Dagens nyheter
For et halvt år siden slapp Statoil nyheten om at de etablerer et digitalt kompetansesenter og skal investere mellom 1 og 2 milliarder kroner på ny digital teknologi fram mot 2020.
Datainnsamling og -analyse har vært aktivt brukt av oljeselskapet siden starten på 70-tallet, ifølge konstitituert digitalredaktør, Torbjørn Folgerø. Den totale datamengden har femdoblet seg de siste fem årene, og i dag ligger det 26 petabyte med informasjon på selskapets servere.
Det tilsvarer en spilleliste med syv milliarder sanger. Sett at sangene varer i tre minutter hver har du en spilleliste som varer i 40.000 år. Ifølge Per Kåre Foss, sjefingeniør innen IT hos Statoil omhandler 90 prosent av datamengden informasjon om undergrunnen (data for geologi og reservoar journ.anm.), mens 10 prosent er annen data.
Han er overbevist om at årene som kommer vil gi minst like store endringer som det selskapet ser i dag.
– Tar man for eksempel seismikkdata, så er innsikten i hva som er under bakken betydelig større, noe som gir både en mer effektiv produksjon og et lavere kostnadsnivå, sier sjefingeniøren.
Få også med deg:
Både Kongsberg og Rolls-Royce ser på dataangrep og cyber security som den største utfordringen rundt autonome skip. Rolls-Royce har alt testet en autonom taubåt i København, og neste år kommmer det ferger med autocrossing-system, skriver Nett.no.
Det Oslo Børs-noterte rederiet Euronav har solgt det nesten tyve år gamle tankskipet Cap Georges for 9,3 millioner dollar. I forrige uke tjente rederiet over 60 millioner kroner på sin eldste råoljetanker.
755.000 tonn laks sto i norske oppdrettsanlegg ved månedsskiftet oktober/november. Det er det høyeste nivået som er registrert, og hele ti prosent over biomassen 12 måneder tidligere, skriver iLaks.
Corvus Energy har sikret seg kontrakten med bergenske Norwegian Electric System (NES) på levering av et litiumionbasert energilagringssystem (ESS). Batteriløsningen skal om bord i Fjord1 sin nye elferge.
Statoil har fått en landbasert letelisens i Neuquén-bassenget i Argentina. Statoil har forpliktet seg til én letebrønn i løpet av en fireårig leteperiode som starter i 2018.
Golflandene og Russland anbefaler at OPEC på sitt møte torsdag forlenger avtalen om produksjonskutt av olje.
Norsk Hydro lanserer sertifiserte lavkarbonprodukter i aluminium, slik at kundene skal vite at de handler metall laget med bruk av vannkraft eller resirkulering, skriver E24.
Nor-shippingsjef Birgit M. Liodden (35) har fått nok av seksuell trakassering på jobb. Nå krever hun at menn og kvinner går sammen om å stoppe ukultur i shippingbransjen, skriver DN.
Siem Offshore var i diskusjoner med Subsea 7 om salg av seks kabelleggingsskip. Det blir det ikke noe av, skriver Finansavisen.
Det britiske meglerhuset Clarksons er nylig rammet av et hackerangrep, hvor it-kriminelle har skaffet seg adgang til selskapets data. Nå frykter de at informasjonen skal lekkes, skriver shippingwatch.dk. Ifølge Tradewinds er politiet koblet inn i saken.
Det er det amerikanske overvåkingsorganet Commodity Futures Trading Commision (CFTC) som tirsdag offentliggjorde beslutningen om å bøtelegge det norske oljeselskapet.
Forholdene som omtales, skal ha funnet sted fra oktober til november 2011 da Statoil skal ha lidt tap i sin LPG-virksomhet. Statoil skal ha forsøkt å manipulere propanindeksen Argus Far East Index for å oppnå gevinst på sine fysiske og finansielle posisjoner, inkludert New York-klarerte swapavtaler knyttet til Argus-indeksen, skriver E24.
