Under en lukket seremoni i Sinopes hovedkvarter i Beijing fredag undertegnet Statoil-direktørene Jens Økland og Tor Martin Anfinnsen en såkalt MOU (Memorandum of Understanding) med Sinopec, skriver Aftenposten.
Økland beskriver enigheten om dette formelle rammeverket som et gjennombrudd som vil ha stor betydning for Statoils fremtidige salg av olje til Kina og mulighetene til «å gjøre mer sammen» med det kinesiske storselskapet.
– Avtalen åpner for store muligheter for økt oljesalg til Kina og et betydelig og lønnsomt samarbeid med Sinopec over hele verden, sier konserndirektør for markedsføring og prosessering, Jens Økland.
Energisamarbeid
Han opplyser at Statoils råoljeeksport til Kina i fjor var på det høyeste nivå noensinne, 42 millioner fat. Det ga Statoil vel 18 milliarder kroner i inntekter.
Statoils nye avtale med Sinopec blir inngått samtidig som olje- og energiminister Terje Søviknes har besøkt Beijing.
– Det er slett ikke tilfeldig at min første, lange utenlandsreise som olje- og energiminister går nettopp til Kina, sa Søviknes da han onsdag møtte den kinesiske ministeren Nur Bekri i Beijing.
De to ministrene undertegnet en MOU om energisamarbeid mellom Norge og Kina, noe som ville vært umulig uten den normalisering mellom landene som startet med en felles erklæring 19. desember i fjor.
På Nor Shipping-messen i forrige uke fortalte hun hvordan Statoil jobber for å utnytte kunnskap fra offshoreindustrien til sin fordel i prosessen mot det såkalte “grønne skiftet”.
Fakta
Hywind
Verdens første flytende offshorevindprosjekt, i regi av norske Statoil.
Skal kunne levere energi til 20 000 skotske hjem.
Produksjonsstart høsten 2017.
Bygger på et demoprosjekt som tar utgangspunkt i en enkel flytende vindturbin utenfor Karmøy.
Men det Hedda Felin tenker mest på om dagen, er det hun omtaler som sine første virkelig store milepæler som sjef for Statoils aktivitet i Storbritannia.
I sommer skjer de store løftene.
Olje og vind med samme teknologi
– Det er sammenkobling av Mariner-installasjonen, som jeg naturlig nok jobber mye med for tiden. Men i tillegg skal vi løfte og sette sammen de store turbinene på Hywind-prosjektet, forteller Felin.
Dette kaller hun “energy in transition”, i betydningen at energisektoren gjennomgår store overganger. Selv om det er snakk om et olje- og et vindprosjekt, bruker Statoil den samme teknologien for å gjennomføre løftene.
Hedda Felin skal gjennomføre store prosjekter i sommer. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette blir for meg et veldig tydelig bilde på overgangen. Jeg tror ikke på et “grønt skifte” som plutselig kommer i morgen. Jeg tror vi skal gjennom en overgang hvor vi ser mer tradisjonelle olje- og gassprosjekter som bidrar til gjennomføring av fornybar-prosjekter, forklarer Felin.
– Vi kunne ikke klart Hywind Skottland uten Mariner-prosjektet. Denne prosessen er litt symbolsk for meg, jeg blir nesten litt rørt, sier hun med et stort smil.
Oppstart snart
Som Dagens Næringsliv skriver fredag, ser Statoil for seg at det finnes muligheter for Hywind-prosjekter i California, Hawaii, Frankrike, Skottland, Japan, Australia og New Zealand.
– Jeg tror vind er det som er enklest å dra direkte veksler på, sammenlignet med olje- og gassnæringen. Innenfor vind kan vi utnytte oss av den kompetansen som Statoil allerede har fra offshore på en mer direkte måte, sier hun.
Når prosjektet er operativt skal 20.000 skotske hjem forsynes med strøm fra Hywind-prosjektet. Nøyaktig når dette skjer er ikke fastsatt, men det blir en gang i løpet av høsten 2017.
Hywind-moduler på Stord. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Skal leverandørbedrifter utvikle seg til solide bedrifter i framtiden, er sjansen større for å lykkes for de som har en global tilnærming, sier Geir Austigard til Aftenbladet.
Han tror at bedriftene som klarer seg best i framtiden er de som ekspanderer globalt og gjerne har en større portefølje enn mange nisjebedrifter.
– Nisjebedrifter er sentrale i utviklingen av ny teknologi. Derfor skal vi tilrettelegge for disse, samtidig som vi husker at de vil utvikle seg best hvis de raskest mulig blir globale aktører, sier Austigard.
