6. februar 2016: Oljeprisen vaker rundt 30 dollar fatet, og bransjen har nærmest gått inn i et vakuum. Oljefat til over 100 dollar virker flere lysår unna. Men i Brønnøysund tikker et nytt selskap inn i registeret. Navnet lyder Tyr Exploration.
16. oktober 2017: – Vi traff bunnen ganske godt, da, sier Harald Østby og ler.
Operasjonsdirektøren i det ferske leteselskapet har sammen med de tre kollegene i Oslo-avdelingen nylig flyttet inn i nye lokaler på Lysaker. De resterende seks ansatte sitter i Trondheim. Et dream team ifølge Østby.
– Vi har ingen planer om å bli veldig mange, og dette er ikke ti hvilke som helst personer. De har til sammen 207 års erfaring innen leting på norsk sokkel, forteller direktøren.
– Noen må finne oljen
Sterk fagkunnskap internt og hos investorer, korte prosesser, raske beslutninger og flat struktur der alle ansatte føler de er med på beslutningene. Slik oppsummerer administrerende direktør, Tomas Kjennerud, det som skal kjennetegne Tyr Exploration når de nå skal jobbe seg inn på norsk sokkel.
Med over ti år bak seg i konsulentselskapet Exploro, er han og Østby «lommekjente» på norsk sokkel. Målet nå er å være med og bore sin første brønn i 2018. Ikke beskjedent for et selskap som er i støpeskjeen.
Les også: Nå vil de mindre selskapene inn på norsk sokkel
– Det kommer til å bli et jag etter å finne olje om ikke lenge, så timingen vår tror jeg er usedvanlig lur. Med våre ti ansatte dekker vi alt som trengs å dekkes som partner i letefasen, sier Kjennerud.
Finansdirektør Sjur Børve følger opp:
– Vi er alene om å være et nytt leteselskap, og har troen på det. Det er mange innen produksjon som ikke har leteavdeling, men noen må finne oljen også.
Positiv mottakelse
Tyr Explorations først mål, er imidlertid å bli prekvalifisert. Søknaden ble oversendt til OED i oktober i fjor. Svaret forventes å komme i januar.
Seniorgeolog i Tyr Explorations, Astri Rørnes, sturderer seismikk. Foto: Audun Hageskal
– Hvert år kommer vi til å søke på opptil fem spennende muligheter i de forhåndsdefinerte leteområdene, og håper å være med på en til tre brønner i året. Vi har levert søknader allerede, og en av disse er sammen med en stor internasjonal operatør. På lang sikt er målet å søke operatørskap og være operatør i letefasen, sier Kjennerud.
– Det er ikke noen dødsdato dersom vi ikke skulle få tilslag i januar, da vil vi isteden bli pre-kvalifiserte når vi går inn i vår første brønn, understreker Østby.
Velger med omhu
Norskehavet og Nordsjøen er områdene selskapet retter øynene mot. Barentshavet anser de foreløpig som for lite lønnsomt for en aktør av deres størrelse, mye grunnet manglende infrastruktur.
I forbindelse med søknaden om å få være med i tildeling av forhåndsdefinerte områder er allerede 50 millioner kroner betalt inn. I tillegg sitter selskapet med et letelån på 100 millioner. Men investorene er på god vei inn.
– Det er nok lettere å få investorer nå, men vi opplever at det er mest interesse hos de som faktisk kan noe om olje. Det har vi også hatt fokus på – vi velger investorer, i likhet med ansatte, med omhu, understreker Børve.
– Vi har gått systematisk til verks for å finne en anbefalt praksis for hvordan transporten bør gjøres på tvers av selskapene, sier leder i Norsk Olje & Gass’ Aviation Forum, John Arild Gundersen.
En arbeidsgruppe med representanter fra oljeselskap og helikopterselskap har, med mandat fra forumet, risikovurdert og lagt frem forslag om hvordan en felles praksis for transport av mobiltelefon på helikopter skal se ut.
