Gigantarrangementet ONS neste uke blir grønnere enn noen gang, lover arrangørene. World Wide Fund for Nature (WWF) er med for første gang, i håp om å nå fram til bransjen.
Offshore Northern Seas (ONS) trakk rekordmange besøkende forrige gang, 92.000 personer, i 2014. Når de åpner mandag, lover ONS-general Leif Johan Sevland at det blir et bredere innslag av grønn tenkning og teknologi og miljø enn før:
– Alle som jobber med energi bør spille på lag. Alle i olje- og gassbransjen ønsker å produsere så ren energi som mulig. Her er det høyt under taket og godt rom for meningsutveksling, sier Sevland til NTB.
Innpakning
WWF-leder Nina Jensen deltar i år for første gang, men lar seg ikke imponere av oljebransjens engasjement. «Grønt innpakningspapir», kaller hun det:
– Dette er en bransje som ikke har tatt inn over seg hva som faktisk skjer i verden, det viser ONS-programmet med all mulig tydelighet, sier Jensen.
Hun mener oljeselskapene nå viser en større interesse for miljøet, fordi de ser hvilken vei det går. – Vi vil bidra til at prosessen går raskere, varsler hun.
Sevland er ikke med på at større ONS-områder til fornybar energi og mer oppmerksomhet rundt miljø, ikke stikker så dypt:
– Det er en genuin interesse i industrien for å produsere olje og gass på en ren måte. I Norge er bransjen blant de minst forurensende i verden.
Tendens
Jensen er enig at de ansatte i bransjen sikkert har gode intensjoner:
– Problemet er at de er i en tilstand av komplett fornektelse. Mange er nok genuint interessert, men sannheten er at for å virkelig hjelpe, må de fjerne livsgrunnlaget sitt. Det skal det mye til å få en bransje til å gjøre.
Jensen sier hun møter en holdning der «klima liksom bare er noe slitsomme aktivister maser om».
– Dette handler ikke om hva vi vil at de skal gjøre, dette skjer uansett. Verden lengter ikke etter fossile produkter fra Norge, den vil ha billig energi. Norsk oljebransje blir utkonkurrert. Det er bare å åpne aviser og se hva som skjer i den store verden, alt som skjer innen teknologi, fornybar energi og batterier.
Hun poengterer at det er positive tendenser:
– Vi ser en vridning i oljebransjen mot fornybar energi. Anslagsvis 75 prosent av dem som jobber der kan omstilles til nye bransjer og områder, så det er store muligheter. Men valgene må tas nå, det er andre tider. Vi kan ikke spise med gullskje hele livet. Jeg gleder meg til å realitetsorientere folk når det gjelder ONS.
Realiteter
Både oljebransjen og miljøforkjempere hevder å sitte på sannheten:
– Verden trenger fossil energi, og vi kommer til å produsere olje og gass i 50 år framover. Energiproduksjonen må være renere og billigere enn før, det er vi klar over, der har vi en utfordring. Men olje- og gassnæringen er en del av løsningen og ikke en del av problemet, sier Sevland.
Jensens mål er å komme oppfatningen til livs:
– Over 1 milliard mennesker mangler energi. Da er det mye bedre at de får solenergi produsert lokalt i Afrika enn å forsyne dem med olje og gass pumpet opp og fraktet fra Arktis. Det tar dessuten under ett år å sette opp en solcellepark, så da ser jeg ikke logikken i bruke over 20 år på å bygge ut nye oljefelt. Dessuten blir kloden vår ulevelig hvis vi fortsetter som nå.
Fakta om ONS
En av verdens største internasjonale møteplasser for energibransjen, arrangert i Stavanger annethvert år siden 1974.
Arrangeres av Stavanger kommune, Statoil, Stavanger Forum og Norsk Petroleumsforening
Årets messe har fått tittelen «Transition» (overgang) og pågår fra 29 August til 1. September.
Nesten 92.000 besøkte messen i rekordåret 2014.
