I mai omtalte Dagens Næringsliv Roxels planer om å bruke aldrende oljerigger til oppdrett til havs. Kjernen i idéen er å bruke riggene som en produksjonssentral til havs, hvor merdene plasseres rundt.
Men dét er ikke alt, avslørte Roxel-sjef Dag Øyvind Meling under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen denne uken.
Roxel-gründer Dag Øyvind Meling under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Sengeplasser til studenter
– En gjennomsnittlig rigg har sengeplasser til mellom 100-140 personer. Dette mener vi at vi kan utnytte på en måte som vil gi oss store fortrinn fremover, sa Meling under intervjuet på scenen.
Tanken er at oppdrettsdelen av riggen i stor grad skal automatiseres. Behovet for menneskelig arbeidskraft på installasjonen vil ikke være i nærheten av å fylle opp kapasiteten på riggen. Den ledige plassen vil Meling fylle med personer fra akademia.
Fakta
Forlenge
Lukke
Roxel
Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling.
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger.
150 ansatte og 100 innleide.
Konsernet består av 11 datterselskaper.
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer.
Har sendt inn søknad på utviklingskonsesjon som for tiden er til behandling i Fiskeridirektoratet.
– Vi har lenge diskutert hvordan vi skal gi dagens unge konkret, hands-on erfaring innenfor fremtidens havnæringer. Bare tenk deg hvilke muligheter dette gir, sa Meling under konferansen.
Illustrasjon fra en presentasjonsvideo for prosjektet. Skjermdump: Roxel
Fôrgigant støtter prosjektet
Konsernets planer er én av 104 søknader på utviklingskonsesjon som Fiskeridirektoratet har fått til behandling siden ordningen startet i 2015. Fristen for å sende inn forslag gikk ut 17. november i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingskonsesjon
Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
Fristen for å sende inn søknad gikk ut 17. november. Fiskeridirektoratet mottok totalt 898 konsesjonssøknader fordelt på 104 prosjekter.
Kilde: fiskeridir.no
Søknaden er sendt inn av Roxel Aqua, et av Roxels 11 datterselskap. Med seg på laget har de fôrgiganten Nutreco og 13 andre samarbeidspartnere.
– Norsk havbruk har ikke hatt vekst siden 2012. Dette er en mulighet til å utvikle havbruket og stimulere til bærekraftig vekst i Norge. Målet er å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til økt matproduksjonen i havet, sier Viggo Halset, innovasjonsdirektør i Skretting Norge, en av partnerne i prosjektet.
– Unik mulighet for Vestlandet
– Dette er en tilgjengelig, permanent installasjon hvor vi ser for oss å tilby praktisk erfaring og forskningsmuligheter for studenter, forskere og ingeniører, sier Roxel-sjefen.
Selskapet ser for seg at sengeplassene til havs kan leies ut til interessenter i kortere, eller lengre perioder.
– Vestlandet kan med dette bli den desidert største regionen som kan gi hands-on erfaring til havs, innenfor et bredt spekter av fagdisipliner i både akademia og næringslivet, sa Meling under Sysla Live.
Legges ved Hywind
Søkerne ser for seg at anlegget skal driftes med grønn energi.
– Det er planlagt å legge riggen der Statoils vindpark Hywind ligger. Det gir grønne muligheter med elektrisk drift, sier Meling.
Fiskeridirektoratet vil ikke uttale seg om konsesjonssøknadene som akkurat nå er under behandling.
– På generelt grunnlag kan jeg si at de søknadene som har kommet inn blir behandlet fortløpende, sier Olav Lekve, senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet til Sysla.
I forbindelse med en større nyetablering nær Perth, vest i Australia, for utvinning av råvarer til den globalt økende etterspørsel etter lithium-batterier, er Goodtech engasjert som leverandør av to helautomatiske pakkelinjer.
Kontrakten de nå har fått has på er med MSP Engineering Pty Ltd – en australsk aktør innen leveranser av produksjonsanlegg for mineralutvinning.
I en børsmelding skriver Goodtech ASA at selskapet nå styrker sin posisjon som en foretrukken teknologileverandør innen helautomatisk pakking og håndtering av bulkvarer gjennom sin Portabulk-teknologi.