Les også: Her får de ansatte ha med mobil
Med det kan et stort steg mot slutten på en lang diskusjon om mobilforbud på norske offshorehelikopter være tatt.
Et mye diskutert tema
Mange offshorearbeidere har i årevis stilt seg kritiske til forbudet. Men den nye anbefalte praksisen kan gjøre det enklere å lempe på regelverket for selskapene. Forbudet har vært tema for diskusjon en rekke ganger, særlig de senere årene, og mange har spurt hva grunnen egentlig er.
Les også: Her er nordsjømobilen
For mens det stort sett har vært fritt frem for å ta med seg PC og nettbrett, har sikkerhetshensyn vært argumentet som har sørget for at mobiltelefoner må ligge igjen på land hos de aller fleste selskaper. De få som tillater at man har telefonen med, har i tillegg hatt egne regler for dette.
– Arbeidet vi har gjort søker å finne en felles praksis på alle nyansene av hva som har vært tillatt/ikke tillatt. Vi har nå foreslått en felles praksis, slik at når passasjerene som skal reise til en installasjon som tillater mobiler offshore, slipper å forholde seg til ulike regler for selve transporten, forklarer lederen.
Må være avslått
Men selv om det nå kan gå mot en ny anbefalt praksis, understreker Gundersen at det fremdeles vil være opp til hvert enkelt selskap å adoptere den anbefalte praksisen eller ikke.
Fakta
Aviation Forum
Består av personer med luftfartskompetanse som arbeider for oljeselskapene på vegne av Norsk olje og gass.
Personenes bakgrunn spenner fra piloter og ingeniører fra luftfart til logistikkeksperter.
Kilde: Norsk Olje&Gass
– Dersom selskapet velger å ta den nye praksisen i bruk, innebærer det at man kan ta med mobilen om bord på helikopteret under transport. Denne må da være slått av og lagret på et trygt sted, enten i bagasjen eller innenfor overlevelsesdrakten, forklarer Gundersen.
Les også: Nå blir det dyrere å bruke mobil offshore
Over en lengre periode har det blitt gjennomført tester for å undersøke virkningen og eventuelle farer ved å ta med mobiltelefoner om bord på helikopterturene offshore.
Etter gjennomføringen av disse, er konklusjonen klar. Nå venter behandling av de foreslått nye retningslinjene.
– Det har blitt gjennomført elektromagnetiske tester samt gjort vurderinger knyttet til brannfare for litiumbatteriene. Begge disse viser at det er trygt å transportere så lenge den anbefalte praksisen følges. Det er mange praktiske fordeler med at passasjerene kan ta med mobiltelefonen offshore, blant annet med tanke på at man i dag må legge igjen telefonen i et skap på land. Det hender for eksempel at mannskap returnerer til en annen heliport etter endt arbeid. Da er det upraktisk at telefonen ligger et annet sted.
– Svært positivt
Forbundssekretær for HMS hos Industri Energi, Henrik Solvorn Fjeldsbø, er fornøyd.
– Vi reagerer svært positivt på det arbeidet som nå blir gjort for å få på plass en felles praksis på dette området. Dette har vært en sak for våre medlemmer i lang tid, og senest på landsmøtet i april var det sak for å få opphevet mobilforbudet, sier Fjeldsbø.
Han forteller at temaet har vært en gjentakende sak i forbundet siden han kom inn i 2009, og trolig også før dette. Selv har han forståelse for argumentasjonen som er brukt for å opprettholde praksisen, men føler seg trygg på at en endring vil være positivt for alle nå som det er gjort tester som viser at det ikke lenger er noen fare så lenge man følger visse regler.
– Det er betryggende å høre at det er gjennomført sikkerhetstester i forbindelse med arbeidet. Nå ser vi frem til at flere av våre medlemmer kan ta med seg mobiltelefonen sin offshore.