I 2016 er det over 1.000 stands, deltakere fra 100 land og 450 foredrag.
I tillegg til foredrag, seminarer, pressekonferanser og stands inkluderer messa en ONS-festival i byen, med utstillinger, mat og underholdning.
Karpe Diem er årets gratiskonsert før et stort fyrverkeri over byen onsdag 31. august
I juli i år mottok Nav totalt 2.700 varsler om mulige oppsigelser og permitteringer. Det er det laveste månedstallet siden 2014, men i Rogaland er situasjonen fortsatt ille.
Oljekrisen har rammet Rogaland med full tyngde og antall varsler om permitteringer og oppsigelser i dette fylket er over dobbelt så mange som i noe annet fylke i landet, melder Nav.
Nav Rogaland mottok varsler om oppsigelser og permitteringer av over 1.000 personer i juli, en svak nedgang fra forrige måned da 1.163 personer ble meldt oppsagt eller permittert.
Nesten halvparten av de mottatte varslene kommer fra gruppen industri, bergverk og utvinning, som oljebransjen sorterer under.
– Det er fortsatt usikkerhet i arbeidsmarkedet i enkelte regioner, men vi ser en gradvis bedring de fleste steder. Det er for tidlig å si at økningen har stoppet opp, men situasjonen ser lysere ut enn for noen måneder siden, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en kommentar.
Det er kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte som må varsle Nav. Etaten benytter begrepet «varsler» ettersom det ikke nødvendigvis er slik at varslene resulterer i oppsigelser eller permitteringer
Frp-nestleder Per Sandberg mener det er rom for økt oljepengebruk og enda større skattekutt de neste fire årene.
Sandberg leder programkomiteen i Fremskrittspartiet. Overfor Klassekampen varsler han at Frp-ideologien vil bli skjerpet i det kommende programmet. Dermed går han i motsatt retning Høyres programkomités leder Torbjørn Røe Isaksen, som har varslet at tiden for store skattekutt og tapping av oljefondet er over.
– Hvis vi gjør alt riktig, er det rom for mer skattelettelser, sier Sandberg. Forutsetningen er at det samtidig skapes nye jobber, som igjen henger sammen med oljepengebruk og investeringer i infrastruktur.
– I neste periode vil det fortsatt være behov for å bruke oljepenger på samme nivå, men de må brukes mer riktig. Det går på å skape innovasjon, vekst og nye arbeidsplasser, sier han.
Det innebærer også at «i enkeltår vil bli nødvendig» å øke oljepengebruken fra dagens nivå i neste periode, legger han til. Sandberg slår fast at noe av poenget er å markere avstand til storesøsteren i regjering:
– Vi er tydeligvis mer ambisiøse enn Høyre. Vi er mer Høyre enn Høyre, sier han
De fire borgerlige partilederne var samlet hjemme hos statsministeren torsdag kveld for å diskutere hvordan CO2-utslipp skal bli dyrere og hvilke avgifter som skal ned neste år.
– Det er første gang vi partilederne møtes for å diskutere det vi ble enige om for et år siden. Om en uke skal regjeringen ha sin avsluttende budsjettkonferanse, så jeg er glad for at Erna Solberg (H) har tatt initiativ til dette møtet, sa KrF-leder Knut Arild Hareide på vei inn til statsministerboligen torsdag kveld.
Finansminister Siv Jensen (Frp) hadde i forkant av møtet slått fast at forhandlingene må ende med netto skatte- og avgiftslettelser. Venstre-leder Trine Skei Grande hadde på sin side lansert sju konkrete forslag til lettelser som skal smøre det grønne skiftet.
Spår lang høst
Budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene fra i fjor høst slår fast at avgifter på utslipp av CO2 skal økes, i bytte med sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Omleggingen skal «forsterke klimaforliket og gi betydelige reduksjoner i klimautslippene».
Et utvalg med sentrale politikere fra de fire partiene møttes første gang i februar. Framdriften har til tider vært kilde til frustrasjon hos samarbeidspartiene.
