De siste årene har vært beintøffe for riggselskapene på norsk sokkel. Oljekrisen som begynte sommeren 2014, har ført til lavere aktivitet og mindre behov for rigger.
Ifølge en fersk rapport fra Norges Rederiforbund falt de samlede inntektene i segmentet fra 68 milliarder kroner i 2015 til om lag 37,5 milliarder i fjor.
Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Men ifølge rapporten venter selskapene en liten opptur i år. Omsetningen ventes å øke med 4 prosent til 39 milliarder kroner.
– Vi ser en viss økning i aktiviteten på norsk sokkel. Og økt boring vil være en viktig drivkraft for å kunne legge til rette for den utviklingen operatørene ser for seg. Derfor venter riggeierne litt høyere aktivitet og dermed høyere omsetning, sier administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
Lave leiepriser
– Vi deler dette synet og venter noe høyere aktivitet både på norsk og britisk sokkel, sier administrerende direktør Jørgen Arnesen i COSL Drilling Europe.
– Vi venter en liten omsetningsvekst i år som følge av mer aktivitet. Det betyr imidlertid ikke at vi tjener mer penger, sier Arnesen.
Leieprisene i riggmarkedet er nemlig svært lave sammenlignet med kostnadsnivået. Det gjør at det er lite lønnsomt å ha riggene i drift.
– Mange av riggkontraktene som ble signert i 2017, hadde svært lave rater. Det er helt avgjørende at det sikres enn bærekraftig lønnsomhet framover, sier Harald Solberg.
I Rederiforbundets rapport svarer 38 prosent av riggselskapene at de tror lønnsomheten blir dårligere i år enn i fjor. 25 prosent mener den blir bedre.
– Det er for mange rigger i markedet. Det bidrar til å holde prisene nede, sier Arnesen og peker på at et stort antall rigger ligger uten arbeid langs norskekysten.
Jørgen Arnesen. Foto: Camilla Aadland
Korte kontrakter
I februar 2017 lå 25 rigger i opplag ved norske kaier. I samme måned i år var tallet uendret, men antallet er ventet å fall utover året. Ifølge konjunkturrapporten vil åtte færre rigger ligge til kai når året er omme.
Selv har COSL fire rigger på norsk og britisk sokkel, som selskapet anser som ett marked.
– I løpet av våren og sommeren vil etter planen alle våre rigger være i drift. Men som følge av relativt korte kontrakter kan situasjonen være usikker igjen til høsten for et par av riggene sier Arnesen.
Offshorerederiene tror inntektene faller videre i år
Avtaler med kort varighet tror han vil bli stadig mer vanlig framover.
– Ja, det må vi nok venne oss til. Det er en utfordring og fører også til at det vil kunne bli hyppige og kortsiktige opp- og nedbemanninger, sier Arnesen.
I løpet av oljekrisen har 4-500 medarbeidere måttet gå fra COSL, men i dag er mange av disse ansatt igjen for å drive riggene som skal ut på oppdrag.
– Hvordan vil du oppsummere situasjonen nå?
– Jeg er fortsatt bekymret. Krisen har vært dypere og mer langvarig enn vi hadde håpet. Men jeg håper og tror det vil bli bedre framover. I 2019 ser det enda litt lysere ut, sier Arnesen.
Moderat optimist
Jakob Korsgaard er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
– Vi er moderat optimistiske. Etter noen år med veldig kraftig nedgang begynner aktiviteten nå å ta seg litt opp igjen, sier Korsgaard.
Likevel venter han at aktiviteten i den norske delen av virksomheten vil falle noe i 2018. Det skyldes at riggen Maersk Innovator går av kontrakt med Conoco Phillips i sommer. Deretter skal den videre til oppdrag på britisk sokkel.
Samtidig har Maersk Inspirer fått langtidskontrakt på det gjenoppståtte Yme-feltet, fem år og opsjon på ytterligere fem.
Riggen oppgraderes nå hos Aker Solutions i Egersund, før arbeidet på feltet starter i 2019.
– Innen den tid er det mye planlegging og forberedelser som skal gjennomføres. I tillegg jobber vi med andre muligheter på norsk sokkel, sier Korsgaard, som også er styreleder i Rederiforbundets gruppe for offshoreentreprenører.
Maersk Drilling har i dag fem rigger i drift på norsk sokkel og ingen i opplag.
Jakob Korsgaard. Foto: Jon Ingemundsen
Kraftige kutt
En viktig grunn til at det ser litt bedre ut i mange deler av oljebransjen er at kostnadsnivået de siste årene er kraftig redusert. Det har gjort norsk oljenæring mer konkurransedyktig.
– Vi har bidratt kraftig til reduksjonene, både som selskap og næring. Det er gjennomført svært tøffe kutt de siste årene, sier Korsgaard.
