Etter en måneds stans startet produksjonen opp igjen på Goliat-plattformen i Barentshavet natt til tirsdag.
Driften på Goliat har vært stengt siden strømbruddet fredag 26. august, som førte til evakuering og pålegg om gransking. En gassalarm detekterte gass i feil område, plattformen mistet kraftforsyingen og halvparten av arbeiderne ble evakuert til land. Hver dag uten produksjon skal ha kostet operatøren Eni, og partner Statoil, 40 millioner kroner.
– Det er forventet at feltet vil være i full produksjon innen kort tid, med full reinjeksjon av produsert vann og gass, skriver Eni i en pressemelding tirsdag.
Etter hendelsen i august ble det rettet kritikk mot Eni. Fagforeningen Safe sa de ansatte ikke stolte på at ledelsen hadde tilstrekkelig kontroll på sikkerheten på plattformen.
I ettertid har blitt kjent den italienske operatøren Eni Norge allerede i juni erkjente at det har vært utilstrekkelig risikoforståelse på alle nivåer i virksomheten.
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn tolv hendelser og kommet inn flere bekymringsmeldinger.
Petroleumstilsynet krevde utbedringer før en oppstart kunne skje. I samarbeid med de ansatte har Eni tilfredsstilt kravene som er blitt stilt.
Usikkerheten rundt oljeprisen er meget stor, og den kan like godt falle ned på 30-tallet igjen som skyte i været. Oljeanalytikere mener en frys i produksjonen vil være positiv, men tviler på at det vil skje.
– Det er ekstrem usikkerhet i markedet nå. Flere tror Saudi-Arabia driver et spill for igjen å legge skylden på Iran. Saudi-Arabia vet at Iran ikke vil fryse produksjonen, sier DNBs oljeanalytiker Torbjørn Kjus til Dagens Næringsliv.
Oljekartellet OPEC har denne uken møter på sidelinjen av Energy Forum (IEF15) i Algerie. Saudi-Arabia kom samtidig med signaler om at landet er villig til å fryse produksjonen på januarnivå, mot at Iran også fryser sin produksjon.
– Det vil helt klart være veldig positivt for oljeprisen. Hvis det virkelig gjennomføres et frysvedtak, kan prisen i slutten av 2017 komme opp i over 70 dollar fatet, sier Kjus. Nordeas oljeanalytiker Thina Saltvedt tror ikke det kommer en beslutning om frys i produksjonen under møtene i Alger, men at det vil komme opp igjen på OPEC-møtet i november.
Petro Arctic gir i en pressemelding i dag klare råd til næringsminister Monica Mæland som leder arbeidet med regjeringens nye havstrategi. Rådene gis på vegne av
350 medlemsbedrifter i hele Nord- Norge.
I følge Petro Arctic kommer den viktigste nasjonale verdiskaping i nord fra petroleumsnæringen. For a? sikre stabile nasjonale inntekter, arbeidsplasser og ringvirkninger fra petroleumsnæringen, påpeker Petro Arctic tre omra?der.
Tydelige positive politiske signaler om langsiktige og stabile rammebetingelser i nord knyttet til petroleumsnæringen
Konsekvensutredning av nye omra?der, herunder LoVeSe og Barentshavet Nord
Ny infrastruktur for gass ma? pa? plass, en styrking av eksisterende LNG-anlegg i Hammerfest og forlenging av dagens gassrørsystemer til Europa gjennom framtidig aktivitet i LoVeSe og Barentshavet.
”I dag setter havnæringene over 225 000 nordmenn i arbeid, og den sta?r for rundt 70 prosent av den totale norske eksporten pa? 850 milliarder per a?r i 2015. Den samlede eksporten fra den tradisjonelle industrien var pa? 36 milliarder kroner fra Nord-Norge i 2014. Legger vi til verdien av produksjonen av olje og gass pa? nordnorsk sokkel pa? 58 milliarder kroner, sa? er vi til sammen oppe i en eksportverdi fra landsdelen pa? hele 94 milliarder kroner.