– Større muligheter ute
Tirsdag avgjør Stortinget om det blir en utredning av konkurranseforholdene på norsk sokkel og om Statoil er blitt en for mektig aktør.
Når utgangspunktet tas i de globale forholdene, mener Austigard at en utredning om Statoil og forholdene på norsk sokkel blir mindre relevant, nettopp fordi Statoil i det globale markedet bare er en av flere større aktører.
– Mulighetene for leverandørene er langt større i det globale markedet enn ved bare å se til norsk sokkel. Mange bedrifter vil trenge hjelp for å konkurrere utenfor Norge. Investering i tiltak som fremmer eksport er god, fremtidsrettet politikk, understreker Austigard.
Forstår kritikken
Kritikerne mot det for mektige og dominerende Statoil har tidligere også streifet innom at Statoil må tas av børs. Det må bli mer politikerstyrt for å være et redskap for verdiskaping.
Geir Austigard i Norsk Industri mener at det er noe i kritikken fra leverandørindustrien.
– Hvis Statoil bestemmer at kostnader skal kuttes med 10 prosent, rammer det hele markedet samtidig i Norge. Det er den uheldige konsekvensen av å ha en så dominerende aktør på norsk sokkel.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
Tirsdag tar Stortinget stilling til forslaget fra KrF om å utrede konkurranseforholdene på norsk sokkel, hvor formålet er å se på om Statoil har fått for stor makt, skriver Aftenbladet.
I forrige uke sluttet næringskomiteen seg enstemmig til KrFs framstøt.
Klar beskjed til leverandørene: – Kom dere ut i verden
Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum i Stavanger-regionen, mener det er på høy tid at dette blir sett på.
– Vi har sagt hele veien at Statoil er en for stor leverandør og har presset leverandørene. Leverandørene er prisgitt Statoil, og da er det problematisk at Statoil har misbrukt denne makten, sier Solbakken.
Må se hvordan Statoil opptrer
Interesseorganisasjonen for de maritime næringene har konkrete eksempler på at Statoil utnytter posisjonen til å presse leverandører til stadig billigere kontrakter. Tilbakemeldingene som Maritimt Forum får når sjelden offentligheten, mener Solbakken og understreker at flere selskap da frykter at de ikke får fornyet avtalene med Statoil.
– Det er viktig at politikerne ser hvordan Statoil opptrer, i seg selv kan en slik gjennomgang ha en oppdragende effekt. Jeg tror det viktigste er at Statoil ser at posisjonen selskapet har er helt avhengig av en stor og variert leverandørindustri.
– Vi kommer i en veldig uheldig situasjon dersom leverandørindustrien er spilt ut av Statoil når oljeoppturen kommer tilbake. Skal vi ha stabil aktivitet på norsk sokkel, må vi ha mange aktører, sier Solbakken.
– Ikke dårlig forhold
Pål Eitrheim, Statoil direktør for anskaffelser, kjenner seg ikke igjen i betegnelsen om at Statoil presser leverandører til å inngå billige avtaler som de ikke tjener penger på.
Pål Eitrheim. Foto: Dag-Henrik Fosse
Han sier Statoil har ingen ambisjoner om å presse leverandører slik at de leverer røde tall.
Han trekker videre fram at selskapet er opptatt av ryddige kontrakter med leverandørbransjen. Han viser også til samarbeidet i Konkraft, hvor hovedhensikten er å opprettholde konkurransekraften til norsk industri.
– Statoil er helt avhengig av tett og godt samarbeid med leverandørene. Vi ønsker tett samarbeid og økt forutsigbarhet for bransjen. Vi skal være en lyttende og tilgjengelig aktør, men vi må vi hele tiden bli bedre. Statoil har derfor opprettet en egen prosjektrolle for å styrke samarbeidskulturen med leverandørene våre, sier Eitrheim.
– Jeg har registrert synspunktene som er kommet, men at vi har et dårlig forhold til leverandørene, er et bilde jeg ikke kjenner meg igjen i, understreker han.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Castberg
Oljefelt i Barentshavet
Ligger 240 km nord for Hammerfest
Ressursene er beregnet til mellom 400 og 650 millioner fat olje
Det er ventet at utbyggingen vil vedtas senere i år
Allerede før sommeren skal Statoil avgjøre hvor feltets driftskontor skal ligge. Saken har utviklet seg til en hard kamp mellom Hammerfest og Harstad.
Elefanten i rommet
– Det er blitt en følelsesladd sak, som jeg synes har vært vanskelig. Til tider har temaet blokkert for samarbeid mellom de to byene, sier Harstad-ordfører Marianne Bremnes.