I eposter fant CFTC bevis for at Statoil forsøkte å skyve prisen på propangass opp, men at forsøket ikke lykkes fordi selskapet ikke kjøpte tilstrekkelig med leveranser av gass til å påvirke prisen.
En talsmann for Statoil omtaler reaksjonen fra CFTC som et forlik og sier at selskapet har samarbeidet med CFTC for å bidra til sakens oppklaring.
– Manipulering i markedet hindrer fri og rettferdig konkurranse og demper økonomisk vekst. Som dette tilfellet viser, vil vi jobbe utrettelig for å utrydde manipulasjon, uansett hvor det skjer, for å sikre at markedsaktørene har tillit til at de konkurrerer på like vilkår, sier direktør James McDonald i etterforskningsseksjonen i CFTC i en uttalelse.
I en tid hvor stadig mer av oljeselskapenes virksomhet digitaliseres, produseres det stadig mer data. Et utall forskjellige målere, sensorer og apparater snakker sammen, og totalbildet knuses ned til forståelige materie av avanserte datasystemer.
Så langt har det på norsk sokkel vært praksis at man kan dele noe av eget selskaps HMS-data med andre.
– Og det er fint. Men begynner man for eksempel å snakke om å dele produksjons eller seismikk-data, så er det noen som fort begynner å rynke på nesen, sier John Markus Lervik.
– Staten har betalt mye
Lervik er mannen Røkke satser på. I mai fortalte Sysla om hvordan Røkkes Aker har spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks Cognite. Oppdraget er å digitalisere sokkelen, intet mindre. Cognite har som mål å bli en ledende leverandør av skalerbare datasystemer til industriselskaper.
Åshild Hanne Larsen, IT-sjef Statoil og John Markus Lervik, CEO i Cognite. Foto: Adrian Søgnen
Lervik deltok i høst på Sysla Live sammen med Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
Da diskusjonen dreide inn mot konkurranse på norsk sokkel, tok Lervik bladet fra munnen.
– Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også.
Se hele intervjuet i videoen under!
Åpner for å dele noe
Larsen fra Statoil sa at hun av forretningsmessige årsaker ikke kunne garantere at selskapet kommer til å åpne opp alle sine data overfor konkurrenter.
– Jeg tror nok vi kommer til å holde to typer data tett til brystet, og det er de dataene som vi av juridiske årsaker ikke kan dele, og de som danner grunnlaget for vårt konkurransefortrinn, sier Larsen.
Cognite-sjefen mener en løsning hvor for eksempel Statoil kontrollerer tilgangen til dataene, ville kunne ivaretatt begge hensyn.
– Statoil ville fortsatt hatt kontroll, men andre aktører kunne potensielt brukt dataene til å drive innovasjon, sier Lervik.
Til alles beste
Larsen foralte at Statoil for tiden er inne i en prosess hvor nettopp større åpenhet er målet.
Åshild Hanne Larsen forteller at Statoil allerede deler data. Foto: Adrian Søgnen
– Vi er allerede i dag involvert i mange prosjekter hvor vi deler data med våre samarbeidspartnere. Det kan være leverandører og andre vi samarbeider med i konkrete prosjekter. Vi har selv en helt klar ambisjon om å bli åpnere, både internt og eksternt, sier Statoil-toppen.
Cognite-gründeren tror mer deling av data vil presse seg frem, uavhengig av hva Statoil selv ønsker.
– Jeg tror nok at det om ikke vil komme direkte føringer, så i hvert fall politisk press om mer deling, fremover. Man ser allerede at mer datadeling og mer standardisering på norsk sokkel er noe politikerne snakker om. Jeg mener en slik utvikling er til beste for oss alle, og ikke minst for Norges del, sier han.
