Høyres programkomité har enstemmig vedtatt et forslag om å delprivatisere Statkraft.
Det bekrefter stortingsrepresentant og nestleder i Høyres programkomité Nikolai Astrup overfor Dagens Næringsliv. Han begrunner forslaget med at selskapet kan få tilgang på frisk kapital og nye eierimpulser gjennom en delprivatisering.
– Det vil også bli en mer forutsigbar eierstyring og utbyttepolitikk. I praksis skjer dette når et selskap blir børsnotert, sier han.
Det nye forslaget innebærer at hele selskapet delprivatiseres, ikke bare utenlandsvirksomheten, slik enkelte tidligere forslag har gått ut på. Forslaget skal nå ut på høring i Høyres organisasjon, før et endelig vedtak av partiets stortingsvalgprogram gjøres i mars/april neste år.
Astrup understreker imidlertid at Høyre uansett størrelsen på en privat andel, vil sikre at inntekten fra norsk vannkraft forblir i Norge.
Tidligere har Venstre og Frp signalisert at de kan være positive til å delprivatisere Statkraft, mens Ap, Sp, SV og MDG har vært negative. KrF har signalisert at de kan vurdere å delprivatisere Statkrafts internasjonale virksomhet, men den norske vannkraften vil partiet ikke selge ut
Fylkene som er blitt hardt rammet av oljekrisen, opplever en kraftig økning i antall personer som snart ikke får dagpenger lenger. Om få måneder står 4.000 personer uten dagpenger.
– Mange er usikre på om de nå må ofre huset eller bilen for å dekke regningene, sier Terje Amundsen, leder for ingeniørorganisasjonen Tekna i Stavanger, til Dagens Næringsliv. Han er én av dem som om kort tid står uten dagpenger. Alternativene etter dagpenger er sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger eller støtte fra familie.
– Dette bekymrer oss. Det er tøft å holde motivasjonen for jobbsøkingen over tid. I tillegg kommer usikkerheten for inntekten – hva nå hvis dagpengene blir brukt opp, spør Stig Veland, leder ved Nav Eiganes og Tasta.
I fylkene som er hardt rammet av oljekrisen, var det i juli 3.933 personer som hadde fem måneder eller mindre igjen av dagpengene, ifølge avisen. Økningen er på 41 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, og den kraftigste økningen har vært i fylkene Rogaland og Hordaland.
FNs miljøsjef Erik Solheim advarer norske politikere mot å være bakpå i energipolitikken. Nye energiformer vil komme raskere enn man tror, framholder han.
– Dersom man klynger seg til fortida, kommer man til å tape økonomisk, sier Solheim til NTB.
«Verdens miljøminister» var fredag i Oslo for å møte norske miljøorganisasjoner og få innspill til den nye jobben som leder for FNs miljøprogram (UNEP).
Klima og norsk oljepolitikk var et viktig tema i Arendal denne uka, der både statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) slo fast at utvinning av olje og gass kommer til å være svært viktige inntektskilder for Norge i tiår framover.
Bakpå
– Akkurat hvor lenge norsk oljenæring vil eksistere, er det ingen som kan svare på i dag. Men jeg vil advare mot å være bakpå og heller oppfordre politikerne til å omfavne de nye teknologiene raskest mulig. Det går veldig, veldig fort nå innen sol og vind, sier Solheim.
Han peker blant annet på at oljeselskapet Total vil bli verdens største på solenergi innen 2030, mens Nissan har spådd at det innen 2020 vil være flere ladestasjoner for elbiler i Storbritannia enn bensinstasjoner.
Kommunikasjonssjef Jon Evang i klimastiftelsen ZERO er enig i at det trengs langt større satsing på fornybar energi.
– Vi må bort fra fossil energi dersom vi skal ha håp om å nå togradersmålet, sier han.
Brohode
Solheim peker samtidig på at det går langt bedre i verden enn mange tror, og at optimismen er stor mange steder. I klimakampen er det heller ikke mangel på verken penger, teknologiske løsninger eller forståelse for problemene blant verdens ledere.
– Det vanskelige er å mobilisere tilstrekkelig politisk vilje når kampen står om ulike politiske interesser, sier han.
Også fra miljøorganisasjonene fikk han ulike signaler om hva det er viktig å ta tak i, fra utvikling av biomasse til skarpere fokus på miljøkriminalitet.