Les også: Nå hanker de inn batterikontrakter
Sterk vekst for batterilagring av energi
Denne løsningen skal sørge for fylling og håndtering av litiumhydroksid og natriumsulfat i storsekk.
Den nordiske miljø- og teknologileverandøren skal levere transportbaneløsninger og tilhørende elektro- og automasjonsanlegg.
Kontraktsummen er på rundt 20 millioner norske kroner.
Les også: Jobber for å få egen batterifabrikk i Norge
Goodtech omsetter for om lag 700 millioner og har cirka 350 medarbeidere i Norge, Sverige og på Åland.
– Vi går fra etterpåklokskap til innsikt i sanntid. Vi får nye og billige sensorer. Det er bare å se på start-ups: Vi får en overflod. Det er mange aktører som tar denne virkeligheten på alvor og utnytter mulighetene det gir. Her kommer kampen til å tilspisse seg i det som blir en jungel av leverandører.
Anders Waage Nilsen, kreativ Netlife Research Bergen, gir seg i kast med en ganske formidabel oppgave. Han skal forutsi sentrale trekk i fremtidens havbruksnæring.
Kapital
– Lett er det nye tung. Før var det å ha mye kapital viktigst for å lykkes i mange verdikjeder. Realkapital i form av kostbar produksjonsteknologi er på mange måter et drivanker. Det har vi sett i mange sektorer. Teknisk gjeld gjør deg tung i steget. Åpenhet og evne til samhandling blir et strategisk fortrinn, spår han.
Den gamle mottakshallen til Englandsbåten, på Skoltegrunnskaien i Bergen, er smekkfull av utstillere i oppstartskategorien, industriaktører og nysgjerrige under den første utgaven av konferansen Ocean 2017.
– Før ble alt samlet i store serverparker. Nå samles data i skyen, fortsetter Waage Nilsen. – Data blir en stadig viktigere råvare, sier han, og mener med det moteordet «Big data».
Maskinlæring
– Anvendt maskinlæring blir et konkurransefortrinn. Å forstå mønstre i store datasett blir viktigere. Autonome droner blir i ulike former en del av hverdagen. Dette kommer ikke til å bare prege havbruk. Dette kommer til å prege nesten alle sektorer, ikke minst logistikk, sier han, og legger til at markedet for kunstig intelligens vil bli «vanvittig stort i tiden fremover».
– Lavt miljøavtrykk gir høy avkastning. Som vi har sett i havbrukssektoren; det vil bli økende krav til sporbarhet. Grønn produksjon blir belønnet i markedet. Det vil tvinge seg frem strengere reguleringer. Kundeorienterte virksomheter vinner terreng, sier han med godt skjult adresse til børsvinnere som Amazon og Alibaba.
Algoritmer
– Digitalisering endrer organisasjonskartet. Algoritmer tar beslutninger. Evnen til kontinuerlig innovasjon blir forretningskritisk. Det stilles mer krav til tverrfaglige partnerskap, sier Waage Nilsen, og viser som eksempel til bankenes Vipps-samarbeid – i en sektor som tidligere har vært preget av sterk konkurranse.
Statoil skal i 2018 etablere et nytt operasjonstøttesenter på land. Hensikten er å bidra til økt sikkerhet, høyere verdiskaping og lavere utslipp fra selskapets installasjoner på norsk sokkel. «I et tiårsperspektiv er vår ambisjon at produksjonsøkningen fra Statoil-opererte felt kan tilsvare en samlet årlig verdiskapning i størrelsesorden 10 milliarder kroner før skatt», skriver selskapet i […]
Innlegget Statoil bygger nytt senter for å støtte operasjoner fra land dukket først opp på Petro.no.
Da Rune Wilhelmsen begynte i Telenor i 1997, var selskapet mest opptatt av å levere best mulig dekning, flest mulig steder. Nå, 20 år senere har regionsjefen for Vestlandet fått ansvar for å lede telegiganten inn i oppdrettsnæringen.
– Hva har skjedd?
– I mange deler av samfunnet er dekning i dag en selvfølge. Over tid, og spesielt i de siste årene, har det skjedd en dreining mot datainnsamling, analyse og nye tjenester. Vi må være i forkant for å holde oss relevante, sier Wilhelmsen.