Beerenberg har inngått syv års kontrakt for ISO og andre tilstøtende tjenester på Statoils anlegg på Tjeldbergodden. Avtalen trer i kraft 1. januar 2018, og har en antatt verdi på ca. 20-40 millioner kroner per år.
Oljeserviceselskapet har omfattende erfaring fra vedlikeholdsoppdrag på en rekke landanlegg i Norge, og har siden mars 2017 utført et prosjektbasert vedlikeholdsoppdrag på Statoil Tjeldbergodden.
– Denne kontraktstildelingen har strategisk betydning for Beerenberg, i et område hvor selskapet er godt etablert. Vi ser videre dette som en anerkjennelse for at Beerenberg leverer kvalitet og service til betingelser som er konkurransedyktig i markedet, sier kommunikasjonssjef Ole Klemsdal i Beerenberg i en melding.
Statoils metanolfabrikkens på Tjeldbergodden er den største i Europa og har produksjonskapasitet er på omlag 900.000 tonn metanol årlig.
Anlegget får gass fra Heidrun-feltet på Haltenbanken til Tjeldbergodden via den 25 mil lange 16″ rørledningen, Haltenpipe. Volumet fra Tjeldbergodden utgjør mer enn 25 prosent av den samlede europeiske metanolproduksjonen og 10 prosent av forbruket.
I henhold til kontrakten vil Beerenberg være totalleverandør av ISO og andre tilstøtende tjenester på anlegget. Kontrakten vil innbefatte generelt vedlikeholdsarbeid, arbeid i forbindelse med revisjonsstanser og større planlagte vedlikeholdsprosjekter.
Statoil signerer en intensjonsavtale med Sembcorp Marine Rigs & Floaters i Singapore for byggingen av skrog med integrert boligkvarter til produksjonsskipet som skal ligge på Johan Castberg-feltet i Barentshavet.
Kontrakten vil omfatte prosjektering, anskaffelse og bygging, og har en verdi på 4 milliarder kroner, og blir undertegnet ved endelig investeringsbeslutning før jul.
Kontrakten ble vunnet i internasjonal konkurranse og avtalen markerer en viktig milepæl for fremdriften i Castberg-prosjektet. Det var ingen norske anbud til kontrakten.
– Vi kommer nå til å jobbe tett sammen med Sembcorp Marine for å sørge for en sikker og effektiv leveranse forankret i våre krav til HMS, kvalitet, tid og kost. Parallelt fortsetter vi det øvrige anskaffelsesarbeidet, sier Pål Eitrheim, direktør for anskaffelser i Statoil i en melding.
Byggingen av skroget er det mest tidskritiske for gjennomføringen av Johan Castberg-prosjektet frem til planlagt oppstart i 2022. Kontrakten vil ha en egen kanselleringsklausul knyttet til godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD).
– Johan Castberg er den neste store feltutbyggingen på norsk sokkel og viktig for fremtidig infrastruktur i Barentshavet. Analyser fra Agenda Kaupang viser at prosjektet vil bidra med rundt 47.000 årsverk i Norge i løpet av utbyggingsfasen fra 2018-2022 gitt en konkurransedyktig norsk leverandørindustri, sier Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil.
Gasslekkasjen skjedde på Statfjord A i Nordsjøen 8. desember 2016. I en time og 17 minutter sivet gass ut og 13 ulike alarmer gikk av. Samtlige ble ignorert. Det kommer fram i en intern granskingsrapport som Bergens Tidende har fått tilgang til.
Gasslekkasjen, som i hovedsak besto av metan, oppsto i en ventil som hadde hatt gjentatte lekkasjer over ti år. 79 personer var på plattformen da lekkasjen oppsto.
Etter lekkasjen var det uenighet i ledergruppen på plattformen om hvordan den skulle rapporteres. Det er strenge krav i Norge til rapportering av gasslekkasjer. Likevel ble hendelsen til slutt rapportert inn som en «uønsket HMS-hendelse».
