100 millioner kroner av Statoil for patentbrudd. Kampen står om teknologirettigheter i et av Statoils største prestisjeprosjekter. (DN)
Zalaris ASA har inngått kontrakt med oljeselskapet Aker BP for digitale HR-løsninger for deres ansatte og konsulenter i Norge. I 2014 skilte Statoil ut arbeidsoppgaver knyttet til HR-funksjoner (personal) til Zalaris. 18 ansatte hos Statoil i Stavanger fikk dermed ny arbeidsgiver. To år senere kom de første oppsigelsene. (Oslo Børs)
Statoil og Statkraft risikerer tidenes skattesmell. De statseide selskapene har brukt belgiske internbanker og spart milliarder av kroner. (E24)
Paal Kibsgaard er både konsernsjef og styreleder i oljeservicegiganten Schlumberger. Det har gitt han en inntekt på nær 900 millioner kroner– i samme periode som oljekrisen. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Scana Offshore AS har fått kontrakt på leveranse av offloadingsystemet til produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet. I tillegg har selskapet fått en servicekontrakt på offloadingsystemer Scana Offshore tidligere har levert til produksjonsskip på Tupifeltet i Brasil.
Til sammen er kontraktene verdt rundt 40 millioner, ifølge en børsmelding.
Det er Sembcorp Marine i Singapore som har tildelt Castberg-kontrakten. Sembcorp Marine har hovedkontrakten med Statoil for leveransen av skroget og boligkvarteret til produksjonsskipet. Castberg-prosjektet har oppstart umiddelbart og skal leveres i mars neste år.
Servicekontrakten er tildelt av Tupi BV, som er eid av Petrobras, Shell og Petrogal. Den skal gjennomføres i 2018 og 2019.
– Vi er meget fornøyde med at Scana Offshore har fått disse kontraktene. Offloading-kontrakten ble vunnet i hard internasjonal konkurranse, sier administrerende direktør i Incus Investor ASA, Bjørn Torkildsen.
Mandag melder Oslo børs om mer jobb for fem av offshore-rederiets skip.
Skandi Neptune og Skandi Constructor har fått fornyet IMR-kontrakt (inspeksjons-, vedlikeholds- og reparasjonsarbeid) i Atlanterhavet til henholdvis ut året og til ut januar 2018.
I Asia-stillehavsregionen har rederiet sikret seg kontrakt for Skandi Hercules, som skal bistå med geoteknologiske tjenester i Nord-Australia i første kvartal av 2018.
– Jeg er fornøyd med kontraktene, og at vi klarer å sikre bruken av fartøyene våre i et krevende globalt marked, sier DOF ASA-direktør Mons Aase i en pressemelding.
– Hjørnesteinskontrakt
I juli 2016 annonserte rederiet at de hadde blitt tildelt en fem-årskontrakt med Shell Australia for å tilby IMR-tjenester i Asia-stillehavsregionen. Mandag annonserte DOF Subsea at fartøyet Skandi Darwin påbegynte kontrakten søndag 26. november.
Les også: DOF Subsea låner 1,5 milliarder
– Dette er en hjørnesteinskontrakt for DOF-gruppen, siden den styrker vårt nærvær ved IMR-prosjektene i regionen, sier direktøren.
– Sterk posisjon i brasiliansk marked
Rørleggingsfartøyet Skandi Niteroi har blitt tileldt kontrakt av offshore engineering- og konstruksjonsselskapet McDermott. Skipet skal bistå i Atlanta-prosjektet i regi av oljeselskapet Queiroz Galvão Exploração e Produção. Skipet eies 50/50 av DOF Subsea og TechnipFMC, og skal starte arbeidet i november. Kontrakten varer i om lag to måneder.
Aase sier i en pressemelding at han er svært fornøyd med at DOF Subsea nå beholder en sterk posisjon i det brasilianske markedet.
Les også: I de tre største rederiene mistet 2141 jobben
– Dette blir vår første store kontrakt på bakken i Brasil, og er et resultat av 18 måneders arbeid. Vi bygger nå opp et kontor i Rio, som foreløpig teller to ansatte. Dette er allerede oppe og går og vil vokse, men vi har offisiell åpning først den 24. oktober, forteller Peter Jenkins i 4subsea til Sysla.
