Kategoriarkiv: Enerwekat

EU kan skjerpe fornybarmålet

EUs klimasjef Miguel Arias Cañete har troen på en oppjustering av fornybarmålet. Medlemslandene er på gli, mener han. EU har i dag et mål om minst 27 prosent fornybar energi innen 2030. Nå er det på tide å jekke målet opp et hakk, mener Arias. Han viser til at vindmøller og solcellepaneler er blitt dramatisk mye billigere de siste årene. Det gjør at EU kan oppjustere energimålene uten å måtte bruke mer penger på det enn de i utgangspunktet hadde tenkt. EU er allerede inne i sluttforhandlinger om en revisjon av målene. I disse forhandlingene har EU-parlamentet gått inn for å oppjustere fornybarmålet til 35 prosent. EUs medlemsland har derimot holdt igjen, men nå mener Arias at de er på gli. Da saken var oppe til diskusjon på EUs uformelle energiministermøte i Sofia torsdag, kom allslags tall på bordet, forteller han. – Noen medlemsland støtter EU-parlamentets forslag om 35 prosent. Andre ønsker å holde det på 27 prosent. Men det føles som det er bevegelse mot høyere tall enn 27 prosent, sier Arias. EU har også et eget mål for energisparing som kan ligge an til å bli skjerpet. Arias understreker likevel at forhandlingene er vanskelige. En avklaring er ventet i løpet av året. (©NTB)

Etterlengtet løft: Studentene søker petroleumsfag ved NTNU igjen

Tallene fra Samordna opptak er klare, og de viser en gledelig utvikling for petroleumsfagene. – Vi har på NTNU en gledelig økning på 17 prosent på søkere pr. studieplass, sier Egil Tjåland ved NTNU til enerWE. NTNU har satt opp 20 studieplasser på petroleumsfag, og de har totalt fått 432 søknader. 33 av disse har Petroleumsfag som første valg. Det er Tjåland og NTNU svært glad for. – I tillegg ser vi det nå endelig er en økning i det totale antall søkere, noe som ikke har skjedd siden 2013, sier Tjåland. Det har vært stor bekymring i bransjen om at alt for få unge ønsker å søke på fag som er direkte relevante for olje- og gassbransjen. Det har fått NTNU til å ta grep, og Arild Nystad fra NTNU har tidligere fortalt til enerWE at de har satset på tverrfaglige prosjekter for å eksponere flere studenter for utfordringene og mulighetene i bransjen. – Hovedbudskapet er at trenden er endelig er snudd, sier Tjåland. Totalt har 142.004 personer søkt høyere utdanning i år, og det er en økning på 4,7 prosent sammenlignet med i fjor. Les også: – De to-tre siste årene har det vært veldig vanskelig å få inn nok studenter, og noen faller fra underveis – Innlysende at studentene skygger banen om beskjeden er at Norge ikke har en oljefremtid 10 grunner til å velge petroleumsfag Få norske søkere til petroleumsfag på NTNU

– Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad ved utgangen av første kvartal som i år