Flere hundre medarbeidere har måtte gå fra Maersk Drilling etter at aktiviteten begynte å falle i 2014. I forbindelse med at Maersk Innovator forlater norsk sokkel i sommer, vil det bli ny nedbemanning i Norge. Korsgaard ønsker ikke å gå inn på antall, men det jobber i dag om lag 150 personer på riggen.
Også Korsgaard peker på at kostnadskuttene i bransjen har gjort at leieprisene for riggene som er i drift, har falt.
– Ratenivået er ikke bærekraftig. Det gjelder også flere segmenter, som offshorerederiene, sier han.
Offshorerederiene er blant selskapene som er hardest rammet av krisen som rammet bransjen da oljeprisen begynte å falle sommeren 2014.
Ifølge en fersk konjunkturrapport fra Norges Rederiforbund, som publiseres torsdag, har de norske offshorerederienes samlede omsetning falt fra 100 milliarder kroner i 2014 til 54 milliarder i fjor.
Les også: Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Og det blir tøft også framover. Ifølge rapporten er det nemlig ventet at inntektene ville falle ytterligere to prosent i 2018, til 53 milliarder kroner.
“Lave rater og lite aktivitet medfører at disse rederiene fremdeles står i svært krevende tider,” står det i rapporten.
– Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Det leies inn skip til rater som ligger langt under driftskostnadene for å holde skipene i gang, utdyper Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.
Bekymret
Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Stavanger-rederiet Simon Møkster Shipping, bekrefter bildet som tegnes i rapporten.
– Vi driver på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. Det er knapt bærekraftig på kort sikt, sier hun.
Offshorerederier har mistet 12,4 milliarder i inntekter
– 2018 er et krevende år. De første månedene har vært veldig vanskelige. Det er selvfølgelig en bekymring – vi er nå inne i det fjerde året som er svært vanskelig, sier Møkster.
Likevel finner Møkster noen lyspunkter. Hun peker på at det begynner å gå bedre i mange deler av oljebransjen, at det skal letes mer enn på mange år og at det er flere prosjekter på gang. I ukene før jul ble det levert syv utbyggingsplaner verdt over 100 milliarder kroner på norsk sokkel
Anne Jorunn Møkster. Foto: Ola Myrset
Bedre sommer, usikker høst
– Vi må se på det som er positivt. Kundene våre tjener penger og har prosjekter på gang. Så tar det litt tid før det gir seg utslag i arbeid for oss. Litt mer tid enn vi skulle ønske, medgir Møkster.
Allerede i sommer vil det bli økt behov for offshoreskip, mener hun, men så er det igjen betydelig usikkerhet knyttet til høsten og vinteren.
Skrev ned skipsverdiene med 18,6 milliarder på tre år
Håpet er at det skal snu i 2019.
– Da håper vi de nye prosjektene for alvor vil begynne å dryppe på oss. Samtidig tror vi at en del borekampanjer vi hadde håpet skulle komme i år, blir flyttet til neste år, sier Møkster.
Tar tid
Også kollega og konkurrent Jan Fredrik Meling, administrerende direktør i Eidesvik Offshore på Bømlo, ser de samme tendensene.
– 2018 blir et veldig vanskelig år, sier Meling.
– Jeg tror og håper det snur i 2019. Noen av de viktige oppdragsgiverne har begynt å få større ordrebøker. I første omgang gir det mye ingeniørarbeid. Så tar det litt tid før prosjektene blir satt i gang og det blir arbeid på sjøen, sier Meling.
Jan Fredrik Meling. Foto: Gerhard Flaaten.
Færre i opplag
Selv om offshorerederiene i undersøkelsen tror inntektene vil falle ytterligere i år, går noen signaler i riktig retning. 32 prosent av rederiene venter svakere resultat i år enn i fjor. Det er en kraftig nedgang fra 70 prosent i fjor. I rapporten understrekes det imidlertid at dette ikke innebærer at rederiene venter akseptabel lønnsomhet, eller lønnsomhet i det hele tatt.
Clarkson Offshore-sjefen: – Vi får stort sett bare kjeft
Samtidig ligger færre skip i opplag uten arbeid. Mens det ved inngangen til 2017 lå 137 offshoreskip til kai, er det ventet at tilsvarende tall vil være 93 når året er omme.
– Mye tyder på at 2017 ble året da vi passerte opplagstoppen. Og færre skip i opplag betyr flere folk i arbeid, fordi et økt antall skip kommer i arbeid. Det er positivt nytt, sier Harald Solberg.
I overgangen mellom februar og mars ble Norge og Europa rammet av en ekstrem kuldebølge forårsaket av kald luft fra Sibir.
Det fikk også konsekvenser på norsk sokkel.
Onsdag 28. februar klokken 23.00 ble Gjøa-plattformen 60 kilometer sørvest for Florø stengt som følge av frost i prosessanlegget. Det viser et varsel sendt fra operatør Neptune Energy til Petroleumstilsynet (Ptil).
