Odin Unmanned Surface Vehicle (USV) er på full fart mot en hindring, i form av en gummibåt plassert ut i testanlegget.
Ombord er det ingen som kan foreta den nødvendige unnamanøverne. Skipet er nemlig utstyrt med Kongsberg Gruppens nye system for ubemannede skip: K-Mate.
Se hva som skjer i videovinduet under. Video: Kongsberg Gruppen:
Fungerer på “alle” skip
– Autonomienheten K-MATE gjør ubemannet drift mulig nesten alle fartøyer som har et elektrisk grensesnitt til motor- og styresystemene, skriver Kongsberg Gruppen i en pressemelding.
Kollisjonsvern sørger for at fartøyet unngår hindringer i vannet som oppdages av avstandssensorer.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Ove Ronny Richardsen vil systemet bli lagt ut for salg i løpet av neste år.
– Vi presenterer konseptet i år, men ser ikke for oss at vi kommersialiserer løsningen før i 2018, sier han.
Kan brukes på “Yara Birkeland”
Kongsberg Gruppen fikk internasjonal oppmerksomhet da de lanserte planene for Yara Birkeland tidligere i år. Flere døpte skipet for “Havets Tesla”.
– Det er mulig at dette systemet skal brukes på Yara Birkeland, men det er ikke helt avklart ennå, forklarer Richardsen.
Odin USV. Foto: Kongsberg Gruppen
Autonomi til sjøs er i vinden som aldri før. Nylig omtalte Sysla DNV GLs innovasjonsdirektør Bjørn Hauglands blogg på Huffington Post, hvor han tar presenterte visjonen om ubemannet sjømattransport.
Nylig meldte også Rolls Royce at de har store planer, og Siemens har uttalt at de tror Norge kan bli best i verden på ubemannede skip.
Hør podkasten vår med markedssjefen for Maritim i Siemens, her:
Podcast link
“Stappet” med teknologi
Ifølge pressemeldingen er K-MATE er en felles plattform for autonom drift av ubemannede og selvgående fartøy som leveres av Kongsberg Maritime.
Den kobles enten direkte til elektriske grensesnitt eller til systemet for fremdrift og styring ombord, gjennom en autopilot eller fartøyets dynamiske posisjoneringssystem. Dette gjør at den kan integreres i nesten alle fartøyer.
Selskapet skriver at K-MATE har en rekke selvgående funksjoner, som blant annet rutepunktsporing, AUV-sporing, moderfartøysporing, virtuelt anker og kollisjonsdeteksjon.
To år har gått siden K. Lund Offshore tapte kampen om en kontrakt på Statoils Johan Sverdrup-felt i Nordsjøen. Selskapet måtte permittere, og senere si opp 30 ansatte.
Fakta
K. LUND OFFSHORE
Er sammen med Maskin K. Lund en del av K. Lund Gruppen
Etablert i 2000
Leverer kompressorer til offshoremarkedet
Hovedkontor på Sola, har også avdeling i Brasil
40 ansatte
Eies av daglig leder i selskapet, Gaute Jørpeland
– Hvordan kan en være glad for å tape en så betydelig kontrakt?
– Jeg skjønner at folk blir overrasket av utsagnet mitt. Men sannheten er at vi ble tvunget til å skjerpe oss på en rekke områder. Hadde vi vunnet ville vi fortsatt i den gamle tralten, mens markedet har endret seg dramatisk. Vi ville sannsynligvis ikke gjort den omstillingen vi har gjort i dag, og som jeg mener sikrer vår eksistens i tiden fremover, sier daglig leder og eier av K. Lund Offshore, Gaute Jørpeland, og legger til:
– Selvsagt er det ikke bra med tanke på de som måtte gå. Men nå har vi bygget en organisasjon som er mye mer effektiv. Vi kan klare å holde den bemanningen vi har i dag. Driftens eksistens har blitt mer solid.
Sikret seg rammeavtale
I dag er det god plass i verkstedet til K. Lund Offshore på Sola. For tre år siden var det nesten alltid fullt.