Den totale fyllingsgraden i kraftmagasinene lå omtrent på normalen ved årsskiftet, men sank kraftig i løpet av første kvartal. NVE forteller i en pressemelding at ved utgangen av kvartalet lå fyllingsgraden 8,8 prosentpoeng under normalt, og spesielt i Midt-Norge var ressurssituasjonen knapp. – Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad ved utgangen av første kvartal som i år, kommenterer Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud. Også i resten av landet har kalde temperaturer og lite nedbør påvirket fyllingsgraden. – Størsteparten av nedbøren kom i lavlandet i Sør-Norge, i områder uten store kraftmagasiner, fortsetter Sanderud. Det kalde været bidro til en økning i kraftforbruket. I Norge endte forbruket på 42,1 TWh, noe som var 2,8 TWh høyere enn samme kvartal året før. Til tross for mindre nedbør, økte produksjonen i norske vannkraftverk. Totalt sett hadde Norge en nettoeksport i første kvartal. Imidlertid har Norge nå hatt fem uker på rad med nettoimport. Dette henger sammen med kaldt vær, en knapp ressurssituasjon i deler av landet og relativt høy vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark. – Dette viser viktigheten av at Norge er forbundet med resten av Europa via mellomlandsforbindelser. Da kan vi importere den kraften vi har behov for når det er lite tilgjengelig vannkraft her til lands, sier Sanderud. Kraftprisene i Norge lå rundt 25 prosent høyere sammenlignet med samme kvartal året før. NVE oppsummerer rapporten slik: Lave temperaturer og lite nedbør Kaldt vær bidro til økning i kraftforbruk Normalt energiinnhold fra snø ved utgangen av første kvartal Normale forhold for mark- og grunnvann Kraftig reduksjon i fyllingsgraden i Norge Normal ressurssituasjon i Sør-Norge Knapp ressurssituasjon i Midt- og Nord-Norge 3,2 TWh mer produsert kraft enn i første kvartal 2017 Prisene lå rundt 25% høyere enn i første kvartal 2017 Lave temperaturer og økte CO2-priser gav høye kraftpriser Her kan du laste ned og lese hele Kraftsituasjonsrapporten for årets første kvartal. Les også: Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge

– Nå som det går lite vann gjennom kraftturbinene får vi produsert mindre strøm.

Hvorfor er strømprisene høyere i vinter enn de var for ett år siden? Vi gikk inn i 2018 med god hydrologisk balanse, men hvordan ligger det an med denne nå etter den kalde vinteren? Vi gir deg svarene på dette og mer i vår markedskommentar spilt inn på Vinstra 17. april 2018.

Ingen gadd å melde seg på til høring om Statoils navnebytte til Equinor

Statoils navnebytte bør utsettes til Stortinget har drøftet saken, mener Ap og Sp. Men ingen var påmeldt til torsdagens komitéhøring i saken. Dermed tyder alt på at det blir en kort seanse i energi- og miljøkomiteen senere torsdag. Det er satt av ti minutter til en redegjørelse fra olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp), og 20 minutter til spørsmål fra komiteen. I midten av mars ble det kjent at Statoil ønsker å bytte navn til Equinor. Den mildt sagt magre oppslutningen om høringen viser at de fleste er enig i at navnebyttet ikke er en sak for Stortinget, ifølge komiteens andre nestleder Tina Bru (H). – Man kan mene hva man vil om Statoils nye navn. Men at Stortinget skal bestemme om det er et godt eller dårlig navn, er en ugrei måte å drive statlig eierskap på med et børsnotert selskap, sier hun til NTB. Senterpartiets Marit Arnstad og Arbeiderpartiets Espen Barth Eide la nylig fram forslaget om at navnebyttet bør utsettes inntil «saken er redegjort for og drøftet i Stortinget». – Jeg kan minne om at Arbeiderpartiet tidligere har vært opptatt av å beholde Statoil-navnet. Høyre har lenge hatt et ønske om å fjerne «stat» fra Statoil, sa Støre til Dagens Næringsliv i mars. Bru skulle ønsket seg at Ap var mer opptatt av å skape en mer konkurransedyktig oljenæring. – Det er det som er viktig, ikke hva selskapet ønsker å hete, og at Ap ikke liker det navnet, sier hun. (©NTB)