Fakta
Gjøa
Olje- og gassfelt i Nordsjøen.
Startet produksjonen i november 2010
Ligger 60 kilometer sørvest for Florø.
Neptune er operatør, mens Shell, DEA, Petoro og Wintershall er partnere.
Koblet opp mot Vega-feltet, som er operert av Wintershall.
“Situasjonen ble da vurdert til at det ikke var forsvarlig å fortsette videre produksjon under gjeldende forhold, og det ble besluttet å gjennomføre en kontrollert nedstenging,” skriver selskapet i brevet.
Først halvannet døgn senere, fredag 2. mars klokken 13.00, startet produksjonen igjen.
Aldri skjedd før
Kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Neptune Energy Norge, tidligere Engie Norge, er ordknapp om hvorfor situasjonen oppstod.
– Vi jobber nå med å finne årsakene til at enkelte komponenter i prosessanlegget frøs. Når dette er avklart, vil vi presentere funnene for Ptil. Før det ønsker vi ikke å kommentere saken ytterligere, sier Omdal til Sysla.
Engie selger oljevirksomheten
Hun bekrefter imidlertid at hendelsen er svært uvanlig.
– Gjøa har aldri tidligere blitt stengt som følge av kulde, sier Omdal om plattformen som ble satt i drift i november 2010.
– Skal tåle kulden
Også for Ptil er saken unik.
– Det er svært sjelden at en innretning stenger ned på grunn av kulde. I utgangspunktet skal systemene tåle de kuldegradene det er snakk om her, og vi er derfor i dialog med Neptune for å få mer informasjon, opplyser pressekontakt Eileen Brundtland.
Nå har Gjøa fått nye eiere
– Basert på det vi vet nå, mener vi operatøren håndterte situasjonen riktig ved å stenge produksjonen, legger hun til.
Gjøa-plattformen er bygget for å tåle ni minusgrader. Ifølge varselbrevet til Ptil var det minus seks grader den aktuelle dagen, men sterk vind gjorde at den effektive temperaturen var betydelig lavere.
– Kombinasjonen av vind og kulde skapte denne unormale situasjonen, sier Liv Jannie Omdal.
70 millioner
Hun ønsker ikke å kommentere hva stansen betyr økonomisk.
Feltene Gjøa og Vega, som er koblet opp mot Gjøa og dermed også ble rammet, har imidlertid en samlet produksjon på 17,6 millioner standardkubikkmeter gass og knapt 25.000 fat olje per døgn.
Prisen for et fat nordsjøolje lå de aktuelle dagene rundt 64 dollar, om lag 505 kroner. Gassprisen er ikke offentlig på samme måte, men en tommelfingerregel i bransjen er 2 kroner per standardkubikkmeter.
Sprekk i sveis førte til gasslekkasjen på Gjøa
Et overslag tilsier dermed at halvannet døgns produksjon tilsvarer om lag 70 millioner kroner.
Også andre deler av norsk petroleumsvirksomhet ble rammet av kulden tidligere i år. Aftenbladet har tidligere skrevet at kapasiteten på prosessanlegget Kollsnes utenfor Bergen ble redusert, noe som ga utfordringer for gasseksporten til Europa.
– Slikt er veldig uvanlig. Reduksjonen var imidlertid kortvarig og medførte ikke store konsekvenser. Anleggene Kårstø og Nyhamna ble ikke rammet, sier pressekontakt Lisbet Kallevik i Gassco, som er ansvarlig for gasstransporten fra norsk sokkel.
Statoil-plattformer ikke rammet
Statoil er operatør for Kollsnes-anlegget. Pressekontakt Morten Eek sier at kuldeperioden ikke ga ytterligere problemer for selskapets produksjon.
– Kulden førte ikke til begrensninger for våre installasjoner ute på sokkelen, forteller Eek.
Wintershall knytter Skarfjell til Gjøa
Han viser imidlertid til at produksjonen på plattformene henger sammen med kapasiteten på landanleggene. Derfor forbereder selskapet seg i slike situasjoner på at aktiviteten offshore kan påvirkes.
Ifølge Eek ga kulden likevel andre konsekvenser for arbeidet offshore.
– Det handler om hvilke arbeidsoppgaver som prioriteres. For eksempel kan utendørsarbeid som ikke er tidskritisk, bli utsatt. Det er vanlig prosedyre ved spesielt utfordrende værforhold.
Kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk seier at stemninga er god.
– Ja, mitt inntrykk er at stemninga blant dei tilsette er førebels god. Vi jobbar på og er opptatt av kundane våre som alltid, sier ho til nett.no.
Ho håpar ikkje ventetida vert altfor lang før den nye eigaren er på plass.
– Uansett utfall så skal vi fortsette å gi kundane våre det dei treng av service og nye produkt og teknologi.
