Fagrforeningen mener Airbus sine utspill skaper frykt.
– Airbus har håndtert situasjonen på en svært beklagelig måte. De har rettet pekefingeren mot alle andre enn seg selv, mens nye funn går i retning av forhold som kan knyttes til produsenten. Vår tillit til Airbus er nå lik null, skriver foreningens helikopterekspert Henrik Solvorn Fjeldsbø i en pressemelding.
– Det har vært en utidig innblanding i havarikommisjonens arbeid og Airbus sine utspill skaper frykt, sier Fjeldsbø til Stavanger Aftenblad.
Det europeiske luftfartstilsynet EASA la torsdag ned forbud for alle Airbus-helikoptre av typen 332L2 og EC 225 LP inntil det er gjennomført inspeksjon og utskifting av flere komponenter knyttet til innfestingen av rotoren til hovedgirboksen.
– Det er riktig beslutning å sette også SAR-maskinene på bakken, men samtidig krever vi at operatørselskapene finner tilfredsstillende løsninger som ivaretar områdeberedskapen på sokkelen, skriver Fjeldsbø.
13 personer omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland 29. april. Helikopteret var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225.
Heller ikke denne gangen fikk de istand en avtale i forsøket på å heve oljeprisen.
– Det er vanskelig å finne et tall. På det nåværende tidspunkt er mengden vi produserer rimelig med tanke på markedet, markedet godtar det, sa avtroppende OPEC-generalsekretær Addalla El-Badri etter møtet.
Hovedpunktet på sakslisten torsdag var å velge ny generalsekretær etter El-Badri, som har ledet OPEC siden 2007.
Møtet samlet seg om nigerianske Mohammed Barkindo, som på forhånd var en av de mest aktuelle kandidatene til å overta. Barkindo er tidligere leder av det statlige nigerianske oljeselskapet.
– Markedet korrigerer seg selv
Før møtet uttalte Saudi-Arabias nye energiminister at oljemarkedet er i ferd med å finne en god balanse på egen hånd, og fasto at oljekartellet er svært fornøyd med tingenes tilstand.
– Alle er fornøyd med markedet. Markedet er i ferd med å justere seg mens vi snakker. Etterspørselen er svært sunn og robust, sa energiminister Khaled al-Falih til journalister.
Han fastslo også at oljeforsyningene fra land utenom OPEC minker, og at oljeprisen vil endre seg som følge av dette.
Ett av målene med å holde produksjonen oppe til tross for lav pris, har vært å presse USAs skiferoljeproduksjon ut av markedet.
Store svingninger
Oljeprisen ligger nå på rundt 50 dollar fatet, men var nede på 30 dollar for få måneder siden. I 2011 lå den i snitt på over 100 dollar fatet.
Al-Falih, som representerer ett av OPECs mektigste medlemsland, mener at oljeprisen har ligget for lavt for lenge, men nå tror han på oppgang.
– Vi tror vi er på vei oppover, og vi håper vi vil bli enige om en moderat linje som oppmuntrer til investeringer, men ikke for mye investeringer, som fører til overproduksjon igjen, sier al-Fatih.
Han tar til orde for det han kaller en «svært myk tilnærming».
– Vi ønsker på ingen måte noe oljesjokk, verken på kort eller lang sikt. På lang sikt betyr det at vi ønsker å oppmuntre til investeringer, sier han.
Ikke samstemte
I flere tiår var OPEC-landene i stand til å regulere oljeprisen ved å øke og kutte produksjonen. Men i dag er det langt vanskeligere å få landene til å bli enige om en samlet linje.
Irans oljeminister Bijan Zanganeh avviste på forhånd at OPEC-landene ville bli enige om et produksjonstak. I stedet tar han til orde for en nasjonal kvoteordning.
Iran, som fra januar fritt har kunnet eksportere olje til omverdenen etter flere år med sanksjoner, har motsatt seg alle forsøk på å begrense produksjonen for å presse oljeprisen oppover.
I mai produserte Iran to millioner fat olje hver dag, et tall Zanganeh spår vil dobles i løpet av kort tid.
