DNO melder i dag at de har mottatt over en halv milliard kroner fra kurdiske myndigheter for eksport av råolje fra Tawke-lisensen i Kurdistan-regionen i Irak. Transaksjonen på 69 millioner dollar skal deles mellom de to partnerne DNO og Genel Energy.
Les også: DNO får utbetalt for oljegjeld. Slik har det ikke vært alltid.
I tillegg mottar selskapet rundt 50 millioner norske kroner for produksjonen fra Tawke-feltet i mai i år.
Les også: DNO får større andel i Tawke i oppgjør for oljegjeld
DNO er operatør med 75 prosent andel i Tawke-lisensen i Irak. Lisensen inkluderer Tawke- og Peshkabirfeltene.
– Vi konkurrerer med kjemisk teknologi som er over ti år gammel, og slår den i alle tester. På ett år er vi blitt like god, da vet vi at vi kan bli mye bedre på kort tid, sier Aris Stefanos, styreleder i M Vest Waters og direktør for operasjoner i oljeselskapet M Vest Energy.
Les mer: Lite bergensselskap fikk utvinningstillatelse
Bergensselskapet M Vest Water mener de sitter på nøkkelen til en mer miljøvennlig form for vannrensing i offshore-industrien. Foreløpig er målet med teknologien å gjøre søsterselskapet M Vest Energy attraktive som lisenspartner i oljeproduksjon.
– Selv om M Vest Energy er et lite oljeselskap ønsker vi å bidra aktivt og tilføre ny kompetanse i de lisensene vi går inn i. Vannrensingsteknologien til vårt søsterselskap mener vi er framtidsrettet og samarbeidet kan gjøre oss til en attraktiv partner i en produksjonslisens. Her er mulighetene veldig store, sier administrerende direktør i oljeselskapet, Jonny Hesthammer.
Fakta
Forlenge
Lukke
M Vest Water og M Vest Energy
De to bergensselskapene M Vest Water og M Vest Energy er søsterselskaper med Trond Mohn og Lars Moldestad på eiersiden. De eier selskapene gjennom investeringsselskapet M Vest Invest.
M Vest Energy ble stiftet da ledelsen i Atlantic Petroleum Norge kjøpte selskapet sammen med Trond Mohn og Lars Moldestad i 2016. Bedriften sikret seg sju lisenser til selskapet M Vest AS, i tillegg overtok de lisensene til Atlantic for kun én krone.
Aris Stefatos er styreleder i M Vest Water. Foto: Adrian Søgnen / Sysla
Fra «røde» til «grønne» kjemikalier
Vannet som brukes i petroleumsproduksjon blir forurenset av oljerester. Selv om bruken har gått drastisk ned, slippes det fortsatt ut en del tonn av såkalte røde kjemikalier.
Ifølge Miljøverndirektoratet brytes disse sakte ned og kan være akutt giftige for det marine miljøet. Denne typen kjemikalier ble svært mye brukt i Norge før tusenårsskifte, men har siden sunket til et lavt nivå.
Nå mener M Vest Waters at de kan få til den samme renseprosessen med såkalte grønne kjemikalier, som lettere brytes ned i havet. Grønne kjemikalier er ifølge Miljøverndirektoratet vurdert til å ha «ingen eller svært liten negativ miljøeffekt».
Utslipp av kjemikalier fra olje og gassvirksomhet i rød kategori. Kilde: Norsk olje og gass. Hentet fra Miljøverndirektoratet.
– Denne teknologien vil redusere unødvendig utslipp av olje på en mye mer miljøvennlig måte. Vi har akkurat gjennomført tester både på land og offshore som viser at dette faktisk fungerer, sier Aris Stefatos.
Fjerner mer olje enn noe annen teknologi
– Under testingen på oljeraffineri klarte vi å fjerne mer olje enn noen annen teknologi har klart tidligere, her er potensialet stort, sier Stefatos.
Han sier de enda ikke har fått gjennomført tester offshore og kan ikke si noe om effekten der i dag. Ifølge Stefatos er et renseanlegg offshore ofte mer komplekst bygget opp, og det vil ta tid å få gjennomført tester som kan gi sikre svar på effekten.
– Vi har allerede vist at vi kan redusere bruken av de røde kjemikaliene mange steder, og vi ligger langt under myndighetskravene på laben. Akkurat nå er vårt grønne produkt like gode som de røde kjemikalene. Spørsmålet er hvordan man kan optimalisere produktet offshore.