Vil ikke trekke kraftkabel-søknad

Rødgrønne Oslo er deleier i selskapet som står bak planene om en ny kraftkabel fra Norge. Kabelen er omstridt, men byrådet vil ikke be om at søknaden trekkes. Hydro, Kværner, Norsk Industri og LO er alle kritiske til NorthConnects planlagte kraftkabel mellom Norge og Skottland. På Stortinget mener Rødt, SV og Senterpartiet at selskapets konsesjonssøknad må stilles i bero eller avslås, et syn som deles av en lang rekke ordførere og fylkeslag i Ap. Men da saken var oppe til ny behandling i forbindelse med et representantforslag fra Rødt på Stortinget torsdag, viste Arbeiderpartiets Runar Sjåstad til avtalen med regjeringspartiene om EUs tredje energimarkedspakke, energibyrået Acer og kraftkabler til utlandet. – Avtalen Ap og MDG har med regjeringspartiene er en bedre måte å behandle disse spørsmålene på enn gjennom løsrevne dokument 8-forslag, sa han. Omkamp i Oslo Nå vender Rødt og Bjørnar Moxnes blikket mot Oslo bystyre og et forslag partiet har til behandling der. E-CO Energi – heleid av Oslo kommune – er nemlig blant de fire eierne i NorthConnect, som står bak søknaden om den omstridte kraftkabelen mellom Sima i Hardanger og Peterhead i Skottland. Og Oslo styres som kjent av et rødgrønt byråd. – Oslo kommune bør gjennom sitt eierskap jobbe for å stanse utbyggingen av NorthConnect. Får man ikke gjennomslag for det, bør Oslo selge seg ut av prosjektet. Norsk natur og stabile kraftpriser er viktigere enn muligheten for kortsiktig profitt, sier Rødts gruppeleder Eivor Evenrud til NTB. Sier nei Byråd for næring og eierskap i Oslo kommune, Arbeiderpartiets Kjetil Lund, sier blankt nei til forslaget fra Rødt. – Som næringsbyråd og eier av E-CO har jeg et ansvar for å ta vare på kommunens og innbyggerne i Oslos økonomiske interesser. Det er ikke aktuelt å selge seg ned i E-CO. Vi har tvert imot nettopp foreslått å slå selskapet sammen med Hafslund, sier han. Å initiere en prosess med tanke på å trekke konsesjonssøknaden som nå er til behandling hos NVE, kommer ifølge Lund heller ikke på tale. – I avtalen som Ap og MDG har inngått på Stortinget er det lagt opp til at det offentlige skal overta eierskapet til utenlandskablene. Oppfølgingen av avtalen ligger nå hos regjeringen. E-CO er bare en av fire partnere her, sier han. Kritikk Aluminiumsprodusenten Norsk Hydro gir i sitt høringssvar uttrykk for at kraftkabelen fra Norge til Skottland kan bidra til økt strømpris og svekket forsyningssikkerhet. – Kabelen har betydelig kapasitet, og det må forventes betydelige endringer i kraftflyt mellom Norge og Storbritannia, noe som påvirker systemdriften i Norge og dermed både priser og tariffer for Hydros verk, skriver Stein Øvstebø, Hydros leder for kraftsystemer, nett og konsesjoner, i en epost til Klassekampen. Også NHO-organisasjonen Norsk Industri er kritisk til kabelen, og mener prosjektet vil påføre store kraftforbrukere en betydelig markeds- og systemkostnadsrisiko, framholder organisasjonen i sitt høringssvar. LO-skepsis Også fra LO og flere av organisasjonens forbud er skepsisen stor. EL- og IT-forbundet mener prosjektet innebærer en privatisering av kraftnettet, mens LO i sitt høringssvar blant annet trekker fram at de nye kablene hver for seg har en kapasitet på 80 prosent av de fire kablene som i dag knytter Norge til det danske kraftnettet, ifølge E24. For Kværner på Stord er det selve traseen som blir problematisk. Kabelen vil nemlig sveipe innom områder der selskapet tidligere har ankret opp store prosjekter, som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen, melder Sysla.no. NVEs høringsfrist for NorthConnect gikk ut 15. april, men nettoperatøren Statnett har ifølge E24 fått utsatt frist. (©NTB)

