– Ja, det er dyktige folk, som har sett seg godt inn i brønnbåtnæringa, og som forventar at det vil skje ei konsolidering.
– Dette vil våre britiske eigarar vere med på, seier Brandal til Nett.no.
Les også: Offensiv nykommer med seks brønnbåter
4-5 års perspektiv
Det var i mai i fjor at det London-baserte private equity-selskapet Alchemy Special Opportunities kjøpte aksjemajoriteten i Hareid-baserte Intership. Dei sunnmørske aksjonærane håva samstundes inn store gevinstar.
Det britiske finansselskapet vart starta i 1997 og har så langt gjort 160 transaksjonar for totalt 35 milliardar kroner.
No skal selskapet byggje opp Intership, og deretter selje seg ut.
– Ja, vi forventar ikkje at vi skal vere eigd av dette selskapet i meir enn i fire-fem år, men vi sjølve har eit mykje lengre perspektiv, seier Brandal.
Ville vere aktiv spelar
Saman med kollegaene Kjetil Opshaug frå Stranda og Håvard Grøntvedt frå Trondheim tok han ein del av salsgevinsten og plasserte i det nye selskapet.
– Med sånne folk med på laget, kan det ikkje gå galt, seier Brandal.
Han har sjølv lang erfaring frå Sølvtrans, deretter frå Nordea, før han starta Intership i 2014.
– Eg treivst ikkje å sitje på tribuna i brønnbåtnæringa. Eg ville vere ein aktiv spelar, seier han.
Les også intervjuet med grunnleggeren av konkurrenten Sølvtrans: Slik bygget han opp verdens største brønnbåtrederi
Kistefos-bakgrunn
Opshaug har på sin side også bakgrunn frå Sølvtrans, i tillegg til Havila Shipping, medan Grøntvedt blant anna har lang erfaring frå Marine Harvest.
I tillegg har trioen fått med seg Lars Erling Krogh frå Oslo, som no arbeider som finansdirektør i selskapet. Krogh har blant anna erfaring frå Kistefos, Hitecvison/Troms Offshore Supply og Sparebank 1 Markets.
Hittil har Intership managementet på sju skip, og har rundt 85 sjøfolk, i tillegg til elleve som arbeider på landsida med internasjonal dekning.
Tre av skipa eig selskapet sjølv, men Brandal seier at målet er å eige fleire skip.
– Vi ser no på fleire interessante mulegheiter. Det står ikkje på kapital dersom vi finn dei gode løysingane.
Satsar i Chile
Gjennom at det vert sprøytt meir kapital i selskapet, vert også dei norske aksjonærane utvatna, og har no kome godt under 30 prosent.
– Det viktige for oss er å byggje selskap. I tillegg har vi ein avtale om overskotsdeling, seier Brandal.
Dei sju skipa arbeider for norske selskap i Canada, Skotland, Chile og Norge.
Sjølv har Brandal god tru på vekst i den chilenske marknaden.
– Ja, her satsar vi, først gjennom oppretting av eige komntor og tilsetjing av ein dagleg leiar.
– Etter kvart vil vi nok ha våre eigne skip i Chile.
“Inter Caledonia” er Interships flaggskip. Foto: Intership
Kleven Verft skal byggje ein 65 meter lang, 17 meter brei og 6 meter høg «stålkasse» til Ulstein Betong Marine. Den store stålkassa skal brukast i samband med at selskapet skal byggje ei ny dokk for produksjon av store flytemoloar og flytekaier, skriv Nett.no.
Den eksisterande tørrdokka til Ulstein Betong Marine vert no spesialtilpassa til bygging av fôrflåter til havbruksnæringa.
Flytemolar med ‘naust’
Dagleg leiar Asbjørn Tronstad ved Ulstein Betong Marine seier at det kjem stadige forespørslar om bygging av flytemoloar til småbåthamner, men også om bygging av flytekaier til offentlege prosjekt.
– Flytande betongkonstruksjonar er noko vi har stor tru på framover.
– Spesielt er det stor interesse knytt til flytemoloane med svært god bølgjedempande effekt for å verne båthamner, men som samstundes også har lagerrom innvendig i skroget.
Han seier at i desse lagerroma kan den enkelte båteigar oppbevare utstyr like ved båten.
– Dette fungerer på mange måtar som eit naust.
Store planar
Tronstad seier at bruksområda for flytekaier er svært store og det er berre fantasien som set grenser.
– Som eit døme på dette føreligg det planar om å etablere ei promenadekai i 800 meter lengde frå Skotholmen til Meierikaia i Ålesund.