Stefatos tror oljebransjen kun er første steg. Selskapet mener teknologien kan brukes også i andre bransjer.
– Vi mener teknologien kan brukes til å rense vann på tankskip, i gruvedrift, kloakk og avløpsvann. Når vi klarer å rense vannet for ørsmå oljedråper, tror vi at vi kan vi klare å fjerne blant annet mikroplast fra avløpsvann, avslutter Stefatos.
Equinors nye kvartalsrapport er den første de legger frem etter det mye omtalte navneendringen i vår. Statoil ble til Equinor, og selskapet skulle få bort de umiddelbare assosiasjonene til både stat og olje. Det nye selskapet var et bredt energiselskap.
Resultatene for dette kvartalet viser at Equinors satsinger innen fornybar energi fortsetter å være en utgiftspost for selskapet.
– Vi hadde et veldig bra første kvartal, med mye vind og vindturbinene gikk. I dette kvartalet har det vært noe mindre vind, så det rent operasjonelle resultatet er lavere innen fornybar, sier Hegge.
Fornybar energi er så lite at det ikke har fått sin egen kolonne i det offentlige regnskapet. Under «annet», der fornybar inngår, er det notert et driftstap på 68 millioner dollar i andre kvartal. I fjor var tapet på 80 millioner dollar i samme periode.
– Det er riktig at vi ikke har skilt ut fornybar som et eget segment. Det er en del av totalen. På lang sikt vil dette endre seg, når vi vil investere fremover. I 2030 vil 15 til 20 proesnt av investeringene være innen fornybar, sier Hegge.
Hans Jakob Hegge, konserndirektør i Equinor.
Solgte mye dyrere olje
Equinor kan vise til en økning på 58 prosent i justert driftsresultat mot samme periode i fjor.
– Når vi justerer for sesong og vedlikehold, må vi tilbake til 1. kvartal i 2012 for å finne tilsvarende resultat. Da var oljeprisen på over 100 dollar, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge i Equinor.
Derimot viser det totale resultatet en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Etter 2014 dalte oljeprisen, men begynte å øke igjen i fjor. Equinor solgte olje for en gjennomsnittspris på 67,4 dollar per fat i andre kvartal i år, mot 45,1 dollar på samme tid i fjor.
Hegge sier at oljeprisen har mye av forklaringen for det gode resultatet, men at økningen ikke alene kan forklares med økningen i oljepris.
– Vi har hatt så mye lavere kostnader at vi ville også hatt et sterkt resultat med lavere oljepris. Vi har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar per fat, og er med det også beredt for lavere priser, sier Hegge.
Equinor peker på at det justerte driftsresultatet har økt med 58 prosent, mens oppgangen i oljepris er på 48 prosent.
Les også: Slik spådde analytikerne Equinor-resultatet
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["63b1U"]={},window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas={"100":271.011364,"200":247.011364,"300":247.011364,"400":247.011364,"500":247.011364,"700":247.011364,"800":247.011364,"900":247.011364,"1000":247.011364},window.datawrapper["63b1U"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-63b1U"),window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["63b1U"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("63b1U"==b)window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
To felt verdsatt mer
Dog spiller oljeprisen inn på andre måter enn rene økte inntekter. Økningen får også effekt for nedskrivingene i regnskapet. Nedskrivinger på to felt på norsk sokkel er reversert, som betyr at Equinor tror feltene er mer verdifulle nå enn de gjorde før.
– Reverseringene er knyttet til endring i langsiktig oljepris og valutaprisforutsetninger, sier Hegge.
Equinor vil ikke si hvilke felt dette gjelder.
For norsk sokkel er produksjonen gått ned med 3 prosent i andre kvartal mot samme periode i fjor. Dette skyldes delvis naturlig nedgang, altså at feltene blir eldre, men også at flere felt har gjennomgått vedlikehold dette kvartalet.
– Vi har hatt ti store revisjonsstanser. Ofte har første og fjerde kvartal høyest produksjon, mens andre og tredje kvartal er i vedlikeholdssesong, sier Hegge.
Torsdag skulle bli dagen der Bergen havn endelig fikk innvilget nok midler til å bygge ut landstrømanlegg til cruiseskip på Skoltekaien.
Disse visjonene ble i dag møtt med kraftig motgang.
«Investeringsandelen blir for stor sammenliknet med gevinsten», lyder Enovas avslag.