Tirsdag kan den daglige lederen avsløre at selskapet med hovedkontor i Asker utenfor Oslo har sikret seg en kontrakt til en verdi av 25 millioner kroner med Shell Brazil og forskningsinstituttet UFRJ-COPPE. Avtalen innebærer et tre år langt forskningprosjekt i Brasil med fokus på å redusere operasjonell risiko samtidig som levetiden til fleksible stigerør økes. SINTEF og IFE er også med som samarbeidspartner fra norsk side.
Nå starter arbeidet, som i all hovedsak vil bestå av dataanalyse, instrumentering av rør samt digital overvåkning og analyse for å sikre at utstyr holdes vedlike.
– Med dette skal vi bidra til å sikre at man slipper produksjonsstans og utskifting av rør. I tillegg kommer nye sensortjenester og skylagring for å nevne noe, oppsummerer Jenkins.
Enklere enn før
4subsea-sjefen forteller at det har vært krevende å komme seg inn i Brasil, selv om 50 prosent av markedet innen fleksible stigerør ligger nettopp her. Men med nedgang i bransjen, har trenden snudd.
Les også: 4Subsea skal digitalisere Shells subseaoperasjoner
– Vi opplever det som enklere å få oppmerksomhet nå som markedet har hatt en nedtur og interessen for å kutte kostnader er større, sier Jenkins, som også understreker at de ønsker å bygge seg opp i Brasil over tid.
Likevel er han tydelig på at det på tross av dette ikke blir Sør-Amerika som overtar selskapets satsing fullt og helt fremover.
– Vi drar fordeler fra arbeidet i Brasil, ved å tilegne oss kunnskap og erfaringer de har med seg, og som kan være aktuelt å ta i bruk her i Norge. For selv om vi nå går offensivt inn i Brasil, er det Norge som vil være hovedmarkedet for oss i overskuelig fremtid, sier Jenkins.
Den unike kofferten
Brasil-satsingen blir imidlertid ikke 4subseas første steg ut i verden. Tidligere i år lanserte selskapet oppfinnelsen PAT (Portable Annulus Tester). En unik liten trillekoffert som foretar testing av stigerør offshore. Et knapt år senere er konklusjonen klar.
Les også: Med denne trillekofferten vil de ta steget ut i verden
– Denne har vært en suksess, og vi har alle fem koffertene i drift, hvorav to for tiden er i Afrika på oppdrag. Vi har merket en bra etterspørsel etter dette produktet, og har satt i gang med produksjon av flere.
Denne kofferten har vært en suksess for selskapet. Foto: 4Subsea
Kofferten samler blant annet inn data som analyseres av 4subseas eksperter, som igjen kommer med sine anbefalinger innen vedlikehold og arbeid via en chat direkte med kunden. – Man kan si det blir som å ta en blodprøve som du får svar på umiddelbart, og så kan du chatte med legen din om hva som bør gjøres videre, sier Jenkins.
Med mål om å endre bransjen
Selskapets ambisjoner stopper da heller ikke i Brasil eller ved internasjonale kontrakter. Med mål om å redefinere måten hele bransjen jobber på, er det offensive mål i sikte for den ti år gamle bedriften, som i dag teller omkring 60 ansatte.
Men Jenkins tror at nettopp selskapets størrelse kan være en stor fordel i dagens marked.
– Å ta i bruk data og drive oljefelt ved hjelp av dem, kommer til å øke fremover i kombinasjon med modellering. Vi har fokus på å ta vare på utstyret under vann, ikke bare optimalisering av produksjonen. Vi har troen på at små, lettbeinte leverandører med teknologiske og spisse løsninger og et sterkt fagmiljø i bunnen, kan ha gode muligheter i dagens bransje, forklarer trønderen.
– Med kombinasjonen av teknologi og flinke folk med lang operasjonell erfaring, har vi stor tro på at vi kan fortsette å utvikle løsninger som operatørene har god nytte av fremover – og som er med på å redefinere hvordan bransjen opererer.
Nyansettelser og større kontor
Lyse fremtidsutsikter til tross, 2016 var et tøft år for 4subsea. Med omkring 25 prosent nedgang i omsetningen endte selskapet for første gang med røde tall på bunnlinjen, og så seg nødt til å nedbemanne med 12 personer.
2017 har så langt vært bedre enn fjoråret, mens budsjettet er 10 prosent høyere enn i fjor – på i overkant av 100 millioner kroner.