Anbodet for ny kontrakt for Kystruta frå 2020 er no utlyst med tre pakkar med høvesvis 4, 3 og 3 skip. Miljøkrava som er stilt i anbodet frå Regjeringa er minimum 25 prosent reduksjon av CO2-utslepp frå dagens utslepp, krav til bruk av landstraum i dei hamnene som har det, og at båtane ikkje skal bruka tungolje som drivstoff.
Lær frå ferjene
Krava i anbodet er langt dårlegare enn dei som vert stilt i ferjeanboda. Her manglar krav til nullutslepp inn og ut av fjordar og hamner, krava til CO2-reduksjon er for låge, og spesielt skuffande er det at miljøvektinga er totalt fråverande. Det vil sei at innanfor minimumskrava er det berre lågaste pris som tel, til tross for den nyleg iverksette forskrifta som seier at miljø skal vektast med 30 prosent i alle offentlege anskaffingar.
På same måte som me har sett frå ferjene har anbodet likevel potensiale til å gi store moglegheiter for norsk industri – dersom reiarlaga grip dei gode moglegheitene dei no har til å posisjonera seg opp mot både auka miljømedvit blant turistane og strengare miljøkrav.
La oss sjå på det som skjer elles i industrien:
Det store teknologiskiftet me har sett på ferjesida gir nå gode moglegheiter for å få til tilsvarande utvikling for andre delar av maritim sektor. Teknologiutviklinga går raskt og prisane på maritime batteriløysingar går ned. Dette gjer at det no kjem fleire og fleire eksempel på større skip som tar i bruk batteri. Me kan nemne Hurtigruten sitt nye ekspedisjonsskip, Color Line si hybridferje, den heilelektriske turistbåten Future of the Fjords og Viking Cruises sine planar for ein hydrogen- cruisebåt som vart lansert i slutten av september. Desse løysingane gir store reduksjonar i både utslepp og drivstoffkostnader.
Båtane imøtekjem også det skiftet me ser i haldningane til passasjerane; «me merkar at miljøaspektet vert meir og meir viktig for dei besøkande» sa cruisebransjen på Sjøsikkerhetskonferansen i. september. Reiarlaga over har skjønt teikninga; ettersom billettsalet er operatøren si viktigaste inntektskjelde, er det god butikk å justere tilbodet etter befolkninga sitt stadig aukande miljømedvit. Dette vert stadfesta av hybridbåten Vision of the Fjords, som går med fulle avgangar mellom Flåm og Gudvangen sjølv om billettprisen er noko høgare enn hos konkurrentane.
Kva båt ville du reist med?
Bergen-Kirkenes vert i dag operert av Hurtigruten AS, men det nye anbodet opnar opp for opp til tre operatørar på ruta. La oss tenka oss følgjande scenario: anbodet resulterer i at det blir to ulike tilbydarar på ruta. Tilbyder 1 brukar ei diesel-løysing og gjer dei naudsynte tiltaka for å redusere CO2-utslippene med de påkravde 25 %. Tilbyder 2 kjem inn i ruta med båtar som kan køyre passasjerane med nullutslepp inn og ut av fjordar og hamner, kanskje også heile ruta. Kva båt ville du helst ha opplevd ruta med? Ut i frå dei erfaringane cruiseindustrien har gjort seg, kan ein lett sjå for seg at tilbyder 1 går rutene sine med fulle båtar, medan tilbyder 2 sine turar går med langt lågare belegg.
På toppen av dette vil det komma auka miljøavgifter på utslepp frå skip, meir miljødifferensiering av hamneavgiftene og strengare krav for utslepp i fjordane dei nærmaste åra. Ein må ikkje stilla seg slik at skip som vert bygd for Kystruteanbodet frå 2020 må byggjast om til ein høg kostnader om få år.
Teknologien er klar!
