Han har vært direktør i halvannen måned. Rederisjef i Hav Line gruppen – og tidligere direktør i Firda og Alsaker.
– Det er egentlig fiskeoppdretter jeg er, ikke skipsreder, sier Carl-Erik Arnesen til ilaks.
Bergensrederiet ferdigstiller nå en slaktebåt som tar sikte på å radikalt endre verdikjeden for laks ved å hente fisken i merdene og bringe den direkte inn i det europeiske markedet.
Carl-Erik Arnesen. Foto: Ole Alexander Saue
Tøffeste fiskeren
– Ved å bruke færre operasjoner og redusere transport skaper man biologiske miljø- og kostnadsgevinster, sier Arnesen om det rederiet har døpt «Hav Line-metoden».
– Navnet er Norwegian Gannet, havsule, den kanskje tøffeste fiskeren langs kysten. Den stuper som en F-16 fra 45 meters høyde.
Rederiet ble etablert av familiene Haugland og Sekkingstad. Forretningsideen ble unnfanget av Kjell Haugland allerede for ti år siden.
– Båten har stor kapasitet. Den kan ta ut 1.000 tonn per tur. Vi tror den kan komme ut i markedet på halvparten av tiden [av det vi ser idag].
Dårlige veier
Kapasiteten tilsvarer tre-fire brønnbåter. I tillegg hopper den bukk over trailere på dårlige norske veier.
– Denne måten å transportere fisk på vil redusere antall trailere, kreve færre kasser, gi mindre svinn, redusert rømming og smittefare. Den vil også gi færre operasjoner som vil stresse fisken, argumenterer Arnesen under årets Aqkva-konferanse i Bergen.
Norwegian Gannet bygges ved det familieeide Balenciaga-verftet i Biscaya-bukten.
Gjennomtenkt
– Vi begynte å bygge båten i Spania i januar i fjor, og den skal være operativ innen 1. august. Båten har ensilasjetanker ombord som samler opp blodvann som blir behandlet før det blir sluppet ut. Alt er gjennomtenkt, sier Arnesen skråsikkert.
Sammen med Sekkingstad fører Hav Line nå opp et 8.000 kvadratmeters mottaksanlegg like ved fergekaien i Hirtshals. Her er to sorterings- og pakkelinjer og 18 lasteporter.
– Anlegget der er dimensjonert for båten. I samme bygg har Sekkingstad sitt eget anlegg. Time is of the essence i fiskehandel, som det heter på nynorsk, avslutter han.
I april 2017 ble Johnny Peder Hansen ansatt som kaptein på Kronprins Haakon, men han har enda ikke fått seilt Havforskningsinstituttets milliardskip ute på havet.
– Det er ikke mange kapteiner som får et splitter nytt skip, så jeg gleder meg til å ta henne i bruk og teste skipet i isen.
Hansen har lang erfaring fra sjøen.
Kaptein Johnny Hansen har lang erfaring fra å operere i is. Foto: Sigrid Haaland.
Fra han på 70-tallet dro ut som 16-åring var det mange år i kjemikalietransport, bananfrakt, passasjertrafikk og som los, før han gikk over til forskningsskipet Lance.
– Jeg har ti sesongers erfaring i arktisk med R/V Lance og fem sesonger med passasjerfartøy i arktisk, men det kribler i fingrene for å dra ned til Antarktis med Kronprins Haakon. Dette er det mest rå som er bygd av forskningsskip, forteller Hansen.
– Dette skipet kan seile helt til Nordpolen. Men det jeg liker aller mest foruten om selve skipet er at vi har det norske flagget aller øverst.
Siden nyttårsaften har Norges nye forskningsskip vært i Bergen. Selv om Kronprins Haakon har ankommet norske farvann er det fremdeles i det italiensk verftets eie.
Fortsatt er gulv og vegger dekket av papir og maskeringstape, møbler beskyttet, utstyr monteres og tester utføres.