Da hun møtte kollegene fra Hammerfest på Arbeiderpartiets landsmøte i vår, holdt de seg unna temaet for ikke å forsure stemningen.
– Det var den store elefanten i rommet, sier Bremnes.
– Det var et helt bevisst valg fra begge sider. Vi snakket ikke om Castberg, sier varaordfører Marianne Sivertsen Næss i Hammerfest.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Harstads viktigste argument er at Statoil allerede har bygget opp en betydelig driftsorganisasjon i byen. Derfra driftes feltene Norne og Aasta Hansteen, som ennå ikke er i produksjon. I tillegg sitter teknologer knyttet til Snøhvit-feltet der.
– Dette miljøet må styrkes. Det vil være til det beste for hele landsdelen, ikke bare for Harstad. Vi vil at Statoil skal være sterkt til stede i nord, og det sikres best ved at vi får driftskontoret, mener Bremnes.
Hva betyr nærhet?
I Hammerfest vises det imidlertid til at det også der finnes et driftsmiljø. Eni drifter Goliat-feltet fra byen, og resten av Snøhvits driftsorganisasjon holder til der. Samtidig ligger byen mye nærmere Castberg-feltet.
Marianne Sivertsen Næss.
– Dersom Statoil bestemmer at Castberg kan drives fra Harstad, sier selskapet at nærhet ikke betyr så mye. Det kan få betydning i flere tiår framover, sier Sivertsen Næss, som frykter at en slik beslutning vil skape presedens og føre til at senere utbygginger i Barentshavet blir driftet fra byer også enda lenger sør, som Stavanger og Oslo.
Varaordføreren trekker opp historiske linjer.
– Vi har erfaring med at man kommer hit og henter råvarer, men at verdiskapningen kommer andre steder, sier hun og peker på fiskeri og gruvedrift.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Hun krever at mer blir igjen der ressursene høstes, men understreker at oljenæringen allerede har gitt store ringvirkninger for Hammerfest.
Ifølge Statoil vil driftsfunksjonen gi mellom 30 og 40 årsverk. Sivertsen Næss mener det handler om mer enn arbeidsplassene i seg selv.
– Det dreier seg om typen jobber som kommer. Vi trenger kompetansearbeidsplasser, og at beslutningstakere har tilhold i byen. Det har betydning for utviklingen framover, og er en viktig symbolsak for Finnmark, sier hun og mener argumentet har paralleller til Stavangers krav om å beholde Statoils hovedkontor.
Velger uansett Nord-Norge
Selskapet skal ta beslutningen før konsekvensutredningen for Castberg-prosjektet sendes ut på høring i sommer.
– Det som er bestemt, er at driftsfunksjonen skal legges til Nord-Norge. Vi har stor forståelse for synspunktene fra begge byene, sier prosjektdirektør Knut Gjertsen.
Statoil legger vekt på flere forhold når beslutningen tas.
– Det handler blant annet om lokale ringvirkninger, sikkerhet og hva som er økonomisk og industrielt fornuftig.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Direktør Kjell Giæver i leverandørnettverket Petro Arctic vil ikke velge side.
– Vi mener det er viktig å forsterke miljøene vi allerede har, og peker da egentlig på begge byene. Så legger vi oss ikke opp i kampen mellom dem. Vi jobber for hele landsdelen, sier han.
22. Det er antallet søkere som hadde undervannsteknologi ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) som førstevalg i årets opptak til høyere utdanning.
Ingeniørstudiet, som tidligere hadde ett av landets høyeste snitt for å komme inn, har i likhet med resten av oljenæringen vært gjennom en tung tid.
Fakta
Forlenge
Lukke
Undervannsteknologi
Ved Høgskulen på Vestlandet tilbys både bachelorprogram og masterprogram i undervannsteknologi.
Bachelorprogrammet har studiested i Bergen, Florø og Kristiansund.
Bachelorprogrammet gir grunnleggende kompetanse innen drift og vedlikehold av olje- og gassinstallasjoner på havbunnen.
Kilde: hvl.no
På knappe fire år har søkertallet stupt fra godt over tusen søkere til litt under tre hundre. På utdanningsstedene i Florø og Kristiansund er det langt ifra nok søkere i forhold studieplassene som tilbys.
Å begynne på en utdanning til en næring i fritt fall, var ikke et enkel valg for Simen Elnæs Moe i 2014. Han hadde fast jobb som dykker, men ønsket å stå sterkere rustet til et mer krevende arbeidsmarked. Etter å ha undersøkt utdanningsmulighetene nøye falt valget på undervannsteknologi.
– Det var helt klart knyttet mye risiko til valget. Og jeg gikk noen runder med meg selv før jeg bestemte meg for en studieretning, men jeg vektet interesse tyngst, selv om det var skummelt, sier Moe.