Tekniske problemer ga lavere olje- og gassproduksjon i mars

Oljedirektoratet har lagt frem sin månedlige oversikt over produksjonen på norsk sokkel, og de viser et litt skuffende resultat for mars måned. Foreløpige tall viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1,9 millioner fat olje, NGL og kondensat. Det er en nedgang på 46.000 fat sammenlignet med mars. Gassalget var noe bedre. Totalt ble det solgt 10,9 milliarder standard kubikkmeter med gass, og det er 0,8 milliarder mer enn i februar. Oljeproduksjonen er ca. fem prosent under det Oljedirektoratet har i sin prognose. De viktigste årsakene oppgis å være at det er tekniske problem på noen felt. Så langt i år har det blitt produsert 60,3 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter på norsk sokkel. Det er 2,1 millioner lavere enn på samme tid i fjor. Gassen utgjør nå mer enn oljen. Av de 60,3 millioner oljeekvivalentene utgjør oljen 22,5 og gassen 32,2, mens NGL og kondensat utgjør 5,6 millioner oljeekvivalenter. Oljeproduksjon Væskeproduksjon Gassproduksjon

– Når uhellet er ute trenger du automatisk varsling og raskere redning!

Sol og båtliv nærmer seg med stormskritt, men med varmen følger også høysesong for dødsulykker på sjøen. Statistikk fra Redningsselskapet viser at 17 personer har omkommet på sjøen de siste tre månedene, et antall som forventes å stige i takt med at den norske befolkning sjøsetter båten for sommeren. Salgssjef i Marine Safety, Sam Aasland, håper trenden snur når selskapets system for bedre varsling og raskere redning på sjøen, AIS-Rescue, endelig lanseres for fritidsmarkedet. -Vi har i lang tid ønsket å lansere et system som gjør livet tryggere for nordmenn som liker å ferdes på sjøen. Det satses enormt på AIS-infrastrukturen i Norge nå – basestasjoner settes opp langs hele kysten og flere satellitter skytes opp for å overvåke havområdene. Det er denne infrastrukturen vi nå ønsker å benytte for å redde liv. -Hvor lang tid har det tatt å utvikle AIS-Rescue? -Selve prosessen har tatt to år, men for første gang har vi nå en infrastruktur som håndterer automatisk varsling. Det må med andre ord ikke trykkes på en knapp for at varsling skal skje, AIS-senderen aktiveres på egenhånd om redningsvesten åpner seg eller treffer vann. Dette er et system som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, så vi har samarbeidet intensivt med Kystverket, Redningsselskapet og Hovedredningssentralen slik alle funksjoner som omfatter dekning, kommunikasjon og varsling fungerer. Med støtte fra Innovasjon Norge i ryggen kan vi nå endelig lansere systemet for bruk i fritidsbåter. Varsler automatisk fartøy med AIS-utstyr tilkoblet kartplotter og kontaktpersoner på smarttelefonen AIS-Rescue benytter seg av det globale AIS-systemet (Automatic Identification System), mest kjent som «verdens antikollisjonssystem for skipstrafikk». Fartøyer med utstyr for AIS installert ombord sender kontinuerlig ut informasjon om identitet, posisjon og kurs over VHF-båndet, og Sam Aasland forteller at AIS-Rescue nå benytter denne teknologien for å bedre båtfolkets personlige sikkerhet til sjøs. -AIS-Rescue utnytter rett og slett den eksisterende teknologiske infrastrukturen i systemet via AIS-senderen som monteres i redningsvesten. Ved en mann overbord-situasjon vil senderen automatisk sende ut varsel til fartøyer med AIS-utstyr, samt varsle mennesker i nærheten med AIS-Rescue installert på smarttelefonen. AIS og AIS-Rescue gjør båtlivet sikrere Med AIS-Rescue vil senderen i redningsvesten bli registrert med navn og kontaktperson. Om ulykken skulle være ute, vil et VHF-alarmsignal sendes via basestasjoner til smarttelefonen til utvalgte kontaktpersoner, samt personer med systemet/appen i nærheten. De som varsles vil umiddelbart ha identifikasjon, posisjon for ulykkessted, kontaktinformasjon og kontaktpersoner tilgjengelig for bruk ved redning. Sam Aasland forteller at Marine Safety i første omgang vil lansere AIS-Rescue med to produkter; AIS-Rescue og AIS-Rescue PRO. Begge produktene kan lastes ned til smarttelefoner med IOS (Apple) eller Android som operativsystem. -Vi ønsker at terskelen for å praktisere et sikrere båtliv skal være lavest mulig, og derfor er AIS-Rescue gratis. AIS-PRO innehar flere funksjoner og vil derfor ha en rimelig pris. Med AIS-Rescue og en AIS-sender montert i redningsvesten vet både du og dine nærmeste at sjansen er større for at noen er på vei, hvis ulykken plutselig skjer. Vi håper systemet vil bidra til å gjøre båtlivet tryggere for folk som ferdes på sjøen i fritiden, avslutter Aasland. Les også: Din beste kompis på sjøen veier 92 gram 