Dingser til rørleggeren
For som Telenors digitaliseringssjef uttalte til Sysla i september, er det ikke lenger nok å levere god dekning. Telegiganten med røtter tilbake til 1855, brer i disse dager om seg i stadig nye næringer.
Rune Wilhelmsen er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Et eksempel: I disse dager har vi lansert en rekke tjenester hvor vi retter oss inn mot håndverkere. Timeføring, dokumentasjon, registrering av arbeid og fakturering blir av mange i dag gjort med penn og papir. Vi tilbyr løsninger hvor dette kan gjøres digitalt, for eksempel fra mobilen, forteller regionsjef Wilhelmsen.
Trinnvis forretningsplan
Handel, helse og kommuner er noen av områdene Telenor allerede har begynt å spise av. Nå står en storstilt satsing på oppdrettsnæringen for tur.
– Som sagt ser mange på dekning som en selvfølge, men i oppdrettsnæringen er det ikke dét. Vårt første pilotprosjekt handler om å utnytte dagens infrastruktur smartere for å tilby bredbånd fra merdene til utvalgte oppdrettere i Finnmark, Midt-Norge og Rogaland, sier han.
Planen videre er tredelt. Etter at infrastrukturen er på plass, er målet å tilby tjenester gjennom hele “data-kretsløpet”.
Tett dialog med gigantene
– Vi ser på sikt for oss å kunne levere tjenester knyttet til sikkerhet, applikasjoner og datasinnsamling og i siste ledd analyse av disse dataene, sier han.
Wilhelmsen, som holder til i oppdrettsbyen Bergen, tror mulighetene innenfor næringen er enorme.
– Vi har hatt tett dialog med flere av de store selskapene i en årrekke, og tror vi har en god forståelse av hvilke tjenester de vil behøve fremover.
Tror AI-kompetansen må opp
Tidligere i år ble det kjent at Telenor spytter om lag 50 millioner kroner inn i en AI-lab (kunstig intelligens) som blir ledet av blant andre NTNU og SINTEF. Wilhelmsen mener at dette er et viktig satsingsområde for Norge.
Rune Wilhelmsen i Telenor. Foto: Chris Ronald Hermansen
– En bakenforliggende årsak til at vi satser på for eksempel oppdrett, er at vi oppriktig mener at Norge må få bedre kompetanse på analyse av store data. Vi tror dette bare blir viktigere og viktigere fremover, sier han.
IBM rappet storkunde
I vår valgte sjømatklyngen NCE Seafood Innovation Cluster IBM som hovedpartner i deres stordata-prosjekt Aqua Cloud. Wilhelmsen frykter ikke at en internasjonal gigant som IBM skal gjøre det vanskeligere for Telenor å bli store på analysetjenester.
– Jeg synes det er bra at internasjonale giganter som IBM vier norsk næringsliv oppmerksomhet, og jeg er helt sikker på at det er rom for flere aktører i denne nye næringen. Det er mange utfordringer som skal løses, og vi tror uansett at det er essensielt at analysekompetansen på dette også bygges opp i Norge, sier han.
– Med nye regulatoriske endringer fra myndighetene kan en se for seg at vi som selskap vil stimulere til at man fordeler belastningen på nettet gjennom prising, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås.
Endringer i kraftbransjen som følge av den teknologiske utviklingen var tema under Sysla Live i Bergen i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På scenen diskuterte Grønås og NVE-direktør Per Sanderud blant annet hvilke muligheter som ligger i den automatiske strømmåleren (AMS) som alle norske husstander skal ha installert innen 1. januar 2019.
AMS gir nye muligheter
Måleren gjør det mulig å hente ut forbruksdata i en helt annen utstrekning enn i dag, hvor nettsselskapene i stor grad baserer seg på det forbruket kunden selv rapporterer en gang i måneden.