– Det verste med denne saken er at man faktisk har forsøkt å skjule hva som har skjedd. Det er svært alvorlig, sier Ketil Karlsen, leder for Industri Energi sitt europakontor i Brussel.
Håndteringen av lekkasjen var så kritikkverdig at Statoil har brukt saken som et eksempel på hva man ikke skal gjøre i slike tilfeller.
Hendelsen ble klassifisert som gul, noe som er tredje høyeste alvorlighetsgrad.
Statoil fikk i september tillatelse til å letebore etter olje på Tune Statfjord-feltet i Nordsjøen. En klagestorm fører nå til at boringen blir utsatt.
Det er Miljødirektoratet som har gitt vedtaket om tillatelse oppsettende virkning etter at både Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Pelagisk Forening, Naturvernforbundet og Bellona har klaget, skriver Stavanger Aftenblad.
I tillegg advarte både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet mot å gi boretillatelsen.
Boringen kan nå ikke starte opp før klagen fra disse organisasjonene er behandlet og eventuelt avvist.
Bakgrunnen for de sterke reaksjonene er at Tune Statfjord-feltet – som ligger rundt 120 kilometer vest for Bergen – er et viktig område for å fiske tobis. Det er en fiskeart som regnes som viktig for økosystemet i Nordsjøen, skriver avisen.
Miljødirektoratet begrunnet sitt opprinnelige borevedtak med at de satte strenge krav til utslipp og at det dreier seg om et område med etablert petroleumsvirksomhet.
Opprinnelig hadde oljeselskapet planlagt borestart 15. november. Miljødirektoratets vedtak kan klages inn for Klima- og miljødepartementet.
Siden 2014 har 50.000 oljejobber forsvunnet. Oljeprisen er halvert, og bransjen har gått gjennom en enormt krevende omstilling. Morgendagens helter ønsker ikke lenger å jobbe i oljebransjen.
enerWE tok en prat med Benedicte Gjersdal under Offshore Technology Days (OTD). Hun representerer OTD Students, og forteller at de deltar for å motivere petroleumsstudenter til å fullføre sine studier til tross for at det etter endt utdanning kan være vanskelig å få en relevant jobb.
Petroleumsstudenter må holde motivasjonen oppe!
– Vi har satt opp en stand på OTD der studenter kan snakke med oljeselskapene, forteller Benedicte Gjersdal til enerWE. De som studerer petroleumsfag nå må fortsette og stå på. Følg markedet. Det er en lysere tid som kommer i vente. Man må bare holde seg motivert og satse på at man klarer det ut masterstudiet sitt.
Hun står på utstillerstand sammen med Morten Dethloff i Halliburton
– Vi ser at oppturen har begynt, forteller Morten Dethloff til enerWE. Vi søker talenter fordi vi mangler et gap i kompetanse. Vi kan ikke bare la de beste og mest erfarne folkene slutte. Vi må også få de beste inn fra bunnen av.
Se hele videointervjuet.
Oljebransjen har behov for kloke hoder i mange år fremover
enerWE har tatt kontakt med flere ulike aktører i industrien for å høre hvordan de vurderer situasjonen.
– Andelen søkere til petroleumsfag har gått drastisk ned. Hvorfor er dette alvorlig?
– Det er utrolig viktig at også kommende generasjoner har interesse for og kunnskap om vår nasjonale «kompetanseformue», forteller Kristin Færøvik, Managing Director i Lundin Norway til enerWE. Vi skal forvalte Norges petroleumsressurser på en forsvarlig måte også i fremtiden, og det krever høy kompetanse og stor arbeidsinnsats av mange kloke hoder i mange år fremover. Da er det alvorlig hvis vi får for store hull i kommende kohorter, eller utdanningskull.
Også Statoil ser på rekruttering som ekstra viktig tiden som kommer. Spesielt med tanke på at mange i bransjen nå snart skal pensjonere seg.