Hareide så heller ikke for seg noe gjennombrudd torsdag kveld:
– Det blir en lang høst. Dette er kanskje starten på arbeidet fram mot et grønt skatteskifte i neste års statsbudsjett, sa KrF-lederen.
Behov for å lære
Venstre-leder Trine Skei Grande sier at det vil bli mye gi og ta før de fire blir enige om hvilke avgifter som skal opp og hvilke som skal ned.
– Det blir mye dealing. De avgiftene vi tar inn, skal gis tilbake igjen. Men det må bli litt dyrere å forurense og billigere å ikke gjøre det, sa hun på vei inn til statsministerboligen.
I sommer var Grande på tur til Canada med Jensen for å studere ulike modeller for en slik skatteveksling.
– Der så vi hvordan man klarer å gi skattelettelser tilbake til folk flest. Jeg tror Siv hadde behov for å lære det, for jeg tror at hun trodde at Venstre bare snakker om økte avgifter, uten å gi noe tilbake igjen, lød Grandes oppsummering.
Internasjonalt finnes det andre måter å uttrykke seg på.
Oljebransjens aktivitetsnivå på norsk sokkel er nede i en bølgedal. Da kan det være riktig å se til utlandet. Her har vi har samlet 12 tips til oljeservicebedrifter som vurderer å ta sine produkter og tjenester ut i verden.
Norske oljeserviceselskaper har gjennom utviklingen på norsk sokkel gradvis blitt flere og mer konkurransedyktige. Gjennom teknologiutvikling drevet av det tøffe klimaet på norsk sokkel, har norske leverandører vist seg å ha konkurransefortrinn i flere markeder internasjonalt.
I 2014 hadde norske oljeservicebedrifter 195 milliarder kroner i internasjonal omsetning, ifølge en rapport Rystad Energy har utarbeidet for Olje- og energidepartementet.
Men potensialet er enda større. Derfor har vi samlet 12 konkrete tips som kan være nyttig for potensielle oljeserviceeksportører.
1. Identifiser hvor i verden det er riktig å satse
De fleste oljeservicebedrifter har ikke råd til å satse over alt. Gå for de lavest hengende fruktene først. INTSOK, som jobber med å markedsføre norsk olje- og gassindustri i utlandet, kan bistå deg med å matche dine produkter med behovene som eksisterer i de ulike markedene rundt i verden.
2. Benytt deg av lokalekspertise
Når du har bestemt deg for hvor det er riktig å satse, kan du få massevis av hjelp til å knytte kontakter, fremskaffe markedsanalyser, identifisere aktuelle prosjekter og navigere i markedet du ønsker å satse i.
Markeds-, business- og teknologirådgiverne på Innovasjon Norges kontorer i utlandet har også kompetanse, erfaring og verdifulle lokale nettverk som gjør dem i stand til å bistå din bedrift med å utnytte internasjonale markedsmuligheter.
INTSOK har kontorer i flere land hvor erfarne rådgivere med dyptgående kunnskaper om de ulike markedene er tilgjengelig for norske oljeservicebedrifter. Som partner av INTSOK vil din bedrift også få fem dager med gratis tjenester og rådgivning fra de samme rådgiverne.
3. Markedsfør deg lokalt
«All business is local», sier et velkjent markedsføringsordtak. Det gjelder fremdeles. Sørg derfor at du markedsfører produktene og tjenestene dine lokalt, slik at potensielle kunder bygger kunnskap og trygghet om akkurat din løsning. INTSOK arrangerer blant annet seminarer og workshops hvor norske selskaper får muligheten til å eksponere sin kompetanse og teknologier til potensielle kunder. I tillegg gir INTSOKs nettverksmøter deg innsikt i andre selskapers erfaringer i spesifikke markeder og gir deg gode muligheter til å lage dine egne nettverk i utlandet.