– Det føreligg også planar i Horten om å etablere eit anlegg for 30 flytande bustader, og eg trur at vi berre har sett starten på ein vekstmarknad.
Flyttar produksjonen
Bygginga av den nye dokka for produksjon av flytekaier/flytemoloar er kostnadsrekna til 30 millionar kroner og er planlagt ferdig til 1. september i år. Det første prosjektet står allereie og ventar, opplyser Tronstad.
I samband med utbygginga av dokka, skal også resten av produksjonen for Ulstein Betong Marine flyttast frå den eksisterande påbyggingskaia til den nye kaia som vart bygd for eit par sidan..
– Vi skal byggje eit nytt lager på 800 kvadratmeter, i tillegg til dei nødvendige fasilitetane for våre tilsette.
– Dette er ei storsatsing frå vår side, seier Tronstad til Nett.no
– Hvis du ikke har eid sjømat-aksjer de siste ti årene har du slitt med å følge utviklingen på Oslo Børs, forteller Gunnar Torgersen, investeringsdirektør og porteføljeforvalter hos Holbergfondene.
Siden 2013 har verdien av sjømatnæringen eksplodert på Oslo Børs og står bak mye av veksten vi har sett de siste årene.
Illustrasjon: Holbergfondene
Tallenes tale er klar: Mens oljeserviceaksjene de siste seks årene har sunket til bunns med negative 50 prosent avkastning, har sjømat-bransjen kastet av seg 500 prosent i samme periode.
Konsesjonsordningen gir eventyrlige marginer
Torgersen sier selskapene er inne i en supersykel med usedvanlig gode marginer. Bak de gode tallene står høye priser som en direkte følge av stigende etterspørsel og en strupt tilbudsside, kombinert med høy kompetanse og produktutvikling i næringen.
Den norske konsesjonsordningen begrenser nemlig hvor mye laks norske oppdrettere kan produsere. Når du legger til kapasitetsproblemer som følge av blant annet lakselusen, får bransjen problemer med vekst i volum.
– Spør du lakseoppdretterne vil de nok si at det begrensede tilbudet er bra for dem. Konsesjonsordningen er hovedforklaringen på superlønnsomheten, mener Torgersen.
Dette har gitt sjømataksjene eventyrlige 50-100 prosent årlig avkastning de siste årene
– Da vil naturligvis flere aktører ønske å delta på festen. Vi vil nok se en innovasjonsbølge i laksebransjen, spår Torgersen.
– Ikke umulig at laks blir den nye oljen
Norge eksporterte fisk for nesten 100 milliarder kroner i 2018, mesteparten av dette var laks. I 2012 var tallet halvparten så høyt.
Illustrasjon: Holbergfondene
Kan laks faktisk bli den nye oljen?
– Veksten i volum er ikke like stor som prisveksten, og for at laksebransjen skal vokse enda mer må man åpne mer opp. Det må skje endringer i reguleringer, men man må også sørge for innovasjon som løser problemene industrien sliter med i dag, sier investeringsdirektøren.
– Det er ikke umulig å se for seg at fisk kan bli like verdifullt som oljen om ti til tjue år, mener han.
Eksportverdien av fisk er for første gang like høy som norsk eksport av varer og maskiner. Samtidig er det et stykke opp til eksportverdien av norsk olje og gass.
Olje, pensjonsfond og laks
I 2017 ble det solgte olje, kondensat og naturgass fra norsk sokkel for 442 milliarder kroner, ifølge Oljedirektoratet.
Også Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) hentet inn betydelig mer i renteinntekter og aksjeutbytte enn totalverdien av norsk eksport av fisk. I 2018 hanket fondet inn over 200 milliarder kroner i kontanter.
Illustrasjon: Holbergfondene
Selv om bransjen er inne i en svært god periode mener Gunnar Torgersen vi må være edruelige med tanke på forventning om superavkastning i fremtiden. På et tidspunkt vil nødvendigvis tyngdekraften og markedsmekanismene slå inn og skape bedre balanse i markedet.
Hvor lenge vil lakse-festen vare?
– Vi i Holberg er ikke akkurat mest kjent for å spå om fremtiden. Når det er sagt, så varer supersykler dessverre ikke evig.
Torsdag samles rundt 90 industriarbeidere og tillitsvalgte fra en rekke bransjer i Bergen i forbindelse med etableringen av Industriaksjonen.
Målet er å påvirke norske politikere til å fremme det de kaller en mer handlekraftig industripolitikk før stortingsvalget i 2021.
– Roper på økt politisk handlekraft
Initiativet kommer som følge av bekymringer knyttet til at norsk industri blir en stadig mindre del av fastlandsøkonomien.