– Statoil har et langsiktig perspektiv – både på norsk sokkel og internasjonalt, forteller Andreas Holst, Vice President Learning and Development i Statoil til enerWE. Få bransjer er så langsiktige som vår – bare feltene vi har i dag vil kreve generasjoner av fagfolk, og nye felter vil komme. Mange av våre ansatte vil pensjonere seg i årene som kommer, og da trenger vi nye om bord.
-Kan du utdype det med aldersfordelingen i Statoil, med tanke på naturlig avgang og behov for nye unge krefter?
– Frem mot 2030 vil nærmere halvparten av våre 20.000 ansatte pensjonere seg. Det betyr at vi trenger påfyll og fornying av arbeidsstyrken. Vi er nødt til å sikre jevn tilgang på kompetanse innenfor våre kjerneområder.
– Hva er ditt råd til ungdom som vurderer å søke seg til petroleumsfag eller andre studier som er relevante for en jobb i oljebransjen?
– Velg et fagfelt som inspirerer og motiverer deg, og i Statoil er vi selvfølgelig særlig opptatt av at ungdommen velger realfag og petroleumsfag, sier Andreas Holst. Søk våre fag, og bidra i en spennende endring som både redusere utslipp fra vår produksjon og ikke minst utvikling av nye energiformer. Verden trenger energi, og vi former energifremtiden gjennom innovasjon og nytenkning.
Oljebransjen er Norges viktigste teknologilaboratorium
Kristin Færøvik er enig med Andreas Holst.
– Vår industri er Norges viktigste teknologilaboratorium, hvor det hver dag jobbes med helt konkrete tekniske løsninger for å utvinne olje- og gass på en stadig mer forsvarlig måte. Mitt råd er derfor at hvis du har lyst til å påvirke morgendagens løsninger, og synes det er spennende å utfordre vedtatte sannheter så skal du søke deg til fag som er relevant for olje-og gassbransjen.
Statoil skal bruke opp mot 2 milliarder på digitalisering
– Mediene skriver om at alt skal digitaliseres. Har du forståelse for at ungdom velger andre studieretninger innen for eksempel IT fremfor petroleum?
– Digitalisering er høyst relevant også for vår industri; vi har alltid hatt behov for høy IT kompetanse og det behovet blir ikke mindre i fremtiden, sier Kristin Færøvik. Vi kommer til å få brukt for mange flere med IT bakgrunn fremover enn før. Vår arbeidshverdag ute på plattformen og på land vil se helt forskjellig ut om bare 10 år. Mange av disse endringene muliggjøres av nye IT løsninger.
– Statoil skal bruke opp mot 2 milliarder kroner på digitalisering i perioden frem mot 2020. Hvilke muligheter gir det til de som ønsker å jobbe med digitalisering?
– Vi går inn mot en digitalisert framtid og digital kompetanse blir viktigere og viktigere, sier Andreas Holst. Med det menes kompetanse innen for eksempel robotics, analytics og programmering. For å klare å bruke det datamaterierialet vi har smartere, bedre, og på helt nye måter som antagelig kommer til å drastisk endre måten vi jobber på – ja, så trenger vi påfyll av smarte, engasjerte og innovative unge mennesker Vi trenger både spesialister innenfor digitalisering, så vel som ingeniører innenfor andre fagfelt som er gode på digitale verktøy og forstår mulighetene de gir. Det er denne kombinasjonen som er spennende.
Lundin Norway har planer om å rekruttere nyutdannede
Kristin Færøvik understreker at hun har forståelse for at ungdom velger fagretninger hvor de tror det er best utsikter til fast jobb.
– Så det beste vi kan gjøre med tanke på rekruttering til petroleumsfag er å ansette nyutdannede.
Hun forteller til enerWE at Lundin Norway har planer om å rekruttere nyutdannede.
I skrivende stund har også Statoil mange ledige stillinger ute til graduates (nyutdannede).