4. Gjør deg kjent med eksportfinansiering som konkurransefortrinn
Det er tøff kamp om å vinne kontrakter i utlandet. Ofte konkurrerer du med leverandører fra nasjoner som har lavere kostnadsnivå enn Norge. Men kapitaltilgang kan ofte være en utfordring for mange kunder. Derfor kan du, i tillegg til kapitalvaren eller tjenesten du forsøker å selge, også tilby kunden din gunstig finansiering – slik at de har midler til å sette kontrakten ut til din bedrift.
Eksportkreditt Norge gir lån til selskaper som kjøper varer og tjenester fra norske eksportører. Lurer du på hvordan din bedrift kan dra nytte av eksportfinansiering? Da anbefaler vi deg å se denne filmen som forklarer eksportfinansiering på to minutter.
5. Vurder kredittforsikring for å avdekke risiko ved kredittsalg
Har du leveranser på kreditt, kan du sikre deg mot tap som skyldes manglende betaling. Kredittforsikring kan også kombineres med factoring, slik at du får utbetalt kontraktsverdien i det leveransen gjøres, selv om det er lenge til oppgjør finner sted. Mange oljebedrifter setter stor pris på lengre kredittider. GIEK Kredittforsikring tilbyr kredittforsikringer på inntil to år.
6. Sjekk importforholdene i markedene du vurderer å selge til
Eksport av varer og tjenester kan være et minefelt dersom du ikke er kjent med hvilke regler som gjelder. Svært mange land har særegne regler knyttet til importrestriksjoner, salgskontrakt, produktkrav, toll og avgifter, tollbehandling, eksportdokumenter, transportkrav m.m.
Sørg for at du gjør deg kjent med regler og restriksjoner allerede før du byr på kontrakter. Innovasjon Norge har et svært godt bibliotek som inneholder informasjon om importforhold og landinformasjon i hele 194 ulike nasjoner.
7. Sjekk tollsatsene i markedet du skal satse på
Knapt noe er mer gledelig enn å vinne en eksportkontrakt. Og knapt noe er mer irriterende enn at marginene i prosjektet blir spist opp av toll og avgifter som du har glemt å kalkulere.
Sjekk derfor tollsatsene allerede før du byr på prosjektet. Innovasjon Norge har en fyldig database over hvilke toll og avgifter som gjelder, generelle og spesielle dokumentkrav, eventuelle importlisenser på varen, samt eksisterende kvoter eller andre importkrav som må tilfredsstilles.
8. Sjekk landrisikoen
Mange land er tilnærmet risikofrie å importere til, mens andre har sine utfordringer. Både Eksportkreditt Norge og GIEKs rådgivere kan bistå med å vurdere landrisiko.
I en landvurdering ser vi på den samlede betalingsrisikoen i landet. Vurderingen omfatter blant annet økonomiske og politiske faktorer som har betydning for om et land kan og vil respektere sine internasjonale betalingsforpliktelser. Det kan være faktorer som valutamangel, krig, borgerkrig, ekspropriasjon, betalingsstans, overføringsbarrierer eller handelsrestriksjoner (import- eller eksportforbud). Vurderingen omfatter også andre faktorer som påvirker landets evne til å betale, da særlig landets økonomiske utvikling i vid forstand.
Gjennom et samarbeid (og en avtale) i OECD er det utviklet en økonometrisk modell som vurderer cirka 140 land. Disse vurderingene kan du blant annet finne på GIEKs hjemmesider.
9. Kjør bakgrunnssjekker
Mange land er mindre transparente enn Norge. Kjør derfor alltid bakgrunnssjekk av eventuelle lokale samarbeidspartnere og representanter.
INTSOK tilbyr rådgivende støtte på antikorrupsjon. Organisasjonens partnere får også inntil en dag med gratis juridisk rådgivning på anti-korrupsjon.
INTSOK kan også bistå med juridisk bakgrunnssjekk av eventuelle lokale salgsrepresentanter.
10. Sjekk om du kan bruke forenklet lånesøknad ved eksportfinansiering
Når du har identifisert et prosjekt du ønsker å by på, og du tenker at det er hensiktsmessig å tilby den potensielle kunden din finansiering i tillegg til dine varer eller tjenester, bør du sjekke om prosjektet kvalifiserer for forenklet lånesøknad.