– Avslaget betyr at vi enn så lenge må ta imot cruiseskip som trekker store mengder strøm og har store utslipp. Vi får ikke kommet videre i vår visjon om en miljøvennlig og god havnedrift i Bergen sentrum, sier Johnny Breivik, havnedirektør for Bergen havn.
SKUFFET: Havnedirektør Johnny Breivik sier at Bergen havn er avhengig av finansiell støtte for å kunne bygge ut et landstrømanlegg til cruiseskip. FOTO: BÅRD BØE
Forventer politisk handling
Dagens kunngjøring fra Enova viser at ingen prosjekter får innvilget tilskudd til landstrøm til cruiseskip.
Dette strider imot vedtaket Venstre fikk gjennomslag for i Stortinget i 2017, som sier at Enova skal legge til rette for utbygging av landstrømanlegg til cruiseskip.
– Det er overraskende og svært skuffende at Regjeringen og en statsråd fra Venstre ikke følger opp sine egne beslutninger. Vi forventer at Venstres statsråd benytter sin myndighet til å endre den neste tilskuddsutlysningen fra Enova, sier Breivik.
Han ønsker at Enovas tildelingskriterier slik de foreligger i dag endres til å gjenspeile det politiske signalet fra Stortinget.
Lover landstrøm så snart som mulig
Ketil Kjenseth (V), leder i Stortingets energi- og miljøkomité, skriver i en e-post til BT at dette er en viktig sak for Venstre.
– Jeg har stor forståelse for utålmodigheten. Utslippene fra cruisenæringen må reduseres, og det er spesielt viktig for luftforurensingen i en stor havneby som Bergen, skriver han.
I arbeidet med revidert budsjett denne våren fikk Venstre gjennomslag for at regjeringen skal sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip i kommunal eller privat regi.
– Det skal vi jobbe hardt for at blir en virkelighet så snart som mulig. Samtidig er det verdt å understreke at regjeringen nå sørger for at skip stadig flere steder langs kysten kan motta strøm fra land, skriver Kjenseth.
– Av ressursene OD forventer er igjen, ligger rundt 53 prosent i felt og funn, mens 47 prosent ikke er funnet ennå, sier letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet (OD).
Også i år slår direktoratet fast at det er mer igjen å finne, og at det fortsatt lønner seg å lete.
Ifølge direktoratets siste rapport, som kommer årlig, har det vist seg å være lønnsomt å lete i alle havområder på norsk sokkel i løpet av de siste ti årene.
De peker på at selv svært små funn kan bli lønnsom, gitt at de kobles til eksisterende infrastruktur.
Estimatet er at det finnes 4000 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter i uoppdagede ressurser. Det tilsvarer nesten 40 Johan Castberg-felt. Godt over halvparten er antatt å ligge i Barentshavet.
– Tallene forteller oss at mulighetene på norsk sokkel er store og kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår, sier Stordal i en melding.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Men for at oljeproduksjonen skal holde samme nivå etter midten av 2020-tallet, må man gjør nye og større funn, skriver OD i rapporten.
Mange steder i verden finnes det mineraler med sjeldne jordarter på havbunnen, og det er en begynnende kommersiell interesse for å utnytte disse ressursene, ifølge OD.
På norsk sokkel finnes det havbunnsmineraler i de dype delene av Norskehavet. Sommeren 2018 skal OD sette i gang egne undersøkelser for å få mer kunnskap om disse mineralene:
– Dette kan bli et nytt kapittel i historien om Norges havressurser, uttaler letedirekøren i meldingen.
Få også med deg:
Familieselskapet Havila, med hovedeier Per Sævik i spissen, har vært på randen av konkurs i flere år. Nå leverer selskapet milliardoverskudd og sitt beste resultat noensinne.
Norleds Cuba-rute ligger på is etter at Donald Trump ble president i USA.
Nysnø Klimainvesteringer AS blir det offisielle navnet på det nye fornybarfondet som ledes av Siri M. Kalvig.
Auksjonen av nye laksetillatelser er nå fullført. 14 oppdrettsselskaper har kjøpt nye laksetillatelser for til sammen 2,9 milliarder kroner.
Ti eksperter oppfordrer til kutt i norsk oljeeksport.
Microsoft bygger «hemmelig datasenter» i Stavanger-området. Equinor blir storkunde og har inngått milliardavtale med it-giganten som nå ser ut til å havne i Green Mountain.