Mannskapet som styrer skuta er innleid norsk besetning fra OSM. Utenom en gjeng italienske verftsarbeidere, går norske leverandører rundt i gangene for de siste monteringene. Innimellom tar skipet korte testturer.
Til kai i Bergen. Foto: Susanne Rislå Andersen
Håndsydde luer
Etter overlevering ut på vinteren tar Hansen og hans norske besetning over. Overstyrmann Øyvind Nilsen har allerede kommet om bord. Nå får han betalt for å sitte på google. Månedsvis i is langt fra folk krever god utrustning.
– Mye må letes opp på nettet for å kunne sette opp alt vi trenger til handlelisten. Den blir omfattende når skipet skal utstyres for Antarktis. Vi bruker blant annet selskinnsluer for å holde varmen, og disse håndsys av noen få aktører.
Kaptein Johnny Hansen og overstyrmann Øyvind Nilsen på bro. Totalt har Kronprins Haakon 8 ulike steder hvor det er mulig å navigere Kongsberg-utstyret. Foto: Sigrid Haaland
Når skipet legger ut på tokt vil det i tillegg til et fast mannskap på 16, være opptil 39 ekstra forskere.
Uansett om skipet er i Antarktis eller i Arktis blir det svært øde. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
– Det er 102 tanker til ballastvann, drivstoff og ferskvann om bord. Drikkevannet produseres på skipet av sjøvann ved hjelp av omvendt osmose. Det er kapasitet til vannproduksjon på 45 kubikk.
Nødvendig erfaring
På syv plasser fra bro, i tillegg til mulighet for å manøvrere fra dekk 10, kan kapteinen styre skipet.
Når de kommer i isen er det likevel erfaring som teller mest. Kapteinen tar ut iskart, beregner vær og vindretninger for å navigere. Likevel er det vanskelig å forutse drift av is.
– Jeg har kjørt meg fast i isen mange ganger, men alltid kommet løs. Alt avhenger av vind og strømforhold i områder hvor man ferdes.
Et 4,4 centimeter tykt skrog skal hjelpe Kronprins Haakon til å knuse seg gjennom islagte farvann.
– Skrogformen er laget for å gå i is, og noe av det sterkeste som finnes på skip som ikke er rene isbrytere. Med Azemut-thrusterne kan skipet svinge rundt sin egen akse. Det er utrolig manøvrerbart blant isråkene. Jeg har aldri vært borti noe slikt før.
Katrine Husebø fikk drømmejobben på Kronprins Haakon. Foto: Sigrid Haaland.
Unik mulighet
Det var nettopp muligheten til å operere i is som trigget mange til å søke jobb på Kronprins Haakon.
Katrine Husebø er fersk både på båten og i rederiet. Da Havforskningsinstituttet skulle ha nye sjøfolk ble det telefonstorm. 27-åringen trakk det lengste strået blant flere hundre
– Dette er en sjanse man ikke får ofte i livet. Jeg gleder meg til å komme til Antarktis, sier Husebø.
Hydrogen. Co2-håndtering. Plan for utbygging og drift. PSD2.
Ord, begreper, tema, forkortelser og lignende som du leser om ofte i Syslas saker, men som kanskje ikke alle vet hva betyr. Nå tar vi grep.
Podsnap er et konsept der du får ren informasjon. Kall det gjerne oversikt over et spørsmål, et tema, en problemstilling eller en trend, som vi antar du kan være interessert i.
En podsnap er en kjapp, konsis og rett-på-sak podcast – som gir deg akkurat det du trenger å vite. Ikke noen fortellergrep, ikke bakgrunnsmusikk – ikke noe tull.
Du kan abonnere på Sysla Podsnap i iTunes, Acast eller den avspilleren du foretrekker. for å unngå å gå glipp av nye episoder.
Noe du vil lære?
I dag presenterer vi seks utgaver av Sysla Podsnap, som du kan lytte til i iTunes, eller i spillerne under.
Flere er på vei. Er det noe du ønsker å lære mer om? Send oss en mail, en tweet eller kontakt oss på Facebook.