Mange aktuelle
Ei rekkje selskap har vorte nemnde som aktuelle kjøparar av Rolls-Royce sin marinedivisjon, som totalt har 3.600 tilsette. Rundt 1.600 er i Norge, og rundt 1.400 av desse arbeider på Sunnmøre; i Ulsteinvik, Hjørungavåg, Ålesund, Brattvåg og på Longva.
200 av Rolls-Royces ansatte i Norge skal kuttes i Norge
Tyske Siemens har vorte nemnd som ein aktuell kjøpar, det same med amerikanske General Electric, sveitsiske ABB og finske Wärtsilä.
I Finland har Rolls-Royce nyleg bygt om fabrikken i Rauma, slik at all produksjon der vert samla i eit bygg i staden for to.
Kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk i Rolls-Royce. Foto: Kjetil Haanes
Stor interesse
Fleire arbeidstakarorganisasjonar i Norge arbeider for å få eit samla sal til ein norsk aktør. Her har både Kongsberg og Aker vore nemnde som potensielle kjøparar.
I slike prosessar er det også vanleg at private equity-selskap viser interesse.
Disse arbeidsplassene blir berørt hvis Rolls-Royce Marine selges. Klikk på bildet for å lese saken.
Bonnevie Wollebæk vil ikkje kommentere spekulasjonar, men seier at inntrykket er at interessa er stor.
– Men i likheit med alle dei andre tilsette får eg nok ikkje vite noko før vi har ein eller fleire potensielle kjøparar som offentleggjer sin interesse.
Offshore slit
Rolls-Royce plc la sist veke fram overraskande gode heilårstal for heile konsernet. Samla inntekter var på totalt 16,3 miliardar pund, ni prosent meir enn året før.
Det var spesielt Civil Aeorospace som bidrog positivt.
Resultatat før skatt vart på 4,8 milliardar pund.
Motorfabrikken til Rolls-Royce landet milliardkontrakt
For Commercial Marine, som den norske delen av Rolls-Royce er ein del av, enda omsetninga på 1077 millionar pund, ein nedgang på ni prosent frå året før, spesielt på grunn av svakare ordreinngang i offshore.
Resultatet før skatt vart på minus 25 millionar pund.
Betre ettermarknad
Konsernet rapporterer at ettermarknaden har hatt forbetring i 2017.
Konsernsjef Warren East ventar eit bra 2018, men slår fast at kostnadskutta og restruktureringsprosessane held fram med full tyngde.
Som ein del av omlegginga skal konsernet gå frå fem til dei tre verksemdsområda Civic Aerpospace, Power Systems og Defence.
Planen er å selje den delen av Marine som er innretta mot kommersiell sjøfart, medan forsvarsdelen vert lagt under Defence.
12. april 2007 kantret ankerskipet «Bourbon Dolphin» fra Fosnavåg under flytting av anker for flyteriggen Transocean Rather nordvest for Shetland. Syv besetningsmedlemmer ble reddet opp fra havet i live, men åtte kom aldri hjem fra oppdraget på britisk sokkel.
Det var flere årsaker til ulykken, blant dem at en av skipets ankerkjettinger aldri løsnet. Det ga gründer Petter Birkeland ideen til teknologien som sikkert og raskt skulle kutte ankerkjettinger på båter og rigger dersom det oppsto farlige situasjoner.
Fakta
Control Cutter
Etablert i 2010 av Petter Birkeland
Holder til i Risavika i Sola kommune
Teknologien skal sikkert og raskt kunne kutte ankerkjettinger på båter og rigger
Søsterselskapet Aqua Cutter ble etablert i 2016
I 2010 etablerte han selskapet Controll Cutter. Birkeland håpet på rask suksess, men fikk flere tilbakeslag. Blant annet ble han i 2011 utsatt for en alvorlig ulykke under testing av teknologien.
Måtte endre strategien
Etter at oljekrisen slo inn i 2014, prøvde gründeren og bedriftens styre å få inn investorer som kunne bidra med frisk kapital, men måtte etter hvert konstatere at forsøkene var tidkrevende og resultatløse.
Neste skritt ble en betydelig omlegging av strategien. Ankerskipene ble lagt på vent, mens offshoresatsingen ble rettet mot subsea og avvikling av installasjoner.
Nedturene har stått i kø, men nå tjener gründeren penger
I tillegg ble søsterselskapet Aqua Cutter etablert, med mål om å ta en bit av den voksende havbruksnæringen.
– Alt er basert på samme teknologi, men det tar tid å utvikle nye systemer. På mange måter gruset vi hele forretningsplanen og bygget den opp på ny med satsing på andre markeder, har Birkeland tidligere sagt til Sysla.
– Tillitserklæring
I september i fjor solgte selskapet sitt første system til havbruksnæringen. I disse dager signeres kontrakter med Alsaker Fjordbruk for to ny systemer, til brønnbåtene Vesuv og Batur. Dermed er det totalt solgt åtte – fem av dem så langt i 2018.