Torstein Hagen har skapt noe så sjeldent som en norsk merkevare i USA. Nå omsetter Viking Cruises for 25 milliarder kroner, og ordreboken for nybygg er større enn John Fredriksens. (Finansavisen)
Oljeselskapene har tilpasset kostnadene til en oljepris på 30 dollar per fat. Nå er oljeprisen på 75 dollar fatet og det vil slå ut i høyere oljeinvesteringer, påpeker Danske Bank Markets. (DN)
Oljeekspert Amrita Sen tror fredagens Opec-møte vil bli preget av store motsetninger. Et Opec-møte som ender i stor uenighet, kan sende oljeprisen ned i 60 dollar fatet, advarer hun. (DN)
I fjordarmen Cromarty Firth på Skottlands østkyst forsvinner noen rigger fra opplag. Det drar seg opp til fest igjen i riggmarkedet. (DN)
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske fylker eksporterte varer til land som omfattes av EØS-avtalen, til en verdi av over 230 milliarder kroner i 2017. Det var en økning fra omkring 200 milliarder året før.
Størst vekst hadde Hordaland fylke, som kunne notere en økning på 6 prosentpoeng i EØS-eksporten fra 2016 til 2017. Også Oslo økte EØS-eksporten, med 4 prosentpoeng, mens både Østfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordane økte med 3 prosentpoeng.
Størst tilbakegang hadde Oppland og Buskerud. Eksporten til EØS-land falt med 4 prosentpoeng i begge fylker.
– Ikke tulle
Rundt tre firedeler av Norges eksport går til EØS-området. Det er primært olje, gass og sjømat som sendes fra Norge til Europa, men også sektorer som metaller, jern og stål og organiske kjemiske produkter utgjør en betydelig del av eksporten, ifølge SSB.
Det er Høyre som har bestilt eksporttallene, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) advarer sterkt mot å skape usikkerhet rundt EØS-avtalen.
– Å ikke tulle til EØS-avtalen er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning, sier han til NTB.
Statsråden sier avtalen har stor støtte i befolkningen og er viktig for distriktene:
– Ti- og kanskje hundretusener av norske arbeidsplasser hviler på at vi har tilgang til EUs indre marked.
Under angrep
Derfor kaller næringsministeren regjeringspartner Frps krav om å reforhandle EØS-avtalen «en veldig dårlig idé».
– Det første det ville gjøre, er å skape en grunnleggende usikkerhet, konstaterer han og minner om at Frps standpunkt ikke er regjeringens politikk.
Røe Isaksen mener en reforhandling ikke ville gjøre det lettere for Norge å få gjennomslag i EU for for eksempel tiltak for å hindre trygdeeksport, en viktig sak for Frp.
Sp, SV og Rødt vil alle si opp EØS-avtalen, men Røe Isaksen har også en høne å plukke med Arbeiderpartiet.
– Ap har sagt at de skal si nei til EUs fjerde jernbanepakke. Problemet er at EU da kan suspendere relevante deler av EØS-avtalen, sier han, og fortsetter:
– Vi vet at det ville komme en reaksjon fra EU, men ikke hvilken. Alt dette skaper usikkerhet rundt en avtale som norsk næringsliv og norske arbeidsplasser er ekstremt avhengig av.
– Skremsel
Klassisk skremselspropaganda fra Høyre, mener Aps stortingsrepresentant Sverre Myrli.
– Å beskylde Ap for å skape usikkerhet om EØS-avtalen faller på sin egen urimelighet. Vi er imot EUs fjerde jernbanepakke fordi vi er imot politikken om at all jernbanetrafikk skal konkurranseutsettes, sier han til NTB.
Myrli minner om at samferdselsministeren har sagt at det kan bli aktuelt å si nei til de nye reglene om liberalisering av såkalt kabotasjekjøring i EUs mobilitetspakke.
– Mener Høyre da at samferdselsministeren skaper usikkerhet om EØS-avtalen? spør han.
Myrli understreker at Ap er klare forsvarere av EØS-avtalen, men at partiet også må si nei når noe ikke er forenlig med Aps politikk.
– Står bak avtale
Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) er glad for at Norges handel med Europa vokser og sier hans parti «står bak» EØS-avtalen.
– Selv om EØS-avtalen har tjent vår økonomi godt, er det flere svakheter med avtalen. Frp ønsker strengere regler for trygdeeksport, mulighet til permanent grensekontroll og strengere kontroll på EØS-midlene som utbetales fra Norge, sier han til NTB.
