I mai omtalte Dagens Næringsliv Roxels planer om å bruke aldrende oljerigger til oppdrett til havs. Kjernen i idéen er å bruke riggene som en produksjonssentral til havs, hvor merdene plasseres rundt.
Men dét er ikke alt, avslørte Roxel-sjef Dag Øyvind Meling under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen denne uken.
Roxel-gründer Dag Øyvind Meling under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Sengeplasser til studenter
– En gjennomsnittlig rigg har sengeplasser til mellom 100-140 personer. Dette mener vi at vi kan utnytte på en måte som vil gi oss store fortrinn fremover, sa Meling under intervjuet på scenen.
Tanken er at oppdrettsdelen av riggen i stor grad skal automatiseres. Behovet for menneskelig arbeidskraft på installasjonen vil ikke være i nærheten av å fylle opp kapasiteten på riggen. Den ledige plassen vil Meling fylle med personer fra akademia.
Fakta
Forlenge
Lukke
Roxel
Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling.
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger.
150 ansatte og 100 innleide.
Konsernet består av 11 datterselskaper.
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer.
Har sendt inn søknad på utviklingskonsesjon som for tiden er til behandling i Fiskeridirektoratet.
– Vi har lenge diskutert hvordan vi skal gi dagens unge konkret, hands-on erfaring innenfor fremtidens havnæringer. Bare tenk deg hvilke muligheter dette gir, sa Meling under konferansen.
Illustrasjon fra en presentasjonsvideo for prosjektet. Skjermdump: Roxel
Fôrgigant støtter prosjektet
Konsernets planer er én av 104 søknader på utviklingskonsesjon som Fiskeridirektoratet har fått til behandling siden ordningen startet i 2015. Fristen for å sende inn forslag gikk ut 17. november i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingskonsesjon
Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
Fristen for å sende inn søknad gikk ut 17. november. Fiskeridirektoratet mottok totalt 898 konsesjonssøknader fordelt på 104 prosjekter.
Kilde: fiskeridir.no
Søknaden er sendt inn av Roxel Aqua, et av Roxels 11 datterselskap. Med seg på laget har de fôrgiganten Nutreco og 13 andre samarbeidspartnere.
– Norsk havbruk har ikke hatt vekst siden 2012. Dette er en mulighet til å utvikle havbruket og stimulere til bærekraftig vekst i Norge. Målet er å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til økt matproduksjonen i havet, sier Viggo Halset, innovasjonsdirektør i Skretting Norge, en av partnerne i prosjektet.
– Unik mulighet for Vestlandet
– Dette er en tilgjengelig, permanent installasjon hvor vi ser for oss å tilby praktisk erfaring og forskningsmuligheter for studenter, forskere og ingeniører, sier Roxel-sjefen.
Selskapet ser for seg at sengeplassene til havs kan leies ut til interessenter i kortere, eller lengre perioder.
– Vestlandet kan med dette bli den desidert største regionen som kan gi hands-on erfaring til havs, innenfor et bredt spekter av fagdisipliner i både akademia og næringslivet, sa Meling under Sysla Live.
Legges ved Hywind
Søkerne ser for seg at anlegget skal driftes med grønn energi.
– Det er planlagt å legge riggen der Statoils vindpark Hywind ligger. Det gir grønne muligheter med elektrisk drift, sier Meling.
Fiskeridirektoratet vil ikke uttale seg om konsesjonssøknadene som akkurat nå er under behandling.
– På generelt grunnlag kan jeg si at de søknadene som har kommet inn blir behandlet fortløpende, sier Olav Lekve, senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet til Sysla.
Da Rune Wilhelmsen begynte i Telenor i 1997, var selskapet mest opptatt av å levere best mulig dekning, flest mulig steder. Nå, 20 år senere har regionsjefen for Vestlandet fått ansvar for å lede telegiganten inn i oppdrettsnæringen.
– Hva har skjedd?
– I mange deler av samfunnet er dekning i dag en selvfølge. Over tid, og spesielt i de siste årene, har det skjedd en dreining mot datainnsamling, analyse og nye tjenester. Vi må være i forkant for å holde oss relevante, sier Wilhelmsen.
Dingser til rørleggeren
For som Telenors digitaliseringssjef uttalte til Sysla i september, er det ikke lenger nok å levere god dekning. Telegiganten med røtter tilbake til 1855, brer i disse dager om seg i stadig nye næringer.
