Onsdag lanserte Sjøoffiserforbundet, Rederiforbundet, akademia og utvalgte bedriftsledere et nytt program for digitalisering til sjøs.
Målet for prosjektet er å finne ut hvilken kompetanse næringen vil behøve i fremtiden.
– Vi er allerede en maritim stormakt og har alle forutsetninger for å bli en digital maritim stormakt, men vi vet ikke helt hva digitalisering til sjøs betyr ennå, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Prosjektet har fått nvanet «Maritim kompetanse i en digital fremtid», og sluttrapporten leveres i februar.
Nå har dette skipet en digital tvilling
Frykten er å havne i bakevjen i en digital hverdag til sjøs.
– Dette handler ikke om hvorvidt vi skal ha autonome skip eller ikke, men å kartlegge hvilke endringer vi må være forberedt på og finne ut hvor vi skal sette inn støtet for å fortsette å være en ledende sjøfartsnasjon, sier direktør i Norsk Sjøoffiserforbund Hans Sande.
Håper på flere arbeidsplasser
En ny oversikt viser at antall norske sjøfolk fortsatt synker. Tall fra SSB viser at det gjennom 2017 var i gjennomsnitt 19.809 norske sjøfolk på norske skip.
Statistikken omfatter personer med norsk fødselsnummer og maritimt arbeidsforhold, registrert blant bedriftene som omfattes av rapporteringsplikten til den såkalte A-ordningen.
Grieg Logsitics satser på havneteknologi
Næringsministeren håper digitalisering kan bidra til flere arbeidsplasser.
– Hvis vi skal klare å opprettholde arbeidsplassene på sjøen, og ikke minst skape nye, må vi ha sjøfolk som er fullt med i den digitale utviklingen. Her tror jeg vi har store fordeler fordi vi har en lang tradisjon for samarbeid både mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og mellom de ulike næringene i maritim sektor, sier han.
Kunnskap som innovasjonskraft
Sande frykter ikke at arbeidsplasser er truet av digitalisering, men sier nedgangen i antall sjøfolk skyldes tøffe tider i offshore.
– Jeg tror ikke det blir færre arbeidsplasser på grunn av utviklingen, det er heller en mulighet til å skape flere. Det viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser er å styrke norske sjøfolk sin kompetanse og ta nytte av deres kunnskap som innovasjonskraft, sier han.
Flere fiskeselskaper tar i bruk teknologi fra oljebransjen. 4Subsea gjorde det motsatte.
Sande er også tydelig på at samarbeid mellom de ulike sektorene er vesentlig for å bli en ledende digital sjøfartsnasjon.
– 8 av 10 sjøfolk som går i land tar jobb i den maritime klyngen, og tar med seg tidligere erfaringer og kunnskap inn i nye sektorer. Innen akvakultur bruker man for eksempel erfaring fra offshore, denne typen kunnskapsoverføring ønsker vi å se mer av, sier han.
– Utdannelse må styrkes
Ifølge Rederiforbundets konjunkturundersøkelse er it-kompetanse noe av det det vil være størst behov for i årene fremover.
Den maritime næringen vil bli utfordret til å tenke nytt når det gjelder operasjonsmønster, forretningsmodeller, kompetansebehov, sårbarhetsvurderinger, og en rekke andre deler av virksomheten, skriver Rederiforbundet i sin rapport.
Her styrer det autonome fartøyet rett mot lystbåten
Næringsministeren er tydelig på at maritim sektor må styrkes gjennom utdanning, forskning og kunnskap.
– Norske sjøfolk må ha den nødvendige kompetansen som trengs for å møte fremtidens behov, og dette sikrer vi gjennom at utdannelsen styrkes. Dette prosjektet vil forhåpentligvis gi oss svar på hvordan det kan gjøres, sier han.
Digitaliseringen av den maritime næringen er et av temaene når vi igjen tar journalistikken på scenen, under Sysla Live i Bergen 18. september. Vær til stede når vi intervjuer noen av verdens fremste eksperter på autonome skip.
