Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks.
Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet.
NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka.
Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet
Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019.
– Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks.
Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk.
Uvisse rundt skatten
– No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på.
Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her:
Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat.
– Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe.
Stor interesse
– Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga?
– Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer.
– Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho.
Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar)
Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo
Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø
Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker
Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo
Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra
Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal
Advokat Amund Noss, Oslo
Professor Linda Nøstbakken, Bergen
Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks.
Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet.
NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka.
Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet
Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019.
– Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks.
Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk.
Uvisse rundt skatten
– No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på.
Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her:
Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat.
– Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe.
Stor interesse
– Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga?
– Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer.
– Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho.
Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar)
Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo
Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø
Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker
Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo
Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra
Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal
Advokat Amund Noss, Oslo
Professor Linda Nøstbakken, Bergen
Det skotske selskapet så driftsresultatet ende på 20,1 millioner i britiske pund i andre kvartal 2018 sammenliknet med 9,7 millioner pund i andre kvartal 2017, skriver iLaks.
Omsetningen økte fra 11,7 millioner britiske pund i andre kvartal i fjor til 22,4 millioner britiske pund i andre kvartal i år, som er det høyeste noensinne.
Ifølge selskapet skyldes det gode driftsresultatet et generelt sterkt marked for skotsk laks, økt slaktevekt og kontinuerlig fokus på operasjonell ytelse.
EBIT per kilo endte på 2,33 britiske pund (25,3 norske kroner) mot 1,63 britiske pund (17,6 norske kroner) i andre kvartal 2017.
Også slaktevolumet gikk opp fra 5,932 i andre kvartal 2017 til 8,641 tonn. Samtidig øker selskapet 2018-guidingen fra 26,500 tonn til 28,000 tonn, nesten seks prosent.
– Vi er glade for å rapportere positive resultater i første halvår, og fortsetter å fokusere på å øke virksomheten på en ansvarlig og bærekraftig måte gjennom å implementere operasjonelle effektiviteter og drive markedsutvikling, sier konsernsjef Craig Anderson.
– Vi har en uttalt ambisjon om å øke eksporten over hele verden, og å styrke vår tilstedeværelse på oversjøiske markeder fortsetter å være et kjernefokus.
Mens Lerøy Seafood Group (LSG) oppnådde en omsetning på 5.042 millioner kroner, landet driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på nøyaktig en milliard kroner i årets andre kvartal 2018. Høyere høstet volum av laks og ørret er den viktigste årsak for resultatoppgangen, opplyser selskapet. Ekskludert inntjening fra Villfangst, gir dette et driftsresultat per kilo før biomassejustering på 23,4 kroner.
– Prisene på laks og ørret var i andre kvartal 2018 svært volatile og er fortsatt på et høyt nivå. Dette sammen med et høyere høstet volum i kvartalet, er viktigste driver til at Lerøy Seafood Group oppnår det høyeste driftsresultat i noe andre kvartal i konsernets historie, forteller konsernsjef Henning Beltestad.
Forventer å slakte 166.000 tonn
– Men, konsernets samlede prisoppnåelse er negativt påvirket av lavere prisoppnåelse på ørret enn laks, en slakteprofil med høyt uttak i juni med lavere pris, og nedklassing av kvalitet i en region.
– Konsernets uttakskostnad er høyere i andre kvartal 2018 enn i første kvartal, og det er stor variasjon mellom konsernets ulike regioner. Men, det er forventning om at andre halvår vil vise en positiv utvikling i uttakskostnaden for konsernet, påpeker han.
Konsernet forventer i dag å slakte 166 000 tonn inneværende år, i Norge, sammenlignet med 158 000 tonn i 2017.
I andre kvartal 2018 oppnådde Lerøy Aurora en operasjonell EBIT på 32,1 kroner per kg. For samme periode rapporterer Lerøy Midt og Lerøy Sjøtroll EBIT per kg på henholdsvis 26,4 og 12,7 kroner.
Ikke fornøyd med utviklingen i Lerøy Sjøtroll
– Konsernet høstet ni prosent mer i første halvår 2018 sammenlignet mot samme periode i fjor, sier Beltestad.
– I segment Havbruk gjennomføres det for tiden betydelige investeringer i nye industrianlegg for å bedre produktiviteten gjennom verdikjeden, herunder investeringer i flere regioner, som vil gi tilgang til større høykvalitets smol. Vi har store forventninger til at de nye anleggene vil tilrettelegge for en mer robust smolt som etter hvert vil gi rom for betydelig organisk vekst i årlig slaktevolum.