Rune Wilhelmsen er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Et eksempel: I disse dager har vi lansert en rekke tjenester hvor vi retter oss inn mot håndverkere. Timeføring, dokumentasjon, registrering av arbeid og fakturering blir av mange i dag gjort med penn og papir. Vi tilbyr løsninger hvor dette kan gjøres digitalt, for eksempel fra mobilen, forteller regionsjef Wilhelmsen.
Trinnvis forretningsplan
Handel, helse og kommuner er noen av områdene Telenor allerede har begynt å spise av. Nå står en storstilt satsing på oppdrettsnæringen for tur.
– Som sagt ser mange på dekning som en selvfølge, men i oppdrettsnæringen er det ikke dét. Vårt første pilotprosjekt handler om å utnytte dagens infrastruktur smartere for å tilby bredbånd fra merdene til utvalgte oppdrettere i Finnmark, Midt-Norge og Rogaland, sier han.
Planen videre er tredelt. Etter at infrastrukturen er på plass, er målet å tilby tjenester gjennom hele “data-kretsløpet”.
Tett dialog med gigantene
– Vi ser på sikt for oss å kunne levere tjenester knyttet til sikkerhet, applikasjoner og datasinnsamling og i siste ledd analyse av disse dataene, sier han.
Wilhelmsen, som holder til i oppdrettsbyen Bergen, tror mulighetene innenfor næringen er enorme.
– Vi har hatt tett dialog med flere av de store selskapene i en årrekke, og tror vi har en god forståelse av hvilke tjenester de vil behøve fremover.
Tror AI-kompetansen må opp
Tidligere i år ble det kjent at Telenor spytter om lag 50 millioner kroner inn i en AI-lab (kunstig intelligens) som blir ledet av blant andre NTNU og SINTEF. Wilhelmsen mener at dette er et viktig satsingsområde for Norge.
Rune Wilhelmsen i Telenor. Foto: Chris Ronald Hermansen
– En bakenforliggende årsak til at vi satser på for eksempel oppdrett, er at vi oppriktig mener at Norge må få bedre kompetanse på analyse av store data. Vi tror dette bare blir viktigere og viktigere fremover, sier han.
IBM rappet storkunde
I vår valgte sjømatklyngen NCE Seafood Innovation Cluster IBM som hovedpartner i deres stordata-prosjekt Aqua Cloud. Wilhelmsen frykter ikke at en internasjonal gigant som IBM skal gjøre det vanskeligere for Telenor å bli store på analysetjenester.
– Jeg synes det er bra at internasjonale giganter som IBM vier norsk næringsliv oppmerksomhet, og jeg er helt sikker på at det er rom for flere aktører i denne nye næringen. Det er mange utfordringer som skal løses, og vi tror uansett at det er essensielt at analysekompetansen på dette også bygges opp i Norge, sier han.
– Produksjon av sjømat må hovedsakelig foregå i havet, sier Nina Willumsen Grieg (34) til BT. Hun er tredje generasjon i Grieg-familiens oppdrettsselskap Grieg Seafood, og skeptisk til det økte kravet om at oppdrettsanlegg av miljøhensyn bør flyttes på land.
Kan produseres hvor som helst
Nina W. Grieg jobber med forretningsutvikling i Grieg Seafood, med fokus på hvordan den videre veksten skal foregå.
– Tvinges næringen på land betyr det at laks kan produseres hvor som helst. Da vil produksjonen flyttes nærmere markedet i Europa, USA og Kina for å få ned transportkostnadene. Vårt konkurransefortrinn forsvinner, sier Grieg.
Fremtiden i oppdrettsnæringen er tema på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
Hun tror likevel noen vil lykkes med å utvikle landoppdrett, men har langt større tro på produksjon av såkalt storsmolt på land – større lakseyngel.
Da lar man laksen vokse til den blir opp til ett kilo i landanlegg, før den settes i sjøen. Fisken står kortere tid i sjøen før den når slaktevekt.
Historisk resultat
Grieg-familiens ulike virksomheter styres av de fire søsknene Camilla, Elisabeth, Elna-Kathrine og storebror Per Grieg.
I dag jobber tre av 13 barn av de fire søsknene i Grieg-systemet. Per Grieg leder oppdrettsdelen.