Point Resources har utløst en opsjon og forlenger kontrakten med Aker Solutions for vedlikehold og modifikasjoner på Jotun A, Jotun B, Balder og Ringhorne i Nordsjøen.
Det skriver Point Resources i en pressemelding torsdag.
Forlengelsen gjelder fra slutten av året og løper til juni 2022.
Kontrakten mellom Point Resources og Aker Solutions ble først signert i juni 2012.
I mai avdekket Petroleumstilsynet alvorlig regelbrudd da et stigerør på 15 tonn falt åtte meter på Jotun B.
De jublet da beskjeden kom. Nå klapper de.
For da fagforbundet Lederne skulle arrangere energikonferanse, sto opprinnelig olje- og energiminister Terje Søviknes på programmet.
Da han gikk av, var spørsmålet om den nye statsråden ville ta turen i stedet. Og det ville Kjell-Børge Freiberg, skriver Aftenbladet.
Derfor løfter applausen stemningen på flyplasshotellet på Sola. Forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne håper på en statsråd som vil tale oljebransjens sak, basere oljeåpning av Lofoten på fakta og ikke følelser.
Og siden den nye statsråden ikke bare bor i Vesterålen, men har vært positiv til en konsekvensutredning, er håpet nå at han nå skal se på om det omstridte området kan åpnes.
Og det skulle Kjell-Børge Freiberg gjerne gjort. Men det er ikke så enkelt. For Freiberg er klar på at så lenge denne regjeringen sitter, blir det ingen konsekvensutredning.
– Synes du det er dumt?
– Jeg har hatt et annet standpunkt ganske lenge. Og hadde det vært opp til Hadsel kommune i perioden jeg var ordfører (fra 2007 til 2015, red. anm.) ville oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vært konsekvensutredet for ti år siden, sier Freiberg til Aftenbladet.
Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, tidligere statsråd for Arbeiderpartiet og nå admininstrerende direktør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, deler historier med fersk oljestatsråd Kjell-Børge Freiberg. Foto: Fredrik Refvem
Beholde Equinor-aksjene
Med jobben som oljestatsråd følger også en stor eierpost i Equinor, siden det er Olje-og energidepartementet som forvalter statens andel på 67 prosent av aksjene i selskapet – som Freiberg også omtaler som Statoil, før han korrigerer seg selv.
– Var du enig i navneskiftet til Statoil?
– Jeg bare registrerer at når du skal døpe unger og ha navn på selskap blir det alltid debatt. Nå heter de Equinor og det vil jeg forholde meg til, selv om jeg også kan bomme og si Statoil. De har gjort sine vurderinger, og slik jeg kjenner selskapet, pleier de å være gode.
– Skal staten selge seg ned i Equinor?
– Nei.
– Hvorfor ikke?
– Regjeringen har ingen planer om det. Eierskapspolitikken ligger fast.
Den ferske statsråden kom ikke alene til Sola. Magnus Tjøstheim (rådgiver), Christian Haugen (politisk rådgiver), Håkon Smith Isaksen (kommunikasjonsrådgiver) og Lars Erik Aamot (ekspedisjonssjef i olje- og gassavdelingen i departementet) følger Kjell-Børge Freiberg vestover på første opptreden som olje- og energiminister. Foto: Fredrik Refvem
Mer olje, bedre miljø
Til forsamlingen nevner han Paris-avtalen, med togradersmålet. At vi må har mer energi og mindre utslipp. Og at verdens oljeforbruk årlig øker tilsvarende produksjonen fra norsk sokkel.
For olje- og energiministeren er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom fossile brennstoff og klimakampen, noe han mener Paris-avtalen støtter.
– Verden skal derfor i mange år kunne bruk lønnsom, ren og sikker produsert norsk olje, samtidig som klimamålene skal nås. Det tjener Norge på, det tjener verden på, og det er bra for Norge og bra for verden, sier Freiberg.
Så gjentar Frp-ministeren budskapet både tidligere statsråder og Equinor gjentatte ganger har sagt: Å erstatte kull med gass er et kostnadseffektivt klimatiltak. Og derfor er gass og klimatiltak to ting som går hånd i hånd.
– På norsk sokkel stiller vi strenge krav til klimautslipp, og oljeselskapene har økonomisk egeninteresse av å ha lave utslipp. Politiken virker. Vår olje- og gassproduksjon har i snitt betydelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet. Derfor er det bra også for klimaet at mest mulig olje som produseres globalt, hentes opp i Norge, sier Freiberg.
– Hvor troverdige er Equinor og andre oljeselskap som bredere energiselskap og aktører i klimakampen?
– Hver dag gjøres det en fantastisk jobb, med et ønske om å gjøre ting bedre og mer effektivt. Jeg pendler mye og møter mange folk som jobber i bransjen. De forteller om hva de holder på med og gleden over det de gjør. Og da blir jeg stolt. Norge er langt framme, og vi er best på karbonfotavtrykk og det å produsere olje med lite utslipp. Og det er noen som har gjort at vi har kommet dit, og de skal ha honnør.
Samtidig er ikke statsråden fornøyd med å være best.
– Det er bra at vi er der vi er, og at vi er best i klassen, men vi skal videre. Og her virker det norske systemet, siden høy kostnad på utslipp gjør at selskapene er interessert i å utvikle ny teknologi og slippe ut mindre.
– Hva mener du med «ren norsk olje»?
– At de gjennomsnittlige CO?-utslippene fra produksjonen av olje og gass norsk sokkel er vesentlig lavere enn de globale, sier Freiberg.
For framtiden
Når en åpning av nye leteområder for oljebransjen ikke kan skje utenfor Lofoten, er det Barentshavet som gjelder. Her er to felt i drift, Snøhvit med gass og Goliat med olje, mens oljefeltet Johan Castberg er under utbygging.
Tidligere oljeminister Terje Søviknes fikk omfattende kritikk for hvordan Goliat-feltet var blitt håndtert, etter omfattende sikkerhetskritikk og debatt rundt lønnsomhet for Norge.
Freiberg vil ikke gå inn i Goliat-diskusjonen nå.
– Jeg har kjennskap til prosjektet og har registrert at det har vært diskusjon rundt Goliat. Men dette er min tredje dag på jobb. Jeg ønsker ikke å kommentere på enkeltsaker og enkeltfelt før jeg har fått satt meg inn i alle relevante fakta.
Han kaller oljebransjen Norges viktigste og suverent største næring, med stor betydning for lokalsamfunn i hele landet – også i Lofoten. Men olje- og gassressurser varer ikke evig. Nye felt må finnes for at arbeidsplassene til 170.000 personer skal ha en framtid, påpeker olje- og energiministeren.
– Heldigvis er det god aktivitet på norsk sokkel nå, og jeg er overbevist om at framtiden er lys. Men det betyr mye for mange at oljeselskapene får nytt areal de kan lete i. Hvis de ikke får tilgang, kommer det heller ikke nye prosjekt i framtiden. Man kan ikke være mot petroleumsaktivitet og for ringvirkninger.
På spørsmål fra salen om hva han tenker om tidligere olje- og energiminister Tord Liens utsagn om at de som skal avslutte norsk oljeindustri ikke er født ennå, svarer Freiberg kjapt.
– Et vakkert, fantastisk sitat!
Årsregnskapet til Tananger-selskapet viser at det ble et krevende år i fjor. Inntektene falt med 460 millioner kroner, til 3.983 millioner kroner, en nedgang på 10 prosent.
Selskapet skriver i årsberetningen av man til tross for nedgang i markedet har klart å opprettholde en stabil drift gjennom 2017.
«Tross stabilt aktivitetsnivå har markedsforholdene vært utfordrende. Konkurransen om nye oppdrag er intens, og prispresset fra kundene har vært konstant», heter det i årsberetningen.
Underskuddet dekkes ved å redusere egenkapitalen, og egenkapitalprosenten går ned fra 78 prosent til 67 prosent. Fortsatt solid, altså.
Det blir ikke utbetalt utbytte til aksjonærene for 2017.
Det framgår at antall ansatte i snitt gjennom året var 1.192, noe som er 51 færre enn i 2016.
Mye tyder på at 2018 blir et bedre år for Baker Hughes. Tidligere i år kunne selskapet glede seg over å få store bore- og brønnkontrakter av Equinor.
I disse dager fylles flysetene opp av japanske fiskekjøpere. De skal til Vestlandet for å kjøpe norsk makrell.
Handelen begynte allerede på 1980-tallet da overfiske førte til krise i det japanske makrellfisket og japanerne måtte importere makrell for å dekke etterspørselen.
Japan er i dag det viktigste konsummarkedet for norsk makrell og makrellen har blitt en av de økonomisk viktigste artene i norsk fiskerinæring. I framtiden kan makrellen bli enda mer verdifull for Norge.
Eksporteres til over 60 land
I fjor var det bare torsken og silda som genererte høyere fangstinntekter enn makrellen for norske fiskere. Det globale fisket etter makrell til konsum er estimert til 5 millioner tonn og en fjerdedel fiskes i Nord-Atlanteren.
Fordi den globale tilførselen er betydelig større enn kvoten til norske fiskere (234 000 tonn i 2018), har endringer i den norske kvoten begrenset effekt på tilbudet i verdensmarkedet.
Forbrukere over hele verden har preferanser for makrell og bare fra Norge eksporteres det makrell til over 60 land. Japan og Sør-Korea er imidlertid våre viktigste marked, og står for rundt halvparten av konsumet av norsk makrell.
Les også: Norges største linebåt «MS Geir» blir hybridbåt
Makrellen skiller seg fra andre arter fordi den sjelden faller kraftig i pris. Når prisen til fisker avviker fra «normalen», er det gjerne oppover, slik vi så i forbindelse med råvareboomen før finanskrisen i 2008 og etter jordskjelvet i Japan i 2011, som reduserte det lokale fisket og ødela fisk på lager.
De siste 20 årene har det imidlertid skjedd svært lite med makrellprisen og gjennomsnittprisen til norske fiskere var i fjor lik snittprisen siste 20 år justert for inflasjon. Vi forventer imidlertid økt etterspørsel etter og høyere priser på makrell framover, drevet av økt fileteringsgrad, bedre sortering, økt etterspørsel i Asia og dokumenterte effekter på læring.
– Fraktkostnadene halveres
Pelagisk sektor satser store beløp for å filetere en større andel av makrellen før eksport. Det vil øke betalingsviljen på første hånd fordi industrien får tilgang på verdifullt restråstoff som kan selges til fiskemel og fiskeoljeproduksjon.
Filetprodukter vil også treffe flere markeder og markedssegmenter med høy betalingsvilje og -evne. Særlig er potensialet for makrellfilet i forbrukerpakninger i det europeiske, amerikanske og asiatiske markedet betydelig.
Les også: Denne båten tar over Hardhaus sine kvoter
Et tredje argument er at fraktkostnadene nesten halveres når man kun må frakte fileten til markedet og ikke hele makrellen.
Filetering av makrell i store volum er imidlertid krevende og flere utfordringer relatert til både effektivitet og utbytte må løses. Når disse utfordringene er løst vil produksjonsteknologien raskt være tilgjengelig for konsumindustrien og førstehåndsprisene vil øke på grunn av stor råstoffkonkurranse.
I dag fileteres imidlertid kun tre prosent av makrellen før eksport.
– Betydelig prispremie
Makrellen som er mer enn 600 gram får betydelig prispremie i eksportmarkedene.
I fjor var prisdifferansen hele NOK 18 per kilo eller 156 prosent. På grunn av en større makrellbestand og redusert snittstørrelse er mengde makrell over 600 gram redusert de siste årene.
Industrien arbeider imidlertid med teknologiutvikling for å identifisere og sortere denne makrellen enn man evner i dag. Det vil øke inntektene til industrien og dermed betalingsviljen på første hånd.
Helsemessige gevinster
I en studie av 232 barn mellom fire og seks år fra 13 forskjellige barnehager i Bergen, som spiste kjøtt og fet fisk som makrell, var det en betydelig effekt på den kognitive læringen til de barna som spiste fisk.
Likeledes økte deres evne til å arbeide hurtig. Dersom man evner å kommunisere de helsemessige gevinstene i enda større grad enn i dag, vil det stimulere etterspørselen.
Den økonomiske veksten i Asia er forventet å være større enn i andre økonomier i verden.
Les også: – Nye og bedre lokaliteter er nødvendige for å skape bærekraftig vekst
Parallelt vokser det japanske kjøkkenet i popularitet, et kjøkken hvor makrellen er en populær råvare. Kombinasjonen av økonomisk vekst og flere japanske restauranter øker etterspørselen og danner grunnlaget for høyere priser i hele verdikjeden.
Veksten til norsk makrell i det sørkoreanske markedet har vært en stor suksesshistorie. I fjor ble det eksportert nesten 40 000 tonn makrell til Sør-Korea, til sammenligning var eksporten i 2006 under 4 500 tonn.
Til tross for at 85 prosent av importert makrell ble re-eksportert etter foredling i 2016, er det et betydelig potensial i Kina og i perioden 2012 – 2016 ble konsumet doblet.
Les også: Starter opp «lakserute» fra Gardermoen til Guangzhou
Norge har en markedsandel på 69 prosent i det kinesiske konsummarkedet og tall fra Norges Sjømatråd viser at forbrukerne har preferanser for norsk makrell. Markedspotensialet er særlig stort i hotell, restaurant og catering-segmentet hvor man har behov for billigere alternativer enn for eksempel laks.
Dersom industrien evner å utnytte de teknologiske og markedsmessige mulighetene, vil makrellen bli enda mer verdifull.
To sjøfolk omkom lørdag på kjemikalietankeren «Key Fighter».
Mennene ble funnet i en tank om bord tidlig om morgenen. Da lå skipet, som seiler under maltesisk flagg, utenfor Stadlandet.
De to, en spansk 76-åring og en filippinsk 42-åring, døde trolig av forgiftning, skriver Bergens Tidende.
– Vi har opplysninger i saken som tyder på at de er blitt utsatt for gass, men det er for tidlig å si noe helt sikkert så lenge vi ikke har formell dødsårsak, sier politiadvokat Jørn-Lasse Førde Refsnes i Vest politidistrikt.
24 skader på ti år
Fire personer har dødd av forgiftning på norskregistrerte skip siden år 2000.
Det viser Sjøfartsdirektoratets egen ulykkesstatistikk.
12. oktober 2006, utenfor kysten av Brasil, døde den norske overstyrmannen (45) på det bergenseide skipet «Brage Pacific» i forbindelse med rengjøring av en tank.
24. november 2000 omkom to polske sjøfolk av forgiftning under reparasjonsarbeid på lasteskipet «Borc».
4. juni 2004 døde en filippinsk mann under rengjøring av tanker på «NCC Mekka» i Sør-Atlanteren.
I tillegg har direktoratet registrert til sammen 24 personskader på norske skip de siste ti årene, fordelt på 20 ulike arbeidsulykker.
– Skal risikovurderes
– Dette er skader som enten involverer forgiftning, oksygenmangel eller røykskader, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet.
Han kjenner ikke detaljene fra lørdagens ulykke. Maltesiske myndigheter har startet sine undersøkelser, med bistand fra norske kolleger.
– Å gå inn i en tank er i seg selv en farlig arbeidsoperasjon som skal risikovurderes på forhånd. En del av den vurderingen er å påse at det er tilstrekkelig med oksygen tilgjengelig. Det skal selvsagt også brukes verneutstyr, sier Aarhus.
– Det kan kanskje tenkes at prosedyrer ikke er blitt fulgt eller at verneutstyr ikke var i orden. Men det blir spekulasjoner, sier han videre.
Kjemikalietankeren la til kai i Måløy, men har nå seilt videre mot England. «Key Fighter» seiler under maltesisk flagg. Foto: Ivar Strømmen
Trolig utsatt for gass
Politiet opplyste lørdag at det var målt hydrogensulfid i tanken der ulykken skjedde.
Den giftige gassen kan oppstå ved forråtnelse av organisk materiale, og har forårsaket mange dødsulykker, både på skip, i ulike tankanlegg og i gjødselkjellere.
Ifølge rederiet skulle de to mennene rengjøre en tank på båten. Den hadde hatt vaskevann, eller slop-vann, i seg. Væsken inneholdt rester av vegetabilsk olje.
I løpet av helgen gikk representanter for rederiet gjennom fartøyet og det tekniske utstyret om bord i kjemikalietankeren.
Det inkluderer rutinebeskrivelser, gassmålere og annet teknisk utstyr. I tillegg har rederiet gjennomført samtaler med mannskapet, som også har fått ekstern bistand.
– Rederiets undersøkelser har ikke påvist tekniske feil. Vi oppfatter situasjonen som at også norske sjøfartsmyndigheter og politiet mener at videre drift er forsvarlig. Hvis ikke ville de ikke ha frigitt skipet, sier advokat Hugo P. Matre i advokatfirmaet Schjødt, som representerer rederiet, Måløy-baserte Fjord Shipping.
Norsk politi skal ikke etterforske arbeidsulykken som skjedde i norsk farvann. Det bekrefter politiadvokat Jørn-Lasse Førde Refsnes i Vest politidistrikt. Arkivfoto: Jan M. Lillebø
Flyr pårørende til Norge
«Key Fighter» er nå på vei til England, der mannskapet trolig vil bli møtt av representanter fra myndighetene på Malta.
Matre vil ikke spekulere i om ulykken kan skyldes feil bruk av utstyr eller annen menneskelig svikt.
Rederiet avventer utfallet av politiets undersøkelser og har konsentrert egen innsats om oppfølging av pårørende, mannskap og sikkerheten om bord, sier han.
– Rederiet har tilbudt de pårørende å reise til Norge, slik at de kan få ta farvel med sine. De vil også tilby mannskapet å mønstre av når de kommer til England og har gjennomført eventuelle samtaler med maltesiske myndigheter, sier Matre.
Etterforskes fra Malta
Selv om skipet driftes av et norsk rederi, og selv om ulykken trolig skjedde i norsk farvann, er det maltesiske myndigheter som får ansvaret for å etterforske ulykken.
Norsk politi har kun en bistandsrolle.
Mandag kom det en formell anmodning fra maltesiske myndigheter, via Kripos.
– Vi har gjennomført innledende undersøkelser på vegne av maltesiske myndigheter. Norsk politi kommer ikke til å gjennomføre en ordinær etterforskning der det tas stilling til strafferettslige spørsmål, sier politiadvokat Refsnes i Vest politidistrikt.
Lokalt politi gjennomførte allerede lørdag en rekonstruksjon om bord på tankskipet, som lå til kai i Måløy gjennom helgen.
Havyard-verftet i Leirvik har eit tøft byggjeprogram dei neste 16 månadene, skriv Nett.no.
13 skip skal leverast, derav elleve ferjer til Fjord1, ein brønnbåt til Sølvtrans og ein pelagisk trålar til France Pélagique.
Alt tredje kvartal i år skal ei elferje til Ford1 vere klar frå verfet, deretter to nye ferjer i siste kvartal i år.
Kan ta endå meir
Endå ei ferje og den pelagiske trålaren skal leverast i første kvartal neste år, deretter skal brønnbåten leverast i andre kvartal, før ytterlegare sju ferjer skal overleverast på tampen av året.
– Det er ingen grunn til bekymring. På det meste har vi vore oppe i sju fartøy på eitt år på verftet, og då var det snakk om svært ulike typer fartøy.
– Dette skal gå bra, seier Bakke.
Han seier at i tillegg til nybyggingskontraktene, tek verftet på seg større reparasjons- og ombyggingsoppdrag.
– Vi har kapasitet til å ta endå meir enn det vi dag har i boks, seier han.
Held fast på 180 tilsette
Men fleire fast tilsette vert det ikkje på verftet, sjølv om det er stor aktivitet.
– Nei, vi skal vere 180 fast tilsette, ikkje fleire, seier Bakke.
Antal fast tilsette er dermed redusert med 100 frå toppen.
– Vi var for mange, og måtte ta ned talet for å ha nok fleksibilitet.
Polsk dotterselskap
Mykje av arbeidet vert i staden sett ut til det polske dotterselskapet Havyard Product & Services Sp.
– Vi har mange tilsette frå dette selskapet på plass i Leirvik. Blant anna tek dei seg av nesten alt elektroarbeid.
– I tillegg har vi hyrt inn leigefirma.
Vil byggje i Tyrkia
Heilt sidan 2006 har Havyard fått bygt skroga ved Cemre-verftet i Tyrkia. Havyard har no tatt levering av Cemre-skrog nummer 46.
Samarbeidet held fram.
– Vi er godt fornøgde med arbeidet som vert gjort ved Cemre. For oss er det spesielt viktig at vi får levert skroga i tide.
Bakke seier at ein likevel følgjer godt med i den politiske utviklinga i Tyrkia.
– Vi likar ikkje alt som skjer i Tyrkia, men vi har ingen planar om å velje andre skrogleverandørar.
Stor ordrebok
Skipsbyggingsdivisjonen til Havyard Group hadde i første halvår i år inntekter på 574,6 millionar kroner og eit resultat før skatt på minus 7,2 millionar.
Ordreboka er på rundt 2,6 milliardar kroner.
Fjord1 har betalt 229,4 millionar kroner i forskot på ferjene som skal byggjast på Leirvik.
Mens arbeidere på britisk sokkel risikerer å bli erklært uønsket dersom de stiller kritiske spørsmål til ledelsen, ser Safe-leder Hilde-Marit Rysst en tankevekkende utvikling på norsk sokkel: Det har blitt tøffere å gi beskjed til ledelsen og tyngre å være tillitsvalgt, skriver Aftenbladet.
Med jevne mellomrom hører fagforeningslederen fra tillitsvalgte som ikke får muligheten til å forberede seg og ikke tør å ta til orde.
– Når man ikke får tid eller mulighet til å lese seg opp, hverken på regelverket eller hva som egentlig ligger bak en sak, er det vanskelig å rekke opp hånden i et rom fullt av titler lange som et vondt år, gjerne på engelsk. Det sies kanskje utad at man skal få den tiden man trenger, men det er det motsatte vi får flest tilbakemeldinger på, sier Rysst.
Dobbeltkommuniserer om den norske modellen
– Det er en trend i arbeidslivet, som har vært over flere år, om å skyve arbeidstakerne til side. Det gjelder også de tillitsvalgte og verneombudene, selv om konsernledelsen og topplederne går rundt og forteller hele verden at det er den norske modellen (se faktaboks) som gjelder, sier fagforeningslederen.
Rysst har inntrykk av at det på mange arbeidsplasser er lite rom for å stille kritiske spørsmål og tale den enkelte arbeiders sak. Safe-lederen mener dette er en trend som har utvikler seg over mange år, og som arbeidere og de tillitsvalgte har måttet bli vant til å finne seg i.
Hun tar også et oppgjør med byråkratiet og de formelle prosedyrene som følger med varsling og tillitsmannsapparatet.
Rysst bruker mobbesaker som et eksempel, der mobbeofferet ofte sitter igjen med en massiv dokumentasjonsbyrde og kan bli tatt mindre alvorlig om alt det formelle ikke er på plass.
En profesjonalisering av arbeidslivet som ikke kommer arbeidstakere til gode, mener Rysst.
– Alt må være 100 prosent dokumentert før noe som helst kan tas stilling til, mens den ansatte sitter igjen og føler seg dårlig ivaretatt, med en følelse av at det blir sådd tvil rundt egen troverdighet, sier Rysst.
Petroleumstilsynet: – Utenkelig med et arbeidsliv uten fungerende partssamarbeid
Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet (Ptil), kjenner godt til problematikken forbundslederen tar opp.