Gjennom elektrifiseringa av ferjeflåten har industrien vist at teknologien er klar, og me veit at norske leverandørar kan levera løysingane. Samtidig vil NOx- fondet og Enova kunne tilby gode støtteordningar til investeringar i nullutsleppløysingar som strekk seg langt forbi krava i anbodet. For eksempel viser våre utrekningar for Kystruta at NOx-fondet kan gi opptil ein milliard kroner i støtte ved omlegging til heilt utsleppsfrie løysingar!
Erfaringane frå ferjeindustrien viser vidare at slike høgteknologiske løysingar aukar sjansane for at båtane vert bygd i Noreg. Anbodet har dermed potensiale til å resultere i milliardkontraktar til norske verft og leverandørar, og ytterlegare styrka Norges posisjon som verdsleiande innan miljøvennlege maritime løysingar.
Turistane ynskjer grøne båtar, teknologileverandørane er klare og støtteordningane er på plass. Kystruta kan bli Noregs neste store internasjonale spydspiss for miljøvennleg skipsfart. No er det opp til industrien å gripa moglegheitene.
I en melding onsdag skriver verdens åttende største bank at de ønsker å være med på å sette fart på omstillingen i energimarkedet i verden.
De vil derfor ikke gjøre forretninger med selskaper som er primært involvert i leting, produksjon, distribusjon, markedsføring eller handel med olje og gass fra skifer eller oljesand. De vil heller ikke være med på å finansiere transport og eksport av olje og gass fra disse områdene, skriver Aftenbladet.
BNP Paribas vil heller ikke finansiere leting etter olje og gass eller produksjonsprosjekter i Arktis-regionen, skriver de i meldingen.
Støtte til fornybar
Samtidig sier de at de aktivt vil være med på å finansiere prosjekter som kan være med på å omstille energisektoren. Banken vil øke sin finansiering av fornybarindustrien til 141 milliarder kroner innen 2020.
De vil også sette til side 100 millioner euro som skal gå til investeringer i oppstartsbedrifter som jobber med energiomstillingen.
– Vi er fast bestemte på å støtte omstillingen til en mer bærekraftig verden. Som en internasjonal bank er vår rolle å hjelpe til med å drive fram en omstilling i energisektoren, og å bidra til at økonomien blir avkarbonisert, sier Jean-Laurent Bonnafé, administrerende direktør i BNP Paribas.
– I Norge må de løpe
Martin Norman, rådgiver for klima og energi i Greenpeace, sier dette er «en oppvekker for både Statoil og norske banker».
– Når BNP Paribas, som er en av verdens største banker, så tydelig indikerer hvilken vei de kommer til å satse, er det et signal på hvilken vei verden kommer til å bevege seg i, sier han.
Norman mener at både Statoil og norske finansinstitusjoner burde gå gjennom sine porteføljer, og de på om det de driver med er i tråd med klimamålene.
– Selv om samtalen har endret seg også her hjemme, så har de nok ikke tatt helt innover seg det som er i ferd med å skje.
Coast Center Base (CCB) har blitt tildelt kontrakt fra Statoil for demobilisering, lagring, preservering, vedlikehold, modifisering og klargjøring av subseautstyr (undervannsutstyr) i Kirkenes. Prosjektet har oppstart i månedsskiftet oktober/november 2017. Det kommer frem i en pressemelding onsdag.
I løpet av de neste ukene skal utstyret hentes opp fra bunnen av Barentshavet og fraktes til Kirkenes. Dette har vært brukt i forbindelse med årets letekampanje i Barentshavet og prosjektet i Kirkenes vil foregå frem til oppstart av neste kampanje våren 2018.
– Et meget viktig og spennende oppdrag, vi er svært glade for denne tildelingen fra Statoil, sier Cristian Valdes Carter fra CCB, som vil utføre dette oppdraget sammen med Maritime Industrial Cluster Kirkenes (MICK).
Tett samarbeid
Prosjektet skal utføres i Kimek og Kirkenesbase sine fasiliteter i Kirkenes. Kimek og Kirkenesbase blir også sentrale samarbeidspartnere i gjennomføringen av prosjektet, heter det i pressemeldingen.