Selv er FNs miljøsjef opptatt av å bli et brohode mellom et investeringsvillig næringsliv og gode miljøprosjekter.
– Men da må stater være villige til å gå inn og dele risikoen, framholder Solheim.
Ny miljøavtale
Verdens neste store miljømøte finner sted i Rwandas hovedstad i Kigali i oktober, der ledere fra 200 land etter planen skal undertegne en avtale om å fase ut bruken av klimagassene HFK (hydrofluorkarboner).
– Avtalen kan gi en klimaeffekt på 0,4 grader. Det er betydelig, sier Solheim.
Med nok et positivt kvartalsresultat i år, setter oljeselskapet DNO i verk omfattende leteboring i Irak.
Selskapet økte driftsinntektene med 6,4 millioner dollar til 61,2 millioner i andre kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. Driftsresultatet ble solide 16,2 millioner dollar, en kraftig forbedring fra et underskudd på 23,3 millioner andre kvartal i fjor.
Selskapet varsler nå at de setter i verk et omfattende leteboringsprosjekt på Tawke-feltet i den kurdiske regionen i Irak. Totalt skal fem brønner bores i løpet av andre halvår.
Selskapet produserte i gjennomsnitt 122.000 fat oljeekvivalenter per dag i andre kvartal, en økning på 27 prosent fra andre kvartal i fjor. Selskapet opplyser at Tawke-feltet sto for hele 117.000 fat per dag, og at nesten alt ble eksportert til 34 dollar per fat.
– Gjenopptakelse av regelmessige og forutsigbare eksportinntekter legger grunnlaget for nye investeringer ved Tawke og andre felt. Vi kan hente ut enda større verdier i Kurdistan, fastslår styreleder Bijan Mossavar-Rahman
Oljenæringas «veikart» for utslippskutt i offshoresektoren kommer for sent, er for lite ambisiøs og fortjener ikke offentlig støtte, mener Bellona.
– Det er fint at de vil redusere utslipp, se på CO2-fangst (CCS), hydrogenproduksjon og andre tiltak. Men det er 20 år for seint. Dette er tiltak den samme industrien svært aktivt har jobbet imot, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.
Målsettingen i rapporten om å kutte utslippene fra oljeproduksjonen med 2,5 millioner tonn innen 2030 imponerer ikke Hauge. Bransjen har økt sine utslipp med 83 prosent siden 1990, påpeker han.
– Når de ønsker like stor oljeproduksjon i 2030 som i dag, blir farten inn i veggen stor, sier Hauge.
Å be staten om 5,5 milliarder kroner for å gjennomføre tiltakene, representerer ifølge Hauge frekkhetens nådegave fra en industri som mottar store skattefordeler og mye forskningspenger.
– Men det er dette som kjennetegner Norsk olje- og gass-sjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han er frekk som en flatlus, sier Hauge
Oljebransjen ber staten om 5,5 milliarder kroner over de neste ti årene. Pengene skal gå til et spleiselag for å utvikle teknologi som gir lavere CO2-utslipp.
Det er flere av partene i samarbeidsorganet KonKraft som under et seminar i Arendal onsdag vil presentere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en plan for nye klimakutt i regi av bransjen.
Målet med det nye «veikartet» er å oppnå en årlig reduksjon på 2,5 millioner tonn CO2 i klimautslippene fra oljeindustrien i 2030, og å utvikle teknologi for ytterligere kutt fram mot 2050.
Forutsetningen er at oljeproduksjonen fortsetter som i dag. Forslaget betyr med andre ord ikke netto kutt, men reduksjoner sammenlignet med utslippsnivået i dagens produksjon.
– Både for oljenæringa og Norge som nasjon er det viktig at vi driver virksomheten på en måte som gir legitimitet. Hvis vi klarer å redusere utslippene slik at de fortsatt er betydelig lavere enn i andre land, vil det være et konkurransefortrinn, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass, til NTB.
– Historisk løft
Kuttene kommer på toppen av tiltak som oljenæringen fra før av har påtatt seg, og som skal føre til CO2-reduksjoner på 1,4 millioner tonn innen 2020.
– Dette er historisk og et kjempeløft. Vi er den første oljenæringa i verden som påtar seg klimakutt langt ut over det myndighetene har pålagt oss, sier han.