Tidligere i år sikret selskapet seg rammekontrakt med Statoil og Odfjell-kontrakt på Maria-feltet. Avtalen innebærer blant annet overvåkning av boringen ved seks brønner på Maria-feltet. Også ved Snorre B fikk selskapet napp, da Statoil delte ut kontrakt.
– Vi ligger greit an, og er på budsjettet i driftsinntekter. På enkelte områder ligger vi allerede litt foran, men alt i alt er vi i rute, forteller den daglige lederen.
Tall i millioner kronerÅrsresultat 2016Årsresultat 2015Endring i prosent
Driftsinntekter97,5129-24,4
Driftsresultat-1,98,4-
Resultat før skatt-2,68,1-
Han opplever at markedet i Norge har stabilisert seg, og oppsummerer 2016 som et unikt år, der alle gjorde “ingenting”.
– Det var et veldig merkelig år. Men for vår del kan vi trekke paralleller til for eksempel en bil – alle kan hoppe over servicen ett år, men før eller senere må bilen sjekkes. Ellers stopper den, forklarer Jenkins, som etter fjoråret med nedbemanning kan glede seg over nye kolleger i 2017.
– Vi har allerede ansatt 6-7 nye i år. Dette er folk som kommer inn med ny og fremtidsrettet kompetanse, og vi ser også på videre utvidelse i tiden fremover. Til våren flytter vi inn i nye og større lokaler, så vi ser absolutt for oss en vekst fremover, sier sjefen.
På grunn av store havdyp utenfor kysten av Brasil kreves det mer utstyr, bøyer og anker på dekk enn hva som er vanlig i Nordsjøen. De tradisjonelle skipene på 18 meter blir for små.
Dermed har Havyard utviklet et eget design, 843, som er en ny type ankerhåndteringsfartøy tilpasset brasilianske forhold.
Seks skip til sammen
Høsten for tre år siden fikk Havyard sin første kontrakt på fire slike skip med utstyrspakker til Grupo CBO, som både er verftseier og det største offshorerederiet i Brasil.
Grupo CBO hadde avtale med Petrobas og skulle ha til sammen seks ankerhåndteringsbåter. I fjor bestilte dermed Grupo CBO ytterligere to 843-design.
Det første av de seks skipene «Bossa Nova» er ferdigstilt, og onsdag var det dåp ved verftet Oceana i byen Itajai. Til stede var gjester fra inn- og utland.
Direktør Edson Souki er svært fornøyd med prosjektet og ser frem til å få skipet i arbeid så raskt som mulig, ifølge en melding fra Havyard. Også verftsdirektør Paul Kempers fremhevet det gode samarbeidet som har vert mellom verftet og Havyard.
Skal testes i Rio
Båten går nå til Rio de Janeiro for å ta de siste tester.
Tilpasningene som er gjort innebærer blant annet større plass på dekk til mer utstyr og en stor side-ved-side vinsj som muliggjør sikker og effektiv sleping og andre ankerhåndteringstjenester for flytende offshore installasjoner.
Kontrakten er inngått i Havyard Design & Solutions som står for utvikling av skipsdesignet og integrasjon og koordinering av utstyrspakkene. Kontrakten inneholder også leveranser fra andre forretningsområder i Havyard Group, deriblant en større utstyrsleveranse fra Norwegian Control Systems AS.
Havyard fikk tidligere i år milliardkontrakt på norske ferger.
På grunn av store havdyp utenfor kysten av Brasil kreves det mer utstyr, bøyer og anker på dekk enn hva som er vanlig i Nordsjøen. De tradisjonelle skipene på 18 meter blir for små.
Dermed har Havyard utviklet et eget design, 843, som er en ny type ankerhåndteringsfartøy tilpasset brasilianske forhold.
Seks skip til sammen
Høsten for tre år siden fikk Havyard sin første kontrakt på fire slike skip med utstyrspakker til Grupo CBO, som både er verftseier og det største offshorerederiet i Brasil.
Grupo CBO hadde avtale med Petrobas og skulle ha til sammen seks ankerhåndteringsbåter. I fjor bestilte dermed Grupo CBO ytterligere to 843-design.
Det første av de seks skipene «Bossa Nova» er ferdigstilt, og onsdag var det dåp ved verftet Oceana i byen Itajai. Til stede var gjester fra inn- og utland.