Nord-Norge har for tiden en kraftig vekst i eksport, blant annet fra fiskerinæringen, noe som bidrar til et løft for utviklingen av landsdelen. Tallene viser at olje- og gassvirksomheten eksporterer mer fra Nord-Norge enn alt annet næringsliv til sammen – det vil derfor være avgjørende i regjeringens nye havstrategi at denne næringen sikres langsiktige og stabile rammebetingelser i nord,” sier direktør Kjell Giæver i leverandørnettverket Petro Arcti
Regjeringen legger neste a?r fram ba?de en havstrategi, en havmelding og oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet.
Havstrategien vil legge vekt pa? næringsutvikling. Havmeldingen skal handle om havets rolle i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Norskehavet-planen er om bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene i dette havomra?det.
Regjeringen jobber med en egen havstrategi som skal legges frem va?ren 2017. Strategien skal se pa? fremtidige muligheter for næringsaktivitet i havet, og den skal kartlegge hvordan myndighetene pa? en bærekraftig ma?te best kan legge til rette for videre vekst og arbeidsplasser i havnæringene.
En viktig del av havstrategien til regjeringen handler om bærekraft. Petro Arctic med sitt sterke sta?sted i nord er opptatt av og sikre en miljømessig bærekraftig utvikling av havomra?dene i Norskehavet og Barentshavet, sammen med øvrige næringer.
Utviklingen av havomra?dene i nord skal ligge i verdenstoppen pa? disse omra?dene.
«Norsk sjømatnæring og petroleumsnæringen er i verdenstoppen na?r det gjelder bærekraft og miljø. Mye av a?rsaken til dette er godt politisk ha?ndverk og stabile rammebetingelser. Utviklingen av havomra?dene i nord skal ligge i verdenstoppen pa? disse omra?dene, sier Kjell Giæver. Spesielt innen energiforbruk og utslipp ligger det et betydelig mulighetsrom i va?re tilbakemeldinger til regjeringenes pa?ga?ende arbeid, vi har pekt pa? følgende muligheter.” avslutter Giæver.
Regjeringspartiene er ikke kommet til en enighet om drivstoffavgiftene, slik det var planlagt før statsbudsjettet legges fram i oktober.
– Jeg skal være så ærlig å si at nettopp klima- og miljøaspektet er et område der det er ganske stor avstand mellom de fire partiene, og det er naturlig nok et krevende tema, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK.
Frp er villige til å øke drivstoffavgiften per liter med 35 øre for diesel og 15 øre for bensin for å bidra til regjeringens mål om et grønt skifte. Det er litt mer enn det KrF foreslo i årets budsjett og betydelig mye mindre enn det Venstre foreslo, ifølge kanalen.
– Jeg syns at vi har hatt gode samtaler rundt disse spørsmålene, og jeg mener vi har et godt grunnlag for å bli enige etter hvert, sier statsminister Erna Solberg.
Strømkundene skal nå fa? bedre vilkår i strømavtalen sin. Dette vil bidra til a? gjøre strømmarkedet enklere og tryggere for forbrukerkunder.
Energi Norge og Forbrukerombudet er enige om endringer i standardvilkår for strøm i avtaler mellom forbrukerne og kraftleverandører.
De nye vilkårene er bedre for forbrukerne på flere områder:
Alle strømkunder skal nå fa? direkte varsel på? e-post, SMS eller lignende dersom leverandøren endrer strømprisen, eller gjør andre endringer i strømavtalen.
For kunder som ønsker a? ga? ut av fastprisavtaler eller avtaler med bindingstid, skal det nå gå tydelig frem av vilkårene hvordan selskapet beregner hvor mye kunden må betale for dette.