11 milliarder
Men det koster. Totalt foreslås 11 milliarder kroner fordelt over de neste ti årene, ifølge direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.
Hun forklarer at en samlet olje- og gassnæring er beredt på å legge 100 millioner kroner på bordet neste år til utvikling av ny teknologi, forutsatt at staten bidrar med like mye. Deretter trappes satsingen opp med nye 100 millioner kroner fra begge parter de kommende ni årene, ifølge forslaget.
Gir inntekter
I tillegg til Norsk olje- og gass står Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Industri Energi og Fellesforbundet bak forslaget. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen understreker at utslippskuttene de foreslår fra en framtidig oljeproduksjon, ikke er teknisk mulig å få til i dag.
– Vi må utvikle ny teknologi. I mange år har vi hatt et nært samarbeid med myndighetene for å få til en teknologiutvikling som både er bra for bransjen og gir betydelige eksportinntekter. Derfor utfordrer vi myndighetene til en felles dugnad for å få dette til, sier Schjøtt-Pedersen.
Ambisiøst
Han understreker at dette er en ambisiøs ambisjon, eksklusivt på norsk sokkel, og som myndighetene bør kunne bidra til.
– Jeg oppfatter at det er et sterkt politisk ønske om å klare de ambisjonene vi har i utgangspunktet. Regjeringa har i årets budsjett styrket bevilgningene til forskning. I sitt industriprogram legger også Arbeiderpartiet opp til å utvikle den type lavutslippsteknologi vi snakker om her, sier Schjøtt-Pedersen.
Brexit-avstemningen førte ikke til store endringer for Statens pensjonsfond utland, men eiendomsinvesteringene i London fikk seg en smell.
I andre kvartal i år fikk fondet, også kjent som oljefondet, en avkastning på 1,3 prosent. Det tilsvarer 94 milliarder kroner.
Etter å ha falt i verdi i årets tre første måneder fikk fondet en opptur i perioden april til juni. Resultatet skyldes i hovedsak renteinvesteringene, som fikk en avkastning på 2,5 prosent. Aksjeinvesteringene ga avkastning på mer beskjedne 0,7 prosent.
Verdien av eiendomsinvesteringene sank derimot med 1,4 prosent. Det skyldtes hovedsakelig nedjustering av verdien på de britiske eiendommene som følge av brexit.
Ekstraordinær nedjustering
Etter en rolig vår var det knyttet stor uro til britenes folkeavstemning om å tre ut av EU. Det overraskende resultatet om å forlate unionen førte til kraftig fall i markedene i to dager.
– Markedene hentet seg imidlertid raskt inn igjen, men med store sektorforskjeller. Det var blant annet svak avkastning for finansselskaper, sier Trond Grande, nestleder i Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet.
Eiendomsmarkedet ble likevel påvirket av uroen rundt brexit. De britiske eiendommene utgjør 23 prosent av fondets eiendomsportefølje.
På grunn av den usikre situasjonen som oppsto, ble verdien av eiendommene i Storbritannia nedjustert med 5 prosent, noe som tilsvarer 1,5 milliarder kroner.
Grande sier nedjusteringen var et ekstraordinært tiltak. Han er tilbakeholden med å si om verdien kan bli justert opp igjen senere.
– Jeg skal vokte meg vel for å spekulere på verdianslagene for neste kvartal. Men ser man på det som har skjedd i det notert eiendomsmarkedet fra juli til august, ser det ut til å komme tilbake, sier han.
Tok ut penger igjen
En hovedgrunn til verdiøkningen i løpet av kvartalet var at kronekursen svekket seg mot de store internasjonale valutaene. Det bidro til å øke fondets verdi med 28 milliarder kroner.
For andre kvartal på rad ble det tatt ut penger av fondet – denne gangen 24 milliarder kroner. Grande påpekte at uttaket ble mer enn utlignet av svekket kronekurs, og at effekten ikke har noe å si for fondets langsiktige kjøpekraft.
Statens pensjonsfond utland utgjorde ved utgangen av juni 7.177 milliarder kroner. Nesten 60 prosent av fondet er investeringer i aksjer, 37 prosent i rentepapirer og 3 prosent i eiendom.
Oljetankeren MT Vier Harmony, som frakter 900.000 liter diesel, er kapret, opplyser malaysiske sjøfartsmyndigheter.