– Betyr det at Statoil igjen har begynt å ansette jevnt?
– På grunn av lav oljepris og omstilling, så har vi rekruttert litt mindre siste 3-4 årene. I fjor tok vi inn 43 graduates, i år har vi akkurat on-boardet 70 graduates og vil øke dette til ca 100-150 for 2018. Vi har og intership-ordninger, så mulighetene er gode.
Andreas Holst forteller at Statoil rekrutterer innenfor hele verdikjeden av deres kjernefag, innen stabsområder og i økende grad innen fornybar.
Dag Vevatne, partner i Visindi er enig med Kristin Færøvik og Andreas Holst.
– Jeg mener det fremdeles er viktig med petroleumsfag, og det kommer det til å være fremover, sier Vevatne til enerWE. Jeg håper ungdom bruker tid på å vurdere hva det vil være behov for i fremtiden sett i kombinasjon med hva de liker å holde på med.
Hva med rekruttering til styreverv?
Visindi jobber med utvelgelse av styremedlemmer og toppledere.
– Mange bedrifter i oljebransjen har økonomiske utfordringer. Styreansvaret er personlig, og ethvert styremedlem hefter personlig for det ansvar styret har i henhold til lover og regler. Er det vanskeligere å rekruttere styremedlemmer nå enn før nedturen i oljebransjen?
– Vi merker ingen forskjell, forteller Dag Vevatne til enerWE. Vi bistår både mindre selskaper og børsnoterte selskaper. Det er fortsatt slik at de mindre selskapene i stor grad bruker eget nettverk når de skal finne styremedlemmer, mens de større selskapene er mer bevisste og gjør en kartlegging av hvilke kompetanser de ulike styremedlemmene skal ha.
– Du har jobbet med rekruttering av ledere både gjennom den formidable oppturen som oljebransjen tidligere har opplevd, og i perioden 2014 og frem til nå. Er bransjen fortsatt på vei nedover, eller ser du tendenser til at bunnen er nådd?
– Visindi i Stavanger opplever høy aktiv innen lederutvelgelse og 2017 vil bli «all time high» for oss, men vi jobber ikke utelukkende med olje- og gass, derfor har vi ikke vært fullt så sårbare som gjerne andre kan ha vært.
Han forteller til enerWE at de merker en gryende optimisme i oljebransjen.
– Det er flere spennende utbyggingsprosjekter på gang som medfører at operatørene trenger å bygge opp sine prosjektorganisasjoner. I tillegg vet vi at det kommer et etterslep på vedlikehold og modifikasjon som vil sørge for at leverandørindustrien vil ha aktivitet fremover.
Men oljebransjens gullalder er nok kanskje over.
– Jeg tror ikke vi kommer til å se en lignende opptur igjen, og selv om korrigeringen har vært sunn så er det fælt for de som blir rammet og opplever at det er vanskelig å finne ny jobb.
Dag Vevate håper man klarer å balansere behovet mellom riktig kompetanse og etterspørsel slik at bransjen ikke går på samme «smellen» som da oppturen var på topp og tilgangen på kvalifiserte ressurser for liten.
Godt tenkt
I går arrangererte Lundin en ettermiddagskonferanse med tittel ”Godt tenkt”.
– Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å gi noe tilbake til det samfunnet vi er en del av, enn å bidra til å dele kunnskap. Konferansen handlet om teknologi og arbeidsmetoder som ligger foran oss, og for at vår industri skal være relevant og konkurransedyktig, så må vi stadig dele, fornye oss og forbedre oss, avslutter Kristin Færøvik.
Statoil slo tirsdag morgen alarm om hydrokarbonlekkasjen i deres anlegg på Mongstad.
Deler av anlegget ble stengt ned og personell evakuert. Det er ikke meldt om personskader som følge av hendelsen. Nå melder Petroleumstilsynet at de gransker hendelsen nærmere.
