Avisen skal ha fått tak i det som trolig blir Stortingets energi- og miljøkomités innstilling i saken om norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og EUs energibyrå Acer.
Komiteen har frist i dag til å avgi innstilling, selv om flere parter, deriblant SVs leder Audun Lysbakken, har krevd at saken blir utsatt på grunn av at EØS-landet Island vakler om deres tilslutning.
Klassekampen skriver at regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har inngått et kompromiss som innebærer et Acer-ja, at skottlandskabelen Northconnect blir nasjonalisert, at Statnetts monopol på utenlandskabler gjenreises og at den nye Reguleringmynidgheten for energi (RME) får mindre makt enn foreslått.
Northconnect er kraftkabelen mellom Skottland og Samnanger i Hordaland, som er eid av Agder Energi, E-CO, Lyse, SSE og Vattenfall. Et av Aps åtte krav for deres tilslutning til Acer var at staten skulle eie denne.
RME er en ny myndighet som er uavhengige av andre myndigheter og også næringsinteresser, og skal ha som oppgave å regulere nettselskapene.
Fakta
Flytende naturgass
LNG – Liquified Natural Gas – er flytende naturgass som hovedsakelig består av metan.
For at gassen skal bli flytende må den kjøles til under -160°C. Volumet reduseres da ca. 600 ganger, og muliggjør effektiv transport og lagring.
LNG blir hovedsakelig benyttet for å forenkle frakt av gass over store avstander i spesialbygde gasstankskip.
Kilde: Wikipedia
Flytende naturgass (LNG) som alternativt drivstoff til tungolje har de siste årene blitt mer populært.
En oversikt fra DNV GL fra viser at 121 skip seiler med LNG som primærdrivstoff, med 127 skip under bygging eller planlegging med levering før 2020. Dette er en oppgang fra 100 seilende og 101 under bygging i 2017.
Fortsatt er det en pitteliten andel av de 55.000 skipene verdens flåte utgjør, men satsingen er ganske ny, og økende.
Les også: Stadig nye fartøystyper med LNG-drift
Nådde milepæl
Gassleverandøren Skangas presenterer i dag at de i 2017 for første gang bunkret 1000 skip med LNG som drivstoff i løpet av et år. Dette er milepæl for det Tananger-baserte selskapet.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
– Etterspørselen for LNG er stigende i det nordiske maritime markedet, skriver selskapet i en pressemelding.
61 av de 121 LNG-drevne skipene i bruk er norske.
Les også: Går sammen for å fremme LNG som marint drivstoff
Konteinerskipet Wes Amalie går på LNG.
Omstridt avgift innført
I fjor høst ble det rabalder da regjeringen vraket avgiftsfritaket LNG-skip hadde. Naturgass som drivstoff til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart og for offshorefartøy hadde ingen CO2-avgift, noe de ble pålagt i budsjettet.
Både miljø- og næringsorganisasjoner mente at dette var et feiltrinn, og man så organisasjoner som Bellona og Norsk olje og gass stå på samme side.
Skip med LNG-motorer har 20-30 prosent lavere CO2-utslipp, omkring 85 prosent lavere NOX-utslipp og ingen partikkel- eller svovelutslipp, mente gruppene bak et brev til Stortinget.
Avgiften endte med å bli innført, med en pris på en krone per standard kubikkmeter i innenriksfart for 2018 og 1,06 kroner per standard kubikkmeter offshore.
Les også: I mål på LNG-maratonen
Flex Endeouver går på LNG.
Økning i år
CO2-avgiften ser ikke ut til å stoppe skipene fra å fylle på nytt, ifølge Skangas’ observasjoner.
De opplever større trykk enn i fjor.
– Allerede har antallet bunkringoperasjoner vi har utført for det marine markedet vært høyere enn hele første kvartal i 2017, sier Gunnar Helmen, salgssjef i Skangas i pressemeldingen.