Skipet er observert utenfor den indonesiske øya Batam, rett sør for Singapore, ifølge sjøfartsmyndighetene (MMEA).
Vier Harmony, som er registrert i Indonesia, seilte fra Tanjung Pelepas-havnen i Malaysia mandag. MMEA har ikke gått ut med hvem det er som står bak kapringen
Det ble produsert over 1,7 millioner fat olje i gjennomsnitt per dag på norsk sokkel i juli. Det er ti prosent mer enn det ble produsert på samme tid i fjor.
Oljeproduksjonen er 9 prosent høyere enn Oljedirektoratets prognose for juli, viser de foreløpige produksjonstallene, som ble presentert tirsdag.
Det ble produsert 322 000 flere fat olje per dag i juli enn i juni, noe som var ventet ettersom det er vanlig at oljefelt stenges for vedlikehold i juni.
Årsaken til den høye produksjonen i juli er at mange felt produserer over forventning, og at oljefeltet Goliat, som startet sin produksjon i mars, nå bidrar betydelig i oljeproduksjonen.
Den totale produksjonen av olje, naturgass og kondensat var på 2,1 millioner fat per dag i gjennomsnitt, og fordelte seg på 1,7 millioner fat olje, 375.000 fat naturgass og 33.000 fat kondensat.
Regjeringen har fortsatt ikke lagt fram konkrete planer for hvordan en grønn omstilling skal skje i praksis, mener Greenpeace.
Klima og nødvendigheten av et grønt skifte er et av de store temaene når politikere og representanter for nærings- og samfunnsliv samles i Arendal denne uka.
Men hva en grønn omstilling innebærer konkret, er fortsatt i det blå, mener leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.
– I Nydalen-erklæringen var partilederne rørende enige om at man nå skulle få en grønn omstilling. Men hittil har det kommet så godt som ingenting ut av dette i form av konkret politikk, sier Gulowsen til NTB.
Tirsdag arrangerer NTB et eget debattmøte om klima i Arendal med tittelen «Europavei til et grønnere Norge», der både regjeringens klimamål og klimatiltak skal settes under lupen.
Fra problem til ressurs
I slutten av juli inngikk Norge et samarbeid med EU som forplikter oss til 40 prosent kutt i CO2-utslippene fram til 2030.Til nå har det vært innrettingen av skatter og avgifter som har dominert regjeringens grønne omstilling, men Gulowsen lister opp fire konkrete grep Greenpeace mener at regjeringen bør ta:
Legge til rette for grønne arbeidsplasser
Ikke lyse ut nye blokker for olje- og gassleting
Vri subsidier som i dag går til olje og gass, over på prosjekter innen fornybar energi
Gi oljeselskapene tilsvarende skattevilkår som på fastlandet.
– Vi ser ingen politikk på verken det ene eller det andre området. Men nå vil vi kort og godt vite helt konkret hva regjeringen tenker å gjøre, utfordrer Greenpeace-lederen.
Han peker blant annet på at arbeidsløse ingeniører fra oljenæringen må ses på som en ressurs, ikke et problem.
– Men da må man ha en politikk som sørger for at det finnes jobber til dem i andre næringer. Det er den politikken som mangler, slår Gulowsen fast og viser til Tyskland og tyskernes langsiktig satsing på fornybar energi.
– Ingen signaler
– Det er denne type signaler som overhodet ikke er på plass. I stedet pøses det ut nye stimuliordninger til olje- og gassnæringen, mens vi ikke har noe tilsvarende på andre områder, sier han.
Ifølge Eksportkreditt har norske selskaper en andel av eksportmarkedet til olje- og gassnæringen på nesten 8 prosent. Men når det gjelder leveranser til det internasjonale markedet på fornybar energi-området, et eksportmarked som er verdt 2.600 milliarder kroner, er andelen på fattige 0,3 prosent.
– Her ligger det et enormt potensial. Det kan være bygging av vindmøller, levering av styringssystemer, konsulenttjenester og så videre, sier Gulowsen, som etterlyser nærings- og skattespesifikke tiltak for å få til en slik omlegging. I tillegg bør det satses langt mer på elektrifisering av veinettet og solenergi, mener han.
– Vi får ikke til noen omstilling så lenge det fortsatt er attraktivt å satse på det gamle, nemlig oljen, slår han fast.