Hvis Havarikommisjonens mistanker om tretthetsbrudd i hovedgirboksen stemmer, kunne ikke feilen ha blitt oppdaget under vanlig service, opplyser CHC Helikopterservice.
Informasjonen om tretthetsbruddet i helikopteret som styrtet ved Turøy i april, kommer fram i en foreløpig rapport fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) som ble lagt fram onsdag.
Til Stavanger Aftenblad opplyser administrerende direktør Arne Roland i CHC Helikopterservice at feilen skjedde på et sted som ikke blir sjekket under service hos operatøren.
– Dette er normalt ikke operatørenes ansvar. Delen er i et lukket område og er ikke noe vi håndterer vedlikehold på, sier Roland, som understreker at han ikke er ute etter å fordele skyld.
– Granskingen må få lov til å fortsette. Vi er fornøyd med fremdriften og at det blir gjort et så godt og grundig arbeid, sier han.
Direktør William J. Bertheussen i SHT sa til Aftenposten onsdag at kommisjonen er «ganske sikre på at vi er inne på en av årsaksfaktorene og en viktig en».
Ifølge Teknisk Ukeblad er feilen som SHT peker på, den samme som førte til et havari i april 2009 da et Super Puma-helikopter havarerte utenfor Skottland. 16 personer omkom i den ulykken.
Norge har knapt nok grønn vekst og er dårligst i den nordiske klassen, viser fersk studie.
Torsdag arrangerer NHO-forbundene Abelia og Norsk Industri og Handelshøyskolen BI en konferanse om smart, grønn vekst.
– Regjeringen snakker om grønn vekst, grønne jobber og omstilling, men gjør ikke det som skal til. Man kan si hva som helst og kalle det grønn vekst. Det kaller jeg vås, sier førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI til NTB.
Han har sett nærmere på tall for grønn vekst fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og konklusjonen er nedslående.
– Norge henger igjen i en «brun» vekstmodell fra 1900-tallet i en verden hvor våre naboland legger om. Det er særlig to sektorer som gjør at Norge ligger etter, nemlig offshore og transport, forklarer Stoknes.
Det går knapt en dag uten at regjeringen snakker om omstilling eller grønt skifte. Bare i vår har regjeringen stått i spissen for to grønne omstillingskonferanser.
5 prosent årlig
Forskerne definerer grønn vekst som økt verdiskapning med mindre samlet miljøbelastning.
For å bryte ut av trenden med gammeldags og brun vekst må verdiskapningen økes vesentlig raskere enn forbruksveksten og CO2-utslippene – færre ressurser må brukes for å skape større verdier.
Stoknes er klar på hva som kreves for å kunne nå målet om en halvering av globale utslipp innen 2050, når utgangspunktet er en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 2-3 prosent årlig.
– For både å kunne vokse og bli grønne må derfor alle land og virksomheter i snitt forbedre forholdet mellom verdiskapning og utslipp med mer enn 5 prosent per år fram til 2050, skriver han i en kronikk i Dagens Næringsliv onsdag.
Dette vil sørge for mer velferd samtidig som utslippene går ned med minst 2 prosent hvert år.
Dårligst i Norden
Men SSB-tall viste nylig at de norske klimautslippene økte i fjor. Norge blir da også grundig slått av våre nordiske naboland i konkurransen om hvem som har den grønneste veksten.
– Det forbauset meg at det var så tydelig, sier Stoknes.
Siden 2001 blir Norge ikke bare slått av våre nordiske naboer, men ligger også klart under snittet for OECD-landene.
Stoknes har flere konkrete forslag til hva norske myndigheter bør gjøre for å snu bildet. Han nevner grønnere krav til offentlige innkjøp på flere hundre milliarder kroner årlig, å vri investeringer fra fossil til fornybar energi og grønne stimuleringspakker til næringslivet, inkludert omsorg- og servicesektoren.
– Godt rustet
Norge et godt posisjonert for å bli en vinner i den grønne omstillingen, men har hittil ikke klart å utnytte potensialet, mener Abelia-leder Håkon Haugli. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
Haugli peker på at Norge har stor tilgang på råvarer, ikke bare olje og gass, men også skog, fisk og havressurser. Norge har dessuten en høyt utdannet befolkning.