Mange studerer videre
Mens studentene på undervannsteknologi regelmessig ble tilbudt jobb i god tid før endt studie tidligere, har det vært et svært krevende marked for nyutdannede ingeniører de seneste årene. Mange har sett seg nødt til å studere videre på masternivå.
Det skal også Moe, men han er blant de heldige som har skaffet seg en jobb ved siden av studiene. Til høsten går han inn i en deltidsstilling i Aker Solutions, samtidig som han begynner på en master i System engineering ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
– Bedriftene sier selv at de er forsiktige optimister. Likevel er jeg en av få i klassen som har fått arbeid før vi er ferdig med utdannelsen, sier Moe.
Bare to nye oljestudenter ved NTNU
Medstudent Mona Wiik (22) er blant de heldige og har nylig takket ja til en fast stilling hos Statoil. Da nedgangen i oljenæringen begynte i 2014, var det kun få måneder etter Wiik og Moe begynte som studenter.
– Jeg tenkte aldri at det var et feil valg. I stedet var jeg innstilt på å jobbe hardt. Underveis var det flere veivalg jeg kunne tatt som ville gjort det lettere for meg å få jobb, men jeg var klar på at jeg vil trives i mitt fremtidige arbeid, sier Wiik.
Ansetter flere nyutdannede
Til tross for rekordlave søkertall råder det en optimisme i næringen, mener Tone Røkenes. Hun er studiekoordinator ved HVL.
– Bedriftene vi ofte er i kontakt med sier at det er signaler som tyder på at det begynner å bedre seg. Vi ser det med historien til Simen og Mona, som viser at det er muligheter på jobbmarkedet som ikke har vært der de siste årene.
Litt flere som søker oljestudier
Direktør for læring og utvikling i Statoil, Andreas Holst, forteller at de ser med bekymring på synkende søkertall til ulike ingeniørutdannelser. For å demme opp for søkerflukten legger Statoil vekt på å sende signaler til ungdommen.
– I år ansetter vi 65 nyutdannede ingeniører, opp fra 45 i fjor. Neste år sikter vi oss inn mot nærmere 100. I tillegg har vi opprettet et internship-program rettet mot nettopp undervannsingeniører. Dette gjør vi for å sende et signal til ungdommen om at det fortsatt er viktig å velge realfag og ingeniørutdannelser.
Les hele saken på bt.no (abo.).
«Statoil har behov for en kritisk gjennomgang av sin internasjonale virksomhet, konkluderer Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, i en kommentar i Teknisk Ukeblad.
– Tallene viser at Statoils godt betalte direktørstab i London, med ansvar for strategiutvikling og internasjonale operasjoner, har vært vesentlig mindre kompetente enn sine mer beskjedent gasjerte kolleger på Forus. Etter å ha gått gjennom årsrapportene for hele tidsserien siden børsnoteringen i 2001, trodde jeg ikke mine egne øyne sier han til Aftenbladet.
Investerer mest i utlandet
Noreng har gått gjennom Statoils resultater for perioden 2001 – 2016. Arbeidet er en del av et bokprosjekt som skal utgis i august.
Les også:
Mener Statoil-kutt skyldes utenlandssatsingen
– Uten utlandet kunne det blitt større nedbemanning i Statoil
Blant annet konkluderer han med at:
Over halvparten (54 prosent) av nærmere 1100 milliarder kroner, som totalt er investert i leting og utvinning, er brukt i utlandet.
Statoils driftsresultat i utlandet var negativt før skatt i 2014, 2015 og i 2016, med et samlet underskudd på 121 milliarder kroner.
Statoil hadde et samlet overskudd oppstrøms etter skatt i Norge på 431 milliarder kroner i årene 2001-2016. Tilsvarende tall for utlandet gir et underskudd på 67 milliarder kroner i samme periode.
Statoilkonsernet som helhet har hatt et underskudd etter skatt i 2015 og 2016.
I løpet av tre år (2014–2016) tapte Statoil før skatt tapt 140 milliarder kroner i Amerika.
«Statoil har siden 2001 brukt mer penger enn selskapet har tjent, i motsetning til de fleste andre store oljeselskapene, med unntak av italienske Eni» skriver Øystein Noreng i Teknisk Ukeblad-artikkelen.
– Noe analytikerne er svært opptatt av
Analytiker Trond Omdal i Pareto Securities sier Norengs gjennomgang taler for seg selv.
Store investeringer og svak lønnsomhet internasjonalt viser et bilde som investorer og analytikere er svært opptatt av, ifølge oljeanalytikeren.