Les også: Her fylles skipet med LNG fra et annet skip for første gang
Fakta
Technology Centre Mongstad
Verdens største testanlegg for Co2-fangst
60 medarbeidere
Åpnet i 2012, er bygget i tilknytning til oljeraffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad
Fasiliteter for testing med to teknologier: karbonatteknologiogaminteknologi
Designet for å kunne fange 100 000 tonn Co2 årlig
Eid av Gassnova (på vegne av staten), Statoil, Shell og Sasol
Det kommer fram av en pressemelding fra selskapet.
Mellom 2011 og 2017 var Axelsen (51) administrerende direktør for renovasjonsselskapet VEAS, Vestfjordens avløpsselskap, som har renseanlegg for kommunalt avløpsvann for blant andre Oslo, Asker og Bærum.
Av utdanning er han sivilingeniør i industriell miljøteknologi med doktorgrad i forbrenningsteknologi.
Nå går han inn som ny administrerende direktør i Teknologisenter Mongstad (TCM).
– TCM gir verdifulle muligheter i bekjempelse av de globale klimautfordringene. Den kunnskapen og kompetansen som er opparbeidet på TCM har global anerkjennelse, og jeg ser frem til å jobbe sammen med en kompetent stab for å ta dette viktige arbeidet videre, sier han i pressemeldingen.
Senteret ble opprettet i 2012 med statsminister Jens Stoltenberg og olje- og energiminister Ola Borten Moe til stede, som det største av sitt slag for uttesting av CO2-fangst. Et år senere skrinla regjeringen det fullskala renseanlegget på Mongstad.
TCM bestod, og ansatte i 2015 Roy Vardheim som administrerende direktør. Han er nå styreleder, går det frem av pressemeldingen.
– At vårt felles oljeselskap surfer i et slikt marked, er forkastelig. Hvis disse opplysningene er riktig, må noe skje, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet til VG.
Ifølge avisen opplyser Jake Molloy, tillitsvalgt i fagforeningen RMT i Aberdeen, til oljenettstedet Upstream at asiatiske arbeidstakere på løfteskipene til Heerema Marine Contractors tjener så lite som 45 amerikanske dollar dagen. Det heter også at asiatiske mannskap kan jobbe 12 timer skift hver dag i 12 uker. Med en dollarkurs på 7,72 har de dermed, ifølge VG, en timelønn på 29 kroner.
Statoil vil bruke Heeremas løfteskip Thialf i flere operasjoner i Norge i 2018 og neste år, blant annet på Johan Sverdrup-feltet. De sier Heerema har signert deres «leverandørerklæring».
– Vi har fått forsikringer om at de ikke handler i strid med gjeldende lover eller Statoils leverandørerklæring, sier Morten Eek, informasjonssjef for norsk sokkel i Statoil.
Michelle Brama, talsperson i Heerema, sier de av hensyn til personvern ikke går ut med individuelle kontraktdetaljer.
– Det vi kan si er at Heerema Marine Contractors har en verdensomspennende avtale som sikrer at alle kontrakter er innenfor regelverket til International Transport and Workers Federation (ITF), sier Brama.
Samtidig varsler selskapet at de utvider den uavhengige granskningen av saken og iverksetter internrevisjon.
– Vi har sluppet ut ubehandlet regn- og overflatevann i Paráelven. Det er fullstendig uakseptabelt og brudd på det Hydro står for. På vegne av selskapet, vil jeg si unnskyld til lokalbefolkningen, myndigheter og samfunnet, sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i en pressemelding sendt ut natt til mandag.
Nye funn
Hydro har tidligere innrømmet at det har foregått utslipp av regn- og overflatevann fra anlegget i forbindelse med et stort regnfall i februar.
Nå opplyser det delvis statseide selskapet at det også er avdekket andre utslipp, noe Hydro fikk varsel om fra den brasilianske miljømyndigheten SEMAS om 15. mars. Varselet påpekte en «ulisensiert forbindelse» mellom aluminaraffineriet Alunorte og en godkjent dreneringskanal fra det nærliggende aluminiumsverket Albras, ifølge Hydro. Vannet skal ha gått ut i Paráelven.