– Dette prosjektet er et godt eksempel på utvikling av gode og kostnadseffektive løsninger gjennom samarbeid. Vi ser veldig frem til å samarbeide med Statoil og leverandørindustri om dette prosjektet, sier administrerende direktør i Kimek, Greger Mannsverk.
Viktig tildeling
– For CCB var denne tildelingen viktig både for videreutviklingen av våre tjenester innen subsea-segmentet, og for videreutviklingen av næringsklusteret i Kirkenes, sier Cristian Valdes Carter.
CCB har de siste årene satset sterkt på subsea-vedlikeholdstjenester gjennom etableringen av CCB Subsea.
– Vårt tilbud til Statoil fokuserte på de fasiliteter og den kompetanse som er tilgjengelig i Kirkenes, og denne tildelingen er en klar annerkjennelse av dette. Vi er stolte over at CCB og Kirkenes blir de første til å lande og vedlikeholde den nye generasjonen subsea-utstyr, avslutter Carter.
For første gang har et av Skangas’ fartøy både avkjølt tankene og leverte flytende naturgass (LNG) i én operasjon. Det skriver selskapet i en pressemelding onsdag.
Operasjonen skjedde i Danafjorden utenfor Gøteborg i helgen, da mottakerfartøyet LEG/C Navigator Aurora fikk overlevert 500 mt LNG på en reise mellom Sverige og Sør-Europa. Operasjonen ble ifølge Skangas ansett som en stor suksess.
Kombinert nedkjøling og drivstoffdrift
Å gå fra å bruke dieselolje til LNG krever en nedkjøling av mottaksskipets bensintanker til minus 160 grader. Denne tidkrevende operasjonen er mulig med Navigator Auroras design, som lar skipet forkjøle sine drivstoffgassbeholdere før LNG fylles på, noe som reduserer nedkjølingsperioden betydelig.
Totalt tok bunkeroperasjonen mindre enn 24 timer.
Økt interesse
Operasjonen skiller seg fra tidligere oppdrag, da den inkluderte nedkjøling. Skangas beskriver gjennomføringen som en milepæl for næringen. Operasjonen var i tillegg den største for Skangas’ skip Coralius hittil.
– Vi opplever økt interesse fra rederier med tanke på å få LNG direkte fra et bunkerfartøy. På grunn av denne operasjonen har vi også fått mye verdifull erfaring, sier Gunnar Helmen, salgssjef Marine i Skangas i pressemeldingen.
Fredag kom beskjeden om at Petroleumstilsynet stengte Goliat-plattformen som ligger i Barentshavet utenfor Hammerfest. Plattformen var da i ferd med å starte opp produksjonen igjen etter vedlikehold, som har pågått siden i sommer. Mens dette arbeidet har pågått, har produksjonen på oljeplattformen ligget nede.
Nå har en plattformsjef sagt opp stillingen sin, med bakgrunn i uenighet rundt sikkerhetssituasjonen på plattformen ved oppstart, skriver Stavanger Aftenblad.
Skandaleplattform
Goliat-plattformen ble først forsinket på grunn av pålegg fra Petroleumstilsynet, og oppstarten ble utsatt en rekke ganger. Det første driftsåret ble turbulent med produksjonsstans, en alvorlig ulykke, bekymringsmeldinger og mange uønskede hendelser.
Særlig har det vært problemer med sikkerheten til det elektriske anlegget. I oktober 2015 sendt El&IT-forbundet en bekymringsmelding til Petroleumstilsynet, der en elektriker ga uttrykk for at ikke alt var som det skulle på oljeplattformen.
Sa opp
Da tilsynet nå stengte produksjonen på plattformen, var det igjen knyttet til bekymring rundt feil ved det elektriske anlegget, og at dette var potensielle tennkilder – også i produksjonssoner – som Eni ikke har kontroll med. En gjennomgang oljeselskapet selv har gjort, har halvveis avdekket at det er feil med 38 prosent av det elektriske utstyret – hvor 3,5 prosent er klassifisert som alvorlige.