Sist uke la Grieg Seafood frem sitt beste kvartalsresultat noensinne, med fortjeneste på 258,2 millioner kroner.
Men oppdrettselskapet vil vokse videre. I dag produseres rundt 70.000 tonn fisk i året. Målet er å øke til 100.000 tonn i 2020. Og det er i sjøen det skal skje.
Familiedrevet
– Problemene med lus blir mindre og oppdrettsanlegget brakklegges lengre for å minske miljøpåvirkningen i sjøen. Hver dag jobber vi med løsninger for å redusere miljøavtrykket, sier Nina Grieg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Grieg gruppen
Per Grieg sr. gikk av som konsernsjef i 1999 og overlot eierskapet til, og styringen av de ulike virksomhetene til fjerde generasjon.
Sønnen Per Grieg jr. fikk ansvaret for skips- og forsikringsmekling samt sjømatsatsingen gjennom Grieg Seafood. Døtrene Elisabeth, Camilla og Elna-Kathrine Grieg fikk ansvaret for shippingaktiviteter, logistikk og nye investeringer.
I 2016 hadde Grieg Gruppen 1900 ansatte i 15 land, omsatte for elleve milliarder kroner og hadde et resultat på 1,3 milliarder. 75 prosent av aksjene eies av familieselskapet Grieg Maturitas og 25 prosent av Grieg Foundation.
Produksjonen til Grieg Seafood foregår i hovedsak i oppdrettsanlegg i Finnmark og i Rogaland, foruten Shetland og Canada.
Per Grieg ønsker raskere vekst i sjømatsektoren, og mener utdelingen av utviklingskonsesjoner går for tregt. De vil bruke 270 millioner på ti utviklingstillatelser for oppdrett til havs, og venter på svar.
Han er også skeptisk til innføring trafikklyssystemet, som innebærer at områder med stor miljøbelastning får rødt lys og straffes med kutt i produksjonen. Grieg Seafood har virksomhet i Rogaland der det gule lyset blinker.
Kan bli tvunget til utlandet
– Systemet har en metodisk feil ved at hele soner rammes. Enkeltanlegg kan gjøre mye bra, men likevel bli straffet fordi det ligger i en sone der andre har problemer. Det er et urettferdig system, sier Grieg.
– Jeg mener dagens ordning fungerer bedre, der oppdrettere får adgang til vekst på fem prosent i året dersom strenge miljøkrav tilfredsstilles. Ingenting er viktigere for oss enn god biologisk drift.
Les hele saken på BT.
Grovfjord Mek. Verksted har gjennomført den første prøveturen med batteribåten Astrid Helene som verftet bygger.
– Dette er et spennende prosjekt for oss, og vi har stor tro på at dette er fremtiden innenfor denne type båter, sier daglig leder Bård Meek-Hansen hos Grovfjord Mek. Verksted.
Det snart 100 år gamle nord-norske verftet har hatt en god ordrebok gjennom 2016 og 2017 med fartøy som skal til både offshorevind og oppdrettsnæringen. Nå er båtbyggerne i gang med siste innspurt på sitt første fartøy som kun går på batteri.
– Selve byggeprosessen blir annerledes, da mange av de tradisjonelle systemene i fartøyet utgår. Dette gjelder eksos-, diesel-, og kjølesystemet. I tillegg har vi jo ingen dieseltanker, ingen dieselmotorer og ingen gir, sier Meek-Hansen.
Ny kompetanse på utrustning
GMV Zero er verftets eget design og en lokalitetsbåt på 13,97 meter.
– Til gjengjeld får en mer omfattende elektro- og elektronikkleveranse, som blant annet elektromotorer, frekvensomformere og batterier i en slik båt. Alt dette tar mye plass, og veier en god del. Det krever med andre ord en annen type kompetanse i utrustningsfasen enn den vi har hatt tidligere.
Hovedmotorene yter 2 x 107 kW ved 600 o/min. Etter prøveturen kan verftet fastslå at fartøyet vil ha en maksfart på over 10 knop og en rekkevidde på over 26 nautiske mil ved 8 knop.
Nå gjenstår den siste fintuningen av systemet før den kan leveres.