Svein Kåre Grønås fra BKK og Per Sanderud fra NVE under Sysla Live Foto: Adrian Søgnen
– Denne digitaliseringen gir ekstreme muligheter til hvert nettselskap, og en helt ny verden av oversikt blir tilgjengelig. Kanskje et av de viktigste fortrinnene er at selskapene kan sette helt andre priser på strømmen, for å redusere forbruket når det brukes mest strøm. Det er disse toppene som belaster nettet mest, og dermed også koster, sier Sanderud.
I debatten tok også Sanderud til orde for at det høye antallet kraftselskaper i Norge kan føre til lavere innovasjonsgrad.(LENKE INN HER.)
Bruker 4-5 ganger mer enn andre
– Nøyaktig hvordan dette blir er vanskelig å spå, for vi vet ikke hvor raskt forbrukerne vil gå over til løsninger hvor man blir mer selvforsynt av strøm, sier Grønås i BKK. Han legger til at hans selskap akkurat nå jobber mye med å forstå hva kundene ønsker fremover.
Ifølge Sanderud er belastningen av strømnettet en særlig utfordring i nettet, fordi nordmenn i utgangspunktet bruker såpass mye strøm sammenlignet med andre land.
– En husholdning i Norge bruker mye strøm og mer enn i andre land. En norsk husholdning bruker nesten 4-5 ganger mye strøm som en dansk eller belgisk husholdning, sier Sanderud.
– Mer rettferdig fordeling
De er begge enig om at hvis nettleie øker på de tidspunktene hvor det er mest kø i nettet vil den gjennomsnittlige nettleie øke mindre enn det den ellers ville gjort.
– Poenget er at om du velger å lade elbilen, skru opp gulvvarmen, bruke induksjonsplaten på kjøkkenet på fullt; altså mange strømkrevende enheter samtidig, så kommer du dårligere ut. Det er litt av hensikten med dette at systemet blir slik at de som belaster strømnettet mest, også skal betale mest, sier Sanderud.
I en pressemelding sendt ut av NVE noen dager etter Sysla Live, utdyper avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker, bakgrunnen for denne tankegangen.
– Vi ønsker at nettleien skal motivere deg til å redusere strømforbruket i perioder der belastningen på nettet er høy. Ny teknologi legger til rette for at du kan jevne ut strømforbruket ditt uten at det går ut over komfort eller brukervennlighet, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE i pressemeldingen.
Publikum under Sysla Live 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
Presight Solutions har landet avtalen med Total for å levere barriereovervåkningsløsning for Martin Linge-feltet.
– Presight Solutions er stolte av tilliten Total E&P Norge viser oss. Martin Linge vil være den første produksjonsplattformen som bruker barriereovervåkningsløsningen vår, sier Petter Holst Johnsen, daglig leder i Presight Solutions i en melding.
– At Total velger vår teknologi er en anerkjennelse av vår erfaring med å effektivt koble systemer og sosiotekniske prosesser som har påvirkning på barriereytelsen. Denne kontrakten forlenger flere års nært samarbeid med Total innen programvareløsninger for ytelsesovervåkning.
Ifølge Presight er løsningen i bruk hos flere borekontraktører som arbeider under Petroleumstilsynets regelverk. Digitaliseringsløsningen overvåker tekniske, operasjonelle og organisatoriske barrierer for å øke bevisstheten rundt storulykkesrisiko.
Lisens- og serviceavtalen for barriereovervåkningsløsningen ble ferdigstilt i juli 2017, og arbeidet har startet for forberedelse til produksjonsstart, forventet i 2019.
Knut Melvær
er interaksjonsdesigner i Netlife Research. Han har i mange år jobbet med å utvikle nettsider. Parallelt tar han doktorgrad innen religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
For noen år siden ble «skyen», eller «The Cloud» som det heter på engelsk, allemannseie. Skyen har blitt stedet vi putter kontakter, bilder, dokumenter og andre digitale eiendeler vi ikke vil skal gå tapt i en husbrann. Takket være skyen må du ikke koble telefonen din til en datamaskin for å laste over CD-samlingen din eller alle appene du har lastet ned siden sist gang du investerte i ny telefon. Apple lanserte nettopp en smartklokke med mobilnett, og dermed mulighet for å strømme «40 millioner sanger fra armen». Med skyen har vi på forbrukersiden definitivt fått en enklere hverdag. Så enkel at det er lett å ta denne skyen for gitt.