Foruten Alsaker er to solgt til Cermaq og to gjennom Fitjar Mekaniske Verksted.
– Vi må vel kunne si at vi nå er godt inne i det kommersielle løpet med repeterende salg, sier Birkeland.
– Det er en tillitserklæring at store aktører som Alsaker Fjordbruk og Cermaq velger Aqua Cutter. Vi håper selvfølgelig at dette kan gjøre at også andre aktører velger oss, sier han.
Vil etablere seg
Systemene som er solgt til nå i år, har en samlet verdi på om lag fem millioner kroner. Målet er å levere ytterligere ti systemer før året er omme.
– Målet vårt for inneværende år et å etablerer oss som en seriøs aktør i dette markedet, sier gründeren.
– I tillegg jobber vi med nye, supplerende produkter, legger han til.
Tilbake etter dødskampen
I et intervju i fjor høst sa Birkeland at det er brukt i underkant av 50 millioner kroner på utviklingen av kutteteknologien. 12 millioner er hentet fra ulike støtteordninger, men resten er private midler fra Birkeland og de andre aksjonærene.
– Vi håper på videre vekst neste år. Målet er å øke omsetningen med 50 prosent for Control Cutter, men i Aqua Cutter regner vi med en dobling, sa Birkeland da.
– Du ser det ligger skip ved kaiene her, så vi har aktivitet. Det er bra.
Olav Anders Stople, administrerende direktør i GMC Maritime, står på hjørnekontoret i brakkebygningen på Buøy i Stavanger og ser ut over verftsområdet, som ligger vegg i vegg med Rosenberg. Dokkene hans har vært fulle siden før jul.
Fakta
GMC Maritime
Familiebedrift om leverer servicetjenester til skip, rigger og plattformer
Etablert i 1973
Hovedkontor på Buøy i Stavanger
Knapt 200 fast ansatte
Gunnar Magne Christensen og sønnen Gunnar Magne Christensen jr. eier 85 prosent
GMC har også eiendomsselsapet GMC Eiendom
– Det er veldig positivt, sier Stople.
Krise
Han kan puste relativt rolig nå, etter at bedriften har lagt bak seg noen svært tøffe år.
Fra 2014 til 2016 forsvant over halvparten av inntektene, fra drøyt 800 millioner kroner til 400 millioner. De samme årene bokførte selskapet et samlet underskudd på 100 millioner kroner før skatt.
– En kan vel si at de to årene var en katastrofe. Høsten 2015 var det full stopp, sier Stople.
– 2015 var et begredelig år vi helst vil glemme
Men i fjor lysnet det. Omsetningen økte med drøyt 50 prosent til 614 millioner kroner. Og på bunnlinjen ble det et lite overskudd på knappe syv millioner kroner.
– Etter så dårlige år var det helt essensielt å gå i pluss. Det betyr noe for hele organisasjonen og motivasjonen til alle som jobber her. Og resultatforbedringen viser jo at det er gjort en formidabel jobb.
Stople vedgår imidlertid at overskuddet er marginalt. Dagens kontrakter gir ikke høy inntjening.
– Det er enormt tøff konkurranse og mange om beinet. Det er nok den nye normalen.
Det er skip i dokkene på GMC-verftet på Buøy i Stavanger. Foto: Pål Christensen
Venter nedgang
– Hvordan ser det ut framover?
– Vi ser noe økt aktivitet og flere forespørsler i de fleste av våre segmenter. Men det viktige riggmarkedet er fortsatt vanskelig.
For selv om 2017 ble en solid opptur, er det fortsatt for tidlig å sette endelig strek over de dårlige tidene.
– 2018 blir tøffere enn fjoråret. Vi har budsjettert med at inntektene vil falle til 520 millioner kroner, men tror vi skal gå med overskudd, sier Stople.
GMC slår sammen alle datterselskapene
Han viser til at bedriftens posisjon i næringskjeden gjør at den er i andre og tredje ledd etter at kontrakter er delt ut og nye prosjekter satt i gang.
– Dermed tar det litt tid før vi for alvor merker effekten av høyere aktivitet. Vi håper og tror det vil snu for alvor neste år.
På toppen før krisen hadde GMC om lag 300 fast ansatte medarbeidere. Nå er en tredjedel borte og antallet har akkurat bikket under 200. Stople tror ikke det blir behov for ytterligere nedbemanninger.
– Nei, det ser heldigvis ut for at bunnen er nådd der, slike prosesser er enormt krevende. Faktisk blir det heller noen nyansettelser framover, sier Stople.
Gunnar Magne Christensen jr. Arkivfoto: Ola Myrset
Hodet over vannet
Gunnar Magne Christensen jr. eier 85 prosent av GMC Maritime sammen med sin far, som var en av grunnleggerne.