Bjørnstad viser for øvrig til uttalelser fra tidligere EØS-minister Frank Bakke-Jensen (H) om at Frps krav kan innfris uten reforhandling av avtalen:
– Om vi kaller det reforhandling eller forhandling innenfor dagens avtale er revnende likegyldig for oss, så lenge det skjer noe på disse områdene. Det bør regjeringen prioritere.
12. juni kommer Geir Egil Østebøvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Geir Egil Østebøvik tar sats.
Imenco-sjefen hopper fra en båt og over på en laksemerd hos Eide Fjordbruk i Fensfjorden i Hordaland. Haugesunderen er på besøk på fiskeoppdrettet for å se på kameraene firmaet har installert på merdene.
At en redningsvestikledd Østebøvik skulle stå på en merdkant i Hordaland, stod slettes ikke skrevet i manus for tre år siden.
Selskapet han leder har nemlig stort sett hatt som hovedgeskjeft å levere drivstoffsystemer til helikoptre på offshoreinstallasjoner. De hadde også levert undervannskameraer i 20 år.
Så kom oljeprisfallet i 2014.
Geir Egil Østebøvik, daglig leder i Imenco. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Næringen hadde gått for godt for lenge. Før krisen solgte vi til de prisene vi hadde, og det var sjeldent diskusjon om pris. Da oljeprisen falt, var Statoil harde med våre kunder, som ble negativt for oss små. De skviste sitronen, sier han.
Satte seg ned med penn og papir
Færre kjøpte drivstoffsystemene, selskapet måtte si opp flere ansatte, og Østebøvik måtte samle troppene.
D-Dagen var her. På et møterom satte hans fremste medarbeidere seg ned med penn og papir med en klar oppgave:
Hvilke andre næringer har vi kompetanse til å gå inn i?
Fra fôrflåten kan oppdretterne følge med hva som skjer både i og oppå merdene. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tunnelbygging ble vraket. Det samme ble fiskeri. Men havbruk og havvind ble også skrevet ned på lappene, og nå, tre år senere, står de i Fensfjorden i Hordaland og styrer kameraene på en laksemerd med en Xbox-kontroller.
IP-baserte subsea-kameraer
På fôrflåten ser man klare bilder av laksen, som svømmer tett i tett i sirkel. Noe grums ligger i bildene, som kameraføreren på broen forklarer med høy temperatur og dermed gode levekår for alger i sjøen.
– Tidligere er det gjerne brukt svarthvittkameraer på merder. Vi har gått for fargebilder, som er veldig lysfølsomme, noe vi har jobbet med på havbunnen før. Med et svarthvitt-kamera hadde man hatt vanskelig for å se forskjell på fôr og grums. Vi må se til at fisken spiser, og at fôret ikke renner rett gjennom merden.
– Vi var tidlig i subsea med IP-baserte kameraer. Nå begynner vi å få betalt for det vi har gjort tidligere.
Olve Byre i Imenco viser frem kameraet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Bildekvalitet er viktig for selskapet. På subsea-kameraer hevder de å ha eliminert forsinkelser på digitale kameraer, der det gjerne har tatt et sekund før det digitale bildesignalet kommer til føreren av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Det gir ikke gode forhold når jobben utføres på havbunnen.
– Vi har utviklet en programvare som eliminerer dette. Bilder sendes i sanntid over ethernet-kabel, sier Østebøvik.
Sliter med å kjøre seg opp i havbruk
Fortsatt kommer rundt 85 prosent av selskapets omsetning fra olje og gass, og fuel-systemene til helikoptre er fortsatt hovedinntekten.
Men det har blitt langt færre av dem. De har levert til Castberg og Sverdrup, men etter oljeprisfallet har antallet nye prosjekter lagt seg på et historisk lavt nivå (?). Fra ti leveringer i året på topp til rundt halvannen nå, måtte noe gjøres.
Med deres korrosjonsbeskyttelse på vindmøller offshore, gikk havvindsatsningen rett opp i 20 millioner kroner i omsetning etter de igangsatte satsingen. Kreftene på havbunnen hadde de kjennskap til fra før, og hadde så og si produktene de utviklet klare til bruk med en gang.
Kameraene styres med en Xbox-kontroller. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Det var spesielt avgjørende å komme inn i offshore-vind ganske tidlig. Uten det måtte vi ha redusert enda mer.
