Under et tilsyn på Goliat-plattformen som Petroleumstilsynet gjennomførte i slutten av mai i år, kommer gamle feil igjen til overflaten, skriver Stavanger Aftenblad.
Petroleumstilsynet avdekket sju avvik i tilsynet og fem forbedringspunkter.
Forvirring om rømningsveier
Blant annet er det full forvirring om rømningsveier i boligkvarteret på Goliat-plattformen.
-Det er påmontert flere ulike skiltsammensetninger i samme posisjon, noe som kan skape usikkerhet i en eventuell nødsituasjon, skriver Petroleumstilsynet i sin rapport.
På Goliat-plattformen er det nemlig ikke klart hvilken vei som er beste rømningsmulighet for oljearbeidere dersom faresituasjoner oppstår. Piler i et trappehus viste at evakueringsvei til livbåtene er ned trappen, mens andre skilt fortalte at evakuering skulle skje opp trappen.
Les også: Petroleumstilsynet stenger Goliat-plattformen
-Den framlagte skilt- og merkeplan viste ikke på en helhetlig måte hvordan skilting og merking skal gjennomføres på Goliat.
Tidligere er det kjent at varmekablene på Goliat-plattformen som skal holde gangveier isfrie, har vært feildimensjonerte. Dette har ført til at varmen har ført til oppsprekkinger i belegget.
Nå skriver Petroleumstilsynet at dette utgjør en en sikkerhetsrisiko og sprekkene kan fungere som «snublekanter». Eni har noen steder hvor det er sprekker lagt på metallplater, men Ptil mener disse kan blåse bort ved sterk vind.
Eni jobber fortsatt med å finne en løsning på problemet.
Påpekt tidligere
Et av hovedproblemene til Eni i Goliat-skandalen, er at selskapet tidligere har registrert avvik og feil som utbedret og lukkede saker, uten at forhold er utbedret. Igjen påpeker Petroleumstilsynet at Enis oppfølging er mangelfull:
«Flere av forholdene er avdekket i tidligere tilsyn og gransking. Noen av forholdene er også omfattet av pålegg gitt tidligere, slår Ptil fast.
I Aftenbladets omfattende gjennomgang av Goliat-skandalen våren 2018, kom det fram at Eni var klar over at feil og mangler bare ble slettet fra systemene før plattformen seilte fra Sør-Korea i 2015.
Dette er problematikk som har fortsatt på Goliat etter at plattformen ble satt i produksjon i 2016. Flere forhold tilsynet tidligere har påpekt, og som Eni har gitt beskjed om skulle utbedres, er ikke blitt fulgt opp. Mangler blir registrert som lukket, uten at de er ordnet opp i.
I fjor høst ble det også avdekket at Eni løy om feil og mangler ved Goliat-plattformen.
Denne gang må Ptil igjen konstatere at noen av forholdene som ble avdekket under tilsynet i slutten av mai, også er omfattet av pålegg gitt tidligere.
Sju avvik
Her er avvikene som Ptil har registrert i Enis styring av beredskap på Goliat, inkludert gransking og tidligere tilsyn med logistikk og arbeidstakermedvirkning:
Manglende beskrivelse av krav til kompetanse og ansvarslinjer for personell involvert i kran- og løfteoperasjoner.
Mangelfull prosedyre for sakkyndig virksomhet.
Mangelfull dokumentasjon på utstyr brukt til lossing.
Mangelfulle risikovurderinger.
Mangelfull kompetanse og opplæring av personell.
Spreker og krakeleringer i evakueringsveier.
Mangler ved skilting og merking av evakueringsveier i ute. og inneområdene, samt mangler ved skilting av støy.
Forebdringspunkter er:
Feilbruk av løfteutstyr – under befaring ble det observert tilfeller av feil rigging som innbefattet bruk av flatflettede ståltaustropper.
Oppfølging og kontroll av stillas i bruk – Det ble ved befaring påvist mangler ved to stillas som var i bruk.
Mangler ved radiokommunikasjonsutstyr for brannlag.