– Det var svært viktig å få hodet over vannet igjen og vise overfor banker, ansatte, kunder og leverandører at vi tjener penger. Samtidig tror jeg det blir krevende en stund til. Vi var ikke de første som ble rammet av krisen, og vi er heller ikke de første som merker oppturen for fullt, sier Christensen.
Han har tidligere vært både toppsjef og styreleder, men har nå gitt fra seg begge rollene. I dag er han ordinært styremedlem, i tillegg til at han leder morselskapet og et stort eiendomsprosjekt på Kalhammeren.
– Jeg hadde en veldig aktiv rolle gjennom den verste krisen. Det var krevende og gjorde at jeg ikke kunne bruke like mye tid som ønsket på eiendomssatsingen. Men jeg kommer aldri til å bli han som bare viser seg på styremøter noen ganger i året. I en familiebedrift må man være til stede, sier Christensen.
GMC Maritime nøkkeltall
Infogram
Ordet digitalisering er på alles lepper i oljebransjen for tiden. Oljeselskapene får mye oppmerksomhet, men også hos leverandørene står temaet sentralt.
– Det er en stor omveltning på gang, og den blir viktig også for leverandørene, sier prosjektdirektør Sven Oen i Aibel.
Torsdag var han blant foredragsholderne på den årlige modifikasjonskonferansen i Stavanger, som i år hadde “gamechangers” som tema.
Tysk inspirasjon
Som følge av utviklingen har selskapet satt i gang programmet MMO 4.0 (maintenance, modifications and operations, eller vedlikehold og modifikasjon på norsk).
Programmet har hentet inspirasjon fra tyske Industrie 4.0, et program satt i gang av tyske myndigheter for å drive fram digitalisering i landet. Initiativet har sitt utspring i tanken om at vi står overfor “den fjerde industrielle revolusjonen”.
Slik skal han digitalisere sokkelen for Røkke
Den første revolusjonen startet rundt 1770, da dampmaskiner og annen mekanikk gjorde masseproduksjon mulig. Den andre kom etter nye teknologiske gjennombrudd, blant annet elektrisk kraft, fra slutten av 1800-tallet, og den tredje som følge av utviklingen av informasjonsteknologi etter andre verdenskrig.
– Nå forbereder også vi oss på den fjerde revolusjonen, sier Oen.
Kulturendring
For Aibel handler det blant annet om bruk av Ipader i gjennomføringen av vedlikeholdsoppdrag og 3D-printing av nye deler. Aller viktigst er likevel en tilpasning av kulturen i selskapet og opplæring av hver enkelt ansatt.
– Det er ikke vits å sende en 60 år gammel mekaniker offshore med en Ipad med nyeste programvare om man ikke vet hvordan den skal brukes, sier Oen.
Sven Oen.
– Hva blir den største utfordringen?
– Å gjøre de riktige valgene og være klar når toget går. For toget kommer uten tvil, sier Oen.
– Må dele mer
Han føler seg trygg på at Aibel er forberedt.
– Vi er i høyeste grad med, og har mange spennende pågående prosjekter innenfor digitalisering og robotisering. I tillegg er vi opptatt av å legge til rette for bruk av ny teknologi fra våre underleverandører.
Når det kommer til selve utviklingen av de avanserte verktøyene som trengs, er Oen klar på at det ikke er Aibel som går i front. Det mener han heller ikke selskapet skal være.
– Her er nok utstyrsleverandører, spesialbedrifter og andre forskningmiljøer i tet. At det er slik, er også den beste ressursutnyttelsen, sier han.
– Oljebransjen må bli mer digital
I forbindelse med digitalisering er informasjonsdeling et sentralt tema. Oen er klar på at bransjen må dele mer enn tidligere.
– Det er viktig. Det er jo en konservativ bransje, men vi må nok venne oss til å dele mer enn tidligere. Dermed må vi gi slipp på noen hemmeligheter, men naturligvis ikke alle. Vi må bevare våre konkurransefortrinn, sier Oen.
De siste årene har flere oljeselskaper begynt å investere betydelige summer i fornybare energikilde. Statoil har for eksempel varslet grønne investeringer for 100 milliarder kroner fram mot 2030.
Tysklands største oljeselskap, Wintershall, har ingen slike planer.
– Nei, vi har ingen intensjoner om å gå inn i fornybar energi, sier konsernsjef Mario Mehren til Sysla.
Fakta
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
Han mener selskapet best bidrar til grønn utvikling ved å sørge for at gass kan overta for verre alternativer.
– Vårt ansvar er å sørge for stabil produksjon og å fremme bruk av gass i det europeiske markedet, sier han.
Mehren viser til sitt eget hjemland, som har satt høye klimamål, men likevel bruker mye kull for å dekke energibehovet.
Samtidig peker han på at Wintershall er et mindre selskap enn de største oljegigantene.
– Derfor må vi være smalere i valg av forretningsområder, geografi og teknologi.