Konsernet er ikke fornøyd med utviklingen i Lerøy Sjøtroll i 2018, men er trygg på at de tiltak som er iverksatt vil gi betydelige forbedringer i årene som kommer. Herunder er investeringen i RAS-anlegg viktig, det er konsernets forventning at større smolt av høyere kvalitet vil gi bedre produktivitet i sjøfasen. Per i dag forventes et høstet volum i 2018, inkludert andel av LSG sitt volum fra tilknyttede selskap, på 179.000 tonn sløyd vekt. Slaktevolumet vil av mange årsaker, herunder biologi og markedsvurderinger, kunne avvike fra estimatet, men heller ikke i år forventer vi vesentlige avvik.
Styret har besluttet et kvartalsutbytte på 2,60 kroner per aksje som følge av godt resultat, gode markedsutsikter og en solid finansiell posisjon, heter det i en pressemelding fra selskapet.
– Den globale etterspørselen etter laks har vært svært god så langt i år. Dette har ført til høye laksepriser i alle markeder i andre kvartal. Resultatet er også positivt påvirket av at oppdrettsenhetene i Norge og Chile har hatt sine beste andrekvartal noen sinne, sier konsernsjef, Alf-Helge Aarskog.
Redusert slaktevolum
Marine Harvest hadde 888 millioner euro i driftsinntekter i andre kvartal 2018. Totalt slaktevolum i kvartalet var 78 346 tonn. Slaktevolumet for året under ett er redusert fra 400 000 tonn til 380 000 tonn, inkludert Northern Harvest, på grunn av økte biologisk utfordringer i Norge, Skottland og Canada.
Marine Harvest Norway oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 2,56 euro i andre kvartal, mens Marine Harvest Scotland og Marine Harvest Canada oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på henholdsvis 2,38 og 0,98 euro. Marine Harvest Chile oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,86 euro i kvartalet. Marine Harvest Fish Feed fikk et operasjonelt driftsresultat på 0,7 millioner euro. Consumer Products rapporterte et operasjonelt driftsresultat på 13,1 millioner euro.
– Viktig investering
Etter godkjenning av oppkjøpet av Northern Harvest av canadiske konkurransemyndigheter i juni, gjennomførte Marine Harvest transaksjonen i juli. Marine Harvest har gjennom dette oppkjøpet utvidet sitt globale fotavtrykk til også å omfatte østkysten av Canada. Northern Harvest vil bli konsolidert fra tredje kvartal.
– Dette er en viktig investering for Marine Harvest, som viser at vi ønsker å bidra til vekst i den canadiske næringen. Dette er et nytt område for oss og vi mener at gjennom tett samarbeid med myndigheter, lokalsamfunn og andre næringsaktører er utsiktene for oppdrett av laks på østkysten av Canada svært gode, sier Aarskog.
Grieg Seafood Group slaktet 22 568 tonn laks i året andre kvartal. Gjennomsnittlig spotpris (Nasdaq) for perioden var 68,81 kroner per kg, opp med 0,98 kroner per kg sammenlignet med samme periode i 2017, skriver iLaks.
Gjennomsnittlig realisert pris for Grieg Seafood var imidlertid ned med 3,21 kroner per kg i disse kvartalene. Dette skyldes blant annet en kombinasjon av en høy andel av høstingen mot slutten av kvartalet da prisene var lavere, og dels på grunn av lavere prisoppnåelse for PD-rammet fisk fra Rogaland, opplyser selskapet i en børsmelding.
Vil øke produksjon med ti prosent
Grieg Seafoods totale driftsinntekter i andre kvartal 2018 utgjorde 2.318,7 millioner kroner. Oppdretskostnaden (total kostnad knyttet til fisk høstet i kvartalet) gikk ned med 1,54 kroner per kg sammenlignet med samme kvartal i fjor. Høyere høstet volum i Finnmark og BC bidro positivt.
Konsernets EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler var 426,3 millioner kroner i kvartalet, noe som innebar en EBIT på 18,89 kroner per kilo.
Grieg Seafood har et overordnet mål om å øke produksjonen med minst ti prosent årlig fram til 2020, med hovedveksten i 2019. Videre har konsernet en ambisjon om å oppnå produksjonskostnader på eller under bransjens gjennomsnitt.