Mangelfull trening og øvelse på alternative mønstringssteder.
Mangelfull informasjon ved endring av beredskapsfunksjoner underveis i offshoreperioden.
Ved utgangen av 2018 skal fusjonen mellom Eni Norge AS og Point Resources være ferdigstilt. Det nye selskapet får navnet Vår Energi.
Onsdag morgen ble det kjent at Shearwater Geoservices, som eies av Rasmussengruppen og GC Rieber Shipping ASA, kjøper eiendeler og virksomhet innen seismikk fra Schlumbergers datterselskap WesternGeco for 600 millioner dollar, om lag fem milliarder kroner.
– Planene bak kjøpet er å benytte det som har vært en nedtur i markedet til å vokse å ta en større posisjon. Dette er et marked som har vært modent for konsolidering i mange år, sier konsernsjef Irene Waage Basili til Sysla.
Kjøper tolv skip
Basili har tidligere sagt til Sysla at hun vil bruke krisen til å utvide seismikkflåten.
Shearwater kjøper 10 høykapasitets seiskikkskip, inklusive syv 3D-fartøy og tre flerbruksskip (MPVs), utrustet for å betjene det raskt voksende markedet for havbunnsseismikk, 12 komplette streamer pakker med reservedeler, samt to kildeskip.
– Nå kan vi ikke gjøre så mye før kjøpet fullføres i slutten av året, men etter det begynner en intens integreringsprosess mellom de to selskapene for å bringe fordeler ut til kundene, sier Basili.
– Naturlig å notere
Konsernsjefen utelukker ikke at selskapet etter hvert vil bli notert på Oslo Børs.
– Det er klart at et selskap av denne størrelsen naturlig nok vil gå mot en notering. Men det har vi ingen konkrete tidsplaner for, sier hun.
Hovedkontoret til den nye seismikkgiganten vil være i Bergen.
Allerede i januar varslet Schlumberger at det ikke lenger kom på å satse på seismikkinnhenting, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet meldte da at seismikkinnhenting var den eneste produktlinjen som ikke møtte lønnsomhetskrav fremover.
Konsernsjefen i Shearwater har troen på en bedring i markedet.
– Vi er et mye slankere selskap en Schlumberger, og er spisset inn mot den delen av markedet vi er gode på, som er innhenting av data. Det gjør vi mer kostnadseffektivt enn noen andre.
Hør konsernsjef i Sharewater Geoservices, Irene Waage Baili, fortelle om dagens storhandel.
Venter bedring etter historisk nedtur
Seismikkbransjen har vært gjennom en historisk nedtur, med krevende år for noen av de større aktørene som PGS, TGS og Polarcus. Sektoren ble som andre oljeleverandører da oljeselskapene kuttet i pengebruken etter oljeprisfallet.
Seismikkselskapene, som gjennomfører geologisk kartlegging av havbunnen for å finne ut hvor det kan være olje, er blant de første som kjenner konsekvensene av oppturer og nedturer i markedet.
– Man må tåle tøffe markeder slik som vi gjør nå, samtidig mener vi dette er et svært gunstig tidspunkt for konsolidering. Når multiklientivesteringer tar seg opp, slik de gjør nå, er det en indikator på at totalmarkedet går i en positiv retning, sier hun.
Det sier ABG-analytiker John Olaisen seg enig i.
– Seismikkmarkedet generelt er i ferd med å gå litt bedre. Det er positivt at WesternGeco ikke ble kjøpt av kineserne eller listet som eget selskap, sier han.
GC Rieber Shipping stiger kraftig på Oslo Børs etter nyheten om kjøpet, melder E24.
Få også med deg:
Steinsvik omorganiserer – ni må gå fra Austevoll-kontoret.
Marine Harvest kutter årets slaktevolum med 20.000 tonn etter biologiske utfordringer. Oppdrettsgiganten oppnådde et operasjonelt driftsresultat på 175 milliarder euro i andre kvartal.
Lav aktivitet første til svake resultater for Bergen Group. Hadde driftsinntekter på 47 millioner kroner i andre kvartal.