Ifølge aksjonistene er den i dag snaue 8 prosent av norsk verdiskapning, noe som er langt fra EU sitt mål om å løfte den opp mot 20 prosent.
– Norge sitter pa? unike naturressurser og a?tte tusen milliarder kroner i statens oljefond. Klimakrisen krever enorme investeringer i nye industriløsninger. Situasjonen roper pa? økt handlekraft i industripolitikken, sier Remy Penev, styremedlem i Sauda Ap, industriarbeider og tillitsvalgt i Industri Energi i en melding.
Han er en av industriarbeiderne som står bak aksjonen.
Engasjementet rundt ACER slo gnister
En av fanesakene til industriaksjonen er avviklingen av planene om å legge nye strømkabler for eksport til Storbritannia og EU. Dette blir norsk politikk når Norge slutter seg til EUs energibyrå ACER.
Les også: Dette handler Acer-striden om
Ifølge Remy Penev slo det folkelige engasjementet i forbindelse med ACER-debatten gnister, som igjen fyrte opp engasjementet rundt Industriaksjonen.
Les hva kommentator Hans K. Mjelva skriver om Acer og norske strømpriser.
– Det er økonomisk galskap a? sende kraften rett ut av landet som ra?vare. Det er forskjellen pa? U- land og I-land, om man selger ra?varer eller bygger egen industri, sier Sta?le Johansen, som er tillitsvalgt i Fellesforbundet og medlem av styret til Industriaksjonen.
Ønsker å beholde norsk kraft og lønn
Selv om aksjonistene presiserer at de ikke ønsker å ta stilling til EØS-avtalen, er kampen mot det de kaller en misforstått lojalitet til EU viktig.
– Vi forventer at norske folkevalgte setter norske hensyn først. Det gjelder ba?de vannkraften og kampen mot sosial dumping, sier Johansen.
Også miljøsaken blir viktig, hevder aksjonistene, som nå vil bygge allianser på tvers av miljøbevegelsen og industriarbeiderne.
«Det gjelder klimasaken, men ogsa? vannkraftsaken, der mange miljøaktivister na? engasjerer seg mot planene om storstilt norsk krafteksport og den medfølgende utbyggingen av opptil 250 meter høye gigantvindmøller i norsk natur», skriver aksjonistene.
– Marin forsøpling er blant de raskest voksende miljøproblemene verden står overfor. Hvert minutt havner 15 tonn avfall i havene. Dette må vi sette en stopper for, sier utviklingsminister Nikolai Astrup (H).
Norge har tatt initiativ til å gjøre forebygging av marin forsøpling og mikroplast til en del av Verdensbankens nye havfond.
Giverne har så langt forpliktet seg til å støtte fondet, som har fått navnet Problue, med over 900 millioner kroner, ifølge Utenriksdepartementet.
På en konferanse i Kenyas hovedstad Nairobi skal Astrup skal senere mandag signere en avtale med Verdensbanken om støtte til forebygging av marin forsøpling.
DOF har sikret kontrakt for forsyningsskipet (PSV) Skandi Aukra med Asco Marine.
Det skriver selskapet i en børsmelding fredag.
Kontrakten har oppstart i desember, og strekker seg over to år.
De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad.
På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende.
– Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet.
Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder.
Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften.
Mål om femdobling
Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år.
Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake.
Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt.
Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt.
Mattilsynet tegner et alvorlig bilde:
Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer.
Topper dødelighet
Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland.
Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst.
Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner.
Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus.
– Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland.
Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix
Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi.
– Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland.
Smitter hverandre
Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften.
– Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen.
– For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland.
Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning
– Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
Departementet avventende
Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen.
– Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik.
Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød.
– Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik.
Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene.
– Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus?
– Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende
De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad.
På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende.
– Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet.
Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder.
Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften.
Mål om femdobling
Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år.
Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake.
Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt.
Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt.
Mattilsynet tegner et alvorlig bilde:
Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer.
Topper dødelighet
Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland.
Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst.
Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner.
Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus.
– Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland.
Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix
Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi.
– Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland.
Smitter hverandre
Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften.
– Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen.
– For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland.
Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning
– Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
Departementet avventende
Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen.
– Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik.
Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød.
– Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik.
Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene.
– Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus?
– Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende
De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad.
På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende.
– Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet.
Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder.
Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften.
Mål om femdobling
Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år.
Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake.
Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt.
Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt.
Mattilsynet tegner et alvorlig bilde:
Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer.
Topper dødelighet
Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland.
Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst.
Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner.
Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus.
– Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland.
Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix
Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi.
– Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland.
Smitter hverandre
Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften.
– Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen.
– For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland.
Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning
– Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
Departementet avventende
Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen.
– Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik.
Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød.
– Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik.
Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene.
– Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus?
– Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy.
Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende