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Dagens nyhetsbrev
I dag kunne batteriselskapet Plan B Energy Storage (PBES) melde om en historisk levering. Europas første batteridrevne patruljebåt får nemlig batterier fra det trondheimsbaserte selskapet.
– Enda et bevis på det grønne skiftet som skjer i marinindustrien, sier daglig leder i PBES, Brent Perry.
Patruljebåten føyer seg inn i en stadig lengre rekke av batteridrevne fartøy på sjøen.
Hundrevis av innstilte avganger
Den store «batterirevolusjonen» startet med en norsk ferge. Nærmere bestemt MF «Ampere», som 1. januar 2015 startet sin ferd mellom Lavik og Oppedal på E39
Til tross for underdimensjonering og flere hundre innstilte avganger på ruten over Sognefjorden, beskrives verdens første batteridrevne ferge i dag som en suksess.
Fergen har håvet inn en rekke priser, og i de senere årene har flere fulgt i Amperes fotspor, blant andre MF «Oppedal» og Austevoll-fergen MF «Husavik».
2015 var et godt år for batterinyvinninger på sjøen. I august hadde Siemens bygd videre på teknologien fra Ampere og levert de elektriske løsningene til verdens første batteridrevne sjark. En lokal fisker fra Tromsø fikk sin månelandingsopplevelse da han som første mann i verden tok steget ned i den utslippsfrie sjarken.
Selvstyrende passasjerbåt
Norge har også vært tidlig ute på offshore-fronten. Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore ble i oktober 2017 verdens første offshorerederi som erstattet en motor med batteri om bord i et skip. Deres «Viking Princess» ble dermed historisk.
Kystverket har slengt seg på batteribølgen, og flesket til med to hybridfartøy. Den siste i rekken – OV Ryvingen – skal stå klar i løpet av høsten.
Og ikke nok med det. Etter alt å dømme kan fiolinentusiaster i nær fremtid få seg en unik opplevelse når en selvstyrende, elektrisk båt skal frakte dem til Ole Bulls gamle hjem på Lysøen utenfor Bergen.
Få også med deg:
En intern arbeidsgruppe er i gang med å kartlegge praksis og forskjeller mellom OECD-medlemmene når det gjelder HMS-spørsmål. I spissen av gruppen sitter Det norske Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek), og målet er å lage et sett med “felles råd” i løpet av året.
Nå kommer det så mange cruiseskip til Bergen at de har sett seg nødt til å avvise flere av dem. Bare i 2018 kommer det rundt 332 skip til byen, og Bergen havn har til nå avvist 15.
Quatro Laks og Fjord Drift har begge bestilt hver sin arbeidskatamaran i aluminium fra Risnes Marine Craft AS. Byggingen av båtene skal skje ved verftet i Rosendal i samarbeid med Rosendal Marineservice og leveres til sommeren.
Ifølge tyrkiske Hürriet Dalily News har Mark Zuckerberg kjøpt den norskbygde yachten «Ulysses». Kjøpesummen er ukjent, men Zuckerberg skal ha fått avslag på et opprinnelig bud på godt over 100 millioner dollar. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Det relativt nye batteriselskapet Plan B Energy Storage (PBES) i Trondheim har sikret seg en ny levering.
Selskapet fikk sitt store gjennombrudd i 2016 da de fikk levering på 89 tonn batterier til to helelektriske ferger.
Utvidet staben
Året etter utvidet de staben for å jobbe mer med å utvikle energilagringsmarkeder. Den nyansatte Eivind Aune – tidligere daglig leder i Sifa AS – sa den gangen:
– PBES har vist at det å bli grønn også er god business.
Nå skal selskapet levere batterier til det som blir Europas første batteridrevne patruljebåt, ifølge en pressemelding.
– Første av mange
– Fartøyet er det første av mange vi vil se dukke opp i politivesenet. Det er enda et bevis på det grønne skiftet som nå skjer i marinindustrien, sier daglig leder i PBES, Brent Perry i en melding.