Lerøy tjente én milliard kroner på driften i andre kvartal, og hadde det høyeste driftsresultatet i andre kvartal i konsernets historie.
Fjord1 solgte kaffi og sveler for 52 millioner kroner. Fergeselskapet har knalltall i andre kvartal, men taper penger på passasjerbåtene i Sogn og Fjordane.
Østensjø Rederi selger Edda fonn til marinen i New Zealand hvor den skal erstatte to fartøy.
Størrelsen på funnene på norsk sokkel er blitt dramatisk mindre. Er Sverdrup den siste oljegiganten? Hør siste episode av vår podkast.
Equinor forbreder fjerningen av en av Norges mestproduserende plattformer, Statfjord A, som vil koste mellom 3 til 3,5 milliarder, ifølge en fersk konsekvensutredning. (Petro)
Austevoll Seafood fikk en omsetning på 6 milliarder kroner i andre kvartal, nesten én milliard kroner mer enn samme periode i fjor. (E24)
Frontlines resultat etter skatt faller til minus 22,9 millioner dollar fra minus 13,6 millioner dollar i kvartalet før. Tankrederiet sier at 25 oljetankere er blitt sendt på skraphaugen i 2018. (E24)
Liegruppen og Salt Ship Design har vunnet Nor-Fishings Innovasjonspris for 2018 for sitt nye høyteknologiske, kostnadseffektive og miljøvennlig fiskefartøy. «Libas» gikk seirende ut i tett konkurranse med de andre finalistene. (Fiskeribladet)
Arne Fredly-kontrollerte Hunter Group fikk et nettotap på 3,5 millioner kroner i andre kvartal. Det er opp fra et underskudd på 66,1 millioner kroner i samme periode i fjor.
Selskapet har konsentrert seg om å skaffe syv VLCC-skip (Very Large Crude Carriers), hente kapital og skille ut Dwellop. (E24)
Østensjø Rederi selger Edda Fonn til marinen i New Zealand.
Det opplyser Østensjø Rederi i en pressemelding onsdag.
Marinen i New Zealand kjøper fartøyet for 103 millioner australske dollar, tilsvarende om lag 640 millioner kroner.
Fartøyet blir utstyrt med system for dykking, fjernstyrt undervannskost (ROV) og hydrografi av Østensjø, før den leveres til marinen i Auckland i mai 2019.
– Edda Fonn ble bygget i 2003 og har tjent selskapet godt. Likevel er vi svært fornøyde med salget, som gir oss mulighet til å investere i ny tonnasje, sier Østensjø-sjef Kenneth Waaland.
Edda Fonn erstatter MHNZS Resolution og HMNZS Manawanui i den Newzealandske marinen.
Shearwater Geoservices, som eies av Rasnussengruppen og GC Rieber Shipping ASA, kjøper eiendeler og virksomhet inne seismikk fra Schlumbergers datterselskap Western Geo for 600 millioner dollar, om lag fem milliarder kroner.
Det opplyser GC Rieber Shipping i en børsmelding onsdag.
Mens Lerøy Seafood Group (LSG) oppnådde en omsetning på 5.042 millioner kroner, landet driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på nøyaktig en milliard kroner i årets andre kvartal 2018. Høyere høstet volum av laks og ørret er den viktigste årsak for resultatoppgangen, opplyser selskapet. Ekskludert inntjening fra Villfangst, gir dette et driftsresultat per kilo før biomassejustering på 23,4 kroner.
– Prisene på laks og ørret var i andre kvartal 2018 svært volatile og er fortsatt på et høyt nivå. Dette sammen med et høyere høstet volum i kvartalet, er viktigste driver til at Lerøy Seafood Group oppnår det høyeste driftsresultat i noe andre kvartal i konsernets historie, forteller konsernsjef Henning Beltestad.
Forventer å slakte 166.000 tonn
– Men, konsernets samlede prisoppnåelse er negativt påvirket av lavere prisoppnåelse på ørret enn laks, en slakteprofil med høyt uttak i juni med lavere pris, og nedklassing av kvalitet i en region.