– Men det krever noe av både næringslivet og myndighetene for å ta den omdreiningen og for å nå de målene vi faktisk har satt, sier han til NTB.
Haugli viser både til FNs bærekraftmål og klimaavtalen fra Paris.
– Men bærekraft og butikk ikke er motsetninger, tvert imot, understreker han.
Mangelen på grønn vekst tror han skyldes en kombinasjon av mangel på politisk vilje og at Norge har levd svært godt av en gedigen olje- og gassektor.
På bakgrunn av de siste funnene etter Turøy-ulykken, strammes flygeforbudet for Super Puma ytterligere.
Helikopteret som styrtet ved Turøy i april, var en Super Puma med modellbetegnelsen EC225LP. Kort tid etter ulykken ble denne helikoptertypen tatt ut av passasjertransport i Norge og Storbritannia. Noen dager senere ble flygeforbudet også utvidet til å omfatte forgjengeren AS332L2.
Det har likevel vært lov til å bruke disse helikoptrene til søk- og redningsoppdrag, men nå strammer Luftfartstilsynet inn og fjerner dette unntaket. Bakgrunnen er foreløpige funn fra Statens havarikommisjon for transport, som viser at et tretthetsbrudd i girboksen trolig er en faktor som forårsaket ulykken ved Turøy.
– Det er viktig å påpeke at ulykken fortsatt er under etterforskning av Havarikommisjonen og at noen endelig årsak til ulykken er ennå ikke fastlagt. Luftfartstilsynet vil holde tett kontakt med alle helikopteroperatører offshore og vil fortsatt følge granskingen nøye, opplyser Luftfartstilsynet.
Finner alternativer
Omtrent samtidig med avgjørelsen fra Luftfartstilsynet besluttet helikopterselskapet CHC, som eide helikopteret som styrtet ved Turøy, å suspendere alle flyginger med modellen EC225.
Statoil opplyser også at de stanser med all bruk av helikoptertypen, som i dag inngår i beredskapen fra Oseberg Feltsenter, Statfjord B og på Sola.
– Statoil mobiliserer nå nødvendige ressurser for å ivareta beredskapskravene, opplyser selskapet.
Inntil nå har restriksjonene for Super Puma vært gjeldende i Norge og Storbritannia. Luftfartstilsynet opplyser at de har tett kontakt med britiske luftfartsmyndigheter.
– På grunn av offentlig fridag 1. juni har britiske luftfartsmyndigheter ennå ikke tatt stilling til om de følger den norske avgjørelsen.
Anbefaler tiltak
I en foreløpig rapport fra Statens havarikommisjon for transport kommer det fram at det er blitt funnet tegn på tretthetsbrudd i giret til ulykkeshelikopteret. Etter å ha gjort dette funnet, kontaktet Havarikommisjonen EASA (European Aviation Safety Agency) og anbefalte at det blir satt i verk øyeblikkelige tiltak for å sørge for sikkerheten til helikoptre av typen Airbus H225, som er en annen betegnelse på helikopteret som styrtet.
– De må vurdere om girboksen til helikopteret fortsatt er luftdyktig, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Havarikommisjonen til Bergens Tidende.
Han forklarer at funnet er av en slik natur at det er fare for at det ikke blir oppdaget før det vokser seg til noe større.
– Sprekker i materialer som dette er noe som utvikler seg over tid. Dette er absolutt ikke noe vi ønsker se i en flydel.
Oppdaget i 2009
Ifølge Teknisk Ukeblad har tretthetsbruddet oppstått på et av planetgirene i hovedgirboksen.
Et slikt brudd var den utløsende årsaken til en helikopterulykke i den britiske sektoren av Nordsjøen i 2009 med en tidligere versjon av Super Puma-helikopteret. Det konkluderte den britiske flyhavarikommisjonen med i sin rapport.