GIEK og Eksportkreditt Norge har nemlig introdusert en «forenklet søknad» for alle eksportører som vil inngå en eksportkontrakt på under 100 millioner kroner: Ett felles søknadsskjema til Eksportkreditt Norge og GIEK. Ett felles tilbud. Kortere vei til å lande kontrakten. Vi kaller det for solid finansiering på en enklere måte.
11. Søk om finansiering før du inngår kontrakt
For å få eksportfinansiering må du søke om finansiering før du inngår kontrakten.
For å hjelpe eksportbedrifter å forstå gangen i eksportfinansieringsprosessen har Eksportkreditt Norge utarbeidet en lettforståelig oversikt over seks steg til eksportfinansiering.
Eksportkreditt Norges rådgivere vil lose deg trygt gjennom de ulike stegene frem til en forhåpentligvis lukrativ eksportkontrakt for din bedrift.
12. Unngå kulturelle fallgruver
«Rompa mi» med DDE, kameratslige klapp på skulderen og å slenge visittkortet over bordet funker ofte bra i Norge. Internasjonalt finnes det andre måter å uttrykke seg på.
Ved å være oppmerksom på de kulturelle særegenhetene til landet du ønsker å satse i, og respektere disse, gjør du veien frem mot kontraktsignering enda kortere.
Det finnes massevis av tilgjengelig informasjon om temaet. For deg som vil være ekstra godt forberedt, tilbyr INTSOK kurs i kulturell bevissthet. Organisasjonen tilbyr også workshops i presentasjonsteknikk, slik at du får formidlet ditt budskap på en måte som treffer det aktuelle internasjonale publikummet på en passende måte.
Vil du lære mer om eksportfinansiering? Møt oss på ONS 2016 fra 29. august til 1. september. På messens åpningsdag vil Anna M. Aanensen i Eksportkreditt Norge fortelle om eksportfinansiering for leverandører innen olje- og gassindustrien, i et innlegg sammen med GIEK.
Artikkelen er skrevet av Eksportkreditt og publisert med tillatelse.
Møt RS Sjøredningsskolen på ONS.
Kostnadsfokus vs. HMS?
Oljebransjen er preget av kostnadskutt og nedbemanninger. Aktører som tidligere har brukt hundretusener på overdådige arrangementer på ONS har nå funnet frem sparebøssen.
– Ja, dette er en tydelig trend at man er mer forsiktige når det gjelder markedsarrangementer, forteller Cecilie Rochstad, Salgs- og markedssjef i RS Sjøredningsskolen.
Cecilie reiser over til Stavanger på søndag for å delta på oljemessa.
RS Sjøredningsskolen og Trainor har tatt utfordringen
– Det er et sunt tegn at aktørene i oljebransjen er opptatt av å holde kostnadene nede, mener hun. Vi har blitt utfordret av våre kunder, og vi har lansert flere nye tilbud som nettopp bidrar til å redusere kostnadene.
Hun understreker at det ikke går på bekostning av kvaliteten.
– Nei, når det gjelder HMS så må vi alltid jobbe for å holde kvaliteten på topp. Jeg synes derfor det erveldig spennende forteller om samarbeidene vi nå lanserer.
RS Sjøredningsskolen og Trainor har gått sammen om å lage kurspakker som skal hjelpe skipselektrikere og maskinoffiserer i en vanskelig situasjon.
Bakgrunnen for samarbeidet er at det i 2017 blir forbudt å seile uten oppdaterte sertifikater som følge av lovendring i STCW-konvensjonen. Få rederier er villige til å ta kostnaden med å kurse folk i harde økonomiske tider, og mange som står uten jobb har ikke råd til å ta kosten med å oppdatere sertifikatene sine.
RS Sjøredningsskolen, Trainor, Best Western, Thon Hotel og Rent a Wreck i Horten har gått sammen for å hjelpe elektrikere og skipsoffiserer på veien.