– Konsernets uttakskostnad er høyere i andre kvartal 2018 enn i første kvartal, og det er stor variasjon mellom konsernets ulike regioner. Men, det er forventning om at andre halvår vil vise en positiv utvikling i uttakskostnaden for konsernet, påpeker han.
Konsernet forventer i dag å slakte 166 000 tonn inneværende år, i Norge, sammenlignet med 158 000 tonn i 2017.
I andre kvartal 2018 oppnådde Lerøy Aurora en operasjonell EBIT på 32,1 kroner per kg. For samme periode rapporterer Lerøy Midt og Lerøy Sjøtroll EBIT per kg på henholdsvis 26,4 og 12,7 kroner.
Ikke fornøyd med utviklingen i Lerøy Sjøtroll
– Konsernet høstet ni prosent mer i første halvår 2018 sammenlignet mot samme periode i fjor, sier Beltestad.
– I segment Havbruk gjennomføres det for tiden betydelige investeringer i nye industrianlegg for å bedre produktiviteten gjennom verdikjeden, herunder investeringer i flere regioner, som vil gi tilgang til større høykvalitets smol. Vi har store forventninger til at de nye anleggene vil tilrettelegge for en mer robust smolt som etter hvert vil gi rom for betydelig organisk vekst i årlig slaktevolum.
Konsernet er ikke fornøyd med utviklingen i Lerøy Sjøtroll i 2018, men er trygg på at de tiltak som er iverksatt vil gi betydelige forbedringer i årene som kommer. Herunder er investeringen i RAS-anlegg viktig, det er konsernets forventning at større smolt av høyere kvalitet vil gi bedre produktivitet i sjøfasen. Per i dag forventes et høstet volum i 2018, inkludert andel av LSG sitt volum fra tilknyttede selskap, på 179.000 tonn sløyd vekt. Slaktevolumet vil av mange årsaker, herunder biologi og markedsvurderinger, kunne avvike fra estimatet, men heller ikke i år forventer vi vesentlige avvik.
Styret har besluttet et kvartalsutbytte på 2,60 kroner per aksje som følge av godt resultat, gode markedsutsikter og en solid finansiell posisjon, heter det i en pressemelding fra selskapet.
– Den globale etterspørselen etter laks har vært svært god så langt i år. Dette har ført til høye laksepriser i alle markeder i andre kvartal. Resultatet er også positivt påvirket av at oppdrettsenhetene i Norge og Chile har hatt sine beste andrekvartal noen sinne, sier konsernsjef, Alf-Helge Aarskog.
Redusert slaktevolum
Marine Harvest hadde 888 millioner euro i driftsinntekter i andre kvartal 2018. Totalt slaktevolum i kvartalet var 78 346 tonn. Slaktevolumet for året under ett er redusert fra 400 000 tonn til 380 000 tonn, inkludert Northern Harvest, på grunn av økte biologisk utfordringer i Norge, Skottland og Canada.
Marine Harvest Norway oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 2,56 euro i andre kvartal, mens Marine Harvest Scotland og Marine Harvest Canada oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på henholdsvis 2,38 og 0,98 euro. Marine Harvest Chile oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,86 euro i kvartalet. Marine Harvest Fish Feed fikk et operasjonelt driftsresultat på 0,7 millioner euro. Consumer Products rapporterte et operasjonelt driftsresultat på 13,1 millioner euro.
– Viktig investering
Etter godkjenning av oppkjøpet av Northern Harvest av canadiske konkurransemyndigheter i juni, gjennomførte Marine Harvest transaksjonen i juli. Marine Harvest har gjennom dette oppkjøpet utvidet sitt globale fotavtrykk til også å omfatte østkysten av Canada. Northern Harvest vil bli konsolidert fra tredje kvartal.
– Dette er en viktig investering for Marine Harvest, som viser at vi ønsker å bidra til vekst i den canadiske næringen. Dette er et nytt område for oss og vi mener at gjennom tett samarbeid med myndigheter, lokalsamfunn og andre næringsaktører er utsiktene for oppdrett av laks på østkysten av Canada svært gode, sier Aarskog.