I næringslivet har skyen blitt stor butikk. For de fleste er det ganske appellerende å slippe å bekymre seg for at det som står i kontorets serverskap er sikkert, pålitelig og ikke minst, tilgjengelig til enhver tid. For utviklere er det fantastisk å kunne konfigurere det miljøet man trenger med noen få tastetrykk, i motsetning til mange timer med nitidig oppsett som de fleste måtte gjøre for noen år siden.
Store utgifter
Men skyer er ikke alltid uskyldige ulldotter på en ellers klar himmel, de kan også være tunge formasjoner som kan skape ødeleggelser og store utgifter.
For det er ikke sånn at skyen bare svever tilforlatelig i på den teknologiske himmelen. For å drifte en sky av en betydelig størrelse trengs det nemlig store mengder menneskelig og materiell infrastruktur. Det trengs strøm, sikkerhet, overvåkning, ledninger, maskinvare, kjølesystemer og, ikke minst, masse folk som kan vedlikeholde dette og kommunisere med kunder. Selv om det å oppgradere datakraften for tjenesten sin kan karikeres som et tall som justeres på i et regneark, så er det ikke trivielt å gjøre dette mulig. For at skyen skal være enkel for alle oss andre, har den blitt avansert for de som skal holde den i live.
Var nede
Tidligere i år kunne plutselig ikke utviklerne i Netlife dytte kode opp til GitHub, en skytjeneste som vi og millioner av andre tastaturarbeidere bruker for å holde oversikt over kodeendringer. Når den går ned er det nesten sånn at vi bare kan gå hjem fra jobben. Grunnen var at Amazon sin sky var nede, og hadde tatt med seg andre tjenester som Instagram, Trello og IMDB.com i samme slengen.
Feil fra èn person
Jeg tror mange følte på hvor skjør den digitale infrastrukturen kan være, spesielt når det viste seg at nedetiden skyldtes at én ansatt feilsøkte i faktureringssystemet. Noe lignende skjedde med et populært alternativ til GitHub, nemlig GitLab. En liten kommando og en rekke feil i backup-oppsettet de hadde i Microsoft sin sky – Azure – førte til at de mistet seks timer med data, som berørte anslagsvis 5 000 prosjekter og 700 brukere. Selv om slik nedetid ikke skjer alt for ofte, så er det grunn til å være skeptisk til at en stor del av nett-tjenestene våre er sentralisert hos teknologigigantene.
Blade Runner
Skyens sårbarhet ble gjort til et underliggende poeng i filmen Blade Runner 2049 hvor en elektromagnetisk puls kalt The Blackout hadde ført til et kulturelt digitalt hukommelsestap. Skyens fall er altså noe som har trådt inn i vår postapokalyptiske fantasi. Tenk på det selv: Hva skjer med alle bildene, sangene, tekstene, filmene, programmene, nettstedene og regnearkene våre om skyen detter ned på grunn av politiske konflikter, menneskelig svikt eller oversvømmelser i datasentrene?
Kortreist datalagring
Det er en betenkelighet at vi tilsynelatende ukritisk legger alle eggene våre i kurvene til de amerikanske selskapene Amazon‚ Apple, Google og Microsoft. Selv i en globalisert tidsalder er det grunner til å satse på kortreist datalagring. Den norske tjenesten Jottacloud, som er et alternativ til Dropbox, har allerede bevist at det kan være mulig. Om fiberkabelen mellom Vestlandet og Storbritannia blir realisert, kan digitale bytes bli vår nye eksportvare som vi dytter ut i verden med lysets hastighet.
Lokal skydannelse
Det er allerede noen som har begynt å utforske slike muligheter. Aktører som Lefdal Mine vil nå tilby sikker infrastruktur i fjellhaller, og Regn Datacenters på fornybar energi.
Les også:
Åpnet gruven med rekordkontrakt
Grønt lys til Green Mountain
Nasjonalbiblioteket har i mange år jobbet med langsiktig datalagring, og da snakker vi 1 000 års perspektiv. Med en teknologisk opplyst bransje ligger forholdene til rette for skydannelser her i landet også. Men det krever en del pågangsmot, kompetente folk, og metall. Kanskje skyen er det vi kan leve på etter oljen.