Etter det Aftenbladet erfarer, har en av plattformsjefene på Goliat-plattformen nylig sagt opp sin stilling fordi vedkommende er uenig i de sikkerhetsvurderingene som Eni har gjort og den vanskelige driftssituasjonen om bord.
Eksosproblem
Det skal også ha vært gjentatte problemer med at eksos fra Floatel Endurance – det flytende hotellet som hvor arbeiderne som vedlikeholder plattformen bor – slår inn over Goliat-plattformen. Senest sist uke ble flotellet koplet fra plattformen.
Totalsituasjon skal ha gjort at plattformsjefen sa opp. Vedkommende vil ikke kommentere saken til Aftenbladet. Operatør Eni vil på sin side ikke bekrefte eller avkrefte at en plattformsjef har sluttet som følge av situasjonen på Goliat.
– Dette blir vår første store kontrakt på bakken i Brasil, og er et resultat av 18 måneders arbeid. Vi bygger nå opp et kontor i Rio, som foreløpig teller to ansatte. Dette er allerede oppe og går og vil vokse, men vi har offisiell åpning først den 24. oktober, forteller Peter Jenkins i 4subsea til Sysla.
Tirsdag kan den daglige lederen avsløre at selskapet med hovedkontor i Asker utenfor Oslo har sikret seg en kontrakt til en verdi av 25 millioner kroner med Shell Brazil og forskningsinstituttet UFRJ-COPPE. Avtalen innebærer et tre år langt forskningprosjekt i Brasil med fokus på å redusere operasjonell risiko samtidig som levetiden til fleksible stigerør økes. SINTEF og IFE er også med som samarbeidspartner fra norsk side.
Nå starter arbeidet, som i all hovedsak vil bestå av dataanalyse, instrumentering av rør samt digital overvåkning og analyse for å sikre at utstyr holdes vedlike.
– Med dette skal vi bidra til å sikre at man slipper produksjonsstans og utskifting av rør. I tillegg kommer nye sensortjenester og skylagring for å nevne noe, oppsummerer Jenkins.
Enklere enn før
4subsea-sjefen forteller at det har vært krevende å komme seg inn i Brasil, selv om 50 prosent av markedet innen fleksible stigerør ligger nettopp her. Men med nedgang i bransjen, har trenden snudd.
Les også: 4Subsea skal digitalisere Shells subseaoperasjoner
– Vi opplever det som enklere å få oppmerksomhet nå som markedet har hatt en nedtur og interessen for å kutte kostnader er større, sier Jenkins, som også understreker at de ønsker å bygge seg opp i Brasil over tid.
Likevel er han tydelig på at det på tross av dette ikke blir Sør-Amerika som overtar selskapets satsing fullt og helt fremover.
– Vi drar fordeler fra arbeidet i Brasil, ved å tilegne oss kunnskap og erfaringer de har med seg, og som kan være aktuelt å ta i bruk her i Norge. For selv om vi nå går offensivt inn i Brasil, er det Norge som vil være hovedmarkedet for oss i overskuelig fremtid, sier Jenkins.
Den unike kofferten
Brasil-satsingen blir imidlertid ikke 4subseas første steg ut i verden. Tidligere i år lanserte selskapet oppfinnelsen PAT (Portable Annulus Tester). En unik liten trillekoffert som foretar testing av stigerør offshore. Et knapt år senere er konklusjonen klar.
Les også: Med denne trillekofferten vil de ta steget ut i verden
– Denne har vært en suksess, og vi har alle fem koffertene i drift, hvorav to for tiden er i Afrika på oppdrag. Vi har merket en bra etterspørsel etter dette produktet, og har satt i gang med produksjon av flere.