Betalingsvilkår skal gå klart og tydelig frem av avtalen. Dette er spesielt viktig i avtaler med forskuddsbetaling. Modellen for beregning av hvor mye selskapet kan kreve i forskuddsbetaling, skal følge forskrift fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat
Kunder på fastprisavtaler og andre avtaler som løper ut etter en bestemt tidsperiode, skal slippe å bli overført til dyr “ventestrøm” fra nettselskapet
– Kan hindre tvister
– De oppdaterte vilkårene vil gjøre det klarere for forbrukerne hvilke vilkår som gjelder ved kjøp av strøm. De vil også sikre at forbrukerne får varsel om endringer i priser og betingelser, sier juridisk direktør i Forbrukerombudet Frode Elton Haug, og legger til:
– Vi ha?per dette kan styrke strømmarkedet og bidra til a? hindre tvister mellom forbrukere og strømselskap i framtiden
Enklere avtaler for alle parter
Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge mener endringene bidrar til enklere og mer rasjonelle avtaler ba?de for strømkundene og leverandørene.
– For eksempel kan avtaler som går ut, videreføres pa? spottpris med et fast tillegg. Det er gunstigere både for kundene og for leverandørene. I tillegg har vi fått klare regler for hva kunder må? betale ved brudd pa? bindingstid, seier Ulseth.
Straumselskapa skal ta de nye standardvilkårene i bruk snarest mulig og senest innen 1. januar 2017.
For å få lov til å operere på norsk sokkel kan enkelte rigger bli pålagt å sveise igjen vinduer. Rundt 100 flytende rigger skal undersøkes på nytt etter dødsulykken på en COSL-rigg i fjor.
En 53 år gammel arbeider mistet livet, mens fire andre ble lettere skadd da en kjempebølge traff riggen COSL Innovator på Troll-feltet den 30. desember i fjor.
I sin gransking av dødsulykken fant Petroleumstilsynet to alvorlige regelverksbrudd, og konkluderte med at overbygget på riggen ikke tålte kreftene fra bølgen. Nå blir enkelte rigger pålagt av DNV GL, som godkjenner og klassifiserer rigger over hele verden, å sveise igjen vinduer før vinteren for å eliminere den viktigste risikoen for tilsvarende ulykker, skriver Teknisk Ukeblad og NRK.
Nye retningslinjer gjør at rundt 100 flyterigger av lignende type som COSL Innovator, skal gjennomgås på nytt. Det som skal sjekkes og regnes ut, er klaringen mellom høyeste bølgetopp og underkanten av det nederste dekket, såkalt air gap.
Det er riggene som ikke kan dokumentere god nok klaring, som vil bli pålagt å modifisere riggen, i første omgang å fjerne vinduer. Rigger kan også bli nektet å operere i områdene med strengest krav, som i Norskehavet og Barentshavet.
– Det aller viktigste er at vinduer i eksponerte områder på riggene, blir sveiset igjen så fort som mulig. Da fjerner vi hovedrisikoen for tilsvarende ulykker. Dersom utregningene viser at andre strukturelle endringer også er nødvendig, vil vi kreve det, men med en lengre tidsfrist, sier direktør Ernst Meyer i DNV-GL.
502 arbeidstakere i til sammen 30 energibedrifter vil være i streik fra fredag morgen dersom partene ikke blir enige om en løsning på konflikten.
EL og IT Forbundet varslet mandag at de trapper opp den pågående streiken med ytterligere 286 ansatte i 14 nye selskaper fra fredag morgen av.
Konflikten dreier seg først og fremst om avspaseringsordningen til beredskapsvaktene i kraftsektoren. Det er KS Bedrift som organiserer energiselskapene.
– Våre medlemmer ønsker å beholde den hviletiden de har i dag, og som våre kolleger i private energiselskaper for lengst har fått tariffestet. Vi håper fortsatt på en løsning, men må trappe opp for å signalisere hvor viktig dette er for beredskapsvaktene, sier forhandlingsleder Bjørn Fornes i EL og IT Forbundet.
Bakgrunnen for uenigheten er regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven, hvor den lovbestemte avspaseringsfaktoren er endret slik at beredskapsvaktene må jobbe sju timer for å få en time avspasering, mot fem slik det har vært fram til i år. Det utgjør omtrent ti færre hviledager i året for en arbeidstaker på beredskapsvakt.
Streiken fører til at utbedring av strømstans kan bli forsinket, men liv og helse, inkludert dyrevelferden, blir tatt hensyn til i uttakene og i behandlinger av dispensasjoner, sier Fornes.