Jørpeland viser frem en kompressor som skal leveres til Dvalin-feltet.
– Det er skremmende å tenke på hvor mye som har skjedd de siste to til tre årene. Her gjelder det å henge med i svingene, samtidig som en tenker nytt.
Et halvt år etter Johan Sverdrup-kontrakten var tildelt, inngikk selskapet en rammeavtale med Statoil. Avtalen går over 20 år, og dekker både nye kompressorer samt service og vedlikehold.
– Denne kontrakten er svært viktig for oss, både fordi den er langvarig og fordi den dekker flere områder av virksomheten vår. Vi har fokusert på standardisering de siste årene, og gjennom rammeavtalen har vi fått direktekontakt inn i Statoil, noe vi setter pris på
Første kompressor til Gullfaks
Maskin K. Lund er opphavet til K. Lund Offshore, og går tilbake til 1898. Jørpeland ble ansatt i selskapet i 1977. I 2000 kom daværende eier og spurte om han ville kjøpe offshoreavdelingen. I dag eier han hundre prosent i selskapet, samt 55 prosent i Maskin K. Lund.
De første kompressorpakkene leverte selskapet til Gullfaks på 80-tallet. Siden det har de levert hundrevis av kompressorer til ulike installasjoner. Produksjonen skjer i hallen på Sola.
– Vi kjøper komponenter fra 60 underleverandører. Rørsystemer og rammer konstrueres og skrus sammen her, det samme gjelder design.
Ser til andre markeder
Fra 2014 til 2015 falt selskapets inntekter fra nærmere 275 millioner kroner til rundt 85 millioner. I 2014 hadde K. Lund Offshore et driftsresultat på 33 millioner kroner, mens de to siste årene har gått i underskudd med henholdsvis minus 15 millioner i 2015 og minus 10 millioner i 2016.
Hovedsakelig har selskapet levert til norsk og britisk sokkel. Men K. Lund Offshore har også kunder i land som Russland, Australia, og Kasakhstan, i tillegg til egen avdeling i Brasil med 12 ansatte.
Oljekrisen har gjort at de også har giret opp i andre markeder.
– Vi har serviceoppdrag på landbasert industri som. Blant annet har vi inngått kontrakt med Sør-Norge Aluminium. Tidligere solgte vi ikke til den type industri, men nå satser vi i flere segmenter. I tillegg er vi mer aktive internasjonalt.
Mindre på norsk sokkel
Jørpeland ønsker å være mindre avhengig av norsk sokkel fremover. Å være en del av den bratte oljenedturen, mener han best kan beskrives som risikosport.
– Vi ser en økning i eksport, mens det nærmest har vært bråstopp på norsk sokkel. Da må vi tenke alternativt. K. Lund Offshore satser også på videreutvikling av eksisterende teknologi, og har investert rundt syv millioner kroner de siste to årene. Det er investeringer som har gjort at vi kan beholde ansatte.
– Jeg var kanskje den som var mest skeptisk til dette. Men det var for spennende til å ikke prøve, sier Kjell Lerøy, daglig leder i K. Lerøy Metallindustri.
I over 20 år har selskapet han leder levert komponenter til pumper brukt i oljeproduksjon.
De siste tre årene har selskapet nedskalert produksjonen, ganske kraftig – bokstavelig talt.
– En ferdig hjertepumpe er mindre enn en fyrstikkeske. Den består igjen av en rekke mindre, svært komplekse deler, forklarer han.
Hjertepumpe fra K. Lerøy Metallindustri. Foto: Chris Ronald Hermansen
Imponert over omstillingsevne
Torsdag morgen presenterte Lerøy erfaringer fra den enorme overgangen som Osterøy-selskapet har gjennomgått på et frokostmøte i regi av Bergen Næringsråd.