«Ifølge lisensen, skal alt regn- og overflatevann fra Alunorte ledes til vannbehandlingssystemet. Tester gjennomført av SEMAS viser at vannet i stedet rant inn i kanalen fra Albras. Disse utslippene har skjedd uavhengig av det kraftige regnfallet i februar.», skriver Hydro.
Ubehandlet regnvann havnet i elv
Ifølge selskapet er det ubehandlet regnvann fra taket på et skjul der det oppbevares kull som har blitt ledet ut i elven via denne interne kanalen.
– Hydro oppdaget deretter en ekstra tilførsel av vann til denne kanalen fra et område der det tidligere ble oppbevart hydrat, heter det i pressemeldingen.
Innløpet til vannet fra taket av kullageret er nå blitt stengt. Hydro jobber med å finne den beste løsningen for å stenge innløpet fra det tidligere lagerområdet for hydrat.
Resultatet av den interne gjennomgangen og de første resultatene fra den eksterne granskningen presenteres 9. april.
Nye investeringer
Fredag opplyste Hydro at de skal oppgradere vannrenseanlegget ved aluminiumsraffineriet for 500 millioner kroner.
Ifølge konsernet øker det kapasiteten på Alunorte med 50 prosent og styrker raffineriets evne til å takle fremtidig ekstremvær.
Etter det første funnet av forurenset drikkevann rundt anlegget har myndighetene pålagt Hydro å halvere produksjonen på ubestemt tid. Hydro eier 90 prosent av anlegget og har rundt 2.000 ansatte der.
Hydro-ledelsen ble torsdag innkalt til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for å forklare seg om lekkasjen. Dagen etter kom selskapet med en pressemelding der de beklager det første utslippet.
– Vi anerkjenner at vi er nødt til å bygge ny tillit, gjennom å endre våre holdninger, handlinger og hvordan vi samarbeider med våre naboer, sa Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg.
Langsmed kaianlegget på Eldøyane på Stord ligger det rør i lange baner. For det blotte øyet er mengdene utallige. Teller man opp, er det 28.000 rørbiter her på anlegget.
Om kort tid kommer det siste lasset med rør fra produsenten Mitsui i Japan, før totalt 36.000 rørbiter skal fraktes ut og ned på havbunnen.
Synet forteller litt om de enorme dimensjonene Johan Sverdrup-utbyggingen har.
Les også: Johan Sverdrup mer verdt enn først antatt
660 000 fat olje dagen
Johan Sverdrup-feltet ligger 150 kilometer vest av Stavanger, på Utsirahøyden. Herfra skal Statoil legge rør for olje til Mongstad i Hordaland, 283 kilometer nordøstlig retning. Gassrørene skal til Kårstø i Rogaland.
Totalt teller rørene på Norsea 450 kilometer. De er 225 000 tonn tunge, noe som tilsvarer 31 ganger vekten av Eiffeltårnet.
Gjennom rørene skal det på det meste renne 660 000 fat olje. Daglig.
– Det er det største oljerøret på norsk sokkel, både i diameter og lengde. Det er såpass store mengder med olje som skal gjennom at vi ikke har tilsvarende på sokkelen, sier Geir Bjaanes, som er prosjektleder for blant annet rørene.
Bjaanes har også ansvaret for alt annet på Sverdrup-prosjektet som ikke gjelder selve feltinstallasjonen, deriblant eksportrørene, de feltinterne rørene, undervannsinstallasjonene, kraft fra landløsningen og mottaksanlegget for olje på Mongstad.
Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Starter på Mongstad
I april eller mai skal rørene etter planen fraktes til Mongstad, hvor Saipem-skipet Castorone skal legge rørene. Rørhåndteringsfartøyet er 330 meter langt, og et av de største i sitt slag.
Ilandføringen på Mongstad er gjennom en tunnel på 122 centimeter (48 tommer) i diameter, 300 meter under vann utenfor Mongstad.
Etter de har trukket det 36 tommer brede røret inn i tunnelen, skal de jobbe seg ut fra Fensfjorden og sørover til Utsirahøyden. Når de har kommet til feltsenteret skal de begynne med gassrørene og jobbe seg mot Haugsneset ved Kårstø.