Systemet med at helikopterselskapene som trafikkerer Nordsjøen må betale bøter ved forsinkelser skaper unødvendig stress og må skrotes. Det mener klubbleder i helikopterselskapet CHC.
Fredag la Statoils granskningsgruppe fram sin rapport etter Turøy-ulykken i april. Et av punktene i rapporten omhandlet hvordan kostnadskuttene i den kriserammede oljebransjen kan innvirke på helikoptersikkerheten.
Granskningsgruppen mener blant annet at oljeselskapene må finne andre måter å stimulere helikopterselskapene til punktlighet på enn bøtesystemer som gir negativ effekt og straff.
Klubbleder Hans Petter Jensen i Industri Energi i helikopterselskapet CHC mener rapporten viser at systemet med bøter til helikopterselskapene bør skrotes. Det var CHC som fløy den fatale turen i april.
– Penalty-ordningen stresser organisasjonen unødvendig. Derfor er det bra at de setter søkelyset på det. Men jeg mener hele systemet med straff er feil. Hvis punktligheten er gjennomgående dårlig, så burde konsekvensen være at oljeselskapene finner en annen leverandør, sier Jensen til Stavanger Aftenblad.
Han mener at oljeselskapene og helikopterselskapene burde gå sammen om å finne et system for å unngå bøter.
I helga var Arbeiderpartiets fylkesstyrer i Nordland, Troms og Finnmark samla på Sommarøya, hvor et felles standpunkt om oljeboring utenfor Lofoten Vesterålen og Senja var på agendaen. Dette melder Natur og Ungdom i en pressemelding.
Søndag formiddag ble det klart at en slik nordnorsk enighet ikke var mulig. I motsetning til Nordland og Finnmark, ville ikke Troms AP si ja til konsekvensutredning. De vil heller ta det videre til et representantskapsmøte i November, der det er gode muligheter for et olje-nei.
– Vi er skuffet over at det ikke kunne bli enighet om si ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har allerede nok kunnskap til å si nei til oljeboring. En konsekvensutredning er bare et påskudd for å sette i gang oljeriggene, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom.
På helgas møte var det en ting som var tydelig: Ungdommen ønsker en oljefri framtid. Både Natur og Ungdom og AUF stilte opp for å si klart ifra om at oljeboring ikke hører hjemme i en fornybar framtid i nord.
– Vi vet hvilke konsekvenser oljeboring vil ha for et av verdens viktigste fiskeområder. Framtida ligger i fornybare næringer, slik som fiskeri. Det er det Arbeiderpartiet må satse på, fortsetter Skjoldvær
Troms AUF er fornøyd med at moderpartiet ikke fulgte etter Nordland og Finnmark i å si ja til konsekvensutredning.
– Vi mener dette er det beste utgangspunktet for å sikre at Arbeiderpartiet går inn for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå fortsetter arbeidet videre inn mot representantskapet der vi vil kjempe hardt for gjennomslag. Troms sier ja til mye mer enn vi sier nei til når vi ønsker en oljefri fremtid, sier Eirin Kjær, leder i Troms AUF
– Det er bra AUF holder Arbeiderpartiet i nakken på denne saken. Vi ungdom må stå sammen for å ta vare på vår felles framtid. Arbeiderpartiet må si ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, avslutter Skjoldvær
– En stor forskjell mellom MDG og Venstre er at de vil ha null vekst, mens Venstre vil ha grønn vekst, sier sentralstyremedlem Guri Melby etter angrepet fra Rasmus Hansson lørdag.
– Det er fullt mulig å skape flere arbeidsplasser og samtidig få ned klimautslippene, mener Melby.
Hansson sa lørdag at MDG «vil holde seg langt unna» et grønt skatteskifte der miljøavgifter veksles inn i generelle skattelettelser. I stedet ønsker MDG klimabelønning – der inntektene fra økt bensinavgift betales tilbake som et likt beløp til alle.
Melby sier at MDGs modell ikke er et grønt skifte.
– Det må bli mer lønnsomt å velge grønne løsninger i hverdagen innenfor for eksempel transport. Transportsektoren står for en tredel av utslippene, sier hun.