Osterøy Metallindustris lokaler. Arkivfoto: Tor Høvik
Selv om leveranser til oljeindustrien er selskapets hovedvirksomhet, har det skjedd mye de siste fire årene. Da fikk han en telefon fra et selskap i helsesektoren, NuHeart.
Bergens Tidende omtalte prosjektets tidlige fase i fjor.
– Vi ble spurt om vi kunne produsere delene. Det var mindre og mer komplekst enn noe vi hadde gjort før, sier Lerøy.
Oljeprisfallet førte til at selskapet så det som helt nødvendig å utforske nye forretningsområder. I dag utgjør oljerelatert virksomhet om lag 25 prosent av selskapets Etter mye arbeid de siste årene, har Lerøy nå tro på satsingen.
– Det har vært utrolig imponerende å se hvordan de ansatte har tatt denne utfordringen. De har tilegnet seg enorme mengder ny kompetanse på kort tid. Det var de som fikk meg til å tro på at dette kunne gå, sier Lerøy.
Særlig de mindre kaster seg rundt
Til stede på arrangementet var også Thor Ole Gulsrud, forskningssjef i Pumps and Pipes. Den Stavanger-baserte organisasjonen har det siste året gitt midler og starthjelp til åtte prosjekter hvor kompetanse fra oljenæringen kan overføres til helsesektoren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norway Pumps & Pipes
Initiativ som blant andre Stavanger Universitetssykehus og International Research Instititute of Stavanger (IRIS) står bak.
Har som mål å koble sammen teknologisk og ingeniørmessig kompetanse på tvers av næringer.
Har så langt gitt oppstartshjelp til åtte prosjekter som kobler oljekompetanse mot helsesektoren.
Kilde: Pumpsandpipes.no.
– Oljeprisfallet har ført til at særlig de mindre oljerelaterte selskapene ser seg rundt etter nye forretningsområder. Vi ser stadig flere områder der kompetanse fra oljesektoren kan utnyttes, sier han.
Thor Ole Gulsrud fra Pumps and Pipes. Foto: Chris Ronald Hermansen
Pumps and Pipes så dagens lys for ett år siden. Idéen er hentet fra et prosjekt i Houston med samme navn, som avholder en årlig konferanse for å dele erfaringer på tvers av næringer.
Så langt har den norske søsterorganisasjonen ikke funnet det vanskelig å finne prosjekter hvor oljekompetanse kan brukes innenfor helsesektoren.
– Vi ser så mange liknende utfordringer mellom helse- og oljesektoren, og vi tror vi kommer til å finne mange flere gode prosjekter fremover, sier Gulsrud.
Fra oljepumpe til hjertepumpe
De kliniske testene av den nye hjertepumpen er ennå ikke startet, men Lerøy ser allerede potensial i denne næringen.
– Vi skal ikke slutte å levere på vårt tradisjonelle område ennå, men jeg er sikker på at vi vi i noen år skal levere til begge næringer, sier han.
Om K. Lerøy Metallindustri i fremtiden blir et rent «helseleverandørsselskap», er han ennå ikke sikker på. Men han utelukker det ikke.
– Det er umulig å si hvordan fremtiden blir, men vi ser store vekstmuligheter på dette feltet. Spørsmålet blir hvordan dette utvikler seg fremover, og vi har vist at vi har kompetansen som skal til, avslutter han.
Kjell Lerøy fra K. Lerøy Metallindustri AS under arrangementet i regi av Bergen næringsråd. Foto: Chris Ronald Hermansen
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
Dette intervjuet er en del av vår nye podkast-serie “De nye digitalsjefene”.
Hør hele episoden i avspilleren under!
– Hva er det som opptar deg mest i jobben din, akkurat nå?
– Akkurat nå er det hvordan vi kan bruke analysekraften og teknologien fra digital markedsføring for å få til en bedre dialog med kundene på mobil-delen av virksomheten vår.
– Hvor lenge har du vært i stillingen din?
– I snart to år.
– Hvor raskt må du levee synlige resultater på digitaliseringsfeltet?