– Basert på opplysinger vi har fått så langt, har vi vurdert at dette er en hendelse som krever at vi går dypere inn i saken, sier Petroleumstilsynets pressevakt Øyvind Midttun til NRK.
Ifølge Petroleumstilsynet er målet med granskingen å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring.
Hendelsen tirsdag kom nesten på dagen et år etter at 600 ansatte ble evakuert fra oljeraffineriet etter en hydrogenlekkasje den 25. oktober i fjor. Statoils egen granskingsrapport av fjorårets hendelse slår fast at manglende vedlikehold var mye av problemet. Utvendig korrosjon på stussen var en direkte utløsende årsak, fordi ventilen dermed falt av da operatøren prøvde å stenge denne.
Petroleumstilsynet påpekte i sin rapport at svært lite skulle til før menneskeliv kunne gått tapt, og mente lekkasjen var et resultat av den uheldige effekten av kostnadskutt i oljebransjen.
Granskingen av den nye lekkasjone vil resultere i en rapport som blir publisert på ptil.no.
Kommentar av Åshild Hanne Larsen, CIO og Senior Vice President IT, Statoil.
Da Statoil lanserte sitt digitale veikart den 22. mai i år holdt vi en pressekonferanse på vårt hovedkontor i Stavanger.
Konsernsjef Eldar Sætre og vår konserndirektør for sikker og effektiv drift, Jannicke Nilsson, presenterte vårt ambisiøse veikart og satte retningen for vår digitale satsning fram mot 2020 (les mer her). I tillegg demonstrerte vi noe av arbeidet vi har gjort på «mixed reality» med Microsoft HoloLens, der vi mener vi er helt i front når det gjelder å bruke denne teknologien i en industriell kontekst.
Slik begynte ballen å rulle
Hvordan kom vi dit? Som vanlig startet det med en person, en teknologi og en god ide. En av karene i vårt software innovation team (som nå går under navnet «Mr HoloLens») kom over brillene da de ble lansert. Han syntes dette så lovende ut og tok kontakt med teamet hos meg som vurderer ny teknologi. De ble etter hvert i fyr og flamme når det gjaldt mulighetene, og dermed begynte ballen å rulle…..
Statoil testet ut HoloLens på mega-prosjektene Mariner og Johan Sverdrup
Vi var allerede på et tidlig stadium sikre på at denne teknologien kunne hjelpe oss å jobbe mer effektivt, forbedre sikkerheten og redusere kostnader hvis vi kunne finne de riktige områdene å benytte den på. Så vi definerte dette som et akselerert digitalt initiativ og involverte forretningen i å identifisere de riktige bruksområdene. Vi startet med å teste brillene både i konstruksjons-, oppstarts- og hook- up fasen av mega-prosjektene Mariner og Johan Sverdrup. Vi begynte raskt å se virkelige fordeler:
Det å kunne dele 3D modeller på tvers av geografi slik at team i ulike deler av verden kan diskutere og jobbe på samme modell forbedrer effektivitet og sparer reisekostnader
Å bruke teknologien til å visualisere planlagte modifikasjoner på anlegg reduserer feil og behov for endringer i etterkant. 3D modeller som legges på toppen av den fysiske virkeligheten gjør det også mulig å sjekke at rør, pumper og ventiler er riktig installert. Dette sparer både tid og penger.
I et anlegg under konstruksjon kan det være vanskelig å finne komponenter som rør, ventiler eller brannalarmer. Brillene kan brukes til å enkelt navigere gjennom anlegget og finne det vi er på jakt etter. På Mariner i Korea brukte vi over en time på å finne et relativt stort rørsystem i anlegget på tradisjonelt vis. Hvor lang tid tror du det tok da vi brukte brillene? Bare noen få minutter!