Les også tidligere kommentar fra Knut Melvær på Sysla:
Er @else din neste personalsjef?
Maskinlæring for mennesker
– Vi har et av verdens beste kraftsystem i Norge, men vi ser stadig at det europeiske toget er i ferd med å ta oss igjen. Avstanden vi har hatt til resten av verden er i ferd med å minke, sier NVE-direktør Per Sanderud.
Sammen med digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås, gjestet han Sysla Live under vårt arrangement i Bergen tidligere i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På spørsmål om det høye antallet kraftselskaper i Norge, nærmere 130 i tallet ifølge NVE, svarer direktøren at mange småselskaper kan føre til til lavere innovasjonsgrad.
– Vi tror det hadde blitt mer innovasjonskraft hvis det hadde blitt færre og større kraftselskaper, sier NVE-direktør Per Sanderud.
– Handler om arbeidsplasser
BKK har lenge jobbet for å få til strukturendringer i bransjen gjennom samarbeid med andre, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås. Men at prosessene er utfordrende, legger han ikke skjul på.
– Det er noen faktorer som gjøre det krevende å få til. Det handler, i hvert fall til en viss grad, om politikk og arbeidsplasser. Vi mener imidlertid at digitalisering kan bidra til å opprettholde og også skape nye arbeidsplasser, sier han.
Sanderud mener det ikke ligger regulatoriske rammer i veien for at kraftselskapene kan slå seg sammen og bli større.
– Det er ingen hindringer i så måte. Det er opp til styrene i hvert enkelt kraftselskap å finne ut av dette. Vi prøver likevel å skru dette slik at vi bidrar til å legge til rette for konsolidering, blant annet ved å gi mindre økonomiske fordeler ved å være små, sier Sanderud.
BKK i gang
Grønås mener de store teknologiske fremskrittene som akkurat nå foregår innenfor kraftbransjen, gjør det viktigere enn noen gang å holde innovasjonstakten høy.
Svein Kåre Grønås, digitaliseringsdirektør i BKK. Foto: Adrian Søgnen
– Det er noen strømninger som fører til at de tradisjonelle kraftselskapene må endre seg i tiden som kommer. Vi jobber mye med å kartlegge kundenes behov i en ny energihverdag, men dette må helt klart løftes høyere på agendaen, sier Grønås.
– Ekstreme muligheter
Akkurat nå foregår det som omtales som den største oppgraderingen av strømnettet i Norge på over 100 år. Innen 1. januar 2019 skal alle norske husstander ha installert en automatisk strømmåler (AMS).
NVE-direktøren trekker frem mulighetene som dette gir som et eksempel på hvorfor innovasjonen må holdes oppe.
– Det ligger ekstreme muligheter for digitalisering ved riktig bruk av AMS. En av de største utfordringen vi ser er at de mindre selskapene vil ha mindre muligheter til å utnytte dette potensialet enn de store selskapene vil ha, sier Sanderud.
Grønås og Sanderud på scenen under Sysla Live, 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
– Målet vårt var å finne ut om Watson kunne varsle luseoppblomstring to uker frem i tid, helt ned på merdnivå, sier daglig leder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel.
Hun snakker ikke om en nyansatt spåmann med et britisk-klingende navn. Nei, oppdrettsnæringens nyeste våpen mot den tilsynelatende uknekkelige lakselusen, er IBMs system for kunstig intelligens.
Fakta
Forlenge
Lukke
Watson
IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring.
Navngitt etter IBM-grunnlegger Thomas J. Watson, som åpnet selskapets forskningsdivisjon i 1945.
Watson kan analysere en rekke ulike datakilder og “forstå” dem basert på avanserte algoritmer.
IBM har frem til nå stort sett markedsført Watson-teknologien mot service-, utdannelse og finanssektoren. Mange mener imidlertid at stadig flere næringer kan utnytte kunstig intelligens i sin virksomhet.
I 2011 ble teknologien lagt merke til av allmennheten, da en versjon av teknologien knuste to av tidenes mestvinnende deltakere i kunnskapsprogrammet Jeopardy på amerikansk TV.