– Det tror jeg var veldig raskt. Jeg opplever definitivt et krav om å levere resultatet hele tiden. Det er blant fordi vi er langt inne i transformasjonsreisen i Telenor, allerede.
– Hva er det beste lederrådet noen har gitt deg?
– Ha det gøy.
– Etterlever du rådet?
– Jeg prøver så godt jeg kan. Jeg tenker ofte på det. Men samtidig så har jeg det veldig gøy i jobben min, så det kommer egentlig av seg selv.
Fakta
Forlenge
Lukke
CV-en min
Navn: John Gravråk
Alder: 39
Stilling: Chief Digital Officer (CDO) i Telenor Gruppen
Bor: I Singapore
Sivilstatus: Gift, fire barn.
Podcast link
– Hva er det beste rådet du har til andre som har en rolle som din i norsk næringsliv?
– Det må være å ikke gape over for mye på en gang. Man må være klar på hva som er førsteprioritet, og det må man gjennomføre skikkelig. Så må man også tørre å ta litt sjanser.
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Syv-åtte konferanser. Det er ganske viktig å delta på konferanser av to grunner: For å vise hva vi gjør i Telenor og for å følge med på hva som skjer i andre selskaper.
– Det finnes mange buzz-ord innenfor feltet du jobber. Har du en digitaliseringsfloskel som du liker?
– Hehe! Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg liker den, men jeg ser veldig mange som bruker “digital native“. Det synes jeg er et dårlig ord. Det høres ut som noen er født til å forstå digital, mens andre ikke er det. Det tror jeg er helt feil. Selv om alle snakker om digitalisering er det fortsatt grunnleggende endringsledelse og “business” som skal til for å lykkes.
– Kultur spiser strategi til frokost, blir det sagt. Er det sant?
– Ja, det tror jeg er et godt utsagn.
– Hva er hobbyen din?
– Å være sammen med familien. Det er i hvert fall det jeg bruker store deler av fritiden min på. Jeg har fire barn, og da blir det fort en del fotball, svømming, løping, sykling og wakeboarding og det ene og det andre. Litt sverdkamper har vi også. Jeg prøver å henge med de fire guttene mine i alderen 0-9 år så godt jeg kan.
Det skal ikke stå på entusiasmen til Helge Sverre Eide, gründer og markedssjef i teknologiselskapet Blue Logic.
Se video nederst i saken!
Fakta
BLUE LOGIC AS
Etablert i 2010 av gründere med bakgrunn i Hitec Subsea
Kontor på Forus i Rogaland
De tre gründerne Helge Sverre Eide, Lars Gunnar Hodnefjell og Eirik Kloster Jacobsen eier i dag en tredjedel hver av selskapet
10 fast ansatte
Har utviklet en utslippsfri hydraulisk kobling til subsea-bruk
Med raske skritt leder han an mot verkstedet hvor testingen av utstyret foregår.
– Ser her, denne har vi fått godkjent som en API-standard. Det er vi stolte over. Å få standardisert delene vi lager er viktig. Jeg skulle ønske flere av de store operatørene ville ta i bruk utstyr som kan spare dem for både tid og penger.
Nettopp det har Eide ropt om på oljemesser og konferanser i inn- og utland i årevis.
– Har det blitt bedre siste to årene?
– Til en viss grad, ja. Vi jobber med flere spennende selskaper nå. Håpet er at vi sikrer et par nye kontrakter innen kort tid. Men vi ser fortsatt at små teknologiselskaper er en trussel mot de store selskapenes egenutviklede produkter.
Må finne rett person
Eide forteller om en stadig kamp for å komme i kontakt med de rette folkene. Han vil så gjerne snakke med fagfolk i operatørselskapene, de som virkelig kjenner og forstår teknologien han snakker om.
– Det er veldig krevende å selge produkter som ikke er standardiserte. Kunne du da snakket med en fagleder som ser mulighetene for enkle løsninger og kostnadsbesparelser, hadde det vært lettere. Vi må sloss for ideene våre, sier han.