Vedlikehold av kompetanse
– Vi har sett den situasjonen som nå har oppstått, tatt en og gått inn i kompaniskap med lokale bedrifter. Med denne totale løsningen gir vi dyktige mennesker en bedre mulighet til å beholde og vedlikeholde kompetansen sin, sier Børre Jacobsen, daglig leder i RS Sjøredningsskolen.
Kom innom oss på ONS!
Cecilie og Børre avslutter med å ønske både eksisterende og nye kunder velkommen innom deres utstillerstand på ONS.
– Ja, vi holder til på paviljongen til Vestfold, forteller Cecilie. Det er stand 5870 i Hall 5.
Oljedirektoratet har gitt grønt lys for at B-plattformen på Gullfaks-feltet i Nordsjøen kan brukes fram til 1. januar 2036.
Produksjonen på plattformen startet i februar 1988. Statoil har i søknaden sin om forlengelse vist til at det kan drives lønnsomt fram til 2031, med mulighet for forlengelse.
Boreriggen er nylig oppgradert, og det bores nå nye brønner fra den.
Endelig samtykke til levetidsforlengelse forutsetter også godkjenning fra Petroleumstilsynet.
– Norge har gode forutsetninger for å lykkes, men omstillingstakten er for lav. De største utfordringene er motivasjon og finansiering for entreprenører, lite innovasjon og mangel på spisskompetanse, særlig innen IKT.
Det sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter. I dag ble “Omstillingsbarometer 2016” lansert – en rapport som NyAnalyse har laget på oppdrag fra Abelia. Barometeret måler den norske omstillingsevnen i forhold til en rekke andre land, og går i dybden på fire kjerneområder som er avgjørende for fremtidig vekst og næringsutvikling: Humankapital, entreprenørskap, innovasjon/FoU og digitalisering
– Hovedfunnene viser at vi har god bredde i utdanningen, men for lite spisskompetanse. Vårt økosystem for innovasjon er for svakt, med virkemidler som ikke skaper tilstrekkelig motivasjon til entreprenørskap. Innen forskning og utvikling er nivået på gjennomsnittet, både i omfang, kvalitet og bredde. Mye er bra, men i sum er ikke dette godt nok, sier Haugli.
Abelia har klare anbefalinger om hva som skal til for å bedre Norges omstillingsevne.
– Først og fremst må vi erkjenne at teknologi er en grunnleggende forutsetning for vellykket omstilling. Er vi for dårlige på dette området, taper vi uansett. IKT må inn i alle ledd av utdanningsløpet, og det offentlige må øke farten på digitaliseringen. Det må opprettes studieplasser innen IKT og disse må ha som hovedmål å utdanne kandidater med solid spisskompetanse, sier Haugli.
– At nordmenn mangler motivasjon til å skape nye, innovative vekstbedrifter må tas på største alvor. Virkemiddelapparatet må spisses slik at tilbudet treffer der det er størst behov. I tillegg må vi legge til rette for bedre støtte i tidlig fase, slik at nordmenn ikke bare etablerer små bedrifter, men også skaper vekstbedrifter med eksportpotensial. Både offentlig og privat sektor må etterspørre mer og bedre anvendt forskning, sier Haugli.
Abelias omstillingsbarometer er en årlig rapport som skal følge omstillingen i Norge. Hvert år vier barometeret ekstra oppmerksomhet til et utvalgt tema. I år er det digital omstillingsevne og effektivisering i offentlig sektor.
– Rapporten peker på store utfordringer med økt byråkratvekst og ekspansive statsbudsjetter, samtidig som digitaliseringen av offentlige tjenester går for sakte. Norge faller på internasjonale rangeringer for offentlig digitalisering. Det er ikke fordi vi er blitt dårligere, men fordi de andre landene i større grad har satset på digitalisering og dermed blitt mye bedre. Det gapet må vi tette raskest mulig, sier Haugli.