Sparte drivstoffutgifter
Når båten er leveringsklar skal den rett på jobb. Fartøyet som blir døpt Astrid Helene skal leies ut til Trollvika Drift AS, som eies av oppdrettsselskapene Northern Lights Salmon AS og Sørrollnes Fisk AS. Her vil den gå i prøvedrift i 18 måneder for å høste driftsdata.
– Det vi nå kan si er at denne båten vil spare miljøet for utslipp av omtrent 900 kilo NOx og 90 tonn CO2 årlig, og vil i tillegg spare 200.000 kroner i årlige drivstoffkostnader sammenlignet med en tradisjonell dieselbåt, påpeker verftssjefen.
Astrid Helene er utstyrt med kran på 32 tonnmeter, 2 capstaner på 3 tonn og en elektrisk vinsj på 12 tonn med regenerativ bremsing. Båten har rorhus med pantry og sittegruppe, i tillegg til dekkshus med garderobe, arbeids-/skyllebenk og eget toalettrom.
I august annonserte Moen Marin at verftet skal en fiskebåt på 21 meter med batteri til fremdriften. Dette blir en dieselelektrisk batterihybrid, som skal gå på batteri ved operasjoner hvor dieselmotoren har lavest virkningsgrad, slik som ved haling av garn. Men ved steaming og garnsetting vil båten kjøre dieselelektrisk. I offshoresegmentet har Eidesvik valgt å erstatte en motor med batteri på et av sine fartøy.
Vil konkurrere
Grofjord Mek. Verksted i Sør-Troms produserer arbeidsbåter i aluminium, og har kapasitet til å levere 12 – 14 batterielektriske arbeidsbåter i året.
– Vår ambisjon er jo at vi skal være systemintegrator, sitte med PMS/EMS selv (power management og energy managment systemet) selv. Vi skal ikke være avhengig av andre på dette området. Dette gjør vi for å kunne levere denne type båter til en konkurransedyktig pris sammenlignet med dieselmekaniske løsninger, sier Meek-Hansen.
Det var i begynnelsen av oktober at Grieg Seafood anmeldte noe de trodde var grovt skadeverk, etter at det ble oppdaget knust glass i merder.
Tidligere i dag kom meldingen om saken var oversendt til Kripos. Nå er den oppklart, melder iFinnmark.
Det viser seg at det var en brønnbåt fra Intership som var involvert i hendelsen.
– Etter at saken ble kjent i media i begynnelsen av oktober, ble Grieg Seafood kontaktet av brønnbåtrederiet Intership som transporter fisk for selskapet. Intership kunne da fortelle at de ved to anledninger har fått knust lyspærer i lasterommet i forbindelse med transport av smolt til Vedbotn. At det ble funnet glass i to forskjellige merder stemmer godt overens med datoene for båttransporten, skriver Grieg Seafood i en pressemelding.
– Funnene av glass i merdene ble anmeldt, da man hadde grunn til å tro at dette var gjort med overlegg. Fra Grieg Seafood har vi tidligere beklaget at vi var snare med å slå fast at dette var gjort med forsett, uten at det var tilstrekkelig bevist. Når vi i ettertid mener å ha funnet årsaken, tar vi selvkritikk på at vi «var noe heit i toppen» og var litt for snar med å konkludere, sier samfunnskontakt Roger Pedersen i pressemeldingen.
Leder i Internship, Kjetil Opshaug, sier i samme pressemelding at han beklager de ikke varslet om de knuste lyspærene umiddelbart.
– Slike avvik skal meldes i eget avvikssystem og selvsagt rapporteres umiddelbart til oppdragsgiver. Vi har etter denne hendelsen gått gjennom våre interne rutiner og sett på forbedringstiltak slik at dette ikke skal skje igjen. Vi er glade for at denne hendelsen likevel ikke har påført nøtene skade, med påfølgende fare for rømming, sier han i pressemeldingen.
Politiet er varslet om de nye opplysningene.
Utviklingsløyvene skal få frem innovative prosjekt i oppdrettsnæringa.
Akva Groups største prosjekt er som partner i utviklinga av den nedsenkbare merden Atlantis, som dei har fått positive tilbakemeldingar frå Fiskeridepartementet om. I tillegg har dei vore med på andre, mindre, prosjekt, medan andre selskap jamleg har banka på døra.