Direktør Edson Souki er svært fornøyd med prosjektet og ser frem til å få skipet i arbeid så raskt som mulig, ifølge en melding fra Havyard. Også verftsdirektør Paul Kempers fremhevet det gode samarbeidet som har vert mellom verftet og Havyard.
Skal testes i Rio
Båten går nå til Rio de Janeiro for å ta de siste tester.
Tilpasningene som er gjort innebærer blant annet større plass på dekk til mer utstyr og en stor side-ved-side vinsj som muliggjør sikker og effektiv sleping og andre ankerhåndteringstjenester for flytende offshore installasjoner.
Kontrakten er inngått i Havyard Design & Solutions som står for utvikling av skipsdesignet og integrasjon og koordinering av utstyrspakkene. Kontrakten inneholder også leveranser fra andre forretningsområder i Havyard Group, deriblant en større utstyrsleveranse fra Norwegian Control Systems AS.
Havyard fikk tidligere i år milliardkontrakt på norske ferger.
Petrobras har tildelt Solstad Farstad ett års forlengelse for ankerhåndteringsskipet BOS Turquesa, bygget i 2007 med trekkraft på 190 tonn.
Det skriver selskapet i en børsmelding fredag.
Fakta
Farstad-kontrakter i Brasil i fjor
Også forsyningsskipet Far Strider fikk kontrakt med Petrobras i fjor – denne var på fire år.
I tillegg fikk MPSV-en Far Swift forlenget kontrakten sin i fjor, til oktober i år, og Far Star fikk en toårskontrakt med Shell Brasil Petroleo Ltda.
Men Farstad fikk også kjenne konsekvensene av den brasilianske lovgivningen om lokalt innhold på kroppen i 2016.
10. oktober i fjor ble kontrakten med Far Star terminert, etter at skipet ble blokkert.
Blokkeringsfenomet inntreffer ved at skipene som er på kontrakt i Brasil hvert år må undergå en såkalt resertifiseringsprosess. Det er Petrobras sitt ansvar å gjennomføre dette, og fartøyet må tas ut av arbeid mens prosessen pågår.
På dette tidspunktet kan tilgjengelig brasiliansk tonnasje blokkere det utenlandske fartøyet, og overta kontrakten (les mer her).
Kontrakten starter i første del av juli, og det delvis statseide brasilianske oljeselskapet har opsjon på å forlenge kontrakten med ett år.
– De kommersielle betingelsene i avtalen holdes konfidensielt mellom partene, skriver Solstad Farstad-sjef Lars Peder Solstad i børsmeldingen.
Det har ikke lyktes å komme i kontakt med ham for ytterligere kommentarer.
Brasil-flagg
Skipet som nå får forlenget kontrakten ligger i øyeblikket i Rio de Janeiro i Brasil. Fartøyet var eid av Ålesund-rederiet Farstad frem til Farstad ble fusjonert inn i Solstad sammen med Deep Sea Supply i sommer.
I Farstads årsrapport for 2016 går det frem at BOS Turquesa var ett av skipene Farstad fikk kontrakt hos Petrobras med i fjor.
At skipet er bygget i Brasil og dermed seiler under brasiliansk flagg er etter alt å dømme forklaringen på at det får fornyet kontrakt, mens de fleste norske rederier har fått skipene sine blokket og sendt hjem fra Brasil (se fakta).
Kontrakten var på ett år, med ett års opsjon, som Petrobras altså nå har nyttegjort seg av.
11 skip i Brasil
Farstad har vært i Brasil siden 1999, gjennom datterselskapet BOS Navegacáo SA, som senere endret navn til Farstad Shipping Ltda.
Da Farstad sendte ut årsrapporten sin for 2016 i slutten av mars i år, hadde rederiet 11 fartøy i Brasil, hvorav tre ankerhåndteringsskip er bygget i Brasil.
I fjorårets regnskap verdsetter Farstad Brasil-flåten sin til 1,871 milliarder kroner, mot 3,4 milliarder året før.
Syv av dem var på kontrakt, og tre av dem seilte under brasiliansk flagg.
I rapporten skriver de Brasil sammen med Nordsjøen og Asia utgjør de viktigste markedene for rederiet, og nesten 40 prosent av inntektene – en drøy milliard kroner – kom fra Brasil i fjor. Av dette kom 882 millioner kroner fra Petrobras, mot 1,17 milliarder året før.