Denne kofferten har vært en suksess for selskapet. Foto: 4Subsea
Kofferten samler blant annet inn data som analyseres av 4subseas eksperter, som igjen kommer med sine anbefalinger innen vedlikehold og arbeid via en chat direkte med kunden. – Man kan si det blir som å ta en blodprøve som du får svar på umiddelbart, og så kan du chatte med legen din om hva som bør gjøres videre, sier Jenkins.
Med mål om å endre bransjen
Selskapets ambisjoner stopper da heller ikke i Brasil eller ved internasjonale kontrakter. Med mål om å redefinere måten hele bransjen jobber på, er det offensive mål i sikte for den ti år gamle bedriften, som i dag teller omkring 60 ansatte.
Men Jenkins tror at nettopp selskapets størrelse kan være en stor fordel i dagens marked.
– Å ta i bruk data og drive oljefelt ved hjelp av dem, kommer til å øke fremover i kombinasjon med modellering. Vi har fokus på å ta vare på utstyret under vann, ikke bare optimalisering av produksjonen. Vi har troen på at små, lettbeinte leverandører med teknologiske og spisse løsninger og et sterkt fagmiljø i bunnen, kan ha gode muligheter i dagens bransje, forklarer trønderen.
– Med kombinasjonen av teknologi og flinke folk med lang operasjonell erfaring, har vi stor tro på at vi kan fortsette å utvikle løsninger som operatørene har god nytte av fremover – og som er med på å redefinere hvordan bransjen opererer.
Nyansettelser og større kontor
Lyse fremtidsutsikter til tross, 2016 var et tøft år for 4subsea. Med omkring 25 prosent nedgang i omsetningen endte selskapet for første gang med røde tall på bunnlinjen, og så seg nødt til å nedbemanne med 12 personer.
2017 har så langt vært bedre enn fjoråret, mens budsjettet er 10 prosent høyere enn i fjor – på i overkant av 100 millioner kroner.
Tidligere i år sikret selskapet seg rammekontrakt med Statoil og Odfjell-kontrakt på Maria-feltet. Avtalen innebærer blant annet overvåkning av boringen ved seks brønner på Maria-feltet. Også ved Snorre B fikk selskapet napp, da Statoil delte ut kontrakt.
– Vi ligger greit an, og er på budsjettet i driftsinntekter. På enkelte områder ligger vi allerede litt foran, men alt i alt er vi i rute, forteller den daglige lederen.
Tall i millioner kronerÅrsresultat 2016Årsresultat 2015Endring i prosent
Driftsinntekter97,5129-24,4
Driftsresultat-1,98,4-
Resultat før skatt-2,68,1-
Han opplever at markedet i Norge har stabilisert seg, og oppsummerer 2016 som et unikt år, der alle gjorde “ingenting”.
– Det var et veldig merkelig år. Men for vår del kan vi trekke paralleller til for eksempel en bil – alle kan hoppe over servicen ett år, men før eller senere må bilen sjekkes. Ellers stopper den, forklarer Jenkins, som etter fjoråret med nedbemanning kan glede seg over nye kolleger i 2017.
– Vi har allerede ansatt 6-7 nye i år. Dette er folk som kommer inn med ny og fremtidsrettet kompetanse, og vi ser også på videre utvidelse i tiden fremover. Til våren flytter vi inn i nye og større lokaler, så vi ser absolutt for oss en vekst fremover, sier sjefen.
– Vår bekymring er manglende risikovurdering og konsekvenser dette kan få. På plattformen er det mange ting å ta tak i. Vi har, som alle andre på norsk sokkel, kuttet drifts- og vedlikeholdsbudsjettet offshore betydelig de siste årene. Grensen for hva som er forsvarlig nærmer seg. HMS må være mer enn fine ord i festtaler. Å kutte bemanning øker risikoen for storulykke, slik vi ser det, sier Magne Johnsen, hovedverneombud på Kristin-plattformen på Haltenbanken i Norskehavet til Stavanger Aftenblad.