På sitt dypeste vil rørene ligge 537 meter under vannoverflaten, i Norskerenna.
Statoil venter å være ferdig med rørleggingen i august.
Les: Kakefest for Johan Sverdrup-mottak på Mongstad
Halverte kostnader
Rørkontraktene med Mitsui & Co. Norway, Wasco Coating Malaysia og Saipem kom totalt på 2,5 milliarder kroner. Kontrakten med Norsea for mellomlagringen hadde en verdi på 80 millioner kroner.
I februar skrev Sysla om den kraftige kostnadsreduksjonen på Johan Sverdrup-prosjektet. Da plan for utbygging og drift ble godkjent av norske myndigheter i august 2015 var første fase i Johan Sverdrup-utbyggingen anslått til å koste 123 milliarder. I februar var anslaget redusert til til 88 milliarder kroner, ned 30 prosent.
Ifølge prosjektlederen har den valgte løsningen for landfallet på Mongstad vært en stor bidragsyter til kostnadskuttene.
– På mitt område har vi halvert kostnadsanslaget, sier Bjaanes.
Det melder TV 2 , som har snakket med flere kilder som er kjent med og har lest utkastet til den foreløpige sluttrapporten om hva som skjedd før og rundt ulykken 29. april 2016. Tolv menn og en kvinne omkom da et helikopter av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma styrtet ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland.
I en foreløpig rapport kom Statens havarikommisjon (SHT) til at utmattingsbrudd i et tannhjul i girboksen forårsaket ulykken. Uten forvarsel løsnet rotoren og helikopteret styrtet. SHT har nå sendt ut utkast til den endelige rapporten på høring, blant annet til EASA og Airbus.
Ifølge fjernsynskanalen har SHT vært frustrert over å måtte purre og vente lenge på å få utlevert dokumenter fra Airbus. Kommisjonen ber EU om å vurdere regelverksendring som vil pålegge EASA og helikopterprodusentene å raskere utlevere sertifiseringsdokumenter og annet når det pågår granskning.
– Jeg er overrasket over hvor grundig og utilslørt kritikken mot EASA og Airbus er. Man stiller noen grunnleggende spørsmål ved det hele, sier en av kanalens kilder.
Et poeng i rapporten skal være at det ble gjort for lite etter en tilsvarende helikopterulykke i Skottland i 2009, der 16 personer omkom. Også den ulykken ble utløst av brudd i samme type tannhjul i girboksen, uten at noe ble gjort for å endre tannhjulet i etterkant.
Høringsfristen utløper i april, og det kan komme endringer i rapporten.
Telenor har i to års tid jobbet aktivt med å bygge en såkalt «digital grunnmur» for havbruksnæringen. I en tid der flere aktører som store aktører i næringen snakker om digitalisering, forsøker Telenor å bruke sin kompetanse på å lage god dekning om til å lage brukbare løsninger for bransjen.
Nå formaliserer telegiganten prosjektet, og Rune Wilhelmsen luker ut sine andre arbeidsoppgaver som regiondirektør. Han skal lede den nye satsingen Smart Havbruk.
– Nå starter det for fullt. Jeg vil ha ansvar for Smart Havbruk, der vi vil bruke de tverrfaglige ressursene vi har i Telenor, sier bergenseren.
Går fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert
I en presentasjon på North Atlantic Seafood Forum forrige uke sa Salmar-sjef Trond Williksen at de nå ville gå fra å være en erfaringsbasert næring til en kunnskapsbasert næring. I etterkant sa Williksen i et intervju med Sysla at selskapene var kommet kort i forståelsen av hva det betyr.
Rune Wilhelmsen i Telenor nevner Williksens poenger som en indikasjon på at bransjen retter seg mot digitalisering. Telenor ønsker å sørge for høyhastighets datakapasitet og nye teknologier for å drive næringen inn i en digital hverdag, sier han.