Innenfor 3000 godt bevoktede dekar i Raufoss industripark ligger Nammo, en verdensleverandør av høyteknologisk forsvars- og romfartsmateriell.
– Om det bare er en skrue til 2,50,-, så hjelper de oss å få tak i den så fort som mulig og kommer inn på verkstedet med den. Og det er viktig for oss. For det er ikke prisen på skruen som avgjør verdien på den, men hva den skal brukes til. Og står en maskin fordi vi mangler akkurat den skruen, blir den fort verdt veldig mye.
Knut Olav Haug jobber på én av Nammos to store mekaniske avdelinger i Raufoss industripark. Nå har han tatt en pause, vist oss opp en spiraltrapp og inn på et pauserom som selv har stått på pause minst i noen tiår. Hvite plastkopper og en termokanne kommer på respatexbordet.
– Utstyret er veldig viktig for oss, istemmer hovedvernombud Bjørg Irene Wiik.
– Vi har små marginer, og en liten feil kan ende opp veldig stor.
4 milliarder kroner
Akkurat hva som gjøres rundt i de mange Nammo-byggene i industriparken kan vi ikke fortelle om. Allerede ved inngangsporten møtes besøkende av skilt som ber deg legge igjen fotoapparatet. Få om noen næringer har tradisjonelt medført større risiko for industrispionasje. Det verserer fortsatt gode historier om hvem som snoket utenfor porten på Raufoss på det kalde 70- og 80-tallet.
– Vi lager alt fra 12,7 mm ammunisjon og opp til rakettmotorer til sivil romfart eller militær bruk, sier Wiik.
Bredden i produksjonen er stor. Nammo er i dag en internasjonal anerkjent leverandør av høyteknologisk forsvars- og romfartsmateriell Halvparten eies av deg og meg gjennom den norske stat. Den andre halvparten av Patria Oyj, et finsk forsvars-og romfartsselskap som selv er 100 prosent eid av den finske staten.
Rundt 15 prosent av omsetningen, nærmere 4 milliarder norske kroner, kommer fra sivile produkter. Av til sammen 2 200 ansatte holder 680 til på Raufoss.
Automatisk påfylling
Industriparken er en liten by i byen, eller skal vi si kommune i kommunene. De 3000 dekarene strekker seg over både Vestre Toten og Gjøvik.
Mange av bygningene er datert tilbake til 1800-tallet. Noe er hugget i stein: Initialene til gamle Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Nærmere bestemt på steiner vi passerer når vi rusler langs veien.
– Hele stedet oser industrihistorie. Vi er stolte over å ha et slikt levende industrimiljø på Raufoss, med en så stor aktør som Nammo. Det som foregår innenfor disse gjerdene har ringvirkninger i hele Mjøs-regionen, sier Tommy Nilsen, salgssjef for TOOLS i Hedmark og Oppland.
For fire-fem år siden flyttet TOOLS selv innenfor gjerdene. I et av de originale murhusene ligger en butikk som betjener bedriftskunder i parken. Her kan ansatte gå inn og finne det de trenger når de trenger det.
Men for Nammo skjer mye av påfyllet uten at de trenger å hente det, ei heller be om det. Som del av avtalen, går TOOLS-ansatte jevnlige runder på de mange avdelingene og sjekker beholdningene i såkalte «desentraliserte lager» – lager med utstyr som er helt nødvendig for den daglige driften.
– Vi tar runder med scanner, og legger automatisk inn bestillinger på de produktene som må fylles opp, sier selger Knut Espelien.
Han jobber ved TOOLS Gjøvik, men anslår at han er i industriparken to-tre dager hver uke. Bjørg Irene Wiik i Nammo ser stor verdi i den tette oppfølgingen.
Omfattende testing
– Det begynte med at vi ønsket å samle flere HMS-innkjøp hos én leverandør. At det ble TOOLS har gjort hverdagen enklere for oss. Det er praktisk med noen som holder til nærme når vi vet hva vi skal ha, og så kan vi få hjelp de gangene vi selv er usikre på hva som gir den beste løsningen. Da kan jeg bare ringe til Knut, sier Wiik.