Det 45 meter lange fartøyet bygges på Baltic Workboat Shipyard i Estonia, og skal leveres med batterimodul fra PBES på 273 kWh (kilowattimer).
– Vi har begynt å avvise cruiseskip for å unngå opphoping på enkeltdager, sier Sandra Diana Bratland, som er markedsansvarlig for cruise i Bergen havn.
Bergen kommune, Bergen Reiselivslag og Bergen havn ble i 2017 enige om et tak på maks fire skip inn til havn pr. dag.
– Etter at taket ble innført, har vi allerede avvist 15 henvendelser om kaiplass. To for 2018 og 13 for 2019. Noen av skipene har lagt sin seilingsplan og har på den måten ikke mulighet til å flytte dag for Bergens-besøk. Jeg vet at andre jobber med å justere seilingsplanen sin, men vi kan uansett snakke om at rundt 25.000 turister har fått nei til å komme til Bergen, sier Bratland.
Sesongen i gang
2018-sesongen er allerede i gang. 2. januar var det første cruiseskipet på plass. 17. februar kommer neste cruiseanløp. Deretter øker det bare på utover våren og sommeren.
Totalt forventer Bergen havn 332 cruiseanløp i 2018. Hvis skipene er fulle, kan besøkstallet anslås til i overkant av 600.000 gjester. I 2017 hadde Bergen 307 cruiseanløp og totalt 534.221 passasjerer.
Anløp hele året
I 2018 har Bergen anløp i 11 av årets 12 måneder.
– Innovasjon Norge har mottoet «hele Norge, hele året». Vår tilnærming er den samme bare at den gjelder for Bergen. Når vi møter representanter for rederiene, gjør vi det vi kan for å få til en best mulig fordeling på årstidene, sier Bratland.
Juni, juli og august er tradisjonelt de månedene rederiene har lagt inn Bergen i seilingsplanen.
– Vi har en del dager som er fullbooket i 2018, men har fortsatt god kapasitet og anledning til å ta imot nye skip. Vi har 36 dager hvor vi har nådd taket på enten fire skip eller 9000 passasjerer i 2018, sier Bratland.
Quatro Laks og Fjord Drift har begge bestilt hver sin arbeidskatamaran i aluminium fra Risnes Marine Craft AS, ifølge en pressemelding.
Byggingen av båtene skal skje ved verftet i Rosendal i samarbeid med Rosendal Marineservice og leveres til sommeren.
– Tombre Gruppen fikk levert to lignende båter i fjor og vi takker for den tilliten de viser oss og at de igjen satser på en lokal leverandør, sier leder i Risnes Marine Craft, Ronald Refvik Hellenes.
Les også: – Oppdrettsnæringen har ikke vært flink nok med samfunnet
Båtene med katamaranskrog er 7,9 meter lange og 5,5 meter brede. Hellenes sier at en økende etterspørsel på service fra oppdrettere i Hardanger og Sunnhordland gir tro på fremtiden, og at det skaper arbeidsplasser og ringvirkninger i lokalsamfunnet.
– Vi håper å få til en serieproduksjon av røkterbåter her på verftet, sier han.
Det norske Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) står i spissen for ei arbeidsgruppe i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Arbeidsgruppa arbeider for å kartlegge praksis og skilnadar mellom medlemane når det gjeld krav til HMS (helse-, miljø- og arbeidstakartryggleik), og miljø- og arbeidstilhøve ved finansiering av mobile einingar, og særleg skip. Det er eit ønske om å etablere eit sett med råd for “good practice” for alle eksportkredittinstitusjonane.
Nå vil hun at GIEK skal garantere for fiskebåter, ferger og hurtigruter
I løpet av 2018 kan arbeidet munne ut eit internt notat som gir ei oppsummering av kva praksis dei ulike eksportkredittinstitusjonane har når det gjeld å stille krav ved finansiering av prosjekt som blir bygd i utlandet. Notatet vil truleg og innehalde framlegg om innføringa av ein del felles råd for alle eksportkredittinstitusjonane.