– Me har heile tida, undervegs, hatt pågang frå mange verksemder. Atlantis-prosjektet er veldig viktig for oss. Der har me eit prosjekt kor me har utvikla nye løysingar som på sikt kan visa seg å bli kommersielle løysingar i framtida – og noko for andre enn dei som er med på prosjektet, seier Muri til iLaks.
I tillegg til Akva Group er SinkabergHansen og Egersund Net med.
Atlantis Subsea Farming.Innovasjon
På departementet sine sider står det følgjande om formålet med ordninga:
«Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor».
Muri er skeptisk til at alle løyvene som er gitt vil bidra til særleg utvikling av bransjen.
– Ein kan alltid spørje seg om andre prosjekt, som det er søkt på, vil ha den effekten, seier Muri vidare.
– Nokre løysingar er veldig kostbare
– Trur du bransjen, på sikt, vil lukkast med løyveordninga?
– Det er vanskeleg å svare på i dag. Nokre av løysingane som er i ferd med å realiserast, er løysingar som eg har vanskeleg å sjå for meg vil vere med på å stimulere til nye løysingar, eller som kan gå andre stader og til andre aktørar. Nokre av dei er veldig kostbare òg, seier han.
Tore Obrestad og Ola Hausken i AKVA group. FOTO: Ole Alexander Saue.
– Kan det vere noko i det at dei ikkje har hatt kapasitet til å handtere alle søknadane så grundig som dei burde?
– Eg tykkjer ikkje det er ei overrasking at dei har hatt mykje å gjera. I eine prosjektet, kor me er tett på, er det stilt ganske store krav til dokumentasjon. Det som har vore litt vanskeleg enkelte gangar har vore å få innsyn i tidshorisonten, me har aldri fått vite om kortid me får svar på ting, seier han.
– Er det leverandørane, eller oppdrettarane, som går ut som vinnarane?
– Det er litt for tidleg å konkludere i. I den grad utviklingskonsesjonane har verdi gagnar det oppdrettarane mest. Det er det ikkje tvil om, seier Muri.
Fredag 17. november stenger vindauget for moglegheita til å søkje Fiskeridepartementet om utviklingsløyver.
Selve forholdet ble oppdaget og anmeldt i begynnelsen av oktober etter at det ble funnet knust glass i to av de seks merdene i det nye oppdrettsanlegget.
Nå opplyser lensmannskontoret på Nordkapp at glassbitene nå skal analyseres med bistand fra Kripos, skriver iFinnmark.
Politiet har ennå ingen konkrete mistanker, men politiførstebetjent Runar Elde ved Nordkapp lensmannskontor sier at Kripos skal undersøke glassfunnet for om mulig finne ut om det kan stamme fra båter som har vært brukt til å sette ut oppdrettsanlegget.
Grieg Seafood har tidligere sagt at de mener dette er gjort med vilje. Det har vært sterk motvilje i lokalsamfunnet mot opprettelsen av anlegget.
Ved Lerøys anlegg i Sørfjorden utenfor Osterøy ligger det et solcelleanlegg og duver i sjøen. Den trange fjorden er testarena for en pilotmodell utviklet av selskapet Ocean Sun, skriver Bergens Tidende.
24 solcellepaneler på en løvtynn, blå plastduk er begynnelsen på det gründerne håper og tror kan bli begynnelsen på et grønt, internasjonalt energieventyr. Med seg på laget har de fått selskaper med verdensledende kompetanse på sine områder: Rec Solar, Hydro Aluminium og sjømatselskapene Grieg Seafood og Lerøy.
BKK Grønn Invest er også inne med støtte til utviklingen av prosjektet.
Neste skritt er å få på plass et anlegg med 750 solcellepaneler i tilknytning til et eksisterende oppdrettsanlegg – trolig i Hordaland – til neste sommer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ocean Sun
Solenergiselskap som ble opprettet i 2016 av gründerne Børge Bjørneklett, Øyvind Christian Rohn og Arnt Emil Ingulstad.
Selskapet utvikler flytende solcellepanel-anlegg.
Har siden mai testet ut en pilotmodell liggende ved Lerøy Sjøtrolls oppdrettsanlegg på Skaftå i Sørfjorden ved Osterøy.
Sikter mot Asia
Deretter sikter Ocean Sun mot enda større markeder.