Denne teknologien gjør også inspeksjonsarbeidet vårt mer effektivt. Da vi fikk koblet brillene til back-end systemene våre kunne vi gi operatørene våre tilgang til informasjon og data mens de jobbet ute i anlegget. Dette kunne være trykk- eller temperaturdata – eller sjekklister og feilregistreringer. Operatørene kan så registrere informasjon rett inn i systemene våre mens de er ute i anlegget – noe som sparer tid og gjør at vi unngår dobbeltarbeid.
Skype funksjonaliteten i brillene gjør at brukere kan dele bilder og informasjon om tekniske utfordringer – og få hjelp direkte fra eksperter på andre lokasjoner- men uten at de må reise. Dette forbedrer sikkerheten og reduserer kostnader.
Slik bør vi i Statoil fortsette vår digitale reise
For meg er arbeidet vårt med «mixed reality» et godt eksempel på hvilken tilnærming vi bør ta når vi fortsetter vår digitale reise. Vi må eksperimentere med ny teknologi, og jobbe ut fra en ide eller et potensiale – gjerne uten at vi har et tydelig business case i starten. Vi må være villige til å «tenke stort, starte smått, feile raskt eller skalere opp» – og dette var definitivt vår tilnærming i arbeidet med HoloLens. Det hele startet med en person, en ide og en teknologi, og verdipotensialet ble tydeligere etter hvert som vi fikk framdrift på pilotene våre. Erfaringen vi gjorde oss var at det å involvere forretningen, representert ved brukerne i prosjektene og på anleggene, i å finne de rette bruksområdene var kritisk. Det er først når de ser fordelene med å bruke teknologien i den daglige operasjonen at den lett kan implementeres og drive fram endringer i hvordan vi jobber.
Naboen lurte på hva Mr. HoloLens holdt på med
Reisen vår med «mixed reality» fortsetter og vi har kommet langt siden kvelden da vår egen «Mr HoloLens» testet brillene for første gang- faktisk helt til klokka to om natten da han ble oppringt av naboen som lurte på hva i all verden han holdt på med der han veivet rundt med armene som en gal inne i sin egen stue. Nå- ett og et halvt år senere- har teamet vårt utviklet seg fra en mann med en plan, til et helt lag med komplementære ferdigheter- som stadig videreutvikler og introduserer nye løsninger. Tilbakemeldingen fra forretningen er svært positiv, dette hjelper dem å være mer effektive og forbedrer kvaliteten i det daglige arbeidet deres gjennom å integrere ulike systemer inn i ett brukergrensesnitt.
Vår «Mr HoloLens» og resten av teamet fortsetter jakten på nye bruksområder og er definitivt i front når det gjelder å benytte disse holografiske brillene i en industriell kontekst. Når han blir spurt om hva han har tatt med seg fra arbeidet så langt svarer han: «For meg er det ikke teknologien i seg selv som er det spennende – men ideen om at praktisk bruk av teknologi kan ha en virkelig påvirkning på selskapet vårt. Å se hvordan alle delene av Statoil henger sammen, den enorme skalaen det er på våre operasjoner og at det er en rød tråd gjennom arbeidet vi gjør – samt å se hvor stor rolle IT spiller i alt dette har vært en skikkelig øyeåpner for meg.»
Jeg deler dette synet, og ser allerede fram til de neste spennende ideene, innovasjonene og oppdagelsene som kommer fra våre ivrige team med engasjerte software-utviklere!
Kommentar av Åshild Hanne Larsen, CIO og Senior Vice President IT, Statoil
Kommentaren har tidligere vært publisert i en engelsk versjon på LinkedIn.
— Annonselenker:
Digitalisering har blitt et buzzword, men ledere forstår også alvoret
Hva har forandret seg de siste årene? Hvorfor digitalisering nå?
Økt nytteverdi og tilgjengelighet av risikoanalyser gjennom digitalisering
Er dere cyberready?
—
Klikk her for å bli med i Facebook-gruppen for oljebransjen.