Ved denne ulykken fikk flygerne varsel om fall i oljetrykket i hovedgirboksen 20 sekunder før hovedrotoren forsvant.
Ved ulykken i 2009 omkom 16 personer da helikopteret styrtet i sjøen 11 nautiske mil nordøst for Peterhead i Skottland. I ulykken ved Turøy omkom 13 personer.
Danske Dong Energy børsnoteres.
Dong Energy verdsettes til opptil 105 milliarder danske kroner når det statlige danske kraftselskapet børsnoteres i sommer.
Etter flere år med spekulasjoner ble det torsdag klart at kraftselskapet skal på børsen i midten av juni.
Samtidig opplyser Dong at 17,4 prosent av aksjene i selskapet skal selges til investoren, til en anslått pris på mellom 200 og 255 kroner per aksje. Etter salget vil staten stå igjen med en eierandel på 50,01 prosent av aksjene.
Det betyr at Danmarks største kraftselskap verdsettes til mellom 83,5 og 106,5 milliarder danske kroner (mellom 104 og 133 milliarder norske kroner).
– Børsnoteringen er en viktig milepæl i utviklingen av Dong Energy, sier Danmarks finansminister Claus Hjort Frederiksen.
– Selskapet har utviklet seg fra primært å være en dansk forsyningsvirksomhet til å bli et voksende internasjonalt selskap med en ledende posisjon innenfor havvind, tilføyer han.
Selskapet har slitt med enorme nedskrivninger på verdien av olje- og gassvirksomheten. Dongs vei til børsen startet i 2014, da staten solgte store deler av aksjeposten til investeringsbanken Goldman Sachs. Den gang var Dong verdsatt til 45 milliarder danske kroner, men salget var svært omstridt i Danmark.
Investeringene på norsk sokkel vil avta i 2017, følge fersk SSB rapport.
Oljeinvesteringene vil falle også neste år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Anslaget er 14,6 prosent lavere enn det for 2016.
De samlede investeringene innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning blir i førstegangsanslaget for 2017 beregnet til 200,6 milliarder kroner, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Dette er 14,6 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2016.
Nedgangen i 2017 har sin bakgrunn i at det fortsatt ventes et fall i investeringene innen olje- og gassvirksomhet og industri. Nedgangen i de samlede investeringene i 2017 dempes noe av økte investeringer innenfor kraftforsyning.
Et fat nordsjøolje kostet natt til torsdag igjen over 50 dollar.
Prisen på olje for levering i juli passerte 50 dollar klokken 3.27 om natten og lå deretter noen få cent over den psykologisk viktige grensen. Sist gang nordsjøolje kostet så mye var 3. november i fjor.
Mindre lager
Oljeprisen krøp oppover mot 50 dollar sent onsdag, men lå fortsatt et lite stykke under ved sluttnotering midnatt. Klokken 2 fortsatte handelen ganske flatt, men litt etter klokken tre gikk prisen opp det siste stykket til 50-dollarsmerket.
Det amerikanske energidepartementet rapporterte onsdag at landets oljelager er blitt mindre, noe som skapte forventninger om en skjerping i oljemarkedet.
– Når du ser på lagrene, innser folk at etterspørselen holder seg samtidig som produksjonen dabber av. Det bør bringe markedet tilbake i balanse, sier Phil Flynn i Price Futures Group til nyhetsbyrået DPA.
For to år siden startet oljeprisen på en bratt nedtur fra 100 dollar fatet til bare 27 dollar tidlig i 2016, som følge av et vedvarende overskudd på tilbudssiden.
– Neppe varig
Stigende pris betyr at mer kostbare utvinningsmetoder, som utvinning av skiferolje i Nord-Amerika, igjen kan bli attraktivt, og økt produksjon med slike metoder vil trolig dempe noe av prisveksten, tror analytiker Carsten Fritsch i Commerzbank.
– I tillegg er produksjonen i ferd med å komme i gang igjen i områdene som ble berørt av skogbrannen i Canada, så vi tror ikke prisen kommer til å holde seg over 50 dollar særlig lenge, sier Fritsch.