For Nammo er HMS-avtalen viktig som del av et målrettet arbeid med sikkerhet. Kombinasjonen mekanisk industri og produkter det bokstavelig talt lukter krutt av, innebærer en risiko Wiik og de til sammen 36 andre verneombudene hele tiden jobber for å minimere.
– Sammen med TOOLS søker vi derfor å finne de beste og tryggeste produktene, enten det er EDS-sertifiserte sko, hansker eller vernebriller. Vi driver omfattende testing der de ansatte melder tilbake hvordan produkter fungerer. Her gjør vi også mye manuell tilpasning, for eksempel gjennom en testplate der hver enkelt kan sette sine fotavtrykk og dermed få riktige såler, sier Wiik.
– Nammo og de andre aktørene i industriparken er langt fremme på HMS. Jeg vil sammenligne det med de strenge sikkerhetsregimene man har hatt offshore, sier Tommy Nilsen.
Ut i verden
I «Bygning 13» jobbes det med materialer som aluminium, titan, kompositt og stål. Presise maskiner følges av årvåkne blikk. Fresing og dreiing, herdeanlegg, presseanlegg og overflatebehandling.
Arbeidsbenkene står tett med en blanding av tradisjonelt verktøy og moderne teknologi.
– Det er vel mer herfra som går ut i verden enn til Norge. Å ha et sted som dette er ingen selvfølge lenger, verken lokalt eller nasjonalt, sier Nilsen.
—
På bildet: Tommy Nilsen (t.v.) og Knut Espelien foran TOOLS-butikken i Raufoss industripark.
Petroleumstilsynets gransking av gasslekkasjen på Kårstøanlegget i januar 2016 er nå sluttført. Granskingen identifiserte flere regelverksbrudd, melder Ptil i en pressemelding.
Under normal drift ble det den 7. januar 2016 kl 22.16 detektert en gasslekkasje i Statpipe mottaksområdet på Kårstø. Det oppstod nesten fullt brudd i en instrumentkobling med indre diameter på 9,1 mm. Trykket, da lekkasjen startet, var på ca. 140 bar.
Initiell lekkasjerate er estimert til å være 1,3 kg/s. Gasslekkasjen varte i 9,5 timer og mengden er beregnet til ca. 22 tonn.
Lekkasjen oppstod som følge av utmattingsbrudd i en instrumentkobling. Utmattingsbruddet skyldes mangelfull mekanisk avstiving i kombinasjon med at systemets egenfrekvenser sammenfalt med virvelavløsningsfrekvenser i normale vindhastigheter.
Årsaken til at lekkasjen varte i hele 9,5 timer var at en ikke hadde trykkavlastningsmuligheter fra kontrollrommet for prosessegmentet hvor lekkasjen oppstod.
Ingen personer ble skadet i hendelsen, og de materielle skadene var små. Hendelsen hadde imidlertid et eskaleringspotensial knyttet til en mulig antennelse av gasslekkasjen, hvor deler av et gassførende rør kunne blitt eksponert for jetbrann og stråling. Dersom personell hadde vært i nærheten av lekkasjestedet ved en antennelse, kunne dette ha gitt alvorlige personskader og mulig dødsfall.
Ptils gransking av hendelsen har identifisert avvik knyttet til mekanisk avstiving av instrument, læring og forbedring og manglende plan for trykkavlastning i en nødsituasjon. Videre er det identifisert forbedringspunkt knyttet til vurdering av manometer med tilhørende instrumentkoblinger, varsling/innkalling av 2. linje beredskapsorganisasjon på Kårstø, samt feil i P&ID.
Ptil har bedt operatøren om en redegjørelse for hvordan avvikene vil bli håndtert.
Kårstø gassbehandlings- og kondensatanlegg ligger i Tysvær kommune i Rogaland. Operatør for Kårstøanlegget er Gassco og Statoil er teknisk driftsansvarlig.