– Summen av data blir veldig stort. Mange aktører jobber med det, og vi har en ambisjon om å bidra til nasjonal kompetansebygging, sier Wilhelmsen.
Les også: Stjernekokk tror «det nye Apple» kan finnes i norsk havbruk
Telenor i fjord
På Sysla Lives arrangement på Ocean 2017 i november i fjor, var Wilhelmsen en av gjestene. Han eksemplifiserte utfordringene til næringen med at de ligger i fjordenes kriker og kroker der det ikke er mye folk, og ikke er god dekning. For å gi fiskeoppdretteren dekning på merdkanten, må Telenor gå et løp.
Se Sysla Live, med Wilhelmsen, Dag Øyvind Meling (Roxel) og Henneth Ragnvaldsen (Data Respons) her!
Ocean 2017: Sysla Live – Bransjeglidning from Sysla on Vimeo.
Allerede har Telenor laget tjenester for håndverkere, hvor man gjennom apper på mobilen kan registrere eksempelvis timer og fakturering.
– Rent konkret kan vi levere en sikker infrastruktur for kommunikasjon. Det kan vi til mange bransjer allerede, men nå skal det ut i havet.
1. oktober vil Telenor rulle ut en «tingenes internett»-pilot. Med andre aktører i bransjen skal de samarbeide i et storpartnernettverk for å finne løsninger.
– Dette kan åpne en ny verden for hvordan man sensorer kan rapportere inn på en effektiv måte, sier han.
Både plattformdekket og skroget til Aasta Hansteen-plattforma vart bygd ved Huyndai sitt verft i Sør-Korea. Difor var det fleire representantar frå den sørkoreanske verftsgiganten under dåpsseremonien i Digernessundet utanfor Stord i går.
For toppsjefen for offshoredelen av Hyundai Heavy Industries sitt verft i Sør-Korea var det ei spesiell oppleving å sjå det ferdige produktet ved Stord i går.
– Fantastisk å sjå
– Dersom me ser på dei seperate delane tenkjer eg berre på dei som to gigantiske strukturar. Men når plattforma no er kopla saman får ein kjensla av at ein heilskap, at dette er ein levande skapning. Det er fantastisk å sjå, seier COO Kim Sook Hyum til Stord24.no.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aasta Hansteen
Aasta Hansteen-feltet skal driftes av Statoil fra Harstad, men gassen skal føres i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen settes i drift i siste kvartal i 2018.
Funnet i 1997. Skulle være operativ ved slutten av fjoråret, men har blitt utsatt.
De utvinnbare ressursene er beregnet til 47 milliarder standard kubikkmeter med gass.
Aasta Hansteen-feltet ligger i et værutsatt område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det krever derfor installasjoner som ligger stabilt selv i svært hardt vær.
Aasta Hansteen-plattformen er en såkalt Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankret til havbunnen). Den er den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verden.
Aasta Hansteen-bygginga var definitivt ein viktig jobb for Hyundai-verftet. Mellom 2000 og 3000 jobba med prosjektet, noko som utgjorde 16.000 at den dåverande totale sysselsettinga på offshore-delen av verftet.
– Me har lenge vore veldig interesserte i å jobbe med plattformar i norsk sektor. Difor er me veldig glade for å ha fått høve til å jobbe for Statoil, og me er entusiastiske for å levere eit produkt Statoil er fornøgd med og som møter kvalitetsmåla.
Les òg: Kun 20 arbeidere skal holde Aasta Hansteen gående
Understellet til Aasta Hansteen brukte to månadar på den lange reisa frå Sør-Korea til Stord i fjor sommar. Foto: Statoil
Krisestemning
Men for Hyundai-sjefen er Stord-besøket ikkje berre fryd og gammen. Han legg ikkje skjul på skuffelsen over at dei ikkje har vunne fleire norske kontraktar, som Johan Castberg-jobben som nyleg gjekk til Kværner Stord. Dei siste åra har verftet nemleg opplevd ei skikkeleg krise, som får den norske oljekrisa for to-tre år sidan til å bleikne.