– Det har vært høy oppmerksomhet blant investorer og analytikere om den svake lønnsomheten i Statoils internasjonale virksomhet sammenlignet med den norske, sier Omdal.
Les hele saken på Aftenbladet.no (abo)
«Statoil har behov for en kritisk gjennomgang av sin internasjonale virksomhet, konkluderer Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, i en kommentar i Teknisk Ukeblad.
– Tallene viser at Statoils godt betalte direktørstab i London, med ansvar for strategiutvikling og internasjonale operasjoner, har vært vesentlig mindre kompetente enn sine mer beskjedent gasjerte kolleger på Forus. Etter å ha gått gjennom årsrapportene for hele tidsserien siden børsnoteringen i 2001, trodde jeg ikke mine egne øyne sier han til Aftenbladet.
Investerer mest i utlandet
Noreng har gått gjennom Statoils resultater for perioden 2001 – 2016. Arbeidet er en del av et bokprosjekt som skal utgis i august.
Les også:
Mener Statoil-kutt skyldes utenlandssatsingen
– Uten utlandet kunne det blitt større nedbemanning i Statoil
Blant annet konkluderer han med at:
Over halvparten (54 prosent) av nærmere 1100 milliarder kroner, som totalt er investert i leting og utvinning, er brukt i utlandet.
Statoils driftsresultat i utlandet var negativt før skatt i 2014, 2015 og i 2016, med et samlet underskudd på 121 milliarder kroner.
Statoil hadde et samlet overskudd oppstrøms etter skatt i Norge på 431 milliarder kroner i årene 2001-2016. Tilsvarende tall for utlandet gir et underskudd på 67 milliarder kroner i samme periode.
Statoilkonsernet som helhet har hatt et underskudd etter skatt i 2015 og 2016.
I løpet av tre år (2014–2016) tapte Statoil før skatt tapt 140 milliarder kroner i Amerika.
«Statoil har siden 2001 brukt mer penger enn selskapet har tjent, i motsetning til de fleste andre store oljeselskapene, med unntak av italienske Eni» skriver Øystein Noreng i Teknisk Ukeblad-artikkelen.
– Noe analytikerne er svært opptatt av
Analytiker Trond Omdal i Pareto Securities sier Norengs gjennomgang taler for seg selv.
Store investeringer og svak lønnsomhet internasjonalt viser et bilde som investorer og analytikere er svært opptatt av, ifølge oljeanalytikeren.
– Det har vært høy oppmerksomhet blant investorer og analytikere om den svake lønnsomheten i Statoils internasjonale virksomhet sammenlignet med den norske, sier Omdal.
Les hele saken på Aftenbladet.no (abo)
– Modnere fase
Det går bedre på norsk sokkel fordi feltene er i en modnere fase. Det svarer Statoil på kritikken av en utenlandssatsing som går i tap, skriver Aftenbladet.
– Mye av utenlandsvirksomheten er fremdeles i en investeringsfase. Det tar en del år før prosjekter betaler for seg. At det går bedre på norsk sokkel kommer blant annet av at feltene er i en modnere fase, svarer pressekontakt Erik Haaland i Statoil på kritikken.
Pressekontakt Morten Eek i Statoil sier at selskapet tirsdag besluttet å redusere bemanningen med 350 årsverk. I tillegg opplyser fagforeningene Industri Energi, Lederne og Safe til Aftenbladet at det legges opp til en ytterligere reduksjon på 212 årsverk.
Statoil-ledelsen orienterte i august i fjor de ansatte om sin beslutning om å redusere bemanningen offshore med 600 årsverk. Dette kan de trolig gjøre uten oppsigelser og sluttpakker, men gjennom naturlig avgang.
Kan bli flere
Det skal skje gjennom programmet «driftsbemanning 2016-2019».
Onsdag har Statoil offentliggjort beslutningen om reduksjonen for sine ansatte.
– I utgangspunktet ligger det til grunn en beslutning om å redusere i underkant av 500 årsverk i løpet av de neste tre årene, sier Per Steinar Stamnes i Industri Energi.
Det nøyaktige tallet er foreløpig noe usikkert.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
231 må gå i Shell
Samtidig meldes det at 75 fast ansatte og 156 innleide medarbeidere mister jobben i Shell Norge.
Ifølge NRK vil flere medarbeidere på Shell sitt anlegg Nyhamna i Aukra i Møre og Romsdal miste jobben i løpet av året. Anlegget prosesseres gassen som kommer fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet.
De ansatte fikk beskjed om jobbkuttene på et allmøte i Shell Norge sitt hovedkontor på Tananger i Rogaland onsdag.