Det seier Kamil Zabielski, som er leiar for gruppa som arbeider med berekraftspørsmål i juridisk avdeling i Giek.
Stor interesse
Zabielski fortel at det er stor interesser for å diskutere problemstilllingar rundt HMS, miljø og arbeidsforhold blant eksportkredittinstitusjonane i OECD.
Eksportkredittordninga er ei internasjonal ordning der vilkåra er regulert i avtalen mellom medlemslanda i OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
Ordninga gir statar høve til å medvirke til finansiering som skal stimulere eigen eksportindustri. I Noreg er det Eksportkreditt Norge som gir lån, medan Giek garanterar for at långivaren får pengane sine.
Politisk spørsmål
Kva notetet og kartlegginga vil føre til av vidare oppfølging er førebels ikkje klart, seier Zabielski.
Aldri før har offshore-Norge hatt så mye høyrisikogjeld
Norsk Industri, Fellesforbundet og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft er i samtalar om å få stilt strengare krav til miljø, tryggleik og arbeidstakarrettar hos utanlandske verft som byggjer norske ferjer.
I en pressemelding melder konsernet at det vil foreta en forenkling av virksomheten, som innebærer at fem forretningsenheter skal bli til tre.
De tre nye divisjonene blir Civil Aerospace, Power Systems og Defence. Defence er en nyopprettet divisjon etter sammenslåing av Defence Aerospace, Naval og Submarines.
Konsernet vurderer å selge den delen av marinedivisjonen som leverer til kommersiell skipsfart. Delen som leverer til sjøforsvarsmarkedet bli flyttet inn i Defence-divisjonen.
Marinedivisjonen hadde et resultat på minus 27 millioner pund i 2016. Det kommersielle markedet representerte 75 prosent av denne omsetningen, mens Sjøforsvarsmarkedet stod for 25 prosent.
Rolls Royce-sjef Warren East at teamet har taklet nedgangen i offshoremarkedet på en beundringsverdig måte.
– Samtidig har vi tatt en industriledende posisjon innen ship intelligence og autonom skipsfart, og det er rett og rimelig at vi vurderer om virksomheten i fremtiden kan være bedre tjent med et nytt eierskap, heter det i meldingen.
Les også: Rekordtap for motorfabrikken til Rolls-Royce
Fredag gikk fristen ut i anbudskonkurransen til Samferdselsdepartementet på kystruten Bergen – Kirkenes. Nå melder Havila Holding at offshore-pioner Per Sævik vil bli «hurtigrute»-eier.
Havila Kystruten AS har lagt inn tilbud på 4 skip i Samferdselsdepartementets Kystrute-konkurranse.
Eget design
Det er Havyard Group ASA, som også er et Sævik-kontrollert selskap, som har designet skipene som Sævik ønsker skal trafikkere langs kysten.
Fartøyene er 125 meter lange og 20 meter brede, og tar omtrent 700 passasjerer.
– Vi har forhandlet med både norske og utenlandske skipsverft om oppdraget. Det har vært en lang og krevende prosess. Jeg føler meg trygg på at vi får veldig gode og miljøvennlige skip hvis departementet tildeler oss kontrakten, sier Per Sævik i en pressemelding.
Det nye anbudet på kjøp av tjenester ble lyst ut av Samferdselsdepartementet i høst og delt opp i tre anbudspakker. Det skal gjelde fra 2020/2021 og minst ti år frem i tid.
Konkurranse
Departementet har startet evalueringen av tilbudene, men holder foreløpig kortene tett til brystet om hvem som ønsker å drifte rutene.
Hurtigruten meldte fredag at selskapet hadde lagt inn bud på strekningen som de har drevet siden 1893.
Det var en stund uvisst om Hurtigruten ville levere tilbud på den tradisjonsrike ruten. I november sa selskapet at de kom til å by på alle tre strekningene. Fredag ville rederiet derimot ikke bekrefte om de faktisk bød på alle pakkene.