Innenfor havbruk har det tatt lengre tid, men Østebøvik har stor tro på 2018.
– Det har vært vanskelig. Det er nye kunder, nye personer og et nytt marked. Nå ansetter vi igjen, og bemanner opp bergenskontoret som er tettere på oppdrettsnæringen.
Oljedirektoratet har lagt ut tallene for produksjonen på norsk sokkel i april, og de viser en nedgang på 34.000 fat pr. dag sammenlignet med mars. Det betyr at april fortsetter en trend der produksjonen så langt i år ligger ca. 4 prosent under Oljedirektoratets prognose og 3 prosent under prognosen for 2018. Vedlikeholdsarbeid og mindre tekniske problemer oppgis som årsak til...
Source
I 2017 leverte Petoro 21 milliarder mer til staten. Oppturen fortsetter, viser resultatet fra årets tre første måneder, skriver Aftenbladet.
«Netto kontantstrøm fra Petoro var per første kvartal 32,5 milliarder kroner, en økning på 19 prosent fra samme periode i fjor,» skriver Petoro i en pressemelding onsdag morgen.
En oljepris som har vært jevnt stigende de siste to årene, har bidratt til det gode resultatet. Onsdag morgen nærmet prisen på et fat såkalt nordsjøolje 80 dollar fatet.
«Spennende tider»
Petoro går nå inn i en spennende periode med historisk høy prosjektaktivitet, ifølge meldingen.
«2018 blir et godt år for oljebransjen, og optimismen er tilbake i norsk industri. NHOs kvartalsrapport viser at oljeleverandørbedriftene ser mest positivt på framtiden, og NHO har oppjustert prognosen for investeringsvekst fra 1 til 7 prosent.»
– Dette er gledelig. Nå må vi takle oppturen minst like godt som vi taklet nedturen, sier administrerende direktør i Petoro, Grethe Moen i pressemeldingen.
Historisk høy aktivitet
Flere av Petoros prosjekter på norsk sokkel er i ferd med å ferdigstilles. Dette gjelder både Martin Linge og første fase av Johan Sverdrup.
«Johan Sverdrup er et godt eksempel på at vi har klart å kutte kostnader gjennom effektivisering og forenkling,» mener Petoro-sjefen.
– Vi ser fram til å følge utviklingen på Johan Sverdrup når Statoil for første gang sender ansatte offshore for å sammenstille og klargjøre feltsenteret for produksjon sent neste år, sier Grethe Moen.
Hun mener det er viktig å lete etter mer olje og gass.
– Det blir få store prosjekter på norsk sokkel etter 2022 hvis vi ikke lykkes med letingen framover. Vi håper at 2018 blir et godt funn-år, sier Moen.
Onsdag arrangerte vi enerWE Communication Conference på Høvik utenfor Oslo. Der holdt Hans Kristian Danielsen, VP for markedsføring og salg i DNV GLs olje- og gassavdeling, et foredrag om hvordan balansere bærekraft og olje og gass i en global kommunikasjonsstrategi.
Der påpekte han blant annet hvor viktig det er å også jobbe med fossilsiden av energi.
– Når Statoil snakker om ren olje og gass, så er det faktisk noe i det, sa Hans Kristian Danielsen, i sitt foredrag.
Samtidig fortalte han at DNV GL i sine prognoser anslår at energietterspørselen vil flate ut. Det er i motsetning til de fleste andre fremtidsprognoser der de tror at energietterspørselen vil fortsette å øke.
Etter presentasjonen tok enerWE en prat med Danielsen og spurte ham om denne forventningen.
– Energibehovet vil flate ut, sier Danielsen til enerWE.
Han og DNV GL tror det først og fremst vil skje fordi verden vil bli flinkere til å utnytte energien som produseres.
– Vi tror effekten av energieffektivitet vil bli høyere enn det andre har forecastet, sier Danielsen.
På spørsmål om hvorvidt dette er negativt for olje og gass, svarer Danielsen i utgangspunktet nei, men legger til at det også vil få konsekvenser for olje- og gassbransjen.
– Det er primært kull det gir størst utslag for. Etter ca 10 år forventer vi atetterspørselen etter olje vil synke, sier Danielsen. Gass vil derimot øke frem til omtrent 2030, for så å gå tilbake til omtrent nivået vi er på nå, sier Danielsen.
Han legger til at gassen har en god fremtid foran seg.
– Spesielt gass er en veldig viktig del av energimiksen, sier Danielsen.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