– Kan bidra til å knekke luse-koden
Se nøye på grafen under.
Den blå streken er den faktiske luseoppblomstringen i den angitte tidsperioden.
Den grønne streken er hva Watson spådde kom til å skje, to uker i forveien.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
– I over ti år har vi jobbet for å få kontroll på luseproblemene i næringen. Det brukes over 15 milliarder kroner årlig på å bekjempe lusen, som uten tvil er næringens største utfordring. Selv etter ti år med forskning og ny teknologi, lar den seg ikke knekke, sier Hoel.
– Er dette løsningen?
– Det er i hvert fall en ny teknologi som kan gi oss helt ny innsikt og forståelse, som kanskje i tur kan føre til at vi får kontroll på problemene, sier klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Cloud
Samarbeidsprosjekt hvor data fra alle de store, norske oppdrettsselskapene samles.
Håpet er at analyse av dataene skal gi bedre forutsetninger for bekjempelse av lakselus.
Lerøy, Marine Harvest, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Salma og Fiskeridirektoratet er blant de som bidrar med data.
Analysen gjøres av IBMs plattform for maskinlæring, Watson.
Pilotprosjektet startet i mars i år, og vurderes utvidet på nyåret.
Oppsiktsvekkende resultater
I mars offentliggjorde NCE Seafood Innovation Cluster (se faktaboks under) sine planer om et stordatasamarbeid. Med på laget hadde de fått alle de store oppdrettselskapene.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE Seafood Innovation Cluster
Verdens største sjømatklynge med medlemmer innenfor hele verdikjeden.
Jobber etter eget utsagn for å skape verdi for eiere, partnere og medlemmer gjennom samarbeid innenfor forskning, innovasjon og entreprenørskap.
Kilde: Seafoodinnovation.no
Siden den gang har prosjektet Aqua Cloud duret og gått. Resultatene du ser over har aldri blitt omtalt i pressen før.
– Resultatene er fullt på høyde med de modeller som eksisterer i dag, som er blitt utviklet over flere tiår. Det som er oppsiktsvekkende med Watson og Aqua Cloud er at vi oppnådde så gode resultatet etter seks ukers bruk, sier Björgólfur Hávarðsson, innovasjonsleder i NCE Seafood Innovation Cluster.
Næringsdrevet prosjekt
Prosjektet møtte kritiske røster i oppstarten.
– Mange mente at dette var forsøkt før, uten hell, forteller klyngeleder Tanja Hoel.
Men hvorfor strandet prosjektene, undret klyngen seg. Det viste seg at mange av de tidligere datainnsamlingsprosjektene sprang ut av prosjekter ledet av ulike forskningsmiljøer. Problemstillingene ble derfor definert av akademia.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
Med Aqua Cloud-prosjektet ønsket klyngen å løse en utfordring for næringen, på næringens egne premisser.
Tanja Hoel er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Vi gikk ut og spurte oppdretterne hva de ønsket seg. Svaret var et verktøy som kunne forutse lus, to uker før de kom. Disse resultatene tilsier at vi nå er nære ved å nå det målet, sier Hoel.
– Unikt samarbeid
Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og flere andre, deler andre data fra sine anlegg for å bidra til prosjektet.
– Jeg vil karakterisere det som unikt at så mange store aktører deler data for å oppnå noe sammen, sier Hoel.
Tanja Hoel mener Aqua Cloud-prosjektet (se faktaboks) gir uante muligheter. Foto: Chris Ronald Hermansen
Deler uten innsyn
Dataene maskeres, slik at det ikke skal være mulig for ett selskap å snoke i konkurrentens data. IBMs erfaring med sensitive data var et av de utslagsgivende momentene da klyngen gikk for den amerikanske giganten som leverandør.
– I tillegg hentet vi tidlig inn juridisk bistand for å sjekke at alt gikk riktig for seg. Det har vært et suksesskriterium, sier Hoel.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE:
NCE står for Norwegian Innovation Clusters
NCE-status er den øverste klyngestatusen som kan oppnås i Norge, og det finnes per i dag 14 klynger med slik status.
NCE-status gis etablerte klynger med et nasjonalt nedslagsfelt, og statusen gis av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.