Fortsatt tilgang til høy kvalitetsmolt er viktig for å sikre fremtidig vekst. I tillegg vil større smolt resultere i kortere produksjonstid i sjø, og dermed bidra til redusert biologisk risiko og økt overlevelse. Et annet viktig aspekt ved Grieg Seafoods vekststrategi er økt utnyttelse av konsernets lisenser.
Fleksibilitet er viktig for å forbedre utnyttelsen, og Grieg Seafood samarbeider kontinuerlig med lokale myndigheter for å optimalisere fleksibiliteten. Økte volumer, bedre kapasitetsutnyttelse og kortere produksjonstid i sjø vil bidra til høyere effektivitet og reduserte produksjonskostnader.
Sterk etterspørsel
Konsernet gjennomfører også kontinuerlig kostnadsreduserende tiltak og har etablert et internt forbedringsprogram som er planlagt å løpe frem til 2020.
Lakseprisene var svært volatile i andre kvartal 2018. Lakseproduksjonen har vært høyere måned for måned sammenlignet med 2. kvartal 2017, som i forhold til de høye gjennomsnittsprisene bekrefter den sterke underliggende etterspørselen etter oppdrettslaks, bemerker selskapet.
Konsernets totale andel av fastpriskontrakter i Norge i 2. kvartal 2018 var 27 prosent. For tredje kvartal er anslaget på fastpriskontrakter anslått til 31 prosent, med et estimat på 30 prosent for hele året.
Tilbudet er begrenset og forventes å stabilisere fremover. Den sterke underliggende etterspørselen etter laks vil trolig fortsette, og prisene ventes å forbli sterke for resten av 2018.
Grieg Seafood forventer å høste cirka 17.100 tonn i 3. kvartal 2018 og 75 000 tonn for hele året 2018, tilsvarende en økning på 20 prosent fra 2017. Årsberegningen er redusert med 5 000 tonn på grunn av PD i Rogaland og algeoppblomstring i British Columbia.
Spesielt i april var svinnet høgt i norsk oppdrettsnæring, skriv iLaks.
Det kjem fram i Fiskeridirektoratet sin Biomassestatistikk etter fylke.
I løpet av årets første sju månadar vart det rapportert inn heile 28,5 millionar daudfisk i kategorien laks. Tek ein med 1,6 mill. regnbogeaure, er talet oppe på 30 millionar daudfisk.
Stygt i april
Til samanlikning vart det i fjor, på same tidspunkt, rapportert inn 24,1 millionar daud laks. Tilsvarande tal i 2006 heilt nede på 14,6 millionar daud laks.
– Eg veit at det er ein del svinn knyt til til avlusing og PD, seier Hulda Bysheim, seniorrådgjevar ved Mattilsynet, til iLaks.
Året 2018 har vore det verste året sidan Fiskeridirektoratet byrja å føre statistikk i 2005. Det totale svinnet i år, med rømming, vraking på slakteri, og andre årsaker, er på 34,3 millionar fisk. Ein ligg altså godt an til å slå fjoråret kor det totale svinnet var på 53 millionar laks.
Den verste månaden var i april, kor 6,1 milionar fisk vart rapportert daud. Spesielt Møre og Romsdal og Hordaland drog opp snittet denne månaden.
Hordaland verst
– Kanskje det er mykje behandling som følgje av krav til lågare lusetal om våren. Men dette vert berre kvalifisert synsing, seier Bysheim vidare.
– Svinn i tidleg sjøfase er ei kjent problemstilling, men har gått ned dei siste åra. Samstundes har svinnet seint i sjøfase, med handtering av lus, gått opp, legg ho til.
Tidenes verste månad sidan ein byrja å føre statistikk er likevel juli 2010, då svinnet passerte 8,1 millionar fisk.
Verstingfylket so langt i 2018 er soleklart Hordaland, etterfulgt av Nordland og Trøndelag. Hordaland står for 23 prosent av svinnet.
– Me er kjent med at det har vore mykje PD på Vestlandet, seier Bysheim.
Dødelegheit i norsk oppdrett står for store økonomiske tap for norske oppdrettarar. Dette har, i aukande grad, vore eit fokusområde både for styresmakter og næringslivsaktørar i mange år.
Med en aksjekurs klokket inn på 180,55 kroner onsdag ettermiddag, steg Marine Harvest til tidenes høyeste nivå.