Johnsen påpeker at de ansatte på Kristin-plattformen har mange viktige oppgaver som må gjennomføres og ingen hender å miste. Arbeidsmiljøutvalget på Kristin vedtok før sommeren at denne reduksjonen ikke er forsvarlig, med tanke på liv og helse.
– Ingen risikovurdering
Statoil-ledelsen mente at arbeidsmiljøutvalget på Kristin-plattformen manglet vedtakskompetanse og anket avgjørelsen til Petroleumstilsynet, Ptil, for å få vedtaket erklært ugyldig. Dette fikk Statoil ledelse støtte for. Arbeidstakerne har nå klaget vedtaket fra Ptil inn til Arbeids- og sosialdepartementet.
– Vi støtter ikke de foreslåtte bemanningskuttene på Kristin-plattformen. Det er ikke gjennomført risikovurdering av hvilke konsekvenser dette får. Vi mener dette går utover sikkerheten i kranoperasjoner ombord. Vedlikehold og ledelse vil også bli rammet, og vi vet ikke hvordan oppgavene skal gjennomføres fullt forsvarlig med færre folk, sier Johnsen.
430 ansatte berøres
I sin sokkelnedbemanning skal altså Statoil kutte 3-4 stillinger per plattform, noe som medfører at mellom 9 og 12 personer tas bort fra plattformene. iltakene skal gjennomføres innen 2019 og innebærer at vel 430 offshoreansatte berøres.
Statoil har på sin side vært bekymret for at den uavklarte situasjonen kunne gå utover den øvrige sokkelnedbemanningen og har i brev truet med at Kristin-saken kunne få betydning også for oppstarten av Johan Sverdrup. Dette siden deler av de ansatte som nedbemannes på andre plattformer skal over på Johan Sverdrup-plattformen.
Det kommer fram i en tvistesak mellom AMU (Arbeidsmiljøutvalget) på Kristin-plattformen og Statoil, som har vært behandlet i Petroleumstilsynet (Ptil), skriver Stavanger Aftenblad.
Ifølge Statoil-ledelsen kan lang saksbehandlingstid i tvistesaken true framdriften i blant annet Johan Sverdrup-prosjektet. Dette fordi Statoil skal oppbemanne Johan Sverdrup blant annet med folk fra eksisterende felt, som skal nedbemannes.
«Alvorlig for Statoil»
«Det vil være alvorlig for Statoil ved at en da kan komme opp i den situasjonen at selskapet må gjennom nyansettelser med mulig oppsigelse av det samme personellet, når klagen er endelig avgjort,» skriver direktør for sikkerhet og bærekraft Øystein Arvid Håland i Statoil i et brev til Ptil
– Vi har behov for nye medarbeidere på Johan Sverdrup. Hele prosessen bygger opp under at vi lyser ut stillinger på Sverdrup som folk kan søke på. Hvis en person forlater en plattform så må vi erstatningsrekruttere, sier Håland til Aftenbladet.
Hvis stillinger i etterkant blir faset ut, ville Statoil risikert å måtte si vedkommende opp igjen. Det ville blitt en håpløs situasjon, mener Håland.
– Derfor sier vi at dersom dette gir oppsettende virkning kan det gi en konsekvens for andre installasjoner. Her har vi fått medhold hos tilsynsmyndighetene, og det betyr at prosessen går videre som planlagt. Vi skal oppbemanne Sverdrup blant annet med folk fra eksisterende felt.
Påla Statoil å stoppe kutt
AMU på Kristin-plattformen påla i mai Statoil å stoppe bemanningskuttene. De mener at å fjerne en dekksarbeider og plan- og vedlikeholdslederen vil øke faren for en storulykke.
Statoil anket vedtaket inn for Petroleumstilsynet, og fikk medhold. AMU på Kristin-plattformen har etter dette klaget på Ptil som de mener «har sviktet sin primæroppgave». Så nå går tvisten videre til Arbeids- og sosialdepartementet.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