Statoil oppgraderer lagerskip for godt over en milliard kroner

Statoil forteller i en pressemelding at de på vegne av partnerne i Njord-lisensen tildeler Aibel en kontrakt for oppgraderingen av lagerskipet Njord Bravo i Norskehavet. Den har en verdi på ca 1.3 milliarder kroner. – Vi er glade for at vi i dag kan tildele Aibel dette oppdraget. Aibel har flere gode leveranser bak seg og har vist at de har både kompetanse og evne til å håndtere denne type komplekse prosjekter, sier direktør for prosjektutvikling Torger Rød i Statoil. Lagerskipet klargjøres nå for videre drift av Njord og Hyme samt tilknytning av Bauge og Fenja som er to nye feltutbygginger i Norskehavet. Jobben innebærer betydelig opprustning og vedlikehold av skipet. I tillegg skal det installeres utstyr ombord for å redusere utslipp til luft ved hjelp av et VOC anlegg. Aibel vil starte arbeidet umiddelbart og lagerskipet er ventet å ankomme verftet i Haugesund i begynnelsen av juli 2018. På topp vil prosjektet engasjere rundt 600 medarbeidere. Njord Bravo skal etter planen leveres ferdig årsskiftet 2019/2020. Njord-feltet ble satt i produksjon i 1997. Både plattformen og lagerskipet settes nå i stand for å kunne gjenbrukes i nye tjue år. Oppstart på feltet er planlagt høsten 2020.

Statoil fikk dypvannslisenser i Mexico

Statoil forteller i en pressemelding at de har blitt tildelt blokk 1 og 3 i Salinabassenget i Mexicos første budrunde for letelisenser i dypvannsområder. Blokkene strekker seg over et område på omkring 5.650 kvadratkilometer i de stort sett uutforskede dypvannsområdene i Salinabassenget. Statoil blir operatør for blokk 1 og 3, med 33,4 prosent eierandel, mens de resterende andelene er likt fordelt mellom partnerne BP og Total. Lisensene ble tildelt i en åpen budrunde. Til sammen 10 dypvannsblokker ble lagt ut for bud, der fire var i Perdido-området, og seks i Salinabassenget. De tildelte blokkene ligger på omkring 900-3.200 meters havdyp. Dette er Mexicos første budrunde for letelisenser på dypt vann. – At Mexico åpner for utenlandske aktører gir bransjen store muligheter. Vi er derfor fornøyd med å sikre en tidlig posisjon. Tildelingen gir Statoil tilgang til et betydelig areal i et uutforsket område. Blokkene er i all hovedsak uutforsket, med betydelig usikkerhet knyttet til undergrunnen, men med potensial til å åpne en ny letemodell, sier Tore Løseth, Statoils direktør for leting i USA og Mexico. I vinnerbudene for blokk 1 og 3 bød Statoil og partnerne en ytterligere royalty på 10 prosent på mulige framtidige inntekter og et ytterligere arbeidsprogram tilsvarende 1 brønn per blokk. Hver blokk har også et minimum arbeidsprogram definert av myndighetene som omfatter forskjellig geologiske arbeid, men ingen brønner. – Dypvannsbudrunden avslutter Mexicos historiske Runde 1. Vi begynner å se resultatene av Mexicos omfattende energireform. Statoil har et langsiktig perspektiv i Mexico, og vi ser fram til å bidra til å utvikle energisektoren ved å studere de tildelte blokkene, sier Løseth.