I fjor var Ptils hovedtema ’trenden skal snus’, der partssamarbeid var ett av områdene tilsynet pekte på som utviklet seg i feil retning. I flere tilsyn med fokus på verneombud og arbeidsmiljø hos selskapene så Ptil at arbeidere ikke hadde nok tid, opplæring eller kompetanse.
– I omstillingsprosesser som har vært tøffe så er det kanskje ikke så rart at partssamarbeid blir vanskelig, men vi ser tilfeller hvor selskaper har fått det til. Og så har vi sett eksempler hvor dette ikke har gått så bra, sier Myhrvold.
Ptil-direktøren sier at norsk næringsliv og petroleumssektoren er bygget på parter som har et felles ønske om et godt og forsvarlig arbeidsliv, at lover og regler følges, og at det finnes dialog og møteplasser å snakke sammen på.
Tilsynet har et inntrykk av at trepartssamarbeidet (se faktaboks) fungerer godt, og er derfor spesielt opptatt at partssamarbeid på bedriftsnivå fungerer godt, der selskapsledelsen legger til rette for reell medvirkning av arbeidstakerne.
– Det er utenkelig med et arbeidsliv uten et fungerende partssamarbeid, sier Myhrvold.
– Er det nødvendigvis en motsetning mellom økt profesjonalisering med byråkrati og et fungerende tillitsmannsapparat?
– Disse trenger ikke gå på tvers av hverandre. Det kan fort tippe over og bli for mye byråkrati. Men at vi skal ha sporbarhet på saker slik at det skal være mulig å følge opp fra ledelsens side, det er fornuftig, sier Myhrvold.
Tillit gir bedre sikkerhet
Hun understreker at arbeidsmiljø er en viktig del av sikkerhetsarbeidet selskapene bør fortsette å jobbe med for å forbedre seg. Myhrvold får støtte av Rysst, som mener næringslivsledere får mye gratis av å involvere de ansatte mer.
– Det beste sikkerhetsarbeidet man gjør, er at ledelsen viser tillit til de som har verv og bruker dem på en god måte – at man sees på som en ressurs, sier fagforbund-lederen.
Gründerbedriften Hyperthermics har utviklet en ny teknologi der avfall omdannes til biogass ved hjelp av levende organismer fra havbunnen, skriver Nett.no.
Sammen med ti andre bedrifter skal selskapet presenteres for store internasjonale aktører på Oljemessen ONS i Stavanger 27. – 30. august.
Global oppmerksomhet til lokale ideer
– Å bli frontet av Innovasjon Norge som en av Norges mest lovende grønne teknologiselskaper gir oss en unik mulighet til å møte potensielle kunder og partnere fra hele verden.
– Vi har en revolusjonerende løsning som øker tilgangen på ren, fornybar energi – nå trenger vi at flere får vite om den og tar den i bruk, sier Erlend Haugsbø, ansvarlig for marked og salg i Hyperthermics.
Les også: Ny biogassteknologi skal få meir energi ut av råstoffet
Felles for bedriftene som deltar er at de har vært gjennom en utvelgelsesprosess der teknologi, miljøgevinst og gjennomføringsevne har vært viktige vurderingskriterier. Hyperthermics skal presentere sine løsninger på utstillingsområdet Clean Energy Park, som en del av “Next Energy by Innovation Norway”.
Fokuset er på renere fossil energiproduksjon, fornybar energi, samt smart og innovativ energiteknologi.
Ny grønn teknologi – utviklet på Sunnmøre
– Vår teknologi bruker organismer som lever naturlig på jordas varme områder, som vulkanske kilder på havbunnen, i produksjon av biogass. På kort tid forvandles avfall til miljøvennlig biogass.
– Prosessen går raskere og gir betydelig mer gass enn ved tradisjonelle anlegg. Vår metode øker tilgangen på ren og fornybar energi ved å ta i bruk naturens egne prosesser, og vi er naturligvis svært stolte og glade for å få muligheten til å fortelle om vår grønne løsning, sier Erlend Haugsbø.