Norsk høydepunkt
Onsdag la Mehren fram selskapets resultater for 2017. Tallene viser at det går betydelig bedre enn da det stormet som verst under oljekrisen, med høyere priser for olje og gass som den viktigste driveren.
Bunnlinjen ble nesten doblet sammenlignet med 2016, fra 362 millioner euro til 719 millioner euro – om lag 7 milliarder kroner.
– Situasjonen føles mer komfortabel nå, men jeg lener meg ikke tilbake og slapper av. Nå handler det om å forberede seg på neste overraskelse, sier konsernsjefen.
Maria-feltet har startet produksjonen
Han gir virksomheten i Norge mye av æren for at fjoråret ble bra. Blant annet trekker han fram åpningen av Maria-feltet som årets største høydepunkt for selskapet. Feltet ble åpnet ett år før tiden, og prosjektet ble nesten 25 prosent rimeligere enn antatt.
– Som oljesjef er det ikke ofte man kan vise til slike resultater, sier Mehren om prosjektet som var det første selskapet tok fra leting til drift på norsk sokkel.
Nå står snart et nytt for tur. Selskapet planlegger å levere utbyggingsplan for Nova, tidligere Skarfjell, i mai. Egentlig skulle planen leveres i februar, men fristen ble utsatt.
– Vi ba om utsettelse for å sørge for at alle tekniske løsninger er så solide som mulig. Det tar litt lenger tid nå, men betaler seg i andre enden fordi vi er enda bedre forberedt – noe vi også så på Maria-prosjektet, sier Mehren.
Fortsatt tro på Barentshavet
Selskapet har ambisjoner om videre vekst i Norge framover. I år brukes over halvparten av det totale letebudsjettet på norsk sokkel. Selskapet skal bore 4-5 letebrønner, derav 1-2 som operatør. Det inkluderer også en partneroperert brønn i Barentshavet.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Til tross for at oljeselskapene i hovedsak gikk fra skuffelse til skuffelse under letingen helt nord i fjor, mener nemlig Mehren det er for tidlig å avskrive Barentshavet – der selskapet også har tre letelisenser som operatør.
– Vi er fortsatt i en tidlig fase i dette området. Det er boret svært få brønner sammenlignet med andre deler av norsk sokkel, sier han.
Fra Norge til Brasil
I dag er Russland, Norge og Argentina Wintershalls viktigste regioner. I forbindelse med framleggelsen av 2017-tallene avslørte selskapet at det nå også har planer om å gå inn i Brasil.
– Det er en av de mest lovende regionene nå, sier Mehren.
– Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa
Med seg til Brasil tar han inspirasjon og lærdom fra norsk sokkel. Han ser for seg utstrakt bruk av havbunnsanlegg der, noe selskapet er blitt kjent med i Norge. Både Maria og Nova er havbunnsprosjekter.
– Erfaringene fra Norge er et viktig utgangspunkt for satsingen i Brasil, sier Mehren.
I høst ble det kjent at Wintershall skal fusjonere med den tyske konkurrenten Dea, og ifølge Mehren går den prosessen som planlagt. Det endelige avtalen skal etter planen skrives under i høst. Foreløpig er det for tidlig å si hva fusjonen konkret vil bety for de to selskapenes virksomheter i Norge.
14 dager er satt av til rettssaken hvor Statoil saksøker Neodrill og Neodrill saksøker Statoil.
Hele mandagen gikk med til Statoils innledningsforedrag, og da retten ble satt tirsdag morgen, fortsatte oljeselskapets prosessfullmektige, advokat Are Stenvik i Advokatfirmaet BA-HR, skriver Aftenbladet.
Oppfinner krever 100 millioner av Statoil
For Statoil er det viktig å vise hvorfor oljeselskapet mener at Neodrills patenter knyttet til sugeankerteknologi må kjennes ugyldig.
Neodrill fikk stanset Statoils leteboring i Barentshavet i fjor sommer fordi selskapet mente at Statoils sugeanker – Cap-X – inneholdt kopier av Neodrills patentbeskyttede sugeankerteknologi – CAN.
Ikke nytt
Statoil har kommet frem til at det vil koste oljeselskapet over 700 millioner kroner om det blir nektet bruk av Cap-X. At Cap-X er et stort prestisjeprosjekt for Statoil, gjør ikke rettssaken mindre viktig for oljegiganten.
Statoil anfører at teknologien til Neodrill, som blant annet eies av Statoil, ikke er enestående i oljeindustrien. Tvert om hevder Statoil at teknologien var allment kjent da Neodrill fikk patent.
Statoil kan forstå om Neodrill er skuffet
Statoil angriper tre patenter: senterrørpatentet, støtteelementpatentet og støtterammepatententet.
Mandag la prosessfullmektig Stenvik frem en rekke dokumenter, også interne dokumenter, som Statoil mener taler for at patentene er ugyldige. Statoil mener patentene mangler nyhetsverdi – altså at den patenterte teknologien allerede var kjent i bransjen.