Det er lite som skiller prisen på nordsjøolje og amerikansk lettolje for tiden, men den amerikanske oljen ligger rundt 20 cent under nordsjøoljen.
SAFE mener en tariffavtale ikke kan basere seg på den nåværende situasjonen i markedet.
Norges Rederiforbund kom ikke til enighet med Industri Energi og SAFE i årets hovedoppgjør for riggarbeidere. Alle parter oppgir at der er skuffet over at forhandlingene dem imellom ikke førte fram.
— I et særdeles krevende riggmarked med kraftig fall i aktivitetsnivå, kansellering av riggkontrakter, rigger i opplag og hvor arbeidsplasser forsvinner, er det svært skuffende å oppleve at arbeidstakerne fremmer krav som er frikoblet fra den situasjonen næringen befinner seg i, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Norges Rederiforbund.
Til mekling
Antall rigger i opplag vil ifølge forbundet fortsette å øke i løpet av 2016 og 2017. Innen utgangen av juni er det forventet at 23 rigger vil ligge i opplag.
—I dagens situasjon kan vi simpelthen ikke pådra oss økte lønnskostnader i en næring som allerede har svært gode lønns- og arbeidsvilkår, sier Korsgaard.
Industri Energi har over 5.000 medlemmer og SAFE nesten 3.000 medlemmer som er omfattet av tariffavtalene for ansatte på flyterigger og visse andre installasjoner på norsk sokkel.
Etter to dagers forhandlinger går nå oppgjøret til mekling hos Riksmekleren i Oslo. Dato er ennå ikke fastsatt.
Frontfag
Industri Energi har lagt frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO til grunn for oppgjøret, og oppgir at de var innstilt på et moderat og tilnærmet kostnadsnøytralt oppgjør.
— Vi har forsøkt så godt vi har kunnet å være løsningsorienterte og skape god dialog med motparten gjennom forhandlingene, men arbeidsgiverne kom oss aldri i møte, sier organisasjonens forhandlingsleder Asle Reime som oppgir at bruddet kom klokka 23.20 tirsdag kveld.
– Umulig å godta
SAFE-leder Hilde-Marit Rysst opplyser at hennes forbund krevde at medlemmene skulle opprettholde kjøpekraften.
—Men Rederiforbundets tilbud ville betydd en betydelig reallønnsnedgang. Kravene våre var moderate og ansvarlige, og tok i høyeste grad hensyn til den vanskelige situasjonen for bransjen akkurat nå, sier hun.
Rysst viser til at en tariffavtale løper i to år, og mener den derfor ikke bare kan basere seg på en nåsituasjon.
– Og når arbeidsgiverne i forhandlingene også går til angrep på våre allerede opparbeidede rettigheter, sier det seg selv at det var umulig for oss å godta dette, sier Rysst.
I 2015 ble det importert olje til Norge for 3,5 milliarder kroner. Statoil og Exxon Mobil skal være de som importerer mest.
Ifølge Stavanger Aftenblad skjer importen av olje til raffineriet på Mongstad. Der kommer storparten av oljen fra norsk sokkel, men Statoil har også behov for å importere olje med andre egenskaper enn den norske. Men de ønsker ikke å oppgi hvor oljen kommer fra.
– Av kommersielle og konkurransemessige hensyn kommenterer vi ikke hvor Statoil importerer råolje fra. Importoljen skal tilfredsstille og optimalisere produksjonen vår på Mongstad. Da trenger vi olje av riktig kvalitet for å lage de produktene som kundene etterspør, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Statoil til avisen.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer mesteparten av den importerte oljen fra Russland. Deretter følger Kongo, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Storbritannia, Nigeria og Angola.
Isaksen understreker at Statoil ikke handler med land som er under boikott.
Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender er kritisk til handelen og mener at det ikke er uproblematisk hvor oljen kommer fra.
– Med Russland har vi en handelskonflikt, men likevel importerer vi betydelig mengder olje. Ekvatorial-Guinea er et av verstinglandene i Afrika, konstaterer han.
Heller ikke ExxonMobil ønsker å kommentere hvilke land de importerer råolje fra