Nettopp derfor var han en av de fremmøtte som for en uke siden reiste seg og tok ordet på Statoils leverandørmøte. Han ville vite hvorfor det er så vanskelig å komme i kontakt med de rette folkene som kan se på teknologiutvikling hos de små selskapene.
– Var du fornøyd med svaret du fikk?
– Både og. Statoil har opprettet en portal for å gjøre det enklere for små oljeleverandører å komme i kontakt med dem, men jeg opplever det nok likevel som vanskelig å komme gjennom til de rette folkene.
Ikke redd for kopiering
Eide haster videre, inn på møterommet. Legger frem ulike deler på bordet.
Teknologien til noe av det han er mest stolt over, kan enkelt forklares slik: Med utgangspunkt i en klassisk kuleventil har selskapet utviklet en utslippsfri hydraulisk kobling til subsea-bruk.
Teknologien er utviklet i ulike størrelser og er blant annet brukt på Statoils Åsgard-prosjekt. Blue Logic har også kunder som DeepOcean, Island Offshore, Statoil, Shell, TechnipFMC og Subsea 7 på lista.
Eide klikker seg gjennom bilder og videoer, viser frem teknologien i bruk.
– Vi er ikke redde for at noen skal stjele ideene våre. Derfor ligger alle våre tegninger på nett. Er du redd konkurrentene dine, har du tapt før du har begynt. Vi må tørre å si at vi skal bli best i verden.
Omsetningsrekord
For Blue Logic har forretningsideen fra første stund vært å utvikle standardløsninger.
– Vi er opptatt av å få ned kostnadene, både når det gjelder arbeidet vi selv utfører og prisen på produktene våre. Vi må kunne produsere større volumer av like produkter, og det oppnår vi kun gjennom standardisering.
Selskapet har outsourcet alle administrative oppgaver utenom selve ingeniørarbeidet, og produserer deler og komponenter hos en rekke lokale leverandører.
De tenker standardisering i alle ledd.
– En må hele tiden tenke enkle og effektive løsninger. Det er gjennomgående i vår forretningsfilosofi.
Blue Logic satte omsetningsrekord 1. kvartal i år.
– Markedsandelen har økt kraftig på mange av våre standardprodukter. Eksportandelen er i dag på 46 prosent. Subsea er en verdensomspennende industri, med mye spennende som skjer fremover.
I dag teller de ti ansatte, pluss tre innleide. I starten av fjoråret var de 14 fast ansatte, men måtte redusere med noen stillinger. Nå håper Helge Sverre Eide at de snart kan oppbemanne igjen.
BLUE LOGIC AS
Tall i mill. kroner
Inntekter: 2016: 31,6 2015: 36,6
Driftsresultat: 2016: 1,27 2015: 0,48
Res. før skatt: 2016: 0,65 2015: 0,06
I tillegg er det opsjoner på 2+2+1 år. Avtalen omfatter blant annet områdene Data Science & Analytics, Artificial Intelligence og Machine Learning, Robotics og Internet of Things i tillegg til mer tradisjonelle tjenesteområder som IT-utvikling, visualisering og prosjektledelse.
– Statoil er en meget viktig kunde for Evry. Denne rammeavtalen viderefører samarbeidet samtidig som det fornyes gjennom økt fokus på nye og innovative tjenester. Avtalen viser at vår satsning på digitalisering anerkjennes i markedet, sier konserndirektør Kolbjørn Haarr i Evry Norge i en melding.
Avtalen innebærer også at Evry vil forsterke og utvide sitt kognitive kompetansesenter, og Statoil får med dette tilgang til markedets ledende kompetanse og løsninger på sentrale områder.
– Den digitaliseringsprosessen som Statoil nå akselererer er enormt spennende og vi er sterkt motivert til å bidra med vår spisskompetanse. Avtalen er viktig for Evry både regionalt og globalt», sier Kurt S. Helland, direktør for Evry i Vest Norge i meldingen.