På to år har verftet mista 10.000 tilsette. Under Aasta Hansteen-bygginga var dei 16.000 tilsette på offshore-delen av verftet. No er talet redusert til 6000.
– No har me berre eitt prosjekt igjen i yarden vår, og så vil den stå heilt ledig. Me vil jobbe kontinuerleg for å førsøke å skaffe meir jobb til verftet, seire Hyum.
– Kva vil skje med alle dei 6000 tilsette dersom det ikkje kjem fleire kontraktar?
– Fram til me klarar å sikre nye prosjekt vil me finne måtar å sikre aktivitet. Det kan til dømes vere å sende arbeidarane på vidareutdanning.
Det er likevel skipsbygging som utgjer den viktigste delen av verksemda til Huyndai-verftet, og samla for heile verftet er dei i dag 16.000 tilsette, mot 26.000 for to år sidan.
Chief operating officer ved Hyundai-verftet i Sør-Korea Kim Sook Hyum haldt tale under dåpsseremonien. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Mykje kritikk
Statoil si avgjerd om å bygge plattformar i Sør-Korea har fått mykje kritikk dei siste åra. Fleire meiner Statoil har vore naive når det gjeld kostnadane, og at prosjekta ville bli dyrare enn venta.
Ifølgje Teknisk Ukeblad har Statoil betalt hemmelege milliardar til blant anna Hyundai-verftet for at Aasta Hansteen-plattforma skulle bli ferdig tidsnok.
– På Aasta Hansteen skal det ha vore snakk om betydeleg store summar, mest sannsynleg på rundt ein milliard kroner per utbetaling, seier ei kjelde til magasinet.
– Det er en fin restaurantdel da, er det ikke?
Konserndirektør i Statoil, Margareth Øvrum, svinger seg rundt, slår ut med armene og ser rundt seg i kafeen på den nydøpte plattformen Aasta Hansteen.
Øvrum har selv vært plattformsjef, faktisk den første kvinnelige i Statoils historie. Mye har forandret seg siden den gang, og mye har forandret seg siden plattformens navnesøster Aasta Hansteen levde – kvinnesaksforkjemperen på 1800-tallet som ble den første kvinnen i Norge til å utdanne seg til profesjonell kunstmaler.
Den teknologiske utviklingen i petroleumsbransjen, som Margareth Øvrum nå har ansvaret for i Statoil, har også tatt store fremskritt.
Aasta Hansteen ble døpt på kvinnedagen. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Så store fremskritt at restaurantdelen hun står i, stort sett aldri kommer til å se så mange folk i lokalet på samme tid igjen.
– Det vil være rundt 20 arbeidere som holder plattformen i gang under normaldrift, sier Øvrum.
– Det høres jo veldig lite ut?
– Ja, det er ganske få til at plattformen er så stor. Det er mye automatisering, mange sensorer, men ingen fjerndrift. Blant de 20 er jo en til helikopterkontroll, en til å føre kranen og så videre. Men når vedlikeholdsoppgaver skal gjøres kreves det flere, sier hun.
Plattformen er også utstyrt med 98 sengeplasser. Der fikk ikke pressen tilgang til på omvisningen torsdag, ettersom folk allerede er flyttet inn, og nattskiftet sover. I april skal plattformen bort fra Stord, men først skulle glass knuses og navn gis.
Mette Stattin er Aasta Hansteens gudmor. Her knuser champagneflasken. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Milliardsprekk
En Statoil-ansatt med gehør sang «Å, Vestland, Vestland» til de oppmøtte arbeiderne, partnere, Statoil-sjefer, presse og koreansk verftsledelse, før bløtkake og den beryktede champagneknusingen fant sted.
Datoen dåpen skjer på er ikke tilfeldig. Det er kvinnedag, og Statoil valgte å kalle den nye plattformen opp etter feministen Aasta Hansteen. Selve gassfeltet ble omdøpt fra Luva til Aasta Hansteen, på denne dagen i 2012.
Men passende dato til tross, prosjektet er et år forsinket. Produksjonsstart er ventet i slutten av året, og ikke slutten av fjoråret.