– Flytende solcelleanlegg har et kjempepotensial nær befolkningsrike områder. Vi har nettopp presentert teknologien på en stor konferanse i Singapore. Knapphet på arealer er et stort problem for utbyggingen av landbaserte solkraftverk i flere asiatiske land, sier Øyvind Christian Rohn, en av gründerne i Ocean Sun som har tatt patent på teknologien.
Pilotanlegget i Sørfjorden har bokstavelig talt vært på nett siden mai i år, og teknologien fungerer hittil etter oppskriften.
Kappløp
– Men dere kan umulig være de eneste som utvikler flytende solcelleanlegg?
– Det pågår et globalt kappløp for å utvikle flytende solenergi-løsninger, sier Børge Bjørneklett. Han har doktorgrad i materialteknologi og er én av oppfinnerne i Ocean Sun.
Kort fortalt gir løsningen mer energi fordi solcellene som er festet til plasten blir avkjølt fra vannet under den syltynne membranduken. Kaldere solceller er mer effektive og vil derfor produsere mer strøm enn vanlige paneler, særlig i varme strøk.
– Flytekragene jobber også med kreftene i sjøen, og merdene med solcellepanelene tåler minst fem meter høye bølger. Den 0,9 millimeter tynne duken har også en bølgedempende effekt, sier Børge Bjørneklett. Selskapet jakter nå på investorer som kan bidra til å ta prosjektet videre.
Les hele artikkelen hos bt.no.
– Se på denne her!
Oddbjørn Jacobsen lyser opp i dét han får øye på en seawater lift-pumpe i en av de hundrevis av hyllene i pumpegigantens serviceverksted på Askøy.
Pumpen Jacobsen peker på var han selv med å utvikle på 80-tallet. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg var med å utvikle denne på 80-tallet. Dette er et av de første eksemplarene vi leverte, og først nå er den inne for overhaling før den skal ut og jobbe igjen, sier han, synlig stolt.
Inntektsfall i fjor
Framos fokus på kvalitet er noe de fleste i bransjen synes å gå god for. Dette er noe av grunnen til at selskapet i flere tiår har hatt soliditet mange kan misunne dem.
Men i fjor falt Framo AS inntjening med 750 millioner kroner sammenlignet med året før. Nå forteller selskapet for første gang om sine offensive innovasjonsplaner.
Første nye avdeling siden -83
I disse dager går selskapet inn i en av sine største rekrutteringsrunder på lang tid.
Ti personer skal inngå i den helt nye avdelingen som Jacobsen er satt til å lede: Framo Innovation. I dag er han leder for Framos fabrikk på Flatøy, en stilling han vil fortsette i frem til nyttår.
Fakta
Forlenge
Lukke
Framo As
Frank Mohn AS ble startet i Bergen i 1938 som en familiebedrift.
Ledende leverandør av pumper til offshore- og maritim næring. Denne posisjonen inntok selskapet på 60-tallet, da de introduserte høytrykks-hydraulisk pumpe rettet mot maritim sektor.
Ble i 2014 del av det svenske Alfa Laval-konsernet.
Etablerer ved nyttår Framo Innovation, den første nye avdelingen i selskapet siden Framo Engineering ble etablert i 1983.
Kilde: Framo.digitroll.com
– Olje, gass og shipping har lenge vært, og skal fortsatt være, sentrale områder for oss. Men dette er forretningsområder som er rammet av sterke svingninger. Hovedoppgaven til vår nye avdeling blir å skape et nytt forretningsområde for oss, som helst skal være i motfase til de vi allerede er i, sier Jacobsen.
Nyopprettelsen blir den første siden Framo Engineering ble opprettet i 1983. Avdelingen ble senere solgt til Schlumberger og nå er kjent som One Subsea.
– Når du sier det sånn får du det til å høres ut som vi er helt mosegrodd, men det er vi ikke, smiler Jacobsen.
Satser på oppdrett og fornybar
Ingen er ennå ansatt, og hvilke områder den nye innovasjonsavdelingen satser på, avhenger selvsagt av hvilken kompetansen selskapet henter inn.
Men sjefen har allerede bestemt seg for tre satsingsområder: Oppdrett, fornybar energi og digitalisering.
– Oppdrett er nok det vi kommer til å satse mest på fra start. På 80-tallet var vi inne i noen oppdrettsprosjekter, men nå ser vi uante muligheter. Vi skal bruke det vi er gode på, og utvikle produkter som næringen etterspør, sier han.