Grieg Seafood Group slaktet 22 568 tonn laks i året andre kvartal. Gjennomsnittlig spotpris (Nasdaq) for perioden var 68,81 kroner per kg, opp med 0,98 kroner per kg sammenlignet med samme periode i 2017, skriver iLaks.
Gjennomsnittlig realisert pris for Grieg Seafood var imidlertid ned med 3,21 kroner per kg i disse kvartalene. Dette skyldes blant annet en kombinasjon av en høy andel av høstingen mot slutten av kvartalet da prisene var lavere, og dels på grunn av lavere prisoppnåelse for PD-rammet fisk fra Rogaland, opplyser selskapet i en børsmelding.
Vil øke produksjon med ti prosent
Grieg Seafoods totale driftsinntekter i andre kvartal 2018 utgjorde 2.318,7 millioner kroner. Oppdretskostnaden (total kostnad knyttet til fisk høstet i kvartalet) gikk ned med 1,54 kroner per kg sammenlignet med samme kvartal i fjor. Høyere høstet volum i Finnmark og BC bidro positivt.
Konsernets EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler var 426,3 millioner kroner i kvartalet, noe som innebar en EBIT på 18,89 kroner per kilo.
Grieg Seafood har et overordnet mål om å øke produksjonen med minst ti prosent årlig fram til 2020, med hovedveksten i 2019. Videre har konsernet en ambisjon om å oppnå produksjonskostnader på eller under bransjens gjennomsnitt.
Fortsatt tilgang til høy kvalitetsmolt er viktig for å sikre fremtidig vekst. I tillegg vil større smolt resultere i kortere produksjonstid i sjø, og dermed bidra til redusert biologisk risiko og økt overlevelse. Et annet viktig aspekt ved Grieg Seafoods vekststrategi er økt utnyttelse av konsernets lisenser.
Fleksibilitet er viktig for å forbedre utnyttelsen, og Grieg Seafood samarbeider kontinuerlig med lokale myndigheter for å optimalisere fleksibiliteten. Økte volumer, bedre kapasitetsutnyttelse og kortere produksjonstid i sjø vil bidra til høyere effektivitet og reduserte produksjonskostnader.
Sterk etterspørsel
Konsernet gjennomfører også kontinuerlig kostnadsreduserende tiltak og har etablert et internt forbedringsprogram som er planlagt å løpe frem til 2020.
Lakseprisene var svært volatile i andre kvartal 2018. Lakseproduksjonen har vært høyere måned for måned sammenlignet med 2. kvartal 2017, som i forhold til de høye gjennomsnittsprisene bekrefter den sterke underliggende etterspørselen etter oppdrettslaks, bemerker selskapet.
Konsernets totale andel av fastpriskontrakter i Norge i 2. kvartal 2018 var 27 prosent. For tredje kvartal er anslaget på fastpriskontrakter anslått til 31 prosent, med et estimat på 30 prosent for hele året.
Tilbudet er begrenset og forventes å stabilisere fremover. Den sterke underliggende etterspørselen etter laks vil trolig fortsette, og prisene ventes å forbli sterke for resten av 2018.
Grieg Seafood forventer å høste cirka 17.100 tonn i 3. kvartal 2018 og 75 000 tonn for hele året 2018, tilsvarende en økning på 20 prosent fra 2017. Årsberegningen er redusert med 5 000 tonn på grunn av PD i Rogaland og algeoppblomstring i British Columbia.
Equinor benytter seg av en opsjon i avtalen for å leie flotellet «Safe Boreas fra Prosafe og forlenger perioden med ytterligere en måned.
Dette er den andre av seks en månedsopsjoner som Equinor nå benytter. Verdien for Prosafe er på 6 millioner dollar, vel 50 millioner kroner.
I august 2017 inngikk Prosafe og Equinior en 13 måneder leieavtale for å bruke Safe Boreas på Mariner-feltet i britisk sektor av Nordsjøen.