– Til sammen har kostnadene økt med ti prosent på grunn av utsettelsene, sier Margareth Øvrum i Statoil.
Margareth Øvrum. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Totalt er det fire milliarder i økte kostnader, sier konserndirektøren. Av de ti prosentene er to av dem økte kostnader alene, mens de resterende åtte er som følge av valutaendring.
Øvrum er likevel fornøyd med det.
– Det har tatt tid, men ikke så mye penger. Vi startet prosjektet i en periode med høy aktivitet, og det har vært forskjellige forsinkelser. Men vi har hatt kontroll hele veien, sier hun.
Rørledning i nord klar for nye funn
Samtidig påpeker hun at Polarled, gassrørledningen som går fra Aasta Hansteen til Nyhamna i Møre og Romsdal, har blitt 3,7 milliarder billigere enn forventet. Aasta Hansteen kunne ikke vært bygd uten denne.
I april skal den fraktes opp til Norskehavet. Åtte skip er bestilt for å taue den opp. Der skal Aasta Hansteen stå, på 1300 meters dyp, om lag 300 kilometer vest av Bodø. Det blir det dypeste feltet på den norske kontinentalsokkelen.
Det kunne merkes at det også for nordlendingene var en stor dag på Stord. Marianne Bremnes, ordfører i Harstad, hadde tatt turen for å overvære dåpen. Feltet skal drives fra Harstad, med forsyningsbase i Sandnessjøen og helikopterbase i Brønnøysund.
Tegning av Aasta Hansteen som barn, med Margareth Øvrum og Marianne Bremnes. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Hun overrakte en gave til Statoil, et bilde av den unge Aasta Hansteen, og kom med fortellinger om kvinnens femnistiske virke.
– Dagens Aasta skal tåle å stå sterkt når det blåser som mest, sa hun.
Nordlending og Mette Stattin måtte tåle Vestland-sangen som åpning av programmet, før hun fikk æren av å kutte snoren som slapp champagneflasken mot plattformskroget.
– I am proud to be a nordlending, åpnet hun talen sin med.
Den nevnte rørledningen Polarled er ventet å legge grunnlaget for flere felt i Norskehavet, og mange arbeidsplasser i industrien i Nord-Norge, forteller konserndirektør for norsk sokkel i Statoil, Arve Sigve Nylund.
– Det er fem kryss på denne ledningen, og vi leter i området rundt. Allerede har vi funnet noe på feltet Snefrid Nord, sier Arve Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Statoil.
S. H. Kim ved Hyundai Heavy Industries. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
– Kunne ikke ha blitt bygd i Norge
På et tidspunkt var det 3000 arbeidere som jobbet på verftet i Sør-Korea for å ferdigstille spar-plattformen. En slik plattform består av en enkel vertikal sylinder, som skal festes til en havinstallasjon som allerede er på plass i Norskehavet. Sylinderen holder oppe et plattformdekk, som er satt på oppå sylinderen her på Stord.
Se video fra da de rettet opp Aasta Hansteen:
Fra topp til bunn måler Aasta Hansteen 320 meter, like høyt som Fløyen i Bergen eller Eifeltårnet i Paris.
– Jeg får gåsehud. Det er ingeniørkunst av ypperste klasse, noe av det mest komplekse vi har sett, sier Øvrum.
Sparplattformen er bygd sidelengs på Hyundai Heavy Industries i Ulsan i Sør-Korea. Hun brukte tid på å rose det koreanske verftet som har bygget plattformen.
– Den kunne ikke blitt bygd i Norge, fordi vi ikke har tørrdokker av de dimensjonene. Bare to verft i verden har kapasitet i denne størrelsen, sier hun.
Verdens største tunglastskip måtte til for å frakte den fra verftet til Norge. Sylinderen har ligget på Stord siden i fjor sommer, og på grunn av dårlig vær måtte man utsette monteringen av plattformdekket, som lå hos Westcon i Ølen.
Neste etappe går til Norskehavet i april.
Så høy er Aasta Hansteen. Illustrasjon: Statoil.