Børsverdien er nå 80,5 milliarder kroner.
Siden inngangen til februar har aksjekursen lagt på seg med 38 prosent.
Les også: Etter tre år opphevet Kina blokaden. Effekten blir minimal, ifølge ekspertene
Mens lakseprisen i løpet av sommeren har falt tungt, har Marine Harvest klatret langt og høyt.
Laksekjempen Marine Harvest er ikke alene. Flere andre av de store lakseoppdretterne nærmer seg også toppnoteringer.
Skal en følge det normale sesongmønsteret for lakseprisen, er det ingenting som tyder på at lakseprisen skal styrke seg vesentlig med det første.
Spotprisen bunner som regel ut et stykke ut på høsten.
Les også: 20 000 settefisk rømt i Nordland
Spranget fra skyhøye aksjekurser ned til en laksepris som nå er nær årets bunn, på like over 50 kroner kiloet, er påfallende.
Men aksjene prises på forventninger. Ikke på dagens øyeblikksbilde, men på fremtidsforventinger. Og fremtidsoptimismen på vegne av sektoren er formidabel.
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets merker seg også et skift mot såkalte value-aksjer, når han skal gi sin vurdering av prisingen.
– Det som nå skjer er en sektorrotasjon på globalt basis ut av tech- og vekst-aksjer og inn value-aksjer. I Norge drar sjømatsektoren nytte av dette og dette vises blant annet i dagens oppgang i sjømatindeksen, sier Paul Harper til TDN Direkt.
Brannen oppsto på Cermaqs anlegg i Ryggefjorden natt til tirsdag, opplyser selskapet i en pressemelding.
Ring, plattinger og fuglenett festet til nota i merden ble skadd i brannen.
Det er for tidlig å si hva som var årsaken til brannen, sier regiondirektør Gunnar Gudmundson til IntraFish.
– Men vi mistenker at det er feil i elektronikk, sier han.
Det var rundt 162.000 fisk i merden da brannen brøt ut. Den rømte fisken er cirka 500 gram, ubehandlet og frisk.
Brannen ble oppdaget raskt av de ansatte ved anlegget, slik at slukking og strakstiltak kunne iverksettes umiddelbart.
Ingen personer ble skadd i brannen.
Fiskeridirektoratet er varslet om hendelsen.
Går alt etter planen starter slepet av brønnbåten «Seikongen» onsdag, skriver iLaks.
Det er snart ni måneder siden brønnbåten sank utenfor landsbyen Chonchi, like sør for Castro på Isla Chiloé i sørlige Chile.
Brønnbåten var på oppdrag for oppdrettselskapet Salmones Camanchaca, som er notert på Oslo Børs, da hendelsen fant sted.
Den splitter nye brønnbåten hadde 37.000 laks og 70.000 liter drivstoff om bord da den gikk ned.
Heving av brønnbåten Seikongen. Foto: Gob. Maritima Castro
Ytterligere forsinkelser
Hevingen, som har en prislapp på 40 millioner kroner, ble utsatt tre ganger, først 23. juni, deretter 26. juni og 1. juli. Først 12. juli meldte flere chilenske medier at hevingen av brønnbåten hadde startet.
Planen var at det skulle fylles drivstoff på båten søndag, slik at den var klar for sleping, men dette ble i siste liten utsatt. Det skriver Radio Reloncavi.
Det skal ha vært flere problemer med slepingen, og situasjonen vurderes derfor daglig.
Det siste koordinasjonsmøtet, der involverte i operasjonen var til stede, ble gjennomført fredag i forrige uke.
Det er forventet at båten vil ankomme havnebyen Talcahuano midt i landet søndag, skriver Soy Chile.
Tømmes for vann
Ifølge Manuel Figueroa, maritim guvernør i Castro, har det vært noen problemer og det er ikke avgjort når fyllingen vil starte. Arbeidet med å tømme båten for vann fortsetter.
Det skal være 15 personer som er involvert i hevingsoperasjonen, som ledes av det nederlandske bergingsselskapet Ardent og Marítimos Limitadas på oppdrag fra eieren av brønnbåten, CPT Empresas Maritimas. Den chilenske marinen overvåker arbeidet.
Ifølge Radio Reloncavi hadde Ardent frist på 80 dager på å heve brønnbåten, mens det nå snart er gått ni måneder og hevingen har vært utsatt tre ganger.