Flere spørsmål
På bordet foran administrator Per Kaare Nerdrum og hans to fagkyndige meddommere står flere modeller som Statoil mener taler deres sak mot Neodrill. Modellene viser blant annet Cap-X-teknologien som Neodrill mener at Statoil har “knabbet” fra deres CAN.
Den ene modellen viser teknologien for brønn i sugeanker. Statoil sier at de har brukt denne teknologien siden 1999.
– Slik vi ser det er kjernen i denne saken patentspørsmålet. Det er dette spørsmålet som avgjør hva Neodrill har rettighetene til. Om retten kommer til at patentene er helt eller delvis gyldige, er det neste spørsmålet om deres patentbeskyttete løsninger er benyttet i Cap-X. Dette nekter Statoil for. Om det var tilfellet ville Cap-X sett helt annerledes ut, sier Stenvik.
100 millioner
I motsøksmålet vil Neodrill legge ned påstand om at Statoil dømmes til å betale 100 millioner kroner til selskapet. Summen knyttes til lisensavgift for bruk av Neodrills teknologi og til at en investor skal ha trukket seg som følge av striden med Statoil.
Patentrettssaken startet med en fiskebolleboks-oppfinnelse
Om teknologien Neodrill har patent på virkelig er allment kjent, som Statoil hevder, og Statoil har brukt denne teknologien allerede før Neodrill fikk patent, kan det gi forbenyttelsesrett – at den som utnytter en oppfinnelse på det tidspunkt patentsøknad blir inngitt, kan fortsette med utøvelse innen gitte rammer
Det er usikkert om forbenyttelsesretten vil bli en sentral del av saken i Oslo tingrett.
I starten av 2014 såg alt lyst ut for dagleg leiar Åsmund Vaage og kollegaene i Vertikalservice i Volda, skriv nett.no.
Ei kontrakt med Statoil var plass og arbeidsstokken oppe i rundt 45 personar. Men så stupte oljeprisen.
Då det botna ut i 2016, var staben nede i 14. Dermed hadde to av tre ansatte forlate selskapet på to år. Driftsinntektene var meir enn halvert.
Ei liknande utvikling har Norwegian Group, også det i Volda, vore gjennom.
Åsmund Vaage. Foto: Vertikal Service
Søkjer etter folk
Vertikalservice og Norwegian Group arbeider innan same marknad, der inspektørar og vedlikehaldsarbeidarane på oljeinstallasjonane nyttar seg av tau og annan tilkomsteknikk som stammar frå fjellklatring, i staden for å bygge dyre og tidkrevande stillas for å få jobben gjort.
No er begge selskapa i ferd med å auke bemanninga kraftig.
Vertikal Service er pr. i dag opp i rundt fast 25 tilsette, i tillegg til innleigde i einskilde prosjekt. Selskapet starta oppbemanninga våren 2017.
Dagleg leiar Morten R. Borøchstein i Norwegian Group seier selskapet starta oppbemanninga i desember 2017. Hittil har 20 personar fått jobb. I løpet av 2018 vil det kome rundt 15 til, slik at arbeidsstokken kjem opp i 50-60 personar, same nivå som før oljeprisfallet.
Plussår i fjor
Det tøffaste året økonomisk var i 2015, seier Vaage. Då var driftsinntektene nede i 16 millionar kroner, og underskotet før skatt 2,8 millionar kroner. Det er store beløp for eit lite selskap. I 2016 fall driftsinntektene ytterlegare, men då dreiv selskapet praktiskt tala i balanse etter kraftige kutt og omstruktureringar.
Med ny eier skal oljeklatrere snu trenden etter kriseår
Våren 2017 fekk Vertikal Service ny kontrakt med Statoil og Statens Vegvesen. Marknaden tok seg opp, og året enda med 10 millionar kroner i auka driftsinntekter og den nest beste lønsemda selskapet har hatt.
Kay Ove Johansen og Morten R. Borøchstein i Norwegian Group. Foto: Ogne Øyehaug
Snudde i fjor
Hos Norwegian Group botna det ut i 2016. 2017 enda med ei driftsinntekt på nivå med 2016 (cirka 30 millionar kroner), men med eit resultat i pluss mot eit underskot på 3,1 millionar kroner i 2016.
– Så langt i år er det inngått kontrakt for 45 millionar kroner, seier styreleiar og største aksjonær, Kay Ove Johansen. Kontrakten er over to år.
Det begge selskapa har opplevd er at oljeselskapa brått kutta ned på vedlikehaldsarbeid då oljeprisen fall. Det er ein metode for å spare kostnadar som ikkje kan brukast så lenge i slengen, og med stigande oljepris i tillegg har marknaden fått eit kraftig løft.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_4894', '101320845S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_9386', '101020716S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