Denne avtalen vil nå fortsette til november 2018.
I 2017 vart resultatet før skatt på minus 77 millionar kroner, femti millionar kroner meir i tap enn året før.
På tre år har verftet hatt eit driftsresultat på minus 131 millionar kroner, og selskapet kom i brot med lånevilkåra.
Men no ser styret lysning, blant anna etter at eigarane har skote inn 30 millionar kroner i ny eigenkapital, ein har fått tatt opp eit nytt langsiktig lån på 10 millionar kroner og fått auka byggjelånsramma.
Minkar på oppdrag
Hjørnesteinsbedrifta i Sande er no skilt ut frå Kleven-konsernet, der Hurtigruten-aksjonærane har overtatt fullt eigarskap av Kleven Verft i Ulstein.
Myklebust Verft er 100 prosent eigd av Kleven Maritime Invest, Det betyr at Hurtigruten-aksjonærane framleis inne på eigarsida på Myklebust Verft, saman med blant anna Inyard Invest med Åge Remøy i spissen og John Kleven as, med Kjersti Kleven og Annelise Godø Kleven som eigarar. I tillegg er Per-Christian Kroepelien Lillebø og H-Invest medeigarar.
Myklebust Verft hadde ei omsetning på vel 1,5 milliardar kroner i fjor, og leverte då to brønnbåtar til Sølvtrans og to trålarar til Deutche Fischfang-Union.
Hittil i år er det levert ein slaktebåt til Dess Aqua, ein trålar til Gitte Henning, hekktrålaren Kirkella og ein hekktrålar til eit fransk selskap.
I november skal det leverast to ferjer til Namsos Sjø, men deretter har ikkje verftet fleire nybyggingsoppdrag.
Les her: Jaktar nye jobbar
26 prosent frå utlandet
Verftet sysselsette ved siste årsskifte 148 årsverk, der 26 prosent av arbeidsstokken hadde utanlandsk opphav.
Styret skriv i årsmeldinga at sjukefråveret i 2017 var på 7,2 prosent, noko ein ikkje er nøgd med.
Ved vertftet var det også ei dødsulukke i mai i fjor, då ein tilsett frå eit leigefirma fall ned i dokka frå ein båt.
Styret opplyser at det er sett i verk skjerpa sikkerheitsrutiner ved arbeid i høgda, i tillegg til at det er innført skjerpa reaksjonar ved brot på rutinene.
Selskapet hadde ved årsskiftet ei samla gjeld på 672 millionar kroner. Eigenkapitalen var på 49,2 millionar kroner.
Palfinger Marine har signert en kontrakt med Ulstein Verft for leveranse av en omfattende utstyrspakke for installasjon om bord i kabelleggingsfartøyet «Nexans Aurora».
Det skriver Palfinger Marine i en pressemelding mandag.
Fartøyet vil bli utstyrt for å legge strømkabler og fiberoptiske kabler, kabelskjøting og reparasjoner og nedgraving av kabler.
Skipet, av typen ST-297 CLV, er designet av Skipsteknisk i Ålesund.
Ulstein Verft skal bygge fartøyet for franske Nexans Subsea Operations, og forberede for montering av kabelleggingsutstyret.
Kabelleggingsskipet har en svingskive med kabelkapasitet på 10.000 tonn, og i tillegg en fiberoptisk kapasitet på 450 tonn.
Fartøyet er 31 m brett og 149,9 m langt. Det har dødvekt på 17.000 tonn, og kan innkvartere 90 personer.
Skipet skal være ferdig i 3. kvartal 2020, ifølge de opprinnelige planene.
Leveranse av utstyret vil foregå fra mars til November 2020, ifølge Palfinger Marine.
Nexans Subsea Operations har fått flere viktige kontrakter den siste tiden. Tidligere i sommer ble det klart at Nexans skal levere 27 kilometer med kontrollkabler for kraft, fiberoptikk og hydraulikk når Troll-feltet skal utvides for 7,8 milliarder kroner.