Oddbjørn Jacobsen er på jakt etter ti nye ansatte i Framo Innovation. Foto: Chris Ronald Hermansen
Få vil nok forbinde Framo med fornybarnæringen, men faktum er at Framos pumpeteknologi brukes i blant annet vindkraft-næringen allerede i dag.
– Dette er også et område vi ser for oss muligheter for kraftig vekst, sier Jacobsen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["cUv5p"]={},window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas={"100":525,"200":500,"300":500,"400":500,"500":500,"600":500,"700":500,"800":500,"900":500,"1000":500},window.datawrapper["cUv5p"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-cUv5p"),window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["cUv5p"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("cUv5p"==b)window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
I mai fortalte Framos nye konsernsjef, Sameer Kalra, om sine planer for å gjøre selskapet bedre rustet for fremtiden enn det var da han tiltrådte.
Vil levere innen 2020
Nøyaktig hvor mye Framo investerer i innovasjonsavdelingen vil de ikke ut med, men etter det Sysla forstår er det snakk om betydelige beløp.
– De midlene som trengs blir gjort nødvendig. Vi ansetter ikke ti personer for å gå inn i dette halvveis, sier Jacobsen.
Selv om satsingen er langsiktig, har den nye innovasjonssjefen som mål å levere konkrete resultater i løpet av tre år.
– I første omgang blir det viktig for meg å sette sammen den riktige miksen av kompetanse i denne gruppen. Vi går bredt ut, og ser etter folk internt og eksternt i både inn- og utland, sier han.
Etter planen er Framo Innovation operativ fra 1. januar 2018.
Oddbjørn Jacobsen og kommunikasjonssjef Geir Christian Helgesen i Framos serviceverksted på Askøy. Foto: Chris Ronald Hermansen
Erko Seafood AS fikk i vår inndratt utslippstillatelsen for oppdrettsanleggene Bergsvik og Barlingebotten, noe som betyr at driften må stanses, skriver Bergens Tidende.
Årsaken var to rapporter fra Rådgivende Biologer AS i 2016 som viste alarmerende lave oksygennivåer i bunnvannet i fjorden.Masfjordbassenget er en såkalt terskelfjord med dårlig utskifting av bunnvann. Fylkesmannen mener lakseoppdrett bidrar til den stadig mer prekære oksygenmangelen.
– Masfjorden er ikke lenger egnet til oppdrettsproduksjon, og forutsetningene for utslippstillatelsen er ikke lenger til stede, fastslår Fylkesmannens miljøvernavdeling i et brev til Miljødirektoratet.
«Ingen sammenheng»
Advokatfirmaet Wikborg Rein har på vegne av Erko Seafood klaget til Miljødirektoratet på inndragingen av tillatelsene, et vedtak som etter planen skulle tre i kraft 1. november i år. Selskapet varslet i september også søksmål for å få utsatt iverksettelsen av vedtaket til klagen er behandlet, et krav Miljødirektoratet nå har gitt selskapet medhold i.
I klagen avviser advokatfirmaet til Erko Seafood hele grunnlaget for konflikten, altså om det finnes noen dokumentert sammenheng mellom selskapets utslipp og nedgangen i oksygennivået i Masfjorden.
– Økonomisk tap
– Erko Seafood AS vil bli hardt rammet økonomisk hvis vedtaket blir stående, ifølge Wikborg Rein Advokatfirma. I klagebrevet blir produksjonstapet anslått til flere titalls millioner kroner. Administrerende direktør Leif Rune Pedersen opplyser imidlertid til BT at selskapet nå har fått tillatelse til å flytte om lag halvparten av fisken til en annen lokalitet.
Samtidig som Erko Seafood tilbakeviser at utslipp fra oppdrettsvirksomheten påfører fjorden oksygenproblemer, opplyser Pedersen at selskapet er villig til å flytte fra lokalitetene i Masfjorden. Betingelsen er at de får nye plasser å drive virksomheten på.
Men også her støter selskapet på problemer. Både Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland har hittil sagt nei til Erkos søknad om å flytte oppdrettsaktiviteten til Ytre Raunholmen i Fensfjorden. Begrunnelsen er at denne plasseringen vil være i strid med den vedtatte planen for bruk av kommunens arealer.
Les hele artikkelen på bt.no